Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador VS Golden


Hundeglad

Recommended Posts

hei. jeg har hatt golden retriver i 8 år. Tispe. Meget snill og godlynt rase. Meget lærevillig og lydig i alle sammenhenger. Adri gjort noe galt, og er meget trofast. Jeg vil vel kalle den en kosehund, men er også utmerket til vakthund i huset. Kommer det uvedkommede sier den i fra. Den har også en passe størrelse. ikke for stor og ikke for liten. Meget god erfaring med den. Labrador har jeg hatt til pass noen ganger, og er jo ganske lik. Litt mer aktiv, men ellers helt topp. Fint gemytt, og lett og hanskes med. Begge rasene er rolige og snille. De brukes jo begge til førerhunder for blinde og svaksynte. Familiehund. jeg synes det er litt vanskelig og velge mellom disse 2, men jeg valgte golden, og har ikke angret et sekund på det. Tror ganske sikkert at min neste hund blir også en golden. Hilsen Fred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke eid noen av rasene selv, men har passet de. Labradorer er mer aktive, og mitt inntrykk er også at de er mer ekstreme på mat. Golden er glad i mat også, men ikke helt på samme måte. Generelt er labbiser mer intense, om du skjønner hva jeg mener? Personlig synes jeg derfor at golden virker noe enklere enn labrador, som førstegangshund i alle fall. Jaktlinjer har jeg ikke erfaring med, så dette gjelder vanlige utstillingslinjer.

Labradorhanner kan ha en tendens til å være nokså pubertale/hormonelle. Har inntrykk av at det forekommer oftere problemer hos labbis, enn golden, som har bunn i hormoner (hannhunder). Syns også at golden er en smule mykere enn labbis, men det kan jo bare ha vært tilfeldigheter rundt de hundene jeg har møtt/passet. Labbiser virker generelt uredde, rett frem, mens golden kan være litt mer avventende, ikke stormer så direkte frem, og av og til skvetten/redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt begge deler. Jeg vil si det ganske enkelt: Labrador er bulldozer og Golden er Lada. Til en førstegangs hundeeier ville jeg absolutt ha anbefalt en golden tispe framfor en labrador som jeg opplever som mer sta, mer matvrak, mer fysisk, mer utfordrende og ikke minst langt mer aktiv. (Hyper til tider fram til 2-3 års alder). Labbisen har etter mitt syn en langt større arbeidsmoral og kapasitet.

Jeg syns det blir litt som å sammenligne Malle og Schäfer, man er ute etter forskjellige egenskaper..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt Golden, hun ble 10 år gammel. Hun var en nydelig hund på alle områder, og jeg savner henne veldig! Hun var voldsomt opptatt av mat, det var vel det eneste negative med henne, for det kunne hende at hun "stjal" mat hvis vi var uoppmerksom! Ellers var hun lydig, snill, og elsket alle mennesker hun traff på sin vei! Jeg har noen venner som har Labrador. Veldig snill og trivelig hund, men min erfaring er at den er noen hakk mere aktiv enn en Golden. Dette er en hannhund, og jeg er nok enig med Huldra i at de er mere hormonelle ja! Har en bekjendt som hadde en Goldenhann og den var adskillig roliger. Men jeg synes at begge disse rasene er utrolig trivelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at der er langt mer kjønnshormoner hos labradorer enn hos golden. Tispa mi har vært ekstrem, det er ikke normalt blant labradorer å ha eggstokkcyster liksom. Men allikevel - labradortisper lukter godt og labradorhanner syns det er svært spennende med tisper. :thumbs:

Ellers har jeg som de andre erfaringer med at labradorer kan være langt mer intense og aktive enn golden. De er ofte mer enn en håndfull de første par årene, og en labrador er gjerne litt barn hele livet. (Nå er det mulig at Tinka er litt utenfor normalen, men jeg får stadig vekk spørsmål om hun - som altså blir fire om et par dager - er valp. Hun er veldig leken og syns andre hunder er veldig veldig festlig!)

Alle goldenvalper og -unghunder jeg har møtt har liksom vært naturlig enkle, de. Mens blant labradoreiere er det mer "jada, det går stort sett greit, men..." - om du skjønner hva jeg mener?

Og når det gjelder mat har jeg utviklet en svært rask reaksjonsevne og forebyggende tankegang. Men Tinka er vel i grunnen ikke normal, hun er ille til og med for å være labrador... For all del, labradorer syns mat er ekstremt viktig og er i grunnen villig til å ofre svært mye for en tørrforkule, men Tinka har i tillegg utviklet den ekstra sleipheten og kjappheten som er nødvendig for å få stjålet så mye som mulig. :lol:

Som Gråtass sier, så blir det er spørsmål om hva man er ute etter. Som familiehund som skal få tur er en golden av utstillingslinjer å anbefale, men om man har lyst til å gjøre litt mer kan det være en fordel med en labrador som er mer aktiv og kanskje har litt mer pågangsmot...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lidt sjovt at læse det i skriver om labber og golden, jeg havde selv labrador før, og min gamle nabo i danmark havde en golden. Jeg har fået et totalt andet indtryk af dem, min labrador var en jagthund, men mere sløv en golden. Min nabos golden var fra en blandet udstillings og brugshundelinje, og den var superaktiv.

Labbetisper dufter godt, men har aldrig oplevet at labbegutterne har været hormonbomber.

Det kommer helt an på hvilken avler man vælger, og hvad de har valgt at avle ud fra, om de har valgt at lave golden til bamser, brugshunde eller ustillingshunde, og det samme med labber om det er en formel 1 man er ude efter eller den anden type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring. det er så små forkjeller at jeg vil nesten si det er like mye individ som raseforkjell men. Labradoren noe mere sta enn golden og ett hakk mer aktiv. Labradoren ett hakk mer hardføre enn golden sånn med tanke på arbeid (trekk, bære, svømme/apportering).

Labrador var/er det mindre pelsstell med men like mye røyting og mere slitsomt med disse korte hårene.

Å holde vekta gjevn/normal , særlig når de blir eldre/senior er vanskeligere på labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg golden og labrador er svært ulike, og da særlig gemyttmessig. Virker som om labradoren er mye mer stabil, men også mer aktiv. Golden derimot er roligere, men har gjerne en del ekstra nerver, sånn generelt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...