Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt medlem med eldre hund.


CGJ

Recommended Posts

Oppdaget siden i dag, etter et søk på hunderasen Groendael.

Vi, det vil si familien, består av 4 2-beinte personer, og en firbeint, eldre herremann ved navn Woodshines Hierro, Hero til daglig.

Vi overtok Hierro for snart 3 uker siden, og han er et fullverdig medlem av familien nå. Han er 8 år gammel, men sprek som en unghund. Verdens beste lynne, snill, gavmild og VELDIG kosesyk.... Han sover sammen med meg og min mann, på gulvet når mannen er hjemme, og i senga når mannen er på jobb. Det blir av og til litt fullt i senga, når barn og voksne og en hund breier seg godt utover...

Litt om hvordan Hierro kom til oss.

En kveld satt jeg på nett og lette etter møbler til campingvognen vår. Midt i mellom møbler og andre rariteter, dukket det opp en gis bort annonse som formelig sto og ropte: LES MEG.... Leste til øyet var både stort og vått, og ringte mannen for å be om hans velsignelse til å sende en epost til annonsøren. Klokka var 23.30 om kvelden tirdag, så det var litt sent å ringe. Mailen ble sendt, og jeg gikk og la meg. Neste morgen sjekket jeg mailen i håp om å ha fått et svar. Men der var det ikke noe. Så på annonsen en gang til, og det sto at man skulle ringe etter kl 19..... DET er lenge å vente asså! Så da klokka ble 11. og ingen mailer tikket inn, fant jeg mobilnummeret og ringte.... Vi snakket lenge og langt, og ble enige om å møtes dagen etter. Natt til torsdag sov jeg dårligt, ja.... Kl 10.30 torsdag satte vi oss i bilen for å kjøre de 2 timene til der Hierro bodde.

Da vi ankom, ble v møtt av en herlig dame og en meget sjarmerende hund. Vi snakket, koset og hygget oss, før vi måtte ta fatt på hjemreisen. Før vi reiste, snakket vi litt frem og tilbake med eieren, og jeg sa som sant var, at var det opp til meg, kunne Hierro bli med hjem med en gang, noe mannen også var enig i. Det tok eieren to sekunder, så sa hun at Hierro allerede var vår og at vi kunne få ta ham med med en gang!!

Siden vi ikke hadde nevnt noe til barna, ble vi enige om å hente barna sammen med Hierro, og tro meg, barna elsket ham med en gang!

For andre gang har vi fått hund i huset, noe vi er evig takknemmelige for. Hierro er verdens herligste "lodott" og sjarmerer alle med å forlange kos og klapp.

Min første hund, min skjønne og høyt elskede Scheff, måtte reise fra oss for litt over 2 år siden. Han hadde da fulgt meg gjennom tykt og tynt i 12 år. Han var en schaefer med sjarm, men hadde Svak HD med forkalkninger som forverret seg det siste året før han døde. I dag hviler han under "sukkertoppen" sin på favorittstedet sitt i hagen vår.

Huff, jeg har aldri vært flink til å fatte meg i korthet når det gjelder mine elskede, enten det gjelder barn eller hund...

Jeg er da en dame på 37 år, gift og 2 barn på 3 og 5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg usikker på hvordan jeg legger ut bilder, men jeg skal gjøre meg litt bedre kjent med forumet og de funksjonene litt senere... Hierro sier at nå skla vi ut og tisse, mor, og så er det natta. Far er borte, og da får han ligge i senga ved siden av meg...

post-2770-1191535380_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...