Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokter/kamphunder+sosialisering=snille hunder?


QUEST

Recommended Posts

Nå er vel "kamphund" ett ord man får reising i nakken av, i forhold til "gjeterhund"...

Vel - tråden omhandler i sin ytterste konsekvens om HVORFOR hårene reiser seg i nakken på mange av oss av ordet "kamphund" - det kan jo faktisk være så enkelt at det er fordi vi erfaringsmessig VET at rasers iboende egenskaper framavlet gjennom århundreder av selektiv avl IKKE blir borte selv om rasen får en mer spiselig betegnelse, som "familiehund", f eks... :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 178
  • Created
  • Siste svar
Nå er vel "kamphund" ett ord man får reising i nakken av, i forhold til "gjeterhund"...

Minner meg litt om da de gikk og kalte andre for tyskerunger fordi mamma hadde vært på jakt på en tysk pappa. Jada, helt sikkert i en positiv forstand. :thumbs: Det blir så dumt å si det, liksom.

Nå snakker vi faktisk om selektivt avlede hunderaser her. Om du klarer å se noen parallell til menneskelige samfunn, fatter jeg ikke at du ikke får mareritt om natta av at det faktisk i det hele tatt bedrives raseavl på dyr. Det er to litt forskjellige ting vi snakker om, tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, poenget mitt er at det vil gjelde for andre egenskaper hos andre raser også. Det er ikke bare gjeteregenskaper som ligger latent. Det samme gjelder jaktegenskaper, apportering, vokting og en del av de egenskapene som gjorde kamphunder til gode kamphunder (uansett hva de skulle kjempe med). Jeg er ikke på noen måte imot de rasene som ofte omtales som kamphunder og jeg sier ikke at de er direkte farlige, at de er kamphunder idag, agressive osv. Det jeg sier er at en del av disse egenskapene som gjorde dem til gode kamphunder fortsatt kan ligge der. Hos noen individer sterkt, hos noen nesten fraværende. Det kommer bl.a. ann på hva som vektlegges i avlen. Og i Norge legges det vel stort sett vekt på å dempe disse egenskapene og fremavle trygge stabile hunder som fungerer i vår samfunn, og da får man stort sett også det. Så godt som alle hunder av hva som ofte omtales som opprinnelige kamphunder har vært fantastisk flotte snille hunder (unntatt de få bullterrierne jeg har møtt, men det kan like gjerne være tilfeldig). Men allikevel syns jeg man skal være oppmerksom på hva hundene har for slags seleksjonshistorie bak seg og ha det i bakhodet i avl og som eier.

Ei venninde av meg hadde for et par år sida lyst på borboel og forhørte seg en del rundt. Hun har aldri hatt hund før, men har litt erfaring med hund forde. Det hun fikk høre var at de er flotte familiehunder (ble vist masse bilder av borboel og unger i sjønn harmoni), store og snille, ikke veldig morsjonskrevende, men ingen sofahund, men en del av dem hadde en tendens til og vokte huset. Og dette stemmer jo selvfølgelig, men jeg syns det er så mye mer eiere av sånne raser burde fortelle og advare om. Ikke rosemale alt. Hun fikk bare høre alt det flotte, og utfordringene ble dyssa ned. Nå vi gikk ting litt nærmere i sømmene og så litt mer på bakgrunn osv fant hun ikke er helt klar for en sånn hund som førstegangshund. Flotte hunder, men hun trodde når hun fikk høre litt mer at dette ble litt mye for henne i første omgang. Hvorfor kan ikke eierne være ærlige og fortelle både positivt og negativt med en gang? Ingen er vel tjent med at alt rosemales og at mange nye eiere får mer enn de var forberedt på (med omplassering og problemhunder som resultat). Dette er krevende hunder med til dels sterke vokterinstinkter i behold, og er man ikke forberedt på det kan det fort bli et problematisk hundehold. Og hvem er tjent med det? Hvem er tjent på at man glorifiserer store, krevende vokterraser med fortsatt sterke instinkter?

Dette ble langt og rotete, men håper jeg fikk frem noen av poengene mine.

Syntes ikke dette var rotete, men faktisk et godt innlegg som jeg langt på vei er enig i :thumbs: Tok meg den frihet å kutte litt i quoten for å få med det jeg vil svare på.

Når det kommer til negative egenskaper så er jeg ikke heller sikker på at alle oppdrettere av andre raser kommer med dette heller. F.eks fikk min da uføretrygdede svigermor kjøpe en gordon setter. Ikke akkurat hunden du vil ha når mannen ukependler og hun selv var såpass syk av epilepsi at hun stort sett lå på sofaen hele dagen. Hunden var på individnivå krevende, men tror nok dette var dårlig match uansett. Denne hunden ble selvsagt omplassert innen året. Min staffordshire bull terrier(GISP kamphund) var hun i ettertid glad hun ikke eide for da ville hun fortsatt hatt hund. Da denne uten problemer kan ligge på magen til min svigermor(eller andre) å kose hele dagen. Dette passet bra, da ble etterhvert artigere å reise stadig vekk til Thailand enn å ha hund :rolleyes: . Nest siste setning var vel "rosemaling", så hva som passer best for hundeeiere kommer vel helt an på.

I tillegg reagerer jeg på at kamphunder og vokterhunder sauses sammen til et felles begrep. Staffordshire bull terrier som jeg eier selv vil jeg ikke akkurat si kan sammenlignes med noen vokterrase uten vidre. Hverken på ene eller andre måten. Og i så måte kommer det jeg reagerer mest på i denne diskusjonen at man kommer med masse eksempler på hunder som gjeter, apporterer osv. Ut av dette dras konklusjonen at "siden kamphunder er(var) avlet for kamp så kommer visse kampegenskaper eller kampinstinkter frem". Disse egenskapene og instinktene er ALDRI i slike diskusjoner definert (med unntak av enkelte som drar frem jaktlyst). Det blir dermed opp til leserens fantasi å finne en egen definisjon på hva disse kampegenskapene egentlig er. Som et lite bonus har alle andre hunder egenskaper som ligger der hele livet, mens kampegenskapene plutselig kan dukke opp når hunden er 7 år eller noe.

Jeg sier ikke at hunderaser ikke har sine særtrekk, men jeg etterlyser en klar definisjon hva folk mener med kampegenskaper...

PS. Nå var nå ikke alt dette myntet på deg spesifikt heller da Tijon :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten kommentar ang. dette med rosemaling, og at dette foregår innen alle raser. Jeg må si meg litt uenig i dette. For eksempel vil de fleste eiere av BC, Aussie, Malle osv. være veldig tydelige på at dette er krevende hunder og ikke for Herr Hvermannsen. Som regel vil eiere av slike raser omtrent fortelle MER om rasens dårlige egenskaper enn rasens gode egenskaper, og det er dette jeg synes jeg aldri finner igjen hos eiere av raser med kamphundbakgrunn/sterke voktertendenser. De kjører ofte så sterkt på at dette er koselige, enkle familiehunder som ikke er altfor mosjonskrevende og som er alle barns beste venn, og det er jo da det går galt, når man så godt man kan ignorerer rasens mer krevende/negative egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg reagerer jeg på at kamphunder og vokterhunder sauses sammen til et felles begrep. Staffordshire bull terrier som jeg eier selv vil jeg ikke akkurat si kan sammenlignes med noen vokterrase uten vidre. Hverken på ene eller andre måten. Og i så måte kommer det jeg reagerer mest på i denne diskusjonen at man kommer med masse eksempler på hunder som gjeter, apporterer osv. Ut av dette dras konklusjonen at "siden kamphunder er(var) avlet for kamp så kommer visse kampegenskaper eller kampinstinkter frem". Disse egenskapene og instinktene er ALDRI i slike diskusjoner definert (med unntak av enkelte som drar frem jaktlyst). Det blir dermed opp til leserens fantasi å finne en egen definisjon på hva disse kampegenskapene egentlig er. Som et lite bonus har alle andre hunder egenskaper som ligger der hele livet, mens kampegenskapene plutselig kan dukke opp når hunden er 7 år eller noe.

Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever) - og at vokterhunder (raser) er ja, nettopp, vokterhunder - begge kategorier har egenskaper - ulike sådanne - som er vanskelige å forene med norske samfunnsforhold.

Jeg sier ikke at hunderaser ikke har sine særtrekk, men jeg etterlyser en klar definisjon hva folk mener med kampegenskaper...

Tatt i betraktning at du er eier av en staffordshire bull terrier så må jeg si at jeg synes det er skremmende at du etterlyser en slik definisjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så enkelt at kamphunder er hunder (raser om du vil) som er avlet fram for å brukes til kamp (hundekamper, oksekamper, what ever) - og at vokterhunder (raser) er ja, nettopp, vokterhunder - begge kategorier har egenskaper - ulike sådanne - som er vanskelige å forene med norske samfunnsforhold.

Du kan altså ikke konkret definere hvilke egenskaper du ikke liker. Annet enn vokti

Tatt i betraktning at du er eier av en staffordshire bull terrier så må jeg si at jeg synes det er skremmende at du etterlyser en slik definisjon...

Jeg vet meget godt hvilke egenskaper SBT har. Dette vet jeg ikke om dere synes er interessant i det hele tatt og har derfor ikke giddet skrive noe som helst om. Det jeg synes ville vært interessant å vite er nøyaktig hvilke egenskaper som går inn under kampegenskaper. Kampegenskaper er da fryktelig flytende og totalt udefinert i denne diskusjonen.

Så kan du Lotta komme med en definisjon på disse egenskapene som er litt mer presis annet enn at de er "vanskelige å forene med norske samfunnsforhold". Hvor mye "mer" av disse egenskapene har disse hundene og hva er grenseverdien på kampegenskaper på en hund??

Jeg vil altså ha en definisjon på hvilke egenskaper som utgjør kampegenskaper. Hvis det er mulig vil jeg også vite hvorfor denne egenskapen ble gitt en eller flere raser. Hadde du i tillegg hatt en kilde hadde dette vært fint...

Legg også merke til at jeg ikke har nektet for forskjellige egenskaper hos forskjellige raser, men kun etterlyser en klar definisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan altså ikke konkret definere hvilke egenskaper du ikke liker. Annet enn vokti

Vokti? Oki :thumbs:

Jeg vet meget godt hvilke egenskaper SBT har.

Hvorfor spør du oss da (og hvis du spør fordi du EGENTLIG ikke vet likevel, så synes jeg du skal ta deg bryet med å lese gjennom noen av de fjørtitusen foregående diskusjonene om temaet her på Sonen - det er relativt godt beskrevet... )

Dette vet jeg ikke om dere synes er interessant i det hele tatt og har derfor ikke giddet skrive noe som helst om. Det jeg synes ville vært interessant å vite er nøyaktig hvilke egenskaper som går inn under kampegenskaper. Kampegenskaper er da fryktelig flytende og totalt udefinert i denne diskusjonen.

Jeg er fortsatt like bekymret over at du ikke vet det (selv om du angivelig visste det i forrige avsnitt, eller hvordan var det der, egentlig???)...

Så kan du Lotta komme med en definisjon på disse egenskapene som er litt mer presis annet enn at de er "vanskelige å forene med norske samfunnsforhold". Hvor mye "mer" av disse egenskapene har disse hundene og hva er grenseverdien på kampegenskaper på en hund??

Jeg vil anslå grenseverdien til ca 7,3... - for å holde diskusjonen på ditt nivå...

Jeg vil altså ha en definisjon på hvilke egenskaper som utgjør kampegenskaper. Hvis det er mulig vil jeg også vite hvorfor denne egenskapen ble gitt en eller flere raser. Hadde du i tillegg hatt en kilde hadde dette vært fint...

Jeg er fortsatt like bekymret - men skjønner jo hvorfor det er så mange lavmåls diskusjoner om temaet...

Legg også merke til at jeg ikke har nektet for forskjellige egenskaper hos forskjellige raser, men kun etterlyser en klar definisjon.

DEN burde du, med respekt å melde, tatt rede på før du skaffet deg hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta. Igjen har du unnlatt å komme med en definisjon. Kun en masse flås. Siden det er så masse tråder om dette burde det jo ikke være noe problem å klippe og lime inn en definisjon på kampegenskaper.

Jeg anbefaler google på det varmeste - søk på "fighting dogs" (når du er ferdig med studiene kan du jo søke på "vokterhunder" eller "guarding dogs", forsøksvis.

http://www.aspca.org/site/PageServer?pagen...lty_dogfighting

THE DOGS

This fight could have occurred in any state, in a barn or a city warehouse. The participants could have been Caucasian, African American or Hispanic, and the year could have been 1897 or 1997. Since the 1800's, dog fighting has attracted the attention and admiration of royalty, politicians, doctors, farmers and police officers, as well as the wrath of animal protectionists, who have fought hard to end it. Yet achieving a better understanding of this blood sport, rather than simply condemning it, must precede any real effort at wiping it out.

The development of modern dogfighting as practiced in Europe, North and South America can be clearly traced to 1835, when bull-baiting was banned in England. After the ban, the owners of "bulldogs"—used up until then to bait bulls, bears and other animals—turned to staging fights between their dogs to satisfy their blood lust. The largest, heaviest bull dogs were soon crossed with smaller, quicker terriers to produce the "bull terriers" who became the fountainhead of today's prominent fighting breeds. Staffordshire Bull Terriers, American Staffordshire Terriers and Pit Bull Terriers all hail from this ancestry. Commonly, dogs who fall into this broad class are identified as pit bulls.

It is important to understand that not just any dog can be trained to fight. Much like herding dogs, trailing dogs and other breeds selected for particular roles, fighting dogs are born ready for the training that will prepare them to succeed in the pit. Staged fights are not the same as the flare-ups seen in dog runs or sometimes among dogs in the same home. Much like the fights among their wolf ancestors, most fights among dogs end quickly, with one individual submitting to the other. The winner typically accepts the submission signal of rolling over, and ends the encounter with no further violence. Subsequent encounters between these two individuals frequently involve no more than a highly stylized ballet of positions and expressions that reconfirm their relationship.

To breed successful fighting dogs, this aspect of their behavior had to be eliminated. Fighting dogs will continue to attack, regardless of the submission signals of an opponent. Similarly, these dogs will continue to fight even though badly injured. Gameness—a dog's willingness or desire to fight—is the most admired trait in fighting dogs. Great attention is paid to sires and dams who are game, and more importantly, are able to pass this quality on to their progeny. In fact, the owner of a grand champion—a dog who has won five contests—can sell the dog's pups for at least $1,500 apiece. The serious dog fighter is as familiar with the bloodlines of dogs as any thoroughbred aficionado is of Triple Crown contenders.

With the high level of aggression that pit bulls may show toward other dogs, it seems a contradiction that they also are described as loyal and gentle companion animals. Pit bulls have appeared as characters in television and film, including Petey of Our Gang. However, these seemingly conflicting characteristics are hallmarks of a well bred-fighting dog. Before each fight, the dogs are washed, frequently by the other dog's handler to ensure that no foreign substances have been placed on the animal to inhibit an opponent from biting and holding. During fights, dogs are in the pit with handlers and the judge, and they are handled during training, feeding and breeding. Unfortunately, an increased level of human-oriented aggression outside the ring is being documented as individuals outside the traditional dog fight culture acquire and breed pit bulls for protection or as a threat. Poor training and poor breeding are increasing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta. Igjen har du unnlatt å komme med en definisjon. Kun en masse flås. Siden det er så masse tråder om dette burde det jo ikke være noe problem å klippe og lime inn en definisjon på kampegenskaper.

Yes, sir (or madam!)! Er ikke noe vits å prøve, det er ikke så lett å komme gjennom dem som tydeligvis står på sitt og baserer seg kun på google og media...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yes, sir (or madam!)! Er ikke noe vits å prøve, det er ikke så lett å komme gjennom dem som tydeligvis står på sitt og baserer seg kun på google og media...

For ikke å si fakta...(for dere vil selvsagt vite hva kampegenskaper er - ikke sant?) :thumbs:

(Kanskje du skulle vurdere kilden jeg har referert til før du avfeier informasjonen du får presentert??? - Eller kan det bli problematisk fordi du må revurdere oppfatningene dine en liten smule?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge under en stein at pit-en innehar hundeaggresjon? Det er jo sånne ting man må vite før man skaffer seg rasen. Da bør den jo også komme til kyndige eiere som vet hva de muligens kommer til å ha i andre siden av båndet, ikke sant? Det blir så innmari dumt å komme med sånne påstander at de er blodtørstige på alt og alle, liksom. Og da er det mulig å få kontroll over det, sant? Eller?

Har du møtt mange, siden du viser til tydelig erfaring med sånne blodtørstige beist av noen kamphunder? :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge under en stein at pit-en innehar hundeaggresjon? Det er jo sånne ting man må vite før man skaffer seg rasen. Da bør den jo også komme til kyndige eiere som vet hva de muligens kommer til å ha i andre siden av båndet, ikke sant? Det blir så innmari dumt å komme med sånne påstander at de er blodtørstige på alt og alle, liksom. Og da er det mulig å få kontroll over det, sant? Eller?

Har du møtt mange, siden du viser til tydelig erfaring med sånne blodtørstige beist av noen kamphunder? :thumbs:

Det blir også innmari dumt å tillegge andre utsagn eller holdninger de ikke har. Kan ikke se noen her som hevder at noen hunderase er "blodtørstig på alt og alle". Alle er også enige om at enhver hund bør komme til kyndige eiere - spørsmålet er vel heller hvor stor tro vi har på at de faktisk gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge under en stein at pit-en innehar hundeaggresjon? Det er jo sånne ting man må vite før man skaffer seg rasen. Da bør den jo også komme til kyndige eiere som vet hva de muligens kommer til å ha i andre siden av båndet, ikke sant? Det blir så innmari dumt å komme med sånne påstander at de er blodtørstige på alt og alle, liksom. Og da er det mulig å få kontroll over det, sant? Eller?

Hvorfor tror DU at det er vanlig for alle omplasseringsforeninger av denne typen hunder i USA (hvor de faktisk har MYE erfaring med dem) at de fraråder nye eiere å stole på hunden sin NOENGANG sammen med andre hunder, og at eierne anbefales å gå med en "breaking stick" i baklomma?

Har du møtt mange, siden du viser til tydelig erfaring med sånne blodtørstige beist av noen kamphunder? :thumbs:

Er du grei å referere til et eneste sted hvor jeg har snakket om blodtørstige beist? Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge under en stein at pit-en innehar hundeaggresjon? Det er jo sånne ting man må vite før man skaffer seg rasen. Da bør den jo også komme til kyndige eiere som vet hva de muligens kommer til å ha i andre siden av båndet, ikke sant? Det blir så innmari dumt å komme med sånne påstander at de er blodtørstige på alt og alle, liksom. Og da er det mulig å få kontroll over det, sant? Eller?

Har du møtt mange, siden du viser til tydelig erfaring med sånne blodtørstige beist av noen kamphunder? :thumbs:

Tør jeg spørre; hva slags bakgrunn og erfaring med kamphundraser (bør vel skynde meg å tilføye; kamphundbakgrunn..)

må man ha, før man kan uttale seg om disse rasene, i følge deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, lang historie. Hundeagresjon(mot samme kjønn riktignok) er jo ikke uvanlig blant bull-terrier raser. Likevel mange av hundene innenfor disse rasene(der i blant min) fungerer godt sammen med andre hunder. Dette stemmer lite overens med teorien om at buller føler en genetisk trang til å sloss.

Det at de i følge nettsiden, ikke avslutter angrepet er det en genetisk betingelse eller en miljøbetingelse? Eller kanskje begge. Hvor vanlig er denne atferden? Hvis man putter 2 pitbuller i en ring vil de da automatisk sloss?

Jeg kommer derfor med min egen definisjon på kamphundegenskaper, etter det jeg har lest i litteratur om rasen Staffordshire Bull Terrier og observert:

*Mye mot (min er ganske pysete, men avreagerer veldig raskt og lar seg ikke lett stresse)

*Høy smerte terskel ( Mye sprelling ved kloklipp :thumbs: )

*Mye motor/jaktlyst ( Hos min ikke mer enn andre hunder)

*Meget dominant. Dominant hos buller kan være interessant da selv hunder som ikke dominerer ofte ikke liker å bli dominert(dette tror jeg er bakgrunnen for at SBT ofte sies at de ikke starter slagsmålet, men avslutter det). Min SBT er et prakt eksempel på en lite dominant hund som ikke liker å bli dominert. Hun er så underkastende at hun legger seg ned 30-40m før vi passerer en annen hund og lar den lukte. Ville likevel ikke gått ut i fra at hun ville lagt seg på rygg om en annen hund fløy på henne. Men nå lar jeg henne heller aldri tusle rundt alene blant grinete tisper.

En annen interessant ting jeg har lest, er at det ikke var ønskelig med for mye agresjon da dette kunne både bety at hunden var redd og at hunden brukte for mye krefter.

Mye mot og smerte terskel kan vel ikke sies å være negativt. For mye motor jaktlyst kan være et problem, men motor/jaktlyst finnes hos et utall raser. At dette skal være et problem hos den selskapshund avlede bulle har jeg ennå ikke hørt om.

Dominansen hos buller er etter min mening en ofte fremtredende egenskap, men i høyst varierende grad. Hvordan den individuelle hund vil lære seg å kommunisere med andre hunder kommer an på den grad av sosialisering den har mottatt.

For å komme med et raskt sammendrag etter min definisjon på kamphund egenskaper:

Mot

Smerteterskel

Motor

Dominans

Vi kan da ut i fra dette diskutere hvordan disse egenskapene bør dempes/fremheves i avl. Eventuelt hvis noen har flere ting de ønsker å ta med så bare kom med dem:)

Hvordan kjempene kamphunder avles blant kriminelle blant pykotiske trekk er derimot ganske uinteressant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, lang historie. Hundeagresjon(mot samme kjønn riktignok) er jo ikke uvanlig blant bull-terrier raser. Likevel mange av hundene innenfor disse rasene(der i blant min) fungerer godt sammen med andre hunder. Dette stemmer lite overens med teorien om at buller føler en genetisk trang til å sloss.

Det at de i følge nettsiden, ikke avslutter angrepet er det en genetisk betingelse eller en miljøbetingelse? Eller kanskje begge. Hvor vanlig er denne atferden? Hvis man putter 2 pitbuller i en ring vil de da automatisk sloss?

Jeg kommer derfor med min egen definisjon på kamphundegenskaper, etter det jeg har lest i litteratur om rasen Staffordshire Bull Terrier og observert:

Unnskyld at jeg spør, men hvordan ser du for deg en diskusjon skal fortsette der man gang på gang på gang ber om en definisjon på et begrep, for deretter å replisere, når en får den, at en ikke liker den (eller skjønner hva den innebærer) og så lager sin egen?

(Og with due respect - jeg gir totalt blaffen i hvordan "dere" skal dempe disse egenskapene du ramser opp... Det finnes allerede et godt utvalg raser som IKKE har dem manifestert på samme måte... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg spør, men hvordan ser du for deg en diskusjon skal fortsette der man (dvs DU) gang på gang på gang ber om en definisjon på et begrep, for deretter å replisere, når du får den, at du ikke liker den (eller skjønner hva den innebærer) og så lager din egen?

(Og with due respect - jeg gir totalt blaffen i hvordan "dere" skal dempe disse egenskapene du ramser opp... Det finnes allerede et godt utvalg raser som IKKE har dem manifestert på samme måte... )

Det at du ikke kunne komme opp med en definisjon burde vel egentlig si sitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det har jo i de senere år blitt tatt inn ganske mange nye raser til landet, med utpreget vokter/kamphundbakgrunn.

En utvikling jeg personlig ser med bekymring på. Bedre blir det ikke av at en del av disse hundene blir kjøpt av folk med tilsynelatende liten eller ingen erfaring med slike hunder eller hund overhode.

Når det i tillegg ser ut til å være en utbredt overtro på, at med sosialisering, så ordner allt seg, uansett bakgrunn hos rasen, og med bred "rosemaling" fra oppdrettenes/eiernes side, så undres jeg på hvordan dette ender..

Jeg frykter at vi etterhvert får enda strengere lover og reguleringer når det gjelder hundehold, og dette kommer til å ramme oss som har "vanlige" hunder like mye, som de med "skarpe" raser.

Men sånn for å gå litt tilbake til spørsmålet til trådstarter, så vil jeg si at det på mange måter er forskjeller på raser med kamphundbakgrunn og store mastifflignende (opprinnelig skarpe) vokterraser. En forskjell ligger i hvilke egenskaper som har blitt fremavlet i generasjoner, og en forskjell ligger i at de hundene vi importerer fra opprinnelseslandet (og andre) fortsatt brukes til (skarp) vokting og avles for det. Dermed kan vi i mange tilfeller ikke bruke begrunnelsen at de i generasjoner har blitt avlet vekk fra de i vårt samfunn uønskede egenskapene (bortsett fra i visse kamphundmiljøer også i norge, men det blir en litt annen diskusjon).

Så tilbake til forskjell nr 1. De er opprinnelig avla for delvis forskjellige egenskaper. Og dette varierer selvfølgelig også mellom de forskjellige rasene innen denne typen hunder, men la oss ta alle litt over en kam for en gangs skyld.

Kamphunderaser (ja, gidder ikke annet enn kalle det det her) er oftest opprinnelig avla for aggresjon og kamp mot andre hunder (evt andre dyr) sant? Mens vokterrasene skal vokte mennesker og menneskers eiendeler og hus mot andre mennesker. Og her ser jeg (dette vet jeg ikke, men her kommer noen funderinger) et på mange måter større problem hvis folk ikke er klar over hva de skaffer seg når de skaffer seg sånne raser. En hund med mye mot, høy smerteterskel, som ikke gir seg osv. med egenskaper som gjør den egnet til kamp mot andre hunder, tror jeg det med riktig avl og ikke minst rett sosialisering vil gå ann å få til å gå greit sammen med andre hunder. Og får man en hund som ikke går bra sammen med andre hunder, så ja det finnes mange av dem og hvis man tar sine forholdsregler går det jo stort sett greit.

Mens disse gigantiske vokerrasene er for det første avla for å vokte ovenfor mennesker (og en del av dem andre dyr også). De er grovt sakt avla for aggressjon mot alle andre mennesker enn eiern. Dette er også en mye mindre håndfast egenskap som er vanskelig å slå ned på og avle bort. Hva er overdreven vokting? Hva er voktig hvor hunden kan finne på å angripe og hva er bare vokting med advarsel? Hva er greit? Hva hvis nabojenta som skal besøke gutten i huset for en gangs skyld glemmer å ringe på før hun går inn? Hva hvis det begynner å brenne og brannvesenet må ta seg inn i huset? Hva hvis hunden står bundet utenfor butikken? Hva om de sterke instinktene ingen har sakt noe om til den uerfarne eieren plutselig vokner til liv en kvel? Det er ikke mange generasjonene siden disse hundene ble avla for disse egenskapene. Jeg skjønner virkelig ikke at man bare kan avfeie dem som snille bamser sånn uten videre. For de er jo selvfølgelig det, men de har i tillegg et sett med nøye selekterte instinkter gjennom generasjoner liggende der.

Jeg sier igjen at jeg ikke er imot disse rasene på noen måte, men jeg syns det er viktig at man ikke skyver under en stol hva som bor/kan bo i dem av sterke instinkter.

Søren, nå må jeg løpe, fikk ikke skrevet ferdig her, men får ta det senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge en side jeg har vært inne på ble papillon brukt til jakt på lopper og fluer. Og da var nok helt sikkert flue-papillon kamper arrangert også.

Hilsen Kamphund eier! :D

*måtte bare*

Å sinnsykt,jeg har da en kamphund og en vokterhund i hus :thumbs: huff tror ikke ungene mine blir gamle altså ;):lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sinnsykt,jeg har da en kamphund og en vokterhund i hus :thumbs: huff tror ikke ungene mine blir gamle altså :lol::D

Sorry at jeg sier det - men slike kommentarer kan LETT leses slik djevelen leser bibelen. Om man skal ta inn over seg hva en kamphund og en vokterhund er, tilsier det vel heller at UNGENE dine nok er trygge som bare pokker, spørsmålet er vel heller hvor trygge naboens katt, hund og naboen selv er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke til å legge under en stein at pit-en innehar hundeaggresjon? Det er jo sånne ting man må vite før man skaffer seg rasen. Da bør den jo også komme til kyndige eiere som vet hva de muligens kommer til å ha i andre siden av båndet, ikke sant? Det blir så innmari dumt å komme med sånne påstander at de er blodtørstige på alt og alle, liksom. Og da er det mulig å få kontroll over det, sant? Eller?

Har du møtt mange, siden du viser til tydelig erfaring med sånne blodtørstige beist av noen kamphunder? :thumbs:

Spurte hva du legger i ordet, jeg. :lol:

Å? Når spurte du om DET? - og enda viktigere; HVORFOR spurte du? Det er jo gjentatt til det kjedsommelige hva som ligger i begrepet "kamphund". :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...