Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing om kvelden


MariaN

Recommended Posts

Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyder som et kjent fenomen for meg ihvertfall :)

Regner med at det er litt aldersbetinget her. Men trolig er han vel også noe påvirket av endringer i hjemmet (mer lyder, bedre utsikt osv) + at kveldene er mørkere. Alt dette tilsammen skulle det være rart om han ikke var mer på alerten. Særlig rasen tatt i betraktning også.

Av erfaring vet jeg at dette ikke er så lett å trene bort. Særlig siden det skjer nattestider. Vanskelig å følge opp med tiltak da.

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Ja, jeg vil tro at dette er noe som vil skli litt over med alder. Men uansett har han nok vaktinstinktet bærende med seg genetisk. Han er i en alder hvor vakthunden våkner. Det er nå du begynner å se tegninga på visse tendenser du burde jobbe litt med.

Så hvordan dette utvikler seg vil ha litt med hvordan du legger ting tilrette nå mens han tydeligvis er inne i en ille periode. En hund med noe vakt, som groen absolutt har, bør man ikke plassere i typisk vaktsituasjoner. Om man ikke vil at vaktinstinktet skal utvikle seg da.

Personlig liker jeg middels til lite vaktadferd, så gjør alt jeg kan for dempe sånne tendenser mest mulig. Sånn sett skaffet jeg meg litt ekstraarbeid ved å velge en slik rase <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min erfaring etter å ha vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Bodde i rekkehus før uten særlig lyder og flyttet til lavblokk. På kveldtid var vi ofte i leiligheten å pusset opp og bikkja var ofte med. Lytt og gammel inngangsdør gjorde at når hoveddøra nede gikk igjen slo det i døra vår og når folk gikk i oppgangen eller naboen låste seg inn sin dør så hørtes det nesten ut som de kom inn døra vår. Jeg selv skvatt noen ganger så skjønner at han her reagerte. Han er ikke noe bjeffete av seg, men er belønnet for å si ifra når noen banker på døra eller lignende (noe som det hørtes ut som mildt sagt). Så han lå hver kveld i flere uker å små "moffet" flere ganger og noen ganger satte han i det vakthylet. I løpet av oppussingsperioden har han vel bjeffet flere ganger enn han har bjeffet de 7 tidligere leveårene sine til sammen:)

På natta kunne han plutselig sette igang et skikkerlig boff så jeg omtrent satt i taket og var ute i gangen hos han før jeg i det heletatt hadde skjønt hva som skjedde.

Nå har vi bodd her en stund og han bryr seg katta om alle lyder. Så hos oss gikk det over uten noe trening eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Han ligger på soverommet hver natt :)

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Vi har ikke mulighet til å dekke for vinduene, da vi ikke kan henge opp noe enda. Han står ikke foran vinduene for å si det slik, det er bare vist det ruller inn en bil på parkeringsplassen osv.

Kjeft får han ikke, og vi 'trøster' han heller ikke. Kaller han til oss og får han til å tenke på noe annet.

Det er ikke ofte vi har kvelder nede. Min far jobber mye, så vi bor oppe når han er borte:) Men han har blitt slik her oppe også. Bjeffer når det går folk i trappene. Men det er kun når det er mørkt... ***** ungene altså, som må trampe så fælt. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, når du sier at dere ikke gir ham kjeft eller oppmerksomhet.. Du sier jo at dere kaller ham til dere, da får han faktisk oppmerksomhet for det han gjør. Neppe vil denne adferden avta heller hvis det blir en type belønning i hans hode :)

Bare en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Hehe, ja, jeg skjønner problemet. Men hva med å snakke med naboen og forhøre deg om det ville være greit for dem om du i en ukes tid (minimun) forsøkte å virkelig ignorere det hele... Men da må de være innforstått med at det kan bli litt bjeffing også... Så kan du iløpet av uken evaluere om dette har noe som helst virkning på pelsen. Hvis ikke, så er det jo uansett ikke veien å gå.. Og med virkning så mener jeg selvfølgelig ikke at adferden i sin helhet er borte, den kan kanskje bare bli litt mindre av den... noe som vil tyde på at det funker.. Skulle adferden øke, så er ignorering helt feil på din hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gode gamle rådet om ignorering ja.... :rolleyes:

Hva tror du hunden får ut av å bli stående og bjeffe på de skumle tingene? Jo, disse skumle tingene som beskrives, de FORSVINNER jo - de kjører videre, de passerer huset, og så videre. Hva lærer hunden da? Jo, at det VIRKER å bjeffe - for tenk, da går jo det skumle vekk. Det gode gamle prinsippet om hunder som bjeffer på postbudet, og bare blir verre og verre - fordi postbudet jo også skal videre, hver gang, så hver gang tror hunden at den jager ham.

Nei, dette er grunnen til at rådet om å overse og ignorere blir så veldig, veldig feil noen ganger. Jeg er mer på Lokes råd, hvor dere tar notis uten å rose, kaller hunden ut av situasjonen, og når den først er der, så SKAL den bli hos dere, og ikke pendle tilbake og bjeffe, mens dere forblir like rolige og fortsetter det dere gjør. Det er ikke å trøste, ikke å "gi oppmerksomhet", men å ta hundens bekymring på alvor. Og så kan dere heller bygge på med å være litt på vakt sjøl så dere rekker å rose FØR hunden får begynt å bjeffe neste gang det er en lyd. Kanskje kan dere noen ganger lage et opplegg med lyd, om dere vet det kommer noen, og så være klare og rose før hunden begynner å varsle, "se, dette går så bra så" i rolig tone.

Dere har en usikker hund i rette alderen, den prøver å varsle dere om at noe skjer fordi den ikke tør å avvente situasjonen alene, og så er dere på et nytt sted - der dere også er litt "urolige" (i og med at dere driver og pusser opp, så er dere jo mye i aktivitet på en annen måte enn dere kanskje er hjemme der det også er vante aktiviteter). Uro smitter, så blir hunden mer på tærne og reagerer kjappere - dessuten reagerer den kjappere fordi den tør å si fra mer. Men husk, hunder som bjeffer ber EGENTLIG om hjelp, varsler flokken - fordi ting er skumle. Jeg er litt for å gjøre hunder så trygge som mulig, og heller kjøpe egnet alarm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :cry:

Ja , jeg kjenner meg igjenn her ! Hunden min ( 3 måneder ) har et lite vakt innstinkt i seg, når kvelden kommer , vil hun absolutt ut ! og sitter ute på tarassen alene. Hun bjeffer og knurrer på hver minte lille lyd, men på en måte er det jo veldig bra og ha en vakthund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...