Gå til innhold
Hundesonen.no

Planenen deres i fremtiden?


siljestokka

Recommended Posts

Dere som er ganske unge og har en eller flere hunder?.. Hvilke planer har dere framover? Tenker da på utdanning. Hvis dere har tenkt å utdanne dere hjemmefra, eller tilogmed utenlands.. Hva gjør dere da med hunden/hundene.. Bare jeg som lurer :D

Har så lyst på en hund til, men vet ikke hva som skjer etter vidergående =S .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på vg2 nå, og har èn hund som jeg eier sammen med mamma og pappa. Etter vgs har jeg planer om et år på folkehøyskole, og der kan jeg jo definitivt ikke ha med Tinka, så hun blir boende hos mamma og pappa når jeg flytter ut. Etter fhs skal jeg nok studere et eller annet sted, muligens på NTNU, men kanskje i utlandet? Uansett kommer nok Tinka til å fortsette å bo hos mamma og pappa av gammel vane samt at det kommer til å bli en del stress å finne hybel hvor jeg kan ha med hund. Skal jeg studere i utlandet så blir det enda verre...

Egentlig kunne jeg gjerne tenkt meg å kjøpe meg valp nå, men jeg dropper det nettopp fordi framtida mi er såpass usikker og fordi det eneste sikre om den er at hund blir vanskelig å kombinere. Mamma og pappa har sagt seg villig til å ta over Tinka, men de kunne aldri tenkt seg å ha ansvaret for to hunder.

Og egentlig så har jeg det jo fint med bare en hund også, så kan jeg heller glede meg til seinere i livet hvor jeg kan anskaffe meg drømmebrukshunden og kanskje en til...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er med på flyttelasset der jeg flytter, ikke noe problem. Som student har man ofte mye fritid og mye tid til hund, og det er kjekt. Jeg har måtte ofre noe også for dette, jeg har alltid hatt lyst til å studere i Storbritannia, men det blir vanskelig med ett stykk Knott på laget, og det er greit. Det er mitt valg, og jeg kan alltid dra utenlands etter jeg har studert, eller for å ta videreutdanning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er ung nok, jeg. Men prøver likevel. Da jeg flytta tok jeg med en hund. Gamlemor på 9 fikk bli hjemme hos mamma, mens cavalieren ble med på lasset. Tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk en til veldig kort tid etter det, så sist jeg flytta var det to med på lasset. Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om jeg er ung nok, jeg. Men prøver likevel. Da jeg flytta tok jeg med en hund. Gamlemor på 9 fikk bli hjemme hos mamma, mens cavalieren ble med på lasset. Tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk en til veldig kort tid etter det, så sist jeg flytta var det to med på lasset. Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Samme her, jeg har jo muligheten.. Dersom jeg vil det nok. Det har jeg ikke villet hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare en, men selv da jeg hadde to og vurderte utlandet en stund så fikk jeg klar beskjed av mamma og co at dersom jeg ville til utlandet, var det bare å sende hundene til dem. Bortskjemt? Jeg? Aaaldri.

Moren min kunne sikkert hatt Kaizer hun og hvis jeg vil til utlandet, men det vil jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går jeg på VG1 I Sauda. VG2 skal jeg enten gå i Gran Canaria eller Stavanger. Mamma flytter også hvis jeg flytter, og Aron blir selvfølgelig med uansett hvor vi skal. Etter VG skal jeg mest sannsynlig studere jus. (Kanskje det blir et friår på meg. Får masse tid til hundene, jobbe og kanskje forbedre noen av karakterene) En veninne av meg studerer 2 år jus i Stavanger (altså på kveldstid da). De siste tre årene skal hun ta i Oslo. Lurer på om jeg skal gjøre det samme. Har gjerne lyst å bo i Stavanger så lenge jeg kan. Mamma har tilbydd seg å ha Aron viss jeg skal studere i utlandet, men det er heller uaktuelt for min del. Aron blir hos meg. hehe

Hund nr 2 vil nok også komme en gang iløpet av VGS håper jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ferdig med VGS og har et jobbeår. Prøver å finne meg et sted å bo , for jeg ønsker å flytte hjemmenifra, det er ikke sånn kjempelett med to hunder og en katt, men nå har jeg faktisk funnet 4 plasser hvor jeg kunne ha hunder, men har måtte si dem fra meg av andre grunner...Virker som om folk liker at de er små ;)

En annen ting er at jeg jobber i butikk med utrolig teite jobb tider, så jeg føler at jeg for tiden ikke har så mye tid til hundene mine som jeg skulle ønske og som jeg er vant med. (da jeg gikk på skolen var jeg ferdig senest 15.00 mens nå er jeg ofte på jobb til 20.00) så jeg gleder meg til å begynne å studere igjen, og faktisk ha mer fritid sånn at jeg kan gjøre mye gøye ting med hundene igjen..... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på Vg1.. Har tenkt å forsette der i tre år nå.. Drømmen er å bli veterinær, men det ser ikke så lyst ut.. Siden karakterene mine ikke er verdens beste.. Man må jo nesten bare ha seksere + Tillegspoeng for å komme inn på veterinærhøyskolen i Norge.. Så vil heller finne på noe annet å jobbe med.. Men er et vanskelig valg.. Vil jobbe med dyr(Så viss dere har forslag til jobb, så si ifra)

Eller så kunne jeg tenkt meg å utdanne meg i miliæret.. Er ganske skolelei egentlig =/.. Noe som hjelper veldig på med karakterene <_< ..

Gjenomsnittskarakteren min er 4, et eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går andre året av mine studier nå, i tillegg til at jeg jobber tre ganger i uken. Dette går foreløpig veldig greit, og jeg synes jeg har nok fritid. Jeg bor riktignok foreløpig hjemme, og kan få avlastning dersom det er nødvendig, men ser ikke for meg at det blir noe stort problem når jeg flytter heller. Da skal selvfølgelig begge hundene være med, men foreldrene mine har heldigvis sagt seg villige til å ha Orry her når det blir løpetid på minstefrøkna. Utenlandsstudier har jeg ikke vurdert, jeg holder meg nok i Norge hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flyttet ut hjemmefra som 16åring, er nå 18 og har èn hund og planlegger nr. 2. Har ikke fullført VGS av forskjellige grunner deriblant sykdom, og veit ikke når jeg blir å prøve meg på skolebenken igjen. Når den tid kommer blir det ikke fulle dager og èn uke i strekk med skole, det blir nok et år på to år eller noe lignende. Ærlig talt har jeg ikke snøring på hva det skal bli av meg, men jeg veit at hundene er en del av akkurat det og sånn kommer det alltid til å være. Jeg gikk skole når jeg fikk Emma, men hadde ikke mange timer i uka jeg måtte være på skolen.

Emma har vært med på et flyttelass til nå og taklet ny leilighet supert, og jeg tror hun blir å trives enda bedre når hun får en hund å dele hverdagen med. Siden jeg er hjemmeværende nå uten skole og jobb så har jeg utrolig mye tid å slå ihjel, og der kommer også hundene inn. De holder dessuten liv i meg ved å dra meg ut i skogen til alle døgnets tider :rolleyes:

Hund er en livsstil, og skal alltid bestå av min "way of life" - det er igrunnen det eneste jeg er sikker på :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går nå i tiende klasse og har to hunder. Drømmen er å bli veterinær:) Jeg har ingen planer om å flytte ut før om en god stund men når jeg gjør det vil jo hunden som jeg eier og har ansvaret for bli med, men hun er jo ganske gammel da...Sannsynelig vis blir det flere hunder i familien. Men jeg har fått tilbud av pappa om å flytte inn i den lille hybelen vi leier ut som ligger på vår tomt. Da har jeg mitt eget lille sted og kan ha hunder som bor der med meg:D Men hvis jeg skal ha en hund som da blir MIN hund nr 2. Skal det være meget nøye planlagt hele fremtiden min først og om den hunden passer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva jeg velger å gjøre, kommer Tulla til å være med. Det er litt usannsynlig at jeg kommer til å studere i utlandet, men det er mulig vi kommer til å bo i England et år eller to. Og da kommer Tulla til å være med. Definitivt.

Ellers er jeg kanskje sånn halvveis ut i studietiden, og har hatt hund siden jeg sluttet på vgs. Har aldri vært noe problem, og hybler har vi funnet med snille folk. Faktisk det siste stedet vi leide (nå har vi kjøpt), fikk vi leiligheten nettopp FORDI vi hadde hund. Til og med to, hvorav en var valp da. Så jeg har gode erfaringer med å ha hund og studere og flytte på meg. Har flyttet fire ganger i løpet av de siste fire årene, og hundene har taklet det veldig bra. Vekslingen mellom at jeg studerer og til tider har jobbet eller begge deler, har også hundene taklet fint. Nå er det mulig vi skal flytte igjen til neste høst, og jeg tenker ikke engang på hunden oppi det hele. Selvsagt skal den være med, og selvsagt kommer det til å gå helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare gått VGS og jobbet siden jeg var 19, har ikke studert da jeg ikke trives på skolebenken, og kommer nok ikke til å studere heller, da må jeg nok flytte på meg og det vil nok ikke Mike takle så bra.Og jeg og samboern har kjøpt leilighet og vil nok ikke ha råd til å betale på det lånet hvis jeg skulle studert, da måtte jeg ha jobbet ved siden av, og da hadde det ikke blitt mye tid til hund. Har en ok jobb og trives bra der, skal kanskje ikke sitte der til jeg er 40, men tar en dag av gangen. Uansett hva det vil bli, så vil Mike være med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går nå i tiende klasse og har to hunder. Drømmen er å bli veterinær:) Jeg har ingen planer om å flytte ut før om en god stund men når jeg gjør det vil jo hunden som jeg eier og har ansvaret for bli med, men hun er jo ganske gammel da...Sannsynelig vis blir det flere hunder i familien. Men jeg har fått tilbud av pappa om å flytte inn i den lille hybelen vi leier ut som ligger på vår tomt. Da har jeg mitt eget lille sted og kan ha hunder som bor der med meg:D Men hvis jeg skal ha en hund som da blir MIN hund nr 2. Skal det være meget nøye planlagt hele fremtiden min først og om den hunden passer inn.

Jeg bare lurer,... Men kunne du tenke deg og si snittet ditt :lol: (eller sånn cirka hva du ligger på).. Siden du også vil bli veterinær... Vil bare se hva andre folk har i forhold til meg :/ . Tror nesten jeg bare skal gi opp det med veterinær nå jeg ... Jeg kommer ikke til å klare skole så lenge.. blir for mye stillesitting.. Jeg trenger noe praktisk.. Går nå på allmenn og blir nesten overlykkelig når vi skal ha gym :rolleyes: .. Helldigvis så er det ikke alltid så lange dager.. savner Kunst og Håndverk, matlaging(som vi hadde i 9), gildere gymtimer(alt er så strukturert, før spilte vi bare fotball og andre ting og hadde det gøy)

Gymmen på vidergående er så karakterbevisst.. Det eneste du tenker på er karakteren. På ungdommskolen så såg bare læreren på oss, og satt en karakter for seg selv. Så hadde vi kanskje noen tester i ny og ne.. På VGS så får man vite den dagen læreren skal vurdere.. Han sier når han vurderer og går rundt og ser.. Vi har hatt fotball nå i det siste.. Så skulle vi bare stå og sentre mens han gikk og skrev notater.. Så skulle han se hvordan overstegsfinta vårs var osv... Ei begjunte og grine (hun er litt rar, hadde visst fått 2 i gym og fikk framvisningsangst)Etterpå ble vi delt inn i hvem som har spilt mest og minst fotball. Så spilte vi litt. Det er jo ikke gøy. Ja, nå snakker jeg meg helt bort fra saken her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fremtidsplanenn min er flytende, MEN jeg er student på 2. året med hund og tenkte jeg kunne si to ord om hvordan det går. Der jeg gikk ifjor er det nesten like mange hunder som studenter (70 mot 140) så å ha med hund der var totalt ukomplisert. Det er hundegård på skolen og tillatt med hund på nesten alle av de 70 hyblene på skolen. Mye jakthunder (da skolen har utmark, skog og jakt som fagområder), men også en god miks av andre ting. Ifjor da jeg gikk der hadde vi en jeg fikk intrykk av at var aktiv innen hundesport med sine terver. Så denne skolen var jo rimleig grei å ha med å gjøre. Skulle jeg bort en helg var det ca 90 stk som var aktuelle som hundepassere:)

Når jeg i år flyttet til ny by var det litt jobb med å finne et sted å bo der jeg fikk ha hund. Men til slutt hadde jeg (og mine 2 samboere) flaks og fant en leilighet med kort vei til alt, inkl. skogen. Letter man og vil man så ordner det seg:) Når jeg har vært borte har jeg enten hatt en av samboerne mine til å passe på han eller mamma og pappa (lånte han med seg på jakt i 14 dager). Jeg er veldig heldig når det kommer til pass da pappa har blitt helforelsket i Rex og derfor gjerne passer han av og til, men blir litt styr da de bor i oslo og jeg på lillehammer. Men hunden er min så det er begrenset hvro mye mamma og pappa vil passe på han da hunden tross alt er mitt ansvar.

Det var litt om min vei i studentlivet med hund. Festing, sosialisering og studering har til nå vært lite problem. Eneste er at jeg må holde Rex på rommet om folk kommer til oss for å drikke da jeg er den eneste han liker å "prate" med når folk er påvirket.

Forøvrig har jeg vurdert utenlandsopphold jeg også og til nå så har jeg en bror med kjæreste som har sagt seg villig til å passe hunden et halvt år om det skulle trenges. Bare å lete litt rundt segså går det fin fint.

Lykke til alle sammen!

vil dere så går det, har man hund så tilpasser man seg automatisk det. Man trenger kanskje lengre tid for å få ting på plass, men jeg tror at det alltid vil gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg ville forresten aldri skaffet meg en hund nr. to dersom du er usikker på hva du skal gjøre med hund nr. en etter vgs"

Svarer til

Aya

hehe.. Nai, det kommer ikke til å skje altså :lol: .. men det er lov å drømme.. Dessuten ser jeg at noen her på sonen har skaffet seg en hund nummer to, og er kanskje yngre enn meg.. Bare derfor jeg lurer på hva planene dems er...

Så det er sakt, så venter jeg til jeg har satt meg litt mer til ro et sted. Dessuten så vil ikke foreldrene mine at jeg skal ha en til =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er 19 nå, og om jeg noengang skal gå skole igjen er uvisst, en god del av min fremtid er "uplanlagt", vet ikke riktig hva som kommer til å skje.

Eneste jeg vet er at hundene skal være en del av det, det er en livsstil jeg ikke vil gi slipp på.

Så jeg kommer alltid til å velge slik at jeg kan ha med meg mine hunder.

Men jeg har likevell en nødløsning: mine foreldre, om det nå skulle bli slik at jeg bo borte fra mine hunder eller ikke kan ha dem i en periode av andre årsaker så har jeg mine foreldre til hjelp, dog skal jeg strekke meg herfra og til månen før det skjer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 16, går 2.året på vgs og har en hund + 2 katter, og har flyttet hjemmefra (er på leting etter ny leil. nå)..

Tenkte først på veterinær jeg og, men jeg har ikke bra nok karakterer (4,7 i snitt eller no), og jeg får fort vondt i leddene mine om jeg arbeider med mye stillestående osv som f.eks under større operasjoner.. fant ut det etter at jeg var en uke på dyreklinikk :lol:

Det jeg tenker på nå er dyrepleier faktisk, vet du må ha gode karakterer der og, men så vil jeg prøve å ta ett ekstraår etter vgs for å bedre karakterer osv. Hvordan samler man poeng forresten? utenom karakterene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan samler man poeng forresten? utenom karakterene..

Hvis du tar matte r1+r2, også tror jeg fysikken gir poeng (halvt poeng for andre + halvt poeng for tredje, det samme gjelder matten). Mulig du får poeng for å velge t-matte i stedet for p i første, dessuten kan det finnes flere ting (jeg får et poeng tror jeg fordi jeg hadde deler av naturfagen min på engelsk i fjor). Det er ikke fordypningspoeng lenger pga at alle nå må ha minst to fag innenfor samme område på allmenn.

Ett år på folkehøyskole gir tre studiepoeng, i tillegg får man et par poeng om man er 20 eller eldre når man begynner å studere (gjelder i alle fall på universitet).

Meget mulig det er flere ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke levd èn eneste dag uten en hund rundt meg, så jeg skal nok fortsette å ha det uansett. Jeg skal også ha oppdrett når jeg blir "stor" x) Jeg vurderer å ta hestelinja kanskje.. Jeg vet ikke enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går 10ende nå, og skal gå vidergående etterpå. Jeg kommer nok kke til å gå så mye mer på skole...får jeg HATER skolen, er skikkelig skolelei! Men uansett, jeg "planlegger" jo hund nr.2, men det er ikke før om 2,3, kanskje 4år til den kommer i hus.

Uansett hva det bli til kommer alltid hunden som nr.1,selv om det gjør at jeg får mindre utannelse av ulike grunner :) Er hunder jeg skal satse på uansett, får være fattig da heller :D Ikke t det er slik jeg ser på det, men hvis jeg måtte velge. Rotet dette her så jeg tror jeg stopper å skrive...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...