Miljøtrening og avl/gener

[Poter]

En ting jeg har lurt litt på i forbindelse med miljøtrening/sosialisering og avl, er om dårlige gener må oppveise med ekstra mye miljøtrening? Er det slik at en hund med gode gener ikke trenger like mye miljøtrening, mens en hund med litt dårligere gener må ha mye mer miljøtrening for å veie opp sitt dårligere grunnlag. Alle hunder må miljøtrenes, men kan det bli en trend hvor vi nesten miljøtrener hundene i hjel i stede for å vektlegge avlen hvor hunden bør være trygg i fra bunnen av?

[akela]

Leste om et forsøk en gang, finner ikke linken, men det gikk ut på katter! Man hadde kull etter en far som man visste gav sosiale, fine, trygge kattunger, og lot noen få maks oppfølging når de var med moren, mens andre ikke fikk særlig håndtering. Utfallet ble likt for begge, sånn cirka. Så gjorde man det samme med kullene etter en "dårlig" far, altså som hadde gitt ikke så bra kattunger, og da så man at det kullet man "fylte på" med håndtering av ble like fine som de etter den "gode" faren, mens kull med lite håndtering ble "dårlige".

At valpekjøpere gjør det de kan for å få gode hunder er nå en ting. Noe annet er at oppdrettere bør kjenne lusa på gangen, og se når det er kjøpers innsats som har "tippet vektskålen", og når kull ikke er bra NOK - så man ikke viderefører linjene. Gode oppdrettere jeg kjenner har fortalt om kull de har fått, som ikke har holdt mål - kjøperne har vært fornøyd, hundene har vært greie nok mentalt og kanskje flotte eksteriørt, men det er ikke bra NOK til at det bør føres videre mentalt.

Så har man da de som er dumme nok til å bruke dette videre i avl, som eieren/oppdretteren til en fôrhund jeg hørte om - der fôrvert gjorde en kjempejobb med et dårlig utgangspunkt, og oppdretter hadde tenkt å surfe på dette og sette dyret i avl, der fôrverten mente dette ikke var forsvarlig. Det er DETTE som blir problemet, når vi idag kanskje gjør mer for å trene om hunder som har et dårlig utgangspunkt - og med nye treningsmetoder (som ofte er veldig bra egnet for de litt mentalt svakere/mer usikre hundene) også klarer det brukbart.

Derfor er mentale hundetester så bra... de skal gjøres tidlig, før eier får gjort for mye, og er også relativt "avslørende" og dessuten også relativt objektive. Jeg tror at det er på testsiden at mest kan gjøres; at det burde settes krav til langt flere raser om testing og hva som bør kreves for å avles på.