Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt medlem med eldre hund.


CGJ

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget siden i dag, etter et søk på hunderasen Groendael.

Vi, det vil si familien, består av 4 2-beinte personer, og en firbeint, eldre herremann ved navn Woodshines Hierro, Hero til daglig.

Vi overtok Hierro for snart 3 uker siden, og han er et fullverdig medlem av familien nå. Han er 8 år gammel, men sprek som en unghund. Verdens beste lynne, snill, gavmild og VELDIG kosesyk.... Han sover sammen med meg og min mann, på gulvet når mannen er hjemme, og i senga når mannen er på jobb. Det blir av og til litt fullt i senga, når barn og voksne og en hund breier seg godt utover...

Litt om hvordan Hierro kom til oss.

En kveld satt jeg på nett og lette etter møbler til campingvognen vår. Midt i mellom møbler og andre rariteter, dukket det opp en gis bort annonse som formelig sto og ropte: LES MEG.... Leste til øyet var både stort og vått, og ringte mannen for å be om hans velsignelse til å sende en epost til annonsøren. Klokka var 23.30 om kvelden tirdag, så det var litt sent å ringe. Mailen ble sendt, og jeg gikk og la meg. Neste morgen sjekket jeg mailen i håp om å ha fått et svar. Men der var det ikke noe. Så på annonsen en gang til, og det sto at man skulle ringe etter kl 19..... DET er lenge å vente asså! Så da klokka ble 11. og ingen mailer tikket inn, fant jeg mobilnummeret og ringte.... Vi snakket lenge og langt, og ble enige om å møtes dagen etter. Natt til torsdag sov jeg dårligt, ja.... Kl 10.30 torsdag satte vi oss i bilen for å kjøre de 2 timene til der Hierro bodde.

Da vi ankom, ble v møtt av en herlig dame og en meget sjarmerende hund. Vi snakket, koset og hygget oss, før vi måtte ta fatt på hjemreisen. Før vi reiste, snakket vi litt frem og tilbake med eieren, og jeg sa som sant var, at var det opp til meg, kunne Hierro bli med hjem med en gang, noe mannen også var enig i. Det tok eieren to sekunder, så sa hun at Hierro allerede var vår og at vi kunne få ta ham med med en gang!!

Siden vi ikke hadde nevnt noe til barna, ble vi enige om å hente barna sammen med Hierro, og tro meg, barna elsket ham med en gang!

For andre gang har vi fått hund i huset, noe vi er evig takknemmelige for. Hierro er verdens herligste "lodott" og sjarmerer alle med å forlange kos og klapp.

Min første hund, min skjønne og høyt elskede Scheff, måtte reise fra oss for litt over 2 år siden. Han hadde da fulgt meg gjennom tykt og tynt i 12 år. Han var en schaefer med sjarm, men hadde Svak HD med forkalkninger som forverret seg det siste året før han døde. I dag hviler han under "sukkertoppen" sin på favorittstedet sitt i hagen vår.

Huff, jeg har aldri vært flink til å fatte meg i korthet når det gjelder mine elskede, enten det gjelder barn eller hund...

Jeg er da en dame på 37 år, gift og 2 barn på 3 og 5 år.

Skrevet

Hei og velkommen til forumet! Håper du vil trives her! :) Bare spør om du lurer på noe. Håper du og familien din får mange flotte år sammen Hierro!

Skrevet

hei hei og velkommen. For en fin historie :)

Håper dere får mange fine år sammen med Hero! ;)

Skrevet

Nå er jeg usikker på hvordan jeg legger ut bilder, men jeg skal gjøre meg litt bedre kjent med forumet og de funksjonene litt senere... Hierro sier at nå skla vi ut og tisse, mor, og så er det natta. Far er borte, og da får han ligge i senga ved siden av meg...

post-2770-1191535380_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...