Gå til innhold
Hundesonen.no

Juniorhandling?


Arielle

Recommended Posts

Jeg har en Flat Coated retriever på 8 mnd og går en del på utstilling med han. men hadde vært kjekt og prøve noe annet :) så jeg lurte rett og slepp på hva er egentli juniorhanling? jeg har jo forstått du blir bedømt etter din evne til og stille hunden og hvordan du gjør det. men kan noen si meg akkurat hva som skjer i ringen? hvordan det fåregår osv. . hva du må vite om rasen osv. . . :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Her er regelverket til NKK: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1097756637684

Der står det en del om konkurranseformen som avholdes på deres utstillinger.

Andre utstillingsarrangører har ofte også juniorhandling, eventuelt barn og hund. Der er det ingen fast form, annet enn at barn og hund forventes å være mer uhøytidelig enn juniorhandling - det forventes mindre, og kåres gjerne én vinner med resten som flotte andreplasser.

Juniorhandling krever at du evner å vise din egen rase - både å stille den korrekt og å løpe i korrekt tempo for din rase og hunden som individ (hunder innenfor rase kan jo ha ulikt tempo, eller kreve ulikt tempo for å få fram/skjule feil). Du vil også på NKKs utstillinger bli bedt om å vise hund av annen rase - du bytter med en av de andre deltagerne.

Et annet viktig moment er hvordan du anpasser framvisningen i forhold til de andre - finne ditt tempo og din plass, uten å ødelegge for hverken deg selv eller andre. Hvis du som har flat trenger å løpe fortere enn den engelske bulldogen foran deg, så løper du forbi - på yttersiden (altså ut mot ringbåndet, ikke mellom den andre hunden og dommeren), så du ikke ødelegger for bulldogen, men får vist tempoet på din hund. Var det forståelig?

Rasekunnskap - det vet jeg ikke så mye hva som kreves, det bør vel noen av de som har konkurrert etter de nye reglene svare på. Det punktet fantes ikke da jeg var "på høyden"... Men du skal neppe snakke i timesvis om rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis jeg kan standaren for rasen og det stykket som heter flattens historie som ligge på retrieverklubben sine sider ligge jeg godt ann da? :frantics: hehe tenkte jeg skulle stille juniorhandling i ølen hvis det ikke kræsjer med juniorklassen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis jeg kan standaren for rasen og det stykket som heter flattens historie som ligge på retrieverklubben sine sider ligge jeg godt ann da? :frantics: hehe tenkte jeg skulle stille juniorhandling i ølen hvis det ikke kræsjer med juniorklassen

I ølen er det ikke juniorhandling. Det er det kun på NKK sine internasjonale utstillinger. På Ølen og andre små utstillinger er det barn og hund... en mye mindre krevende konkurranse vil jeg påstå.... der "liten jente med stor hund" som regel pleier å vinne (ja jeg er forutinntatt og slem nå :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kan man bli bedt om å gå med en annens hund i Junior Handling?? ;) Hvor ofte gjør de det?

Og hva om du ikke vet hvordan den rasen skal stilles? Nå ble jeg litt redd... :S

Ps: Jeg vant barn og hund med min hund en gang. Da var det vell mer eller mindre en stor jente som gikk med en liten hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok=) takk til alle som har svart. men i Bergen i mars er det vel juniorhandling? men hvis jeg skal stille min hund som da går i juniorklassen koliderer det da med juniorhandling?

På NKK Bergen er det JH ja, og du må ikke regne med å rekke begge deler etter hva jeg har skjønt. JH begynner vel 09.00, og Flat har som regel mange påmeldte og starter vanligvis 09.00 de også. Da blir det isåfall mye flying mellom ringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok=) takk til alle som har svart. men i Bergen i mars er det vel juniorhandling? men hvis jeg skal stille min hund som da går i juniorklassen koliderer det da med juniorhandling?

Har du juniortispe, går det i hvert fall bedre enn om du har hannhund... :kiss: Under forutsetning av at rasen begynner klokken ni, samtidig som JH.

Noen klarer å få til begge deler - det virker som det er opp til dommeren om de er villig til å vente på de som skal i andre ringer eller ei, men en del av konkurransen er vel også det å vite når man skal i ringen, og å være klar når det er sin tur. Trodde jeg.

Et annet alternativ er jo å stille i eksteriør den ene dagen, og delta i juniorhandling den andre dagen.

Det at man bytter rase er jo noe som virkelig skiller klinten fra hveten - hvem er så generelt gode på å få kontakt med hunden og intuitivt forstå hvordan den ser penest ut, hvem har fulgt med i ulike raseringer og sett hvordan ulike raser skal handles, hvem tåler en utfordring utover kanskje å stille den samme rolige familiehunden gang etter gang? (Satt på spissen, tråkker sikkert på noen JH-tær, men jeg liker å se JH'ere som viser ulike raser fra gang til gang, og ikke bare én hund de er drillet på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du juniortispe, går det i hvert fall bedre enn om du har hannhund... :D Under forutsetning av at rasen begynner klokken ni, samtidig som JH.

Noen klarer å få til begge deler - det virker som det er opp til dommeren om de er villig til å vente på de som skal i andre ringer eller ei, men en del av konkurransen er vel også det å vite når man skal i ringen, og å være klar når det er sin tur. Trodde jeg.

Et annet alternativ er jo å stille i eksteriør den ene dagen, og delta i juniorhandling den andre dagen.

Det at man bytter rase er jo noe som virkelig skiller klinten fra hveten - hvem er så generelt gode på å få kontakt med hunden og intuitivt forstå hvordan den ser penest ut, hvem har fulgt med i ulike raseringer og sett hvordan ulike raser skal handles, hvem tåler en utfordring utover kanskje å stille den samme rolige familiehunden gang etter gang? (Satt på spissen, tråkker sikkert på noen JH-tær, men jeg liker å se JH'ere som viser ulike raser fra gang til gang, og ikke bare én hund de er drillet på).

Ditto!

Må innrømme når jeg bytter raser og får hunder som står, og står og ståår i 5min på en kommando (eller ingen) Så er det litt morsomt å se på de som får min hund :kiss:

Men enig, der ser man om personen kan..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil at min lillebror på 10 år skal bli flink i JH :kiss: Og han sier at han har lyst å prøve seg på NKK i Bergen i mars. Men ingen av oss har noen gang stilt i JH, og jeg har bare sett på noen få JH-konkurranser. Hvor strenge er dommerne når de dømmer en 10-åring i JH? JH deles inn i to klasser ikke sant? 10-14 år og 14-17 eller noe sånt? Kommer broren min til å måtte stille en annens hund under konkurransen?

Får han velge selv hvilken "figur" han vil vise hunden i? F.eks frem og tilbake og triangelet? Er det noen spørsmål som går igjen, altså noen spørsmål han BØR kunne og som han sikkert får spørsmål om?

Hunden er en flatcoated retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil at min lillebror på 10 år skal bli flink i JH :kiss: Og han sier at han har lyst å prøve seg på NKK i Bergen i mars. Men ingen av oss har noen gang stilt i JH, og jeg har bare sett på noen få JH-konkurranser. Hvor strenge er dommerne når de dømmer en 10-åring i JH? JH deles inn i to klasser ikke sant? 10-14 år og 14-17 eller noe sånt? Kommer broren min til å måtte stille en annens hund under konkurransen?

Får han velge selv hvilken "figur" han vil vise hunden i? F.eks frem og tilbake og triangelet? Er det noen spørsmål som går igjen, altså noen spørsmål han BØR kunne og som han sikkert får spørsmål om?

Hunden er en flatcoated retriever.

Det er ikke to klasser i juniorhandling - det er bare en. Tiåringer møter dermed sekstenåringer.

I barn og hund kan nok en del dommere ha tendens til å la klønete, uerfarne, usikre og bortkomne småbarn vinne på sjarmkvoten, men i en offisiell konkurransegren som juniorhandling tror jeg nok at dommeren forventer mer. Kanskje dømmer man noe snillere, men ikke så mye snillere at det går på bekostning av de som faktisk har lært seg dette og er gode. Jeg har enda til gode å se noen komme til finalen uten å ha snøring.

Men når det er sagt: Han kan jo være god, selv om han aldri har konkurrert før. Noen bare har teket på det med å vise hund, mens andre trenger å trene i flere år (og noen får det aldri til, selv om de er femti år og har stilt 150 ganger).

Dommer ber ekvipasjen om å gå i en bestemt figur. Hvis dommer ber om sirkel, og det blir trekant, så har man faktisk ikke utført øvelsen.

Ja, han vil måtte vise en annens hund.

Lykke til! Jeg synes juniorhandling er en spennende sport, og derfor jeg engasjerer meg litt i denne tråden. Jeg synes det å gjøre sitt beste for å vise en hund fra sin optimale side er viktig, og blir egentlig lei meg når gode hunder handles bort av noen som ikke vil lære å vise hund. Så all honnør til de som prøver, og bra for norsk hundesport at det går an å starte tidlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...