Jump to content
Hundesonen.no

Juniorhandling?


Arielle

Recommended Posts

Jeg har en Flat Coated retriever på 8 mnd og går en del på utstilling med han. men hadde vært kjekt og prøve noe annet :) så jeg lurte rett og slepp på hva er egentli juniorhanling? jeg har jo forstått du blir bedømt etter din evne til og stille hunden og hvordan du gjør det. men kan noen si meg akkurat hva som skjer i ringen? hvordan det fåregår osv. . hva du må vite om rasen osv. . . :D
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Her er regelverket til NKK: http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1097756637684

Der står det en del om konkurranseformen som avholdes på deres utstillinger.

Andre utstillingsarrangører har ofte også juniorhandling, eventuelt barn og hund. Der er det ingen fast form, annet enn at barn og hund forventes å være mer uhøytidelig enn juniorhandling - det forventes mindre, og kåres gjerne én vinner med resten som flotte andreplasser.

Juniorhandling krever at du evner å vise din egen rase - både å stille den korrekt og å løpe i korrekt tempo for din rase og hunden som individ (hunder innenfor rase kan jo ha ulikt tempo, eller kreve ulikt tempo for å få fram/skjule feil). Du vil også på NKKs utstillinger bli bedt om å vise hund av annen rase - du bytter med en av de andre deltagerne.

Et annet viktig moment er hvordan du anpasser framvisningen i forhold til de andre - finne ditt tempo og din plass, uten å ødelegge for hverken deg selv eller andre. Hvis du som har flat trenger å løpe fortere enn den engelske bulldogen foran deg, så løper du forbi - på yttersiden (altså ut mot ringbåndet, ikke mellom den andre hunden og dommeren), så du ikke ødelegger for bulldogen, men får vist tempoet på din hund. Var det forståelig?

Rasekunnskap - det vet jeg ikke så mye hva som kreves, det bør vel noen av de som har konkurrert etter de nye reglene svare på. Det punktet fantes ikke da jeg var "på høyden"... Men du skal neppe snakke i timesvis om rasen!

Link to comment
Share on other sites

hvis jeg kan standaren for rasen og det stykket som heter flattens historie som ligge på retrieverklubben sine sider ligge jeg godt ann da? :frantics: hehe tenkte jeg skulle stille juniorhandling i ølen hvis det ikke kræsjer med juniorklassen

Link to comment
Share on other sites

hvis jeg kan standaren for rasen og det stykket som heter flattens historie som ligge på retrieverklubben sine sider ligge jeg godt ann da? :frantics: hehe tenkte jeg skulle stille juniorhandling i ølen hvis det ikke kræsjer med juniorklassen

I ølen er det ikke juniorhandling. Det er det kun på NKK sine internasjonale utstillinger. På Ølen og andre små utstillinger er det barn og hund... en mye mindre krevende konkurranse vil jeg påstå.... der "liten jente med stor hund" som regel pleier å vinne (ja jeg er forutinntatt og slem nå :rolleyes: )

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Kan man bli bedt om å gå med en annens hund i Junior Handling?? ;) Hvor ofte gjør de det?

Og hva om du ikke vet hvordan den rasen skal stilles? Nå ble jeg litt redd... :S

Ps: Jeg vant barn og hund med min hund en gang. Da var det vell mer eller mindre en stor jente som gikk med en liten hund ;)

Link to comment
Share on other sites

ok=) takk til alle som har svart. men i Bergen i mars er det vel juniorhandling? men hvis jeg skal stille min hund som da går i juniorklassen koliderer det da med juniorhandling?

På NKK Bergen er det JH ja, og du må ikke regne med å rekke begge deler etter hva jeg har skjønt. JH begynner vel 09.00, og Flat har som regel mange påmeldte og starter vanligvis 09.00 de også. Da blir det isåfall mye flying mellom ringene.

Link to comment
Share on other sites

ok=) takk til alle som har svart. men i Bergen i mars er det vel juniorhandling? men hvis jeg skal stille min hund som da går i juniorklassen koliderer det da med juniorhandling?

Har du juniortispe, går det i hvert fall bedre enn om du har hannhund... :kiss: Under forutsetning av at rasen begynner klokken ni, samtidig som JH.

Noen klarer å få til begge deler - det virker som det er opp til dommeren om de er villig til å vente på de som skal i andre ringer eller ei, men en del av konkurransen er vel også det å vite når man skal i ringen, og å være klar når det er sin tur. Trodde jeg.

Et annet alternativ er jo å stille i eksteriør den ene dagen, og delta i juniorhandling den andre dagen.

Det at man bytter rase er jo noe som virkelig skiller klinten fra hveten - hvem er så generelt gode på å få kontakt med hunden og intuitivt forstå hvordan den ser penest ut, hvem har fulgt med i ulike raseringer og sett hvordan ulike raser skal handles, hvem tåler en utfordring utover kanskje å stille den samme rolige familiehunden gang etter gang? (Satt på spissen, tråkker sikkert på noen JH-tær, men jeg liker å se JH'ere som viser ulike raser fra gang til gang, og ikke bare én hund de er drillet på).

Link to comment
Share on other sites

Har du juniortispe, går det i hvert fall bedre enn om du har hannhund... :D Under forutsetning av at rasen begynner klokken ni, samtidig som JH.

Noen klarer å få til begge deler - det virker som det er opp til dommeren om de er villig til å vente på de som skal i andre ringer eller ei, men en del av konkurransen er vel også det å vite når man skal i ringen, og å være klar når det er sin tur. Trodde jeg.

Et annet alternativ er jo å stille i eksteriør den ene dagen, og delta i juniorhandling den andre dagen.

Det at man bytter rase er jo noe som virkelig skiller klinten fra hveten - hvem er så generelt gode på å få kontakt med hunden og intuitivt forstå hvordan den ser penest ut, hvem har fulgt med i ulike raseringer og sett hvordan ulike raser skal handles, hvem tåler en utfordring utover kanskje å stille den samme rolige familiehunden gang etter gang? (Satt på spissen, tråkker sikkert på noen JH-tær, men jeg liker å se JH'ere som viser ulike raser fra gang til gang, og ikke bare én hund de er drillet på).

Ditto!

Må innrømme når jeg bytter raser og får hunder som står, og står og ståår i 5min på en kommando (eller ingen) Så er det litt morsomt å se på de som får min hund :kiss:

Men enig, der ser man om personen kan..

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil at min lillebror på 10 år skal bli flink i JH :kiss: Og han sier at han har lyst å prøve seg på NKK i Bergen i mars. Men ingen av oss har noen gang stilt i JH, og jeg har bare sett på noen få JH-konkurranser. Hvor strenge er dommerne når de dømmer en 10-åring i JH? JH deles inn i to klasser ikke sant? 10-14 år og 14-17 eller noe sånt? Kommer broren min til å måtte stille en annens hund under konkurransen?

Får han velge selv hvilken "figur" han vil vise hunden i? F.eks frem og tilbake og triangelet? Er det noen spørsmål som går igjen, altså noen spørsmål han BØR kunne og som han sikkert får spørsmål om?

Hunden er en flatcoated retriever.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil at min lillebror på 10 år skal bli flink i JH :kiss: Og han sier at han har lyst å prøve seg på NKK i Bergen i mars. Men ingen av oss har noen gang stilt i JH, og jeg har bare sett på noen få JH-konkurranser. Hvor strenge er dommerne når de dømmer en 10-åring i JH? JH deles inn i to klasser ikke sant? 10-14 år og 14-17 eller noe sånt? Kommer broren min til å måtte stille en annens hund under konkurransen?

Får han velge selv hvilken "figur" han vil vise hunden i? F.eks frem og tilbake og triangelet? Er det noen spørsmål som går igjen, altså noen spørsmål han BØR kunne og som han sikkert får spørsmål om?

Hunden er en flatcoated retriever.

Det er ikke to klasser i juniorhandling - det er bare en. Tiåringer møter dermed sekstenåringer.

I barn og hund kan nok en del dommere ha tendens til å la klønete, uerfarne, usikre og bortkomne småbarn vinne på sjarmkvoten, men i en offisiell konkurransegren som juniorhandling tror jeg nok at dommeren forventer mer. Kanskje dømmer man noe snillere, men ikke så mye snillere at det går på bekostning av de som faktisk har lært seg dette og er gode. Jeg har enda til gode å se noen komme til finalen uten å ha snøring.

Men når det er sagt: Han kan jo være god, selv om han aldri har konkurrert før. Noen bare har teket på det med å vise hund, mens andre trenger å trene i flere år (og noen får det aldri til, selv om de er femti år og har stilt 150 ganger).

Dommer ber ekvipasjen om å gå i en bestemt figur. Hvis dommer ber om sirkel, og det blir trekant, så har man faktisk ikke utført øvelsen.

Ja, han vil måtte vise en annens hund.

Lykke til! Jeg synes juniorhandling er en spennende sport, og derfor jeg engasjerer meg litt i denne tråden. Jeg synes det å gjøre sitt beste for å vise en hund fra sin optimale side er viktig, og blir egentlig lei meg når gode hunder handles bort av noen som ikke vil lære å vise hund. Så all honnør til de som prøver, og bra for norsk hundesport at det går an å starte tidlig!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...