Gå til innhold
Hundesonen.no

Det var med skrekk...


Siri

Recommended Posts

Det var med skrekk jeg tok på meg skoene for kveldens luftetur med Babs i kveld, og kjente at det var "noe" i den ene skoen. Jeg har alltid fantasert om at det kommer edderkopper eller mus i skoene mine, og er alltid litt sånn småparanoid når jeg skal ta på meg sko det er ei stund siden jeg har brukt.

Dette "noe" knaste litt faktisk, så jeg var kjapp til å sparke den av meg da jeg kjente dette - og hva var det jeg så ??? Jo - skoen var full av OSTEPOP og en tørrfôrkule !! :wub: . Er det mulig ? Hvordan pokker har de kommet oppi DER ? Den eneste forklaringen jeg har er at unge Babs - som fikk noen ostepop-buer i maten sin i går kveld (jeg trodde jeg var SNILLE jeg...) - faktisk har flyttet dem fra matskåla og over til skoene... Skoene stod vel sånn ca 3 m unna matskåla, ved utgangsdøra *flir*.

Moralen må vel være: ostepop er ikke hundemat :wub: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha :)

Jeg hadde sikkert skreket høyt og komandert noen til å sjekke skoen for meg. Jeg hater edderkopper, og må alltid riste skoene mine før jeg har de på meg, spesielt om de har stått på vaskerommet :icon_redface:

hihihihihi, da hadde du ikke turt og sette dem på mitt vaskerom :rolleyes: da det bor 17 taranteller og en ukjent antall kakelakker på mitt vaskerom :D

De er forsvarlig sikret i sine bokser da, men noen ganger er det vel nok med tanken..... :Laugh:

Har forresten funnet noe ekkelt i mine sko også for et par år tilbake. men det var ikke noe hardt , det var nå heller at skoen var helt gjennom våt :rolleyes: hormonel hannhund som hadde tisset på ytterdøra og selvsagt stod skoa mine der også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj... i dag oppdaget jeg at det kanskje ikke var søte, lille hunden som hadde vært så smart å gjemme unna godis til dårligere tider likevel. Det var nok heller ubudne gjester med lang hale og brun pels... hrmpf...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen etter, det tyter av dem, for tiden.. Grunn god nok til å skaffe seg ett nytt familiemedlem. :D

*Flir*... det er mulig jeg burde hatt en sånn ja :icon_redface:. Jeg har jo særdeles dårlig erfaring med musefeller. Det er ikke få ganger jeg har kommet for å tømme fella, og der ligger det stakkars dyret i live, med brukket rygg og store, bedende og fortvilte øyne.. Ikke noe for en sart sjel det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...