Gå til innhold
Hundesonen.no

Miljøtrening og avl/gener


Poter

Recommended Posts

En ting jeg har lurt litt på i forbindelse med miljøtrening/sosialisering og avl, er om dårlige gener må oppveise med ekstra mye miljøtrening? Er det slik at en hund med gode gener ikke trenger like mye miljøtrening, mens en hund med litt dårligere gener må ha mye mer miljøtrening for å veie opp sitt dårligere grunnlag. Alle hunder må miljøtrenes, men kan det bli en trend hvor vi nesten miljøtrener hundene i hjel i stede for å vektlegge avlen hvor hunden bør være trygg i fra bunnen av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste om et forsøk en gang, finner ikke linken, men det gikk ut på katter! Man hadde kull etter en far som man visste gav sosiale, fine, trygge kattunger, og lot noen få maks oppfølging når de var med moren, mens andre ikke fikk særlig håndtering. Utfallet ble likt for begge, sånn cirka. Så gjorde man det samme med kullene etter en "dårlig" far, altså som hadde gitt ikke så bra kattunger, og da så man at det kullet man "fylte på" med håndtering av ble like fine som de etter den "gode" faren, mens kull med lite håndtering ble "dårlige".

At valpekjøpere gjør det de kan for å få gode hunder er nå en ting. Noe annet er at oppdrettere bør kjenne lusa på gangen, og se når det er kjøpers innsats som har "tippet vektskålen", og når kull ikke er bra NOK - så man ikke viderefører linjene. Gode oppdrettere jeg kjenner har fortalt om kull de har fått, som ikke har holdt mål - kjøperne har vært fornøyd, hundene har vært greie nok mentalt og kanskje flotte eksteriørt, men det er ikke bra NOK til at det bør føres videre mentalt.

Så har man da de som er dumme nok til å bruke dette videre i avl, som eieren/oppdretteren til en fôrhund jeg hørte om - der fôrvert gjorde en kjempejobb med et dårlig utgangspunkt, og oppdretter hadde tenkt å surfe på dette og sette dyret i avl, der fôrverten mente dette ikke var forsvarlig. Det er DETTE som blir problemet, når vi idag kanskje gjør mer for å trene om hunder som har et dårlig utgangspunkt - og med nye treningsmetoder (som ofte er veldig bra egnet for de litt mentalt svakere/mer usikre hundene) også klarer det brukbart.

Derfor er mentale hundetester så bra... de skal gjøres tidlig, før eier får gjort for mye, og er også relativt "avslørende" og dessuten også relativt objektive. Jeg tror at det er på testsiden at mest kan gjøres; at det burde settes krav til langt flere raser om testing og hva som bør kreves for å avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...