Erfaringer med å være fòrvert

[Mirai]

Det er sikkert noen her som har det :icon_fun:

Hva er deres erfaringer? Positive, negative? Sånn grovt sett, hva innebærer din fòrvertavtale?

[Tervtotten]

Hei

Den ene av mine to belgere er jeg fòrvert på.

Nå er jeg heldig med min oppdretter syns jeg selv hvertfall, og for oss fungerer det sånn at bikkja er min og jeg har ansvaret, men oppdretter skal ha to kull på denne tispen før hun er min på ordentlig.

Selv om hun sånn egentlig tilhører oppdretter ennå, har jeg gjort som jeg ville hele veien og har aldri hatt problemer med masse innblanding. Avtalen går også ut på at oppdretter har første prioritet på å stille henne og da betaler kostnadene selv også, men det har ikke vært noen greie for oss siden jeg liker å fly på utstillinger selv.

Og jeg syns det er sånn en avtale burde være også, man bestemmer selv over bikkja, den bor tross alt hos fòrvert, også burde oppdretter være der for deg hvis du skulle ha spørsmål eller problemer underveis. Jeg syns ikke en oppdretter skal blande seg inn i ditt hundeliv uansett om dere har ulikt syn på ting. Så lenge bikkja er ved god helse og får det den trenger.

Men det er min mening da og jeg priser meg lykkelig over at det fungerer sånn hos oss, etter å ha hørt hva enkelte andre sliter med.

[PhoNuLi]

Vi er forverter for Phoebe

Jeg ser absolutt ingenting negativt ved det, har bare opplevd positive sider ved å være forvert!

Nå har vi en fantastisk oppdretter, med ekstremt mye erfaring og peiling, som i tilegg bor ganske nærme, så vi har vært utrolig heldige.

Dette var vår første hund, så oppdretteren har vært en enorm trygghet å ha. Hun var ofte hos oss da Phoebe var valp, og hjalp meg med så mye. Hun fortalte meg hvordan jeg skulle trene på diverse ting og har vært en bedre lærer enn jeg kunne hatt Jeg har lært fantastisk mye av henne, og er strålende fornøyd.

Tror nok det er det mest positive ved å være forvert, at tryggheten og kontakten med oppdretteren er mye bedre.

Hun passet også på Phoebe når vi var 2 uker i Italia, noe som var en enorm trygghet!

Vi har Phoebe på helfor som det heter, dvs at vi skal ha 2 kull på henne innen hun er 6 år gammel.

Dette har vi egentlig ingenting med, så dersom vi ikke ønsker å ha noe med valpene å gjøre, tar oppdretteren vare på Phoebe og valpene inntil de er leveringsklare. Vi kan selvfølgelig ha de hjemme også hvis vi ønsker det. Det er også oppdretteren som finner hannhund.

Hun har også krav på å ta Phoebe på utstillinger, når hun måtte ønske det. Dette trenger vi heller ikke blande oss inn i, men hun ba meg om å trene henne litt til å stå, gå og fikse ørene. Selv synes jeg dette er en fantastisk mulighet til å lære mer om utstilling selv også. Hun er som sagt en fantastisk lærer, og jeg kan stille Phoebe selv når jeg vil (rettere sakt når jeg tørr ).

I kontrakten vår står det det som jeg allerede har nevnt, i tilegg til at vi må selv betale forsikring på 10.000 kr. Vi kan ikke gi bort eller avlive Phoebe uten samtykke fra oppdretter, og hvis vi ikke vil ha henne lenger, leveres hun til oppdretteren. Hun kan heller ikke ta Phoebe fra oss, med mindre det gjelder mishandling.

Vi har forresten ikke betalt noe for Phoebe- mot at oppdretteren har retten på alle inntekter etter valpene.

Så jeg er altså strålende fornøyd med avtalen

[Kim&Zizou&Cuba]

"I kontrakten vår står det det som jeg allerede har nevnt, i tilegg til at vi må selv betale forsikring på 10.000 kr."

Dette er strengt tatt oppdretters og eier av hundens oppgave, selv om det nok varierer en del.

Eier/oppdretter skal sørge for forsikkring og utgifter i forhold til sykdom/skader. I avtalen bør det også være med for hvor lenge forvert "låner" hunden, og ikke minst antall kull. Det er ingen garanti for at oppdretter endre på antall kull, hvis ikke det står skriftelig i avtalen.

Jeg fikk for noen år siden, fikk jeg tilbud om å overta en Rottweiler tispe på foravtale, som nylig var importert fra England og med meget gode gener. Jeg og oppdretter var for så vidt enige om betingelsene, helt til antall kull ble temaet. Han ville ikke ha en begrensning på antall kull, mens jeg ønsket maksimalt 3, alt etter hvor mange valper det var i kullet. Han gikk deretter ned til 5, men det endte med att jeg takket nei til avtalen. Han ringte flere ganger - til min samboer - og forsøkte å få til avtalen via henne, men det endte på ett kalrt nei. Så se opp for useriøse og pengegriske oppdrettere, som også ikke er villig til å betale sin del av utgiftene...som forvert skal du i utgangspunktet kunn dekke for, og de fleste oppdrettere har foravtaler som en kan nyte godt av.

[akela]

Enig med det om forsikring. For hva hvis det blir komplikasjoner rundt dette med valper og fødsel, som for eksempel keisersnitt nattestid - så har du kjapt "brukt opp" mye av forsikringssummen det året.

K&Z&C, mener du at oppdretter ville ha FEM kull på én tispe? Hjelp og trøste... det er jo helt over alle grenser, både mot hunden selv, fôrverten og rasen (så mange kull "trenger" ingen tispe å ha for å bringe linjene sine videre, da blir det produksjon med tanke på premier og penger).

Nei, jeg vil aldri selv ha hund på fôrvertavtale, fordi jeg vil eie hund selv og kunne bestemme ting ut fra hunden som jeg kjenner den. For jeg har også hørt om fôrverter som har hunder med gemytt de mener ikke burde gå videre i avlen med, og som de møysommelig trener til å bli bedre, og så kjører oppdretter i vei og tviholder på å avle på usikre, utrygge hunder (var snakk om en retrieverrase bl.a).

Det er også mange med uheldige erfaringer, kanskje "helt vanlige" folk som kanskje heller ikke er inne på dette forumet, som har brent seg på å være fôrvert. Er man heldig og finner en seriøs og ålreit oppdretter, kan det gå like bra - jeg kjenner også drevne hundefolk som velger en slik løsning rett og slett for å få tilgang til beste tispen i kullet til senere bruk selv (kjøper for halv pris, oppdretter får et kull, deretter kan deleier/fôrvert bruke den i avl). Men en solid kontrakt, og gjerne referanser fra andre fôrverter etc dersom dere ikke kjenner vedkommende, bør nok være med.

Husk også på å få regulert avtale om hvor mange valper det skal være i kullet - slik at oppdretter krever å få et kull til, dersom det blir "for få".

[puddellover]

I kontrakten vår står det det som jeg allerede har nevnt, i tilegg til at vi må selv betale forsikring på 10.000 kr. Vi kan ikke gi bort eller avlive Phoebe uten samtykke fra oppdretter, og hvis vi ikke vil ha henne lenger, leveres hun til oppdretteren. Hun kan heller ikke ta Phoebe fra oss, med mindre det gjelder mishandling.

Vi har forresten ikke betalt noe for Phoebe- mot at oppdretteren har retten på alle inntekter etter valpene.

Så jeg er altså strålende fornøyd med avtalen

Da håper jeg ikke at det er oppdretter som kan vurdere om det er mishandling?

Vi har en avtale om at hvis en vetrinær kan bekrefte at Zelda blir mishandlet så kan hun ta Zelda fra oss.

Men å lage en avtale om at oppdretter bare kan ta bikkja hvis hun syns det er mishandling å eks ikke la den gjøre ditt og datt eller hvis dere forer med "feil" mat el.. Det blir litt klønete. Men dere er heldige siden dere har funnet en flott oppdretter dere er fornøyd med

[Baby]

Jeg er forvert for en hannhund. Jeg betaler forsikringen på hunden, vaksiner og vanlige dyrlegebesøk. Oppdretter betaler for undersøkelser og tester i forbindelse med avl.

[Sølvjenta]

Blir litt nysgjærrig her, nå.. Er det sånn at dere får en valp som oppdretter kan avle på. Hvordan kan da oppdretter vite om denne tispa er noe å avle videre på? Da mener jeg gemytt. Da blir det kun avling etter utseende, og det er vel ikke helt bra, er det vel?

Må si det høres ut som noen fantastiske avtaler de oppdretterene har, siden forvert betaler alt, og oppdretter får pengene for kullet.. Og så kjenner de ikke hunden engang. Er det sånn, eller har jeg oppfattet dette galt?

[PhoNuLi]

"I kontrakten vår står det det som jeg allerede har nevnt, i tilegg til at vi må selv betale forsikring på 10.000 kr."

Dette er strengt tatt oppdretters og eier av hundens oppgave, selv om det nok varierer en del.

Vi har jo det økonomiske ansvaret for henne, når det gjelder daglige utgifter og vi har hele ansvaret for oppdragelse og trening av Phoebe, så jeg mener da at det virker helt naturlig at vi skal betale for forsikring?!

"Da håper jeg ikke at det er oppdretter som kan vurdere om det er mishandling?

Vi har en avtale om at hvis en vetrinær kan bekrefte at Zelda blir mishandlet så kan hun ta Zelda fra oss.

Men å lage en avtale om at oppdretter bare kan ta bikkja hvis hun syns det er mishandling å eks ikke la den gjøre ditt og datt eller hvis dere forer med "feil" mat el.. Det blir litt klønete. Men dere er heldige siden dere har funnet en flott oppdretter dere er fornøyd med"

Det vet jeg faktisk ikke helt, men jeg rekner da med at det er hun som vurderer det. Tviler sterkt på at hun hadde tatt fra oss Phoebe pga feil ernæring, da ville hun nok heller veiledet oss på "riktig" vei Det skal nok være ganske alvorlig før hun tar henne tilbake!

Sitert fra kontrakten:

"Forverten får hunden gratis og er forvert for hunden, og er den egentlige eier. Oppdretter har kun utstillings og avsrettigheter i hunden. Oppdretter kan ikke ta hunden i fra forverten, uten særlig grunn til mishandling eller brudd på denne kontrakten"

[xxx12345]

Blir litt nysgjærrig her, nå.. Er det sånn at dere får en valp som oppdretter kan avle på. Hvordan kan da oppdretter vite om denne tispa er noe å avle videre på? Da mener jeg gemytt. Da blir det kun avling etter utseende, og det er vel ikke helt bra, er det vel?

Det oppdretter gjør som regel er å ta sjansen på en valp fra eget oppdrett (evt kjøper fra andre og setter på for). Man har da ingen garantier for at denne valpen skal kunne egne seg for avl senere. De fleste oppdrettere er heldigvis normalt seriøse og oppegående og avler ikke på alt "bare derfor". De tar med hunden på utstillinger hvor jo eksteriøret blir bedømt, og også gemyttet til en viss grad. Hvis hunden ikke egner seg for avl blir den normalt overdratt til forverten.

Må si det høres ut som noen fantastiske avtaler de oppdretterene har, siden forvert betaler alt, og oppdretter får pengene for kullet.. Og så kjenner de ikke hunden engang. Er det sånn, eller har jeg oppfattet dette galt?

Men forverten får jo hunden uten å betale for den. De kan i mange tilfeller også få en champion uten å måtte stille hunden eller jobbe noe særlig for den biten da det er oppdretters ansvar. Det vanlige er jo to kull før hunden overdraes til forvert. Endel forverter har da gjerne et eget kull på hunden hvor alle inntekter tilfaller dem.

[Sølvjenta]

Men som hundeeier må jeg si at prisen for hunden er den minste utgiften du må ut med. Det er de løpende, og uforutsette, utgiftene som er de største. Hvilket krav kan så oppdretter sette til hvilket formerke du bruker osv? Hvordan er det for forverten å ha oppdretteren "hengende over seg" resten av hundeholdet? Har du som forvert noe å si i forhold til om tispa burde avles på, eller ikke, siden du kjenner henne best?

De fleste hunder innen rasestandart kan jo bli championer med rett handling og "styling", men gemyttet er jo det som kan skille seg vesentlig fra hund til hund, og som kreves mer tid og omkvem, for å bli sikker på..

Mener ikke å virke negativ, lurer bare, helt ærlig!

[Yodel]

Jeg har satt ut flere hunder på för, og INGEN har lik avtale.

Jeg sender over et forsalg til en potensiell förvert, og de ser på den i forkant av et "bli kjent møte" jeg forlanger å ha med dem før avtalen inngås. Det er viktig med "god kjemi", da dette er folk jeg vil samarbeide tett med et par år framover.

Der kommer de med kommentarer, ting de lurer på, og ønske om endringer på avtalen. Deretter utarbeider vi i fellesskap en avtale begge parter er komfortable med.

Jeg tilbringer MYE tid sammen med mine förhunder. Vi hsr de på utstilling gjennomsnittlig en gang i mnd, passer dem når eieren er på ferie, tar dem med til vetrinæren for helseundersøkelser osv. (Alt av utgifter i forbindelse med dette tar selvførgelig vi) Jeg kjenner personlighet og væremåte til ALLE hunder i mitt eierskap (delt eller helt) meget godt.

Jeg har også veldig god kontakt med alle förhjem, og har stadig kontakt for å høre hvordan det går.

Alle hundene vil senest bli overført på förvert ved fyllte 5 år.

Jeg vil aldri ha mer enn maks 2 kull på en förtispe. - Og da skal hun være en meget god representant for rasen både eksteriørt, helsemessig og mentalt, ellers blir hun skrevet over på förvert "før tiden".

[MayB]

Jeg er forvert for en hannhund og betaler kun for foret. På papiret er det jo oppdretteren som eier hunden så det skulle bare mangle om ikke de skulle betale forsikring og veterinærutgifter. Jeg er veldig fornøyd med mine oppdrettere og vi har god kontakt. Jeg behandler hunden som min egen, men de har alle rettigheter når det gjelder parring og inntekter av kull. Oppdretterne har også tatt seg av alt i forbindelse med utstillinger.

[Raksha]

Jeg var forvert for cavalieren min, med type standard forvertsavtale om to kull, og oppdretter dekket kun utgifter i forbindelse med utstillinger hun ville ha med hunden på og avl. Jeg fikk hunden da hun var 14 mnd, med bur og halsbånd/bånd. Hadde ingen problemer med at oppdretter ville kontrollere eller "styre" noe som helst i mitt hundehold. Eneste var at hun ville vi skulle prioritere utstilling fremfor agility om hun hadde meldt hunden på samme dag som jeg ville gå stevne. Noe som var helt greit. Avtalemessig fungerte det helt fint, jeg ble spurt om når det passet best med kull, var ingen problemer med å flytte til andre siden av landet med hunden osv.

Det jeg savnet var oppfølging og støtte. Det manglet nok noe i kjemien mellom meg og oppdretter, føltes aldri naturlig å spørre henne når jeg lurte på noe, og jeg følte veldig på at når hunden ble syk, så virket det som oppdretter ikke brydde seg. Da var hunden ikke hennes problem lenger og litt slike ting, selv om hunden fremdeles stod registrert på henne som eier.

Foravtale event. deleie kan jo være veldig positivt, det tviler jeg ikke på. Men personlig kommer jeg nok ikke til å gå inn på en slik avtale igjen, uten mye strengere krav fra min side. For min del er det ikke så viktig å "eie" hunden, men jeg vil ha et ord eller tre med i laget når det kommer til ting som kan påvirke hunden "min", som f.eks avl.

[Kim&Zizou&Cuba]

De forvert avtalene jeg er vandt med inkluderer at oppdretter eier hunden frem til den ikke skal brukes mer i avl. Det vil si ca 6 års alder, selv om det er noen som faktisk avler etter fylt 6 år. I denne perioden skal forvert kun betale for for, og som regel kan dette kjøpes via oppdretter, som somregel kjøper for i oppdrettsvolum, altså mindre utgifter for mer for.

Oppdretter skal også dekke forsikkring, vetrinærutgifter, og utstilling/konkuranse utgifter - så fremt oppdretter ønsker at hunden skal tas med på disse konkuranseformene, hvis ikke blir det selvfølgelig forverts ansvar.

Etter at hunden er trukket ut av avlsprogrammet, normalt ved 6 års alder, skal oppdretter og forvert skrive en ny avtale, hvor hundens eierforhold overdras til forvert.

Dette betyr ikke at andre former for avtaler er mindre bra, men som forvert bør en da passe på å få mer igjen for avtalen - om en har utgifter utover "normal" forvertavtale.