Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing om kvelden


MariaN

Recommended Posts

Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyder som et kjent fenomen for meg ihvertfall :)

Regner med at det er litt aldersbetinget her. Men trolig er han vel også noe påvirket av endringer i hjemmet (mer lyder, bedre utsikt osv) + at kveldene er mørkere. Alt dette tilsammen skulle det være rart om han ikke var mer på alerten. Særlig rasen tatt i betraktning også.

Av erfaring vet jeg at dette ikke er så lett å trene bort. Særlig siden det skjer nattestider. Vanskelig å følge opp med tiltak da.

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Ja, jeg vil tro at dette er noe som vil skli litt over med alder. Men uansett har han nok vaktinstinktet bærende med seg genetisk. Han er i en alder hvor vakthunden våkner. Det er nå du begynner å se tegninga på visse tendenser du burde jobbe litt med.

Så hvordan dette utvikler seg vil ha litt med hvordan du legger ting tilrette nå mens han tydeligvis er inne i en ille periode. En hund med noe vakt, som groen absolutt har, bør man ikke plassere i typisk vaktsituasjoner. Om man ikke vil at vaktinstinktet skal utvikle seg da.

Personlig liker jeg middels til lite vaktadferd, så gjør alt jeg kan for dempe sånne tendenser mest mulig. Sånn sett skaffet jeg meg litt ekstraarbeid ved å velge en slik rase <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min erfaring etter å ha vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Bodde i rekkehus før uten særlig lyder og flyttet til lavblokk. På kveldtid var vi ofte i leiligheten å pusset opp og bikkja var ofte med. Lytt og gammel inngangsdør gjorde at når hoveddøra nede gikk igjen slo det i døra vår og når folk gikk i oppgangen eller naboen låste seg inn sin dør så hørtes det nesten ut som de kom inn døra vår. Jeg selv skvatt noen ganger så skjønner at han her reagerte. Han er ikke noe bjeffete av seg, men er belønnet for å si ifra når noen banker på døra eller lignende (noe som det hørtes ut som mildt sagt). Så han lå hver kveld i flere uker å små "moffet" flere ganger og noen ganger satte han i det vakthylet. I løpet av oppussingsperioden har han vel bjeffet flere ganger enn han har bjeffet de 7 tidligere leveårene sine til sammen:)

På natta kunne han plutselig sette igang et skikkerlig boff så jeg omtrent satt i taket og var ute i gangen hos han før jeg i det heletatt hadde skjønt hva som skjedde.

Nå har vi bodd her en stund og han bryr seg katta om alle lyder. Så hos oss gikk det over uten noe trening eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Han ligger på soverommet hver natt :)

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Vi har ikke mulighet til å dekke for vinduene, da vi ikke kan henge opp noe enda. Han står ikke foran vinduene for å si det slik, det er bare vist det ruller inn en bil på parkeringsplassen osv.

Kjeft får han ikke, og vi 'trøster' han heller ikke. Kaller han til oss og får han til å tenke på noe annet.

Det er ikke ofte vi har kvelder nede. Min far jobber mye, så vi bor oppe når han er borte:) Men han har blitt slik her oppe også. Bjeffer når det går folk i trappene. Men det er kun når det er mørkt... ***** ungene altså, som må trampe så fælt. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du, når du sier at dere ikke gir ham kjeft eller oppmerksomhet.. Du sier jo at dere kaller ham til dere, da får han faktisk oppmerksomhet for det han gjør. Neppe vil denne adferden avta heller hvis det blir en type belønning i hans hode :)

Bare en tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Hehe, ja, jeg skjønner problemet. Men hva med å snakke med naboen og forhøre deg om det ville være greit for dem om du i en ukes tid (minimun) forsøkte å virkelig ignorere det hele... Men da må de være innforstått med at det kan bli litt bjeffing også... Så kan du iløpet av uken evaluere om dette har noe som helst virkning på pelsen. Hvis ikke, så er det jo uansett ikke veien å gå.. Og med virkning så mener jeg selvfølgelig ikke at adferden i sin helhet er borte, den kan kanskje bare bli litt mindre av den... noe som vil tyde på at det funker.. Skulle adferden øke, så er ignorering helt feil på din hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gode gamle rådet om ignorering ja.... :rolleyes:

Hva tror du hunden får ut av å bli stående og bjeffe på de skumle tingene? Jo, disse skumle tingene som beskrives, de FORSVINNER jo - de kjører videre, de passerer huset, og så videre. Hva lærer hunden da? Jo, at det VIRKER å bjeffe - for tenk, da går jo det skumle vekk. Det gode gamle prinsippet om hunder som bjeffer på postbudet, og bare blir verre og verre - fordi postbudet jo også skal videre, hver gang, så hver gang tror hunden at den jager ham.

Nei, dette er grunnen til at rådet om å overse og ignorere blir så veldig, veldig feil noen ganger. Jeg er mer på Lokes råd, hvor dere tar notis uten å rose, kaller hunden ut av situasjonen, og når den først er der, så SKAL den bli hos dere, og ikke pendle tilbake og bjeffe, mens dere forblir like rolige og fortsetter det dere gjør. Det er ikke å trøste, ikke å "gi oppmerksomhet", men å ta hundens bekymring på alvor. Og så kan dere heller bygge på med å være litt på vakt sjøl så dere rekker å rose FØR hunden får begynt å bjeffe neste gang det er en lyd. Kanskje kan dere noen ganger lage et opplegg med lyd, om dere vet det kommer noen, og så være klare og rose før hunden begynner å varsle, "se, dette går så bra så" i rolig tone.

Dere har en usikker hund i rette alderen, den prøver å varsle dere om at noe skjer fordi den ikke tør å avvente situasjonen alene, og så er dere på et nytt sted - der dere også er litt "urolige" (i og med at dere driver og pusser opp, så er dere jo mye i aktivitet på en annen måte enn dere kanskje er hjemme der det også er vante aktiviteter). Uro smitter, så blir hunden mer på tærne og reagerer kjappere - dessuten reagerer den kjappere fordi den tør å si fra mer. Men husk, hunder som bjeffer ber EGENTLIG om hjelp, varsler flokken - fordi ting er skumle. Jeg er litt for å gjøre hunder så trygge som mulig, og heller kjøpe egnet alarm :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :cry:

Ja , jeg kjenner meg igjenn her ! Hunden min ( 3 måneder ) har et lite vakt innstinkt i seg, når kvelden kommer , vil hun absolutt ut ! og sitter ute på tarassen alene. Hun bjeffer og knurrer på hver minte lille lyd, men på en måte er det jo veldig bra og ha en vakthund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...