Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador VS Golden


Hundeglad

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har inntrykk av at labrador retriever og golden retriever er forholdsvis like hunder...jeg tenker da på væremåte. Hvordan synes du disse hunderasene skiller seg fra hverandre i måte å være på?

Tusen takk for svar :icon_fun:

Skrevet

Å, nå synser jeg i hytt og gevær, men mitt inntrykk av de jeg har møtt, er at labradorene er flere hakk mer aktive og intense enn sine golden-brødre.

Skrevet

hei. jeg har hatt golden retriver i 8 år. Tispe. Meget snill og godlynt rase. Meget lærevillig og lydig i alle sammenhenger. Adri gjort noe galt, og er meget trofast. Jeg vil vel kalle den en kosehund, men er også utmerket til vakthund i huset. Kommer det uvedkommede sier den i fra. Den har også en passe størrelse. ikke for stor og ikke for liten. Meget god erfaring med den. Labrador har jeg hatt til pass noen ganger, og er jo ganske lik. Litt mer aktiv, men ellers helt topp. Fint gemytt, og lett og hanskes med. Begge rasene er rolige og snille. De brukes jo begge til førerhunder for blinde og svaksynte. Familiehund. jeg synes det er litt vanskelig og velge mellom disse 2, men jeg valgte golden, og har ikke angret et sekund på det. Tror ganske sikkert at min neste hund blir også en golden. Hilsen Fred.

Skrevet

Jeg har ikke eid noen av rasene selv, men har passet de. Labradorer er mer aktive, og mitt inntrykk er også at de er mer ekstreme på mat. Golden er glad i mat også, men ikke helt på samme måte. Generelt er labbiser mer intense, om du skjønner hva jeg mener? Personlig synes jeg derfor at golden virker noe enklere enn labrador, som førstegangshund i alle fall. Jaktlinjer har jeg ikke erfaring med, så dette gjelder vanlige utstillingslinjer.

Labradorhanner kan ha en tendens til å være nokså pubertale/hormonelle. Har inntrykk av at det forekommer oftere problemer hos labbis, enn golden, som har bunn i hormoner (hannhunder). Syns også at golden er en smule mykere enn labbis, men det kan jo bare ha vært tilfeldigheter rundt de hundene jeg har møtt/passet. Labbiser virker generelt uredde, rett frem, mens golden kan være litt mer avventende, ikke stormer så direkte frem, og av og til skvetten/redd.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har hatt begge deler. Jeg vil si det ganske enkelt: Labrador er bulldozer og Golden er Lada. Til en førstegangs hundeeier ville jeg absolutt ha anbefalt en golden tispe framfor en labrador som jeg opplever som mer sta, mer matvrak, mer fysisk, mer utfordrende og ikke minst langt mer aktiv. (Hyper til tider fram til 2-3 års alder). Labbisen har etter mitt syn en langt større arbeidsmoral og kapasitet.

Jeg syns det blir litt som å sammenligne Malle og Schäfer, man er ute etter forskjellige egenskaper..

Skrevet

Jeg har også hatt Golden, hun ble 10 år gammel. Hun var en nydelig hund på alle områder, og jeg savner henne veldig! Hun var voldsomt opptatt av mat, det var vel det eneste negative med henne, for det kunne hende at hun "stjal" mat hvis vi var uoppmerksom! Ellers var hun lydig, snill, og elsket alle mennesker hun traff på sin vei! Jeg har noen venner som har Labrador. Veldig snill og trivelig hund, men min erfaring er at den er noen hakk mere aktiv enn en Golden. Dette er en hannhund, og jeg er nok enig med Huldra i at de er mere hormonelle ja! Har en bekjendt som hadde en Goldenhann og den var adskillig roliger. Men jeg synes at begge disse rasene er utrolig trivelige hunder.

Skrevet

Mitt inntrykk er at der er langt mer kjønnshormoner hos labradorer enn hos golden. Tispa mi har vært ekstrem, det er ikke normalt blant labradorer å ha eggstokkcyster liksom. Men allikevel - labradortisper lukter godt og labradorhanner syns det er svært spennende med tisper. :thumbs:

Ellers har jeg som de andre erfaringer med at labradorer kan være langt mer intense og aktive enn golden. De er ofte mer enn en håndfull de første par årene, og en labrador er gjerne litt barn hele livet. (Nå er det mulig at Tinka er litt utenfor normalen, men jeg får stadig vekk spørsmål om hun - som altså blir fire om et par dager - er valp. Hun er veldig leken og syns andre hunder er veldig veldig festlig!)

Alle goldenvalper og -unghunder jeg har møtt har liksom vært naturlig enkle, de. Mens blant labradoreiere er det mer "jada, det går stort sett greit, men..." - om du skjønner hva jeg mener?

Og når det gjelder mat har jeg utviklet en svært rask reaksjonsevne og forebyggende tankegang. Men Tinka er vel i grunnen ikke normal, hun er ille til og med for å være labrador... For all del, labradorer syns mat er ekstremt viktig og er i grunnen villig til å ofre svært mye for en tørrforkule, men Tinka har i tillegg utviklet den ekstra sleipheten og kjappheten som er nødvendig for å få stjålet så mye som mulig. :lol:

Som Gråtass sier, så blir det er spørsmål om hva man er ute etter. Som familiehund som skal få tur er en golden av utstillingslinjer å anbefale, men om man har lyst til å gjøre litt mer kan det være en fordel med en labrador som er mer aktiv og kanskje har litt mer pågangsmot...

Skrevet

Det er lidt sjovt at læse det i skriver om labber og golden, jeg havde selv labrador før, og min gamle nabo i danmark havde en golden. Jeg har fået et totalt andet indtryk af dem, min labrador var en jagthund, men mere sløv en golden. Min nabos golden var fra en blandet udstillings og brugshundelinje, og den var superaktiv.

Labbetisper dufter godt, men har aldrig oplevet at labbegutterne har været hormonbomber.

Det kommer helt an på hvilken avler man vælger, og hvad de har valgt at avle ud fra, om de har valgt at lave golden til bamser, brugshunde eller ustillingshunde, og det samme med labber om det er en formel 1 man er ude efter eller den anden type.

Skrevet

Min erfaring. det er så små forkjeller at jeg vil nesten si det er like mye individ som raseforkjell men. Labradoren noe mere sta enn golden og ett hakk mer aktiv. Labradoren ett hakk mer hardføre enn golden sånn med tanke på arbeid (trekk, bære, svømme/apportering).

Labrador var/er det mindre pelsstell med men like mye røyting og mere slitsomt med disse korte hårene.

Å holde vekta gjevn/normal , særlig når de blir eldre/senior er vanskeligere på labradoren.

Skrevet

Det er vel bare jeg som har en golden som digger "GO-GO-GO!" hele tiden. :D Litt ekko i hodet av og til, men ellers en grei hund å ha med å gjøre. En ganske aktiv, hardhudet (og hardhodet) krabat med andre ord...

Skrevet

Nå synes jeg golden og labrador er svært ulike, og da særlig gemyttmessig. Virker som om labradoren er mye mer stabil, men også mer aktiv. Golden derimot er roligere, men har gjerne en del ekstra nerver, sånn generelt sett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...