Jump to content
Hundesonen.no

Bjeffing om kvelden


MariaN

Recommended Posts

Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :)

Link to comment
Share on other sites

Lyder som et kjent fenomen for meg ihvertfall :)

Regner med at det er litt aldersbetinget her. Men trolig er han vel også noe påvirket av endringer i hjemmet (mer lyder, bedre utsikt osv) + at kveldene er mørkere. Alt dette tilsammen skulle det være rart om han ikke var mer på alerten. Særlig rasen tatt i betraktning også.

Av erfaring vet jeg at dette ikke er så lett å trene bort. Særlig siden det skjer nattestider. Vanskelig å følge opp med tiltak da.

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Ja, jeg vil tro at dette er noe som vil skli litt over med alder. Men uansett har han nok vaktinstinktet bærende med seg genetisk. Han er i en alder hvor vakthunden våkner. Det er nå du begynner å se tegninga på visse tendenser du burde jobbe litt med.

Så hvordan dette utvikler seg vil ha litt med hvordan du legger ting tilrette nå mens han tydeligvis er inne i en ille periode. En hund med noe vakt, som groen absolutt har, bør man ikke plassere i typisk vaktsituasjoner. Om man ikke vil at vaktinstinktet skal utvikle seg da.

Personlig liker jeg middels til lite vaktadferd, så gjør alt jeg kan for dempe sånne tendenser mest mulig. Sånn sett skaffet jeg meg litt ekstraarbeid ved å velge en slik rase <_<

Link to comment
Share on other sites

min erfaring etter å ha vært i nøyaktig samme situasjon som deg. Bodde i rekkehus før uten særlig lyder og flyttet til lavblokk. På kveldtid var vi ofte i leiligheten å pusset opp og bikkja var ofte med. Lytt og gammel inngangsdør gjorde at når hoveddøra nede gikk igjen slo det i døra vår og når folk gikk i oppgangen eller naboen låste seg inn sin dør så hørtes det nesten ut som de kom inn døra vår. Jeg selv skvatt noen ganger så skjønner at han her reagerte. Han er ikke noe bjeffete av seg, men er belønnet for å si ifra når noen banker på døra eller lignende (noe som det hørtes ut som mildt sagt). Så han lå hver kveld i flere uker å små "moffet" flere ganger og noen ganger satte han i det vakthylet. I løpet av oppussingsperioden har han vel bjeffet flere ganger enn han har bjeffet de 7 tidligere leveårene sine til sammen:)

På natta kunne han plutselig sette igang et skikkerlig boff så jeg omtrent satt i taket og var ute i gangen hos han før jeg i det heletatt hadde skjønt hva som skjedde.

Nå har vi bodd her en stund og han bryr seg katta om alle lyder. Så hos oss gikk det over uten noe trening eller noe.

Link to comment
Share on other sites

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Link to comment
Share on other sites

Men, kunne det kanskje være en ide å la han få en annen liggeplass om natten? I et rom som er mer isolert mot lyder f.eks?

Eller kanskje om han får ligge inne på soverommet hos dere vil gjøre han litt mer avslappet?

Han ligger på soverommet hver natt :)

Dekk for vinduene nederst... Det gjorde jeg med min forrige vaktmester groenendael og problemet med å vokte på veien forsvant. Ikke kjeft på han når han vokter på lyder, det gjør ofte problemet mye verre. Si bare "det går bra" el noe sånt hvis du absolutt må si noe.

Vi har ikke mulighet til å dekke for vinduene, da vi ikke kan henge opp noe enda. Han står ikke foran vinduene for å si det slik, det er bare vist det ruller inn en bil på parkeringsplassen osv.

Kjeft får han ikke, og vi 'trøster' han heller ikke. Kaller han til oss og får han til å tenke på noe annet.

Det er ikke ofte vi har kvelder nede. Min far jobber mye, så vi bor oppe når han er borte:) Men han har blitt slik her oppe også. Bjeffer når det går folk i trappene. Men det er kun når det er mørkt... ***** ungene altså, som må trampe så fælt. hehe

Link to comment
Share on other sites

Men du, når du sier at dere ikke gir ham kjeft eller oppmerksomhet.. Du sier jo at dere kaller ham til dere, da får han faktisk oppmerksomhet for det han gjør. Neppe vil denne adferden avta heller hvis det blir en type belønning i hans hode :)

Bare en tanke.

Link to comment
Share on other sites

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Link to comment
Share on other sites

Skjønner hva du mener :)

Men vi kan ikke la han stå å bjeffe på døra midt på natta (vi legger oss litt vel sent noen ganger). når vi har en nabo rett over gangen.

Gammelt hus, og det er litt lytt siden døren vår ikke er tettet...

Hehe, ja, jeg skjønner problemet. Men hva med å snakke med naboen og forhøre deg om det ville være greit for dem om du i en ukes tid (minimun) forsøkte å virkelig ignorere det hele... Men da må de være innforstått med at det kan bli litt bjeffing også... Så kan du iløpet av uken evaluere om dette har noe som helst virkning på pelsen. Hvis ikke, så er det jo uansett ikke veien å gå.. Og med virkning så mener jeg selvfølgelig ikke at adferden i sin helhet er borte, den kan kanskje bare bli litt mindre av den... noe som vil tyde på at det funker.. Skulle adferden øke, så er ignorering helt feil på din hund ;)

Link to comment
Share on other sites

Det gode gamle rådet om ignorering ja.... :rolleyes:

Hva tror du hunden får ut av å bli stående og bjeffe på de skumle tingene? Jo, disse skumle tingene som beskrives, de FORSVINNER jo - de kjører videre, de passerer huset, og så videre. Hva lærer hunden da? Jo, at det VIRKER å bjeffe - for tenk, da går jo det skumle vekk. Det gode gamle prinsippet om hunder som bjeffer på postbudet, og bare blir verre og verre - fordi postbudet jo også skal videre, hver gang, så hver gang tror hunden at den jager ham.

Nei, dette er grunnen til at rådet om å overse og ignorere blir så veldig, veldig feil noen ganger. Jeg er mer på Lokes råd, hvor dere tar notis uten å rose, kaller hunden ut av situasjonen, og når den først er der, så SKAL den bli hos dere, og ikke pendle tilbake og bjeffe, mens dere forblir like rolige og fortsetter det dere gjør. Det er ikke å trøste, ikke å "gi oppmerksomhet", men å ta hundens bekymring på alvor. Og så kan dere heller bygge på med å være litt på vakt sjøl så dere rekker å rose FØR hunden får begynt å bjeffe neste gang det er en lyd. Kanskje kan dere noen ganger lage et opplegg med lyd, om dere vet det kommer noen, og så være klare og rose før hunden begynner å varsle, "se, dette går så bra så" i rolig tone.

Dere har en usikker hund i rette alderen, den prøver å varsle dere om at noe skjer fordi den ikke tør å avvente situasjonen alene, og så er dere på et nytt sted - der dere også er litt "urolige" (i og med at dere driver og pusser opp, så er dere jo mye i aktivitet på en annen måte enn dere kanskje er hjemme der det også er vante aktiviteter). Uro smitter, så blir hunden mer på tærne og reagerer kjappere - dessuten reagerer den kjappere fordi den tør å si fra mer. Men husk, hunder som bjeffer ber EGENTLIG om hjelp, varsler flokken - fordi ting er skumle. Jeg er litt for å gjøre hunder så trygge som mulig, og heller kjøpe egnet alarm :)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
Vi bor i nederst etasje, og holder på å pusser opp. Derfor er det ekstra lytt i dørene(er ikke tett v ytterdøren), og vi har ikke gardiner så vi ser rett ut på veien. (Vi er ikke ofte her på kveldstid, bare noen ganger når min far er hjem oppe).

Når kvelden og mørket kommer blir Diesel mye mer vakthund. Småbjeffer når han ser noen på veien, bjeffer mere når folk kommer inn dørene. Og blir værst når vi har lagt oss og han hører lyder. Eller han ligger i gangen og hører folk kommer inn dørene på nattestid.. Skikkelig 'hvem der, hold deg unna' bjeff !

Spørsmålet mitt er:

Kommer dette til å gi seg/roe seg ned med tiden? Er det en fase han er inn i? Er jo bare 8 mnd og valp.

Jeg skvetter som F når han setter i gang..men samtidig er det kjekt at jeg har en vakthund :cry:

Ja , jeg kjenner meg igjenn her ! Hunden min ( 3 måneder ) har et lite vakt innstinkt i seg, når kvelden kommer , vil hun absolutt ut ! og sitter ute på tarassen alene. Hun bjeffer og knurrer på hver minte lille lyd, men på en måte er det jo veldig bra og ha en vakthund :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har en hvit en også altså😄 Greier ikke helt slutte med dem. Ja, pleier vel å si at han er en ekte belger; mest Groenendael blandet med Malinois + en dæsj Tervuren. Veldig trivelig liten fyr som liker å bruke nesa. Var det ikke sånn at du snuste på ny? Moren til min svarte skal ha nytt kull nå...wink wink, nudge nudge😘
    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...