Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?


QUEST

Recommended Posts

Føyer meg til Margrete her... Ser i visse store parker her i byen, at når "bulle- og doggefolket" samles, gjerne de med hang til en viss type halsbånd på hund og påkledning selv, så blir det litt tynnere i rekkene av "de andre"... som skygger banen en stund og går seg en runde i stedet. Men det har også å gjøre med håndteringen av hundene: Når folk står og trøkker i evighet, og unge hannhunder går og "måler" hverandre over lang tid, så er det rimelig enkelt å innse at det VIL bli bråk til slutt, ikke minst hvis det dukker opp tisper som lukter godt eller en annen hannhund som tipper over balansen. Men da ser jeg kanskje også at de dyktige storhundeierne selv også går sin vei, så det er en salig blanding av manglende kompetanse og raser som er MYE hund som gjør utslaget.

Jada, kjenner disse hundebittstatistikkene - men det er på FOLK. Og det som bekymrer MEG mest, er ikke skade på meg - men jeg er opptatt av hva endel hunder av visse typer kan risikere å gjøre mot HUNDEN min. Gode amstaffer er da suverene mot folk, men de samme overhyggelige amstaffene er ikke nødvendigvis noe jeg vil la hunden min omgås med fritt... for å si det slik. Og samvittighetsfulle eiere av slike hunder har enten solid kontroll og vet hva som trigger deres hund og kan stoppe den/kalle den inn og vekk, eller de holder seg unna steder der hunder møtes for å være løs og omgås.

Skader på hund blir aldri rapportert noe sted, annet enn hvis det tilfeldigvis skulle havne i avisen fordi det ender med døde hunder eller hardt skadde eiere, som amstaffslagsmålet på en t-banestasjon for en tid tilbake. Og hvor mye blir ikke unngått fordi vi er flere som gjør som Margrete - skygger banen når vi ser visse stereotypier komme? Jeg har en solid liste over hunder vi skygger banen for, som inkluderer både kjente og kjære raser såvel som en god del av disse nye - og jeg vil helst se dem i aksjon med andre hunder, før jeg gjør vår entré... Er hundene ålreit, så driter jeg i hvordan eier ser ut - kjenner fremragende hundeeiere som er dekket med tatoveringer og svarte klær jeg :D

Hvor lenge det er siden jeg traff min første presa? Tja, det er vel... sju-åtte år siden? Da kom det en kar med rottweiler med naglehalsbånd og en presa og ville trene RIK. Det ble påpekt at det inngikk mye lydighetstrening og spor også, ikke bare gruppe C, så jeg husker ikke om det ble så mye mer da. Siden har jeg truffet noen, og det har vært like variert som andre nyere og ikke så etablerte raser; noen gode, andre elendige - hele spennvidden, fordi det å innarbeide "stabile/typiske gemytter" over en rase med visse ting innabords ikke er så lett.

Men som vanlig er det ikke hundene jeg "bekymrer" meg for, men kombinasjonen av hunder og hvem de tiltrekker. Som sagt om boerboel også: SÅ enestående synes jeg ikke de ser ut og er som hunder i gemyttet, at det kan være HELE årsaken til at bestanden har eksplodert - det må være at noen synes "boergreiene" og vaktgreiene er litt stas, mytologien såvel som realitetene bak bikkja. Ridgebacker ble vel for pinglete...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Slagordet kommet ann på hvordan du velger å tolke det, selv tolker jeg det slik at vi har ekte hunder og er ekte mennesker, noe som for meg betyr at vi er ordentlige mennesker med helt normale/ekte/ordentlige hunder. Noe som endel mennesker later til å glemme. Er for tiden ikke medlem i NDCK men holder meg til ABKN for øyeblikket da de driver på med ting som interesserer meg mer.
Du har forsåvidt rett i at det kommer an på tolkningen. Men hadde jeg vært blant de som skulle "reklamere" for en rase, som kan oppfattes som "tvilsom" av svært mange, så hadde jeg villet lagt stor vekt på å ikke bruke utrykk som så absolutt kan tolkes "negativt"..eller misforståes.

Og siden vi er inne på "ekte hunder", kan du eller noen andre forklare meg hvorfor f.eks. en dogo/presa canario er en mer ekte hund enn f.eks. en puddel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Real dogs for real people" - hmm... det er da bare en opplysning om at det ikke er snakk om en sånn her hund, og at den heller ikke er egnet for sånne her mennesker? Mulig det er nyttig informasjon for de som er interesserte i rasen, hva vet jeg?

Jeg tror jeg holder meg til "mine" raser jeg - de er faktisk "unreal"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Real dogs for real people" - hmm... det er da bare en opplysning om at det ikke er snakk om en sånn her hund, og at den heller ikke er egnet for sånne her mennesker? Mulig det er nyttig informasjon for de som er interesserte i rasen, hva vet jeg?

Jeg tror jeg holder meg til "mine" raser jeg - de er faktisk "unreal"...

LOL! Michael Jackson er vel den eneste som til nå har startet artist karrieren som sunn, farget gutt og sluttet som gammel hvit dame...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rundt her jeg bor, har vi endel jakt folk som jeg ser på som et problem. For det første bryr de seg ikke om bikkjene sine da de står i hundegård største del av året, og når de endelig slippes ut, så er de løse med bare en sender på seg, jeg spaserer fredelig og rolig å møter en jakthund på tur...UTEN EIER...Prøver å jage den bort, er ikke interisert i at min hund skal leke med en tilfeldig hund som kanskje har fått skabb fra reven den tok. Ingen eier i sikte, 300 meter etter første møte bestemmer endelig bikkja for å la oss være i fred. Slike eiere syntes ikke jeg burde ha hund. Og så er det jo en kjent sak at posetiv straff er relativt vanlig i disse miljøene, heller ikke bra. Am.staffene i nabolaget er alltid i bånd, eller under fullstendig kontroll, har aldri hatt problemer med de. Alle hundemiljøer har sine negative sider. Jeg personlig mener det er meningsløst med jakthunder, men vil ikke derfor at de skal forbyes, jeg mener at vakthund er en nødvendighet for meg personlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Så dere som går i normale klær og har en normal kropp og ikke jobber i utebransjen eller noe annet hipt, samt har bikkjer som er ok, vær snill og vis dere!"

Her er jeg! :icon_fun: 185 cm og nesten 100 kg, og vi snakker ikke muskler her :rolleyes: Er barnevernspedagog og arbeider på Ungdomspsykiatrisk avdeling. Jeg har Boerboeler - og de er snillere enn lam, kan tas med hvor som helst - når som helst - med hvem som helst! Mine hunder har ALDRI startet en fight, for så vidt ikke deltatt i en fight heller, de liker rett og slett ikke aggresive, usosialiserte og understimulerte bikkjer.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe...:blink:

Dømmer man automatisk folk som jobber i utebransjen,eller andre hippe steder(hva enn det måtte være)?

Og dersom de er veltrente og har egen klesstil og gjerne nye klær så er det galt?

Eller kanskje det bare topper kaka hvis rasen de har er Boerboel eller Dogo Canario eller Cane Corso eller,eller?

Klesstilen er vel helt okei,og man legger ikke så godt merke til det dersom de har en Border Collie og Buhund mix...

Eller en Fransk Bulldog ,eller Tibetansk Spaniel.De har altså ikke lov å velge seg en rase som de liker fordi det ifølge andre blir for typisk i forhold til deres utseende.Det er faktisk mer i et menneske enn bare jobben,klærne og håret som gjør at de velger den rasen de har.

Det finnes mange mennesker som svarer til den beskrivelsen med tatoveringer,piercinger,jobber på hippe steder og i det hele tatt.Noen av dem har hund,men flesteparten har faktisk ingen som helst interesse for hund.

Skal de som er veltrente,og har egen stil bli dømt for det og hvilken hund de har?

Skal man være nødt til å gå i lusekofte,høgstøvler osv for å ha hund?

Det viktigste er at folk vet hva de har,og at oppdrettere informerer om hvilken hund de selger.

Jeg synes det er opp til oppdrettere å dømme de kjøperne som er 'skinheads,med kaktus under armene,nye klær'

De må ta det ansvaret å sjekke opp om det finnes noe i topplokket på disse eller om det bare er image de er ute etter.

Folk er faktisk forskjellige selv om de deler stil,hårsveis,osv.

Dersom oppdrettere selger til folk som tydelig ikke har peiling(har møtt noen av dem da)

så har jo rasen et problem etterhvert.Og det er jo det vi snakker om.Ikke hvor snille hundene vi har er,det er det sikkert ingen som tviler på sånn uten videre.Da er de isåfall forutitatte,og det handler i tilfelle om rasisme.

Og det er mye rare folk man kan møte på gaten,med alle mulige hundetyper.

Så oppdrettere generelt må ta seg sammen.

Det nytter ikke å se på klær og utseende,de må ta en titt oppi hjernen til kjøperne ved hjelp av spørsmål.

Jeg synes at det er mer hunder generelt på markedet enn det kan være gode eiere for...

Det gjelder derfor disse omtalte rasene,såvel som andre.

Trenger vi virkelig 5 CC kull i året her til lands?

Næææh...

Og det er ikke eneste rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke interessert i at flertallet av hundeeiere skal betale prisen for at enkelte på død og liv skal holde seg med bikkjer som skremmer vannet av folk.

Hvilke hunder som oppfattes som skremmende er nå en høyst subjektiv oppfatning. Å basere lover på hva som oppfattes som skremmende må da bli fryktlig vanskelig. Hvor mange prosent av en befolkning må oppfatte en hund som skremmende før den skal forbys??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes en god del mennesker som er redd hunder uansett rase.

Store mynder kan nok skremme vannet av enkelte de og pga størrelse.Så det blir litt av en måling.

Er man redd hund så er man redd hund,om det er en buhund eller mynde,eller Boerboel..så tror jeg ikke man blir mindre redd for det.Så hvilke typer mennesker skal vi ta hensyn til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les denne setningen et par ganger: "hunder med kamphundbakgrunn (og dem blir det altså flere og flere av) ikke automatisk og spontant blir koselige familiehunder som passer på et gjennomsnittlig norsk byggefelt selv om de blir aldri så mye sosialisert."

Også tilføyer jeg: Like lite som fuglehunder, gjeterhunder, terriere, etc mister alle sine medfødte væremåte/reaksjonsmønster/instinkter bare fordi de blir utstillingsavlet noen ti-år...

Bunner og grunner ikke hele denne diskusjonen i akkurat den første setningen her?

At vi med "de andre" rasene ønsker å se at de med "sånne" raser ikke bare skal innrømme dettte sånn såvidt etter 50 motinnlegg? At det faktisk skal være noe av det FØRSTE som fremkommer når man skal fortelle om sin rase til noen som vil vite "alt"?

JEG snakker med evt. valpeinteresserte om fordeler og ulemper med gjeterinnstiktet på min (relativt ensidig utstillingsavlede rasen siden krigens dager..). Nettopp fordi at slike ting blir ikke bare borte av seg selv bare ved hjelp av en hyggelig oppdragelse. "Ting" dukker opp, enten man vil eller ikke, og hvis man er klar over det fra første begynnelse har man i alle fall en liten sjanse til å kunne reagere fornuftig på det.

Men i diskusjoner på nettet sitter folk med sine valper og unghunder av ymse raser og prøver å informere om en rase som knapt har vært i landet i 10-20 år. Og det virker som om rasen, uansett fortid, nå her i Norge er noe heeeelt annet enn dyrenes besteforeldre/oldeforeldre (som kanskje ble brukt til noe som slett ikke er fullt SÅ hyggelig i en normal norsk familie)...

Jeg har sagt det før, og prøver igjen - konsekvensen av uvettige eiere med uvettige hunder er at HUNDER (generelt) får flere forbud. Det rammer oss alle. Det kan være restriksjoner i antall hunder i et hushold, hunder over en viss størrelse, begrensinger på offentlig kommunikasjon, krav om munnkurv, etc, etc.

Å tro at det finnes 100 (200-500?) nye hjem hvert år som er så "vettige" innstilt til sine hunder at de greier å forutse instinkter, reaksjonsmønster, etc på raser og hunder som kanskje krever noe ekstraordinært er vel i beste fall ganske naivt?

ALLE hunder er ikke for hr og fru Hvermannsen - DET er vi vel alle enige i?

Likevel ser man flere negative kommentarer (fra folk med erfaring av rasen) på nærmest alle andre hunderaser enn disse "nye og spennende" hunderasene med mer eller mindre guffen bakgrunn...

Ønsker "dere" virkelig en slik image på rasen deres? At den passer for alle og enhver hvis du bare (sånn diffust) "vet hva du driver med"? Hvem kan si hvem som "vet" slikt når man skal selge en valp til noen nye og ivrige?

Og ja - jeg møter mye heller en illsint, ekkel og frittløpende miniatyrhund, spaniel, retriever, gjeterhund, mynde, drivende jakthund, stående fuglehund enn en rase med kamphundbakgrunn..

Hvis man ikke skjønner hvorfor - les det Lotta quotet for litt siden om definisjonen på en "kamphund" ang. egenskaper som var viktig for hunder som ble brukt til dette. Legg så til 50 kilo rå muskelkraft PLUSS korthåret hund med stramt skinn.. (Ikke bare-bare å holde tak i, trekke unna, løfte opp, etc..)

Og vær så snill - tro ikke at kamphunder ikke lenger finnes. Selvsagt finnes det i forskjellige deler av verden, og (igjen) egenskapene blir faktisk ikke borte som ved et trylleslag bare fordi det går noen generasjoner uten trening...

Susanne

(Som slett IKKE er imot noen hunderase - men ønsker å se at folk er klar over hva de har i andre enden av båndet. I hvertfall inne på slike diskusjonsgrupper.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så dere som går i normale klær og har en normal kropp og ikke jobber i utebransjen eller noe annet hipt, samt har bikkjer som er ok, vær snill og vis dere!

Å her er jeg,en helt vanlig husmor/student på 50 kg med værdens snilleste BB+en snill men bichy liten phalene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Bunner og grunner ikke hele denne diskusjonen i akkurat den første setningen her?

At vi med "de andre" rasene ønsker å se at de med "sånne" raser ikke bare skal innrømme dettte sånn såvidt etter 50 motinnlegg? At det faktisk skal være noe av det FØRSTE som fremkommer når man skal fortelle om sin rase til noen som vil vite "alt"?"

Joda...en skal informere om hvilke egenskaper rasen har. Forskjellen her er nok at dere med "de andre" rasene legger all hovedvekt på de egenskapene som KAN være negativ, mens vi som har daglig erfaring med rasen ofte opplever lite av disse egenskapene, og så kan en nok spørre seg om hvorfor det er slik? "Sannheten" blir en nok aldri enig om - så diskusjonen er egentlig bortkastet i seg selv...kanskje det ikke finnest noen sannhet om emnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Jeg har, med bakgrunn i Susannes innlegg, lyst til å vise til en tråd som ble "forvist" blant innlegg om vaskemaskinger og drinker fordi den - som det ble uttalt ikke var "relatert til hund" - hvor nettopp ensidig lovprisning og beskrivelse hinsides det meste av en for folk flest ukjent hunderase var tema. Forfattet av folk som ikke engang som minimum hadde giddet lese rasebeskrivelse eller raseomtale men plukket litt her og der uten tilsynelatende å forstå hva de leste. Og når ikke hundekyndige kjøper hund basert på slik informasjon er det duket for trøbbel - uansett hvilken rase det måtte gjelde.

Jeg er enig med Susanne i at edruelighet må være et krav når en hunderase omtales i media og på nettsteder og jeg ser med skepsis til de som reklamerer med en rases fortreffelighet uten samtidig å opplyse om at enhver rase har sin unike historie som kjøperne bør kjenne til. Og ta på alvor. Men det gjelder da sannelig ikke bare rasene som diskuteres i denne tråden, det finns da vitterlig raser som har vært her i landet en tid som også kommer i kategorien "kun for spesielt interesserte" - eller er det slik at disse rasene endrer atferd når de passerer riksgrensen og bare blir godlynte familiehunder slik Susanne mener ikke er tilfelle for de rasene som diskuteres her?

De som husker tilbake fra tiden da hundeloven ble diskutert minns kanskje hvordan terrierklubbens representanter orienterte om amstaffens fordeler og ulemper, dro fram historikk og det faktum at amstaff faktisk er en av de mest omsatte og populære familiehundene på sitt hjemkontinent til tross for at den også tallmessig er blant de hundene som ligger i øverste sjiktet blant påførte skader på folk. Vi husker også hvordan nesten ethvert angrep fra hund uten kjent rase ble forklart av dukke- opp-av-esken ukjente "eksperter" som et "kamphundangrep" og at amstaff og "kamphund" ble synonyme begreper i media. Basert på utsagnene fra disse selv- og medieforklarte "ekspertene". Og vi husker at i hovedsak var det folk utenfor det klubborganiserte amstaff-miljøet som brakte rasen - i negativ forstand - fram i media.

Jeg skal ikke dra historien lengre enn det. Amstaffen er forbudt og vi ser nå et mulig resultat av forbudet ved at stadig nye raser blir importert. Nøyaktig på samme måte som svenskene i sin tid opplevde - at da de forbø "kamphundraser" ble disse rasene iflg en svensk politimann rimelig raskt erstattet med lovlige "kamphunder" importert fra Balkanlandene. Forskjellen var at mens omsetning av amstaff som familehund stoppet opp ble de nye importert av og for det svenske illegale kamphundmiljøet. Det svenske forbudet hadde dengang ingen effekt på de det var ment å ramme - noe svenskene også innså. Hvilke nye faktorer er det som tilsier at et nytt raseforbud vil ha bedre effekt her enn der?

Idag er det rimelig enkelt å få en rase forbudt. I h t hundeloven skal ikke slike saker til Stortingsbehandling men avgjøres på departementsnivå. Dersom vi ser på erfaringene m h t forbud av varer og tjenster så viser vel historien at forbud aldri har ført til opphør av noe som helst? At man bare erstatter en type vare med en annen? Og hvilken effekt har et forbud da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.cane-corso.no/index.html

I følge denne siden,og en del nyere historie så er min rase en utvannet Cane Corso type,som ikke har noe med rasens opprinnelige egenskaper å gjøre.

Jeg har derfor ikke en farlig "kamphund",men en blandingshund som ligner på originalen.

WOW..Det var nytt..Not! Det er blandet inn mye i Corsoen de senere år,så for denne rasens del er det få som har de gamle egenskapene i behold.Så vær ikke redd..Det finnes nesten ikke ekte kampglade og livsfarlige Corsi igjen...

Les på siden som er linket til...hahahaa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det!Allround vettu!

Med den kroppen og styrken,og lærevillighet kan de brukes til alt,men som flere later å tro så er ikke denne rasen avlet ene alene for å være en aggressiv kamphund,den er ikke avlet til det formål i det hele tatt,men at den er blitt brukt til det som også flere andre raser...Det er ingen hemmelighet.

På samme måte som 30 forskjellige hesteraser er egnet til å dra ei kjerre,så er ganske mange hunder egnet til spor,kamp,lydighet og vakthund.Naturlig nok,da det ikke er så vanskelig å dra frem det dyriske i et DYR!

Egenskapene til den gamle Corsoen er utvannet..

Det er ikke til å putte under en stol,men jeg liker hunden jeg har som den er,som har rette vaktinstinkt for meg.

Jeg trenger ingen skarpere hund om det var det,som denne nevnte siden ser ut til å kalle ekte Corso(i)

Da klarer jeg meg med "kopien",eller "faken" til utstilling(som også gjør det bra:) )men som innehar arbeidsglede og motor som jeg vil kalle bruksegenskaper da.

Dersom man ser på Finn ser man en CC som ser ut som en Boxer på en prikk.Ingen tvil om at Boxer er innblandet...

I tillegg til flere andre raser selfølgelig.

Og jeg vil ikke akkurat kalle Boxeren farlig,men kamplysten,ja..Tydeligvis..etter det jeg ser på utstillinger ihvertfall...

Men ikke unngår man Boxeren på gata av den grunn?

Forresten har Boxeren krympa også..Kanskje derfor den ikke er så skummel eller?Ikke så kraftig lengre...Nok om det.

Så siden modifisering av raser er nevnt..Så er CC tydelig forandret gjennom tidene.

La oss håpe at videre forandring blir positiv på alle måter...Slik at vi slipper at dette om skumle Corso blir fakta!

Eller vokterhunder generelt...

Boerboel er jo ivaretatt som den alltid har vært såvidt jeg har lest og forstått,men etter det jeg har forstått er det lagt vekt på det rette tempramentet, og hundene som ikke har holdt mål er blitt avlivet.Så la oss håpe denne rasen også blir ivaretatt på riktig måte,slik at vi slipper forbud.Alle disse såkalte farlige hundene vi har er faktisk alrighte hunder,men jeg har all forståelse for at flere reagerer på hvem som har dem,og hvem som selger dem.Dette har jeg skrevet mye om før..så jeg ser ikke på meg selv som blåøyd raseforkjemper.Jeg vet hvilke uting som kan/vil/har utviklet seg...

For min del synes jeg rasene skal beholdes,men at folk er nøye med hvilke hunder/linjer de bruker i avl.

Må også legge til at CC ikke er spesielt kjent for å være hundeaggressiv.De er stort sett omgjengelige med de fleste dyr...Slik oppfatter jeg også at BB er.Og gårdshunderbør jo helst ikke spise de andre dyra opp,hehe..

DC vet jeg ikke mye om,men de er nok ikke kjent for omgjengelige vaner...uten at jeg skal uttale meg for mye om det...

Så kamphundene våre er nok ikke så mye mer crazy enn RR`en jeg alltid treffer,eller Dalmatineren til en fjernere nabo.

For ikke å snakke om en Riesen jeg kjenner..Grøss!Sist men ikke minst en diger Golden Retriever som banka den kjente Napolitaneren Balder her på haugen.Hahaha...Kamphunder i action!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Boerboel er jo ivaretatt som den alltid har vært såvidt jeg har lest og forstått,men etter det jeg har forstått er det lagt vekt på det rette tempramentet, og hundene som ikke har holdt mål er blitt avlivet."

Det ryktes at det ble krysset inn Engelsk Bulldog på tidlig 1900 - tallet, og Bullmastiff i 50 - årene...men det er lite håndfast, og usikkert i hvilken grad dette har påvirket standarden. Stadarden ble satt i 70 - årene, hvor en tok ett visst utvalg (Noen 1000 stk) - og sa: Slik skal en Boerboel se ut :icon_fun: Litt flåsete og kort fortalt...

Men temperamantet er Boerboelens viktigste egenskap - selv om jeg ikke har hørt om avlivning pga dette. Men Boerboeler som tenderte til å stikke av fra farmen, ble avlivet. Det nytter ikke at hunden som skal passe på kvinner, barn og dyr tar seg en liten tur - slik at løvene kommer til dekket bord :lol:

Går daglig tur med en CC, hun er en flott hund. Noe mere "hyper" enn mine BB, men sterke nerver, sosial og omgjengelig. Litt sjalu ift min tispe til å begynne med, var vandt med å ha Zizou for seg selv hun. Men det har gått seg til, og nå er tispen min snart like stor, og klarer utmerket å gi beskjed når nok er nok :P

Har Balder fått bank igjen nå... :P Den snille, smellfeite hunden...er stygt å plage noen bare fordi de er feite :P

Balder har en fornuftig eier, som sjelden gir ham lov til å ta igjen...opplevde en gang at en Boxer på Veden gikk løs på han, ikke før eieren sa FRI tok Balder igjen...da fikk en virkelig se hva som bor i en ellers så snill og bedagelig Mastiff :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men temperamantet er Boerboelens viktigste egenskap - selv om jeg ikke har hørt om avlivning pga dette. Men Boerboeler som tenderte til å stikke av fra farmen, ble avlivet. Det nytter ikke at hunden som skal passe på kvinner, barn og dyr tar seg en liten tur - slik at løvene kommer til dekket bord :lol:

Det har jeg, selv om det rett nok ikke var i Sør-Afrika, men her i Norge - og det er derfor jeg er i tvil om hvor mye folk opplyses om raseegenskaper og hva det egentlig vil si i praksis. For så vidt jeg kan se, så var ikke denne hunden annet enn rasetypisk, som i at den voktet, og ikke var overbegeistra for fremmede. Ja, det ble håndtert feil fra eierene som ikke var vant til sånt, men igjen - det er oppdretters ansvar å gjøre seg forstått når de selger en hund hva slags egenskaper det er i hunden, SÆRLIG når hunden blir såpass stor og tung som boerboel blir.

Dette var folk som var vant til hunder som var sosiale med folk, og selv om jeg ikke mener at hunder være sosiale med folk, så er det en vanskelig egenskap å forklare for folk som ikke har noen erfaring med sånt fra før av. Det er og vanskelig å forklare hvordan de håndterer det (jeg prøvde), når de ikke helt forstår hva som ligger bak - de tok hunden for å være usikker på folk og derfor om ikke direkte farlig, men ihvertfall at den kunne utvikle seg til å bli det. Så de valgte å avlive sin hund fordi den voktet hus mot barnas lekekamerater også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inustaff. Hvor har du det fra at boxeren er krympet?? Det var mer enn jeg visste, og jeg har hatt boxer hele mitt liv (i 40 år). Det kan godt være forskjeller på boxere, alt etter linjer. Standarden er likevel klar. Sånne 40 kg tunge mastiffboxere er ikke ønsket. Heldigvis! Noen oppdrettere har hatt en tendens til slike hunder, men de er i minoritet og det er ikke ønskelig. Ser du på bilder over championer gjennom norges boxerhistorie, vil du ikke finne mange slike enorme hunder.

Jeg fant med en gang CC på Finn som du mener er blandet med boxer. Det kan godt hende, den lignet ikke på en raseren CC, men heller ikke på en raseren boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet, så har vel boxer her i Norge i mange tiår blitt betraktet som en snill og munter familiehund. Noen boxereiende bekjente ble litt forbløffet da de for endel år siden var nedover i Europa, og innså at "de barnslige, blide tullebukkene" der ble ansett som bruks/vakthunder og ikke var like runde i kantene. Sånn bare for å nevne noe - selv om Susanne L sa det meste på vettugt vis (LESER dere det innlegget, dere som forsvarer rasene "deres" med nebb og klør mot "de slemme"?).

Men det er alltid artig at folk som i ANDRE tråder har diskutert boerboeler med problematferd (en ung tispe som er skeptisk til folk og fe, og tisser på seg i møtet med mennesker dersom det blir for rett på), "glemmer" dette når vi snakker om rasen generelt. Eller den som du skrev om i en annen tråd, Inustaff, var det en neapolitaner det eller cc? Husker ikke helt, men da var det snakk om flere fra samme kull. Men HER så er det brått ikke et problem i verden!

Når for eksempel Norsk Dogo Canario Club skriver på sin hjemmeside: "DC er en stor og kraftig hund. En hund på denne størrelsen er ikke hyggelig å eie hvis grunnoppdragelsen/dressuren svikter eller mangler. DC anbefales i utgangspunktet ikke som førstegangs hund, i så tilfelle anbefales det ekstra sterkt å sette seg godt inn i fornuftig hundeoppdragelse, samt å delta på kurs. En DC ER en vokterhund! Det innebærer at en DC valp bør/må sosialiseres MYE ! Positive opplevelser med div. mennesker og andre hunder er MEGET viktig! En del DC'er kan være vanskelige ovenfor hunder av samme kjønn - igjen - sosialisering er viktig!!"

... så kan man ANTA at dette har sine årsaker. Raseklubber flest pleier å være ganske rosemalende i sine beskrivelser, med mindre det ikke er nødvendig å ta litt mer i. Dermed så blir det også pussig at dette UNDERDRIVES i en diskusjon som denne.

Samtidig må jeg si at troen på sosialisering rørende sterk. For å være ærlig: Du kan sosialisere en hund så det holder, men likevel oppleve at den ikke tolererer andre hunder av samme kjønn. Da må lydigheten sitte så det suser, og eier være seg sitt ansvar bevisst. For jeg har hørt eiere av STORE hunder legge selvfølgelig ut til eiere av hunder som veier kanskje 20-30 kilo mindre "la dem ordne opp selv, det går så fint så". Og så blir man forbløffet over at andre hundeeiere brått ikke er like positive til slike hunder og slikt hundehold og holdninger?

De av oss som har vært med noen runder, har da aldri næret noen voldsom frykt for bullmastiffer, grand danoiser, neapolitanske mastiffer da de begynte å dukke opp for atskillige år siden, og de tidlige amstaffene - de har vært raser som alle andre, og bød ikke på problemer utenom "normalen". Men når man så trenden som ble på 90-tallet, og den typen holdninger til hundehold som begynte å dukke opp hos visse grupper - så LÆRER man å passe seg. For å si det slik.

Traff et erfarent hundeeierpar med en corsomiks, og de påpekte at dette på ingen måte var en hund for blåøyde - selv med miks med en fredelig rase uten vaktinstinkt, så hadde den fått i fullt monn. Trivelig hund, men MYE hund og med mye av visse egenskaper. dog altså i gode hender. De var veldig begeistret for CC, særlig mannen i huset, men snakket på en måte som om det var en selvfølge at "alle visste" at dette var en rase som hadde mye to i seg, mye vakt og litt "mørkere" enn endel. Nå var ikke disse fra Norge, men fra vårt naboland, så kanskje det er litt mer åpenhet der?

Jeg er heller ikke for forbud, men jeg skulle virkelig ønske at det kom endel sterkere regler/kanskje også restriksjoner på hvem som fikk drive oppdrett av endel raser og at de er påkrevd å kunne sitt om mentalitet, arvbarhet, atferd pluss at hunder også må være mentaltestet - og at det også påhvilte et slags ansvar for HVEM de solgte til. Det burde vært et sentralt hunderegister i Norge, over alle hunder - også uregistrerte - og dokumentasjon på hvem som "leverer" såvel som eier dem. Dette ville også kunne hjulpet idyrevernssaker, siden slik ståa er idag kan dømte dyremishandlere/folk det sklir ut for bare flytte til ny kommune og starte oppdrett på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke hunder som oppfattes som skremmende er nå en høyst subjektiv oppfatning. Å basere lover på hva som oppfattes som skremmende må da bli fryktlig vanskelig. Hvor mange prosent av en befolkning må oppfatte en hund som skremmende før den skal forbys??

36,9...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det har jeg, selv om det rett nok ikke var i Sør-Afrika, men her i Norge - og det er derfor jeg er i tvil om hvor mye folk opplyses om raseegenskaper og hva det egentlig vil si i praksis. "

Hvis en ser på rasestandarden til Boerboel, vil en under beskrivelsen temperament finne ordene:

"Boerboelen er pålitelig, lydig og intelligent, med sterkt vakt instinkt. Den er selvsikker og fryktløs".

I og med at denne standarden er nokså lett tilgjengelig, tror jeg nok at de fleste vet at en Boerboel KAN ha et sterkt vaktinstinkt. Det jeg der i mot er mer tvilende til, er hvor kompetente en del hundeeire er til å mestre en Boerboel med sterke vaktinstinkter. Her kan en selvfølgelig stille spørsmålstegn ved hvorfor noen av de Boerboelene med sterke vaktinstinkter havner i ukompetente hender - det er det nok forskjellige svar på. Feilvurdering av oppdretter, og egne evner til å mestre hunden, er sansynligvis i stor overvekt. Men - jeg vil påstå at dette ikke er ett typisk problem for Boerboelen. Den vanlige BB - eier er faktisk den gjennomsnittlige familie, noe som bekreftes ved de ulike BB - treffene vi har vert eneste år. Det er ett lite og oversiktelig miljø, heldigvis :icon_fun:

"Men det er alltid artig at folk som i ANDRE tråder har diskutert boerboeler med problematferd (en ung tispe som er skeptisk til folk og fe, og tisser på seg i møtet med mennesker dersom det blir for rett på), "glemmer" dette når vi snakker om rasen generelt. Eller den som du skrev om i en annen tråd, Inustaff, var det en neapolitaner det eller cc? Husker ikke helt, men da var det snakk om flere fra samme kull. Men HER så er det brått ikke et problem i verden!"

Generelt blir nok ett sentralt ord i denne sammenheng, generelt sett er det lite problemer med Boerboelen, Cane Corso, Napolitanere,andre mastiffer.

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Josie&Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Leser man standarden på disse nye populære rasene så står det mye alle valpekjøpere av gjeldende rase burde lese. Men hvor mange leser den offisielle standarden på rasen de skal kjøpe? Det er ufattelig mange som kun baserer seg på hv ade leser i et raseleksikon eller hva som står på Finn.no under salgsrubrikkene. Og mange vet ikke hjemmeside-adressen til raseklubben.

Siden dette er tilfelle har oppdrettere et særlig ansvar for å opplyse om rasens negative sider like mye som de positive. Jeg syns kanskje ikke det er tilfelle når jeg surfer rundt omkring.

Om disse "nye" rasene har livets rett skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns det er betenkelig når jeg studerer registreringstallene som viser en enorm oppgang de siste 5 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en kjøper en hund basert på hva som står i salgsannonsen på finn.no...ja da fortjener en rett og slett alle de problemer en hund kan by på! Hvis en ikke er mer seriøs ift kjøp av hund, så håper jeg hunden lager kaos i det hjemmet, uansett rase. Da kanskje, vil ikke det mennesket gå til anskaffelse av flere hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en kjøper en hund basert på hva som står i salgsannonsen på finn.no...ja da fortjener en rett og slett alle de problemer en hund kan by på! Hvis en ikke er mer seriøs ift kjøp av hund, så håper jeg hunden lager ett helvette i det hjemmet, uansett rase. Da kanskje, vil ikke det mennesket gå til anskaffelse av flere hunder...

Fortjener omgivelsene til disse valpekjøperne også alle problemene de kan by på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...