Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund på besøk


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Loke og jeg er hjemom bare en liten tur for å hente klær etc ("osloværinger" i øyeblikket). Satte Loke ut i hagen imens jeg tok meg av pusekatter og pakket. Plutselig begynte han å bjeffe men han sluttet like fort som han begynte så jeg lot han bare være ute. Etter en god stund hørte jeg litt hes bjeffing fra hagen og lurte på om han hadde satt seg fast eller noe. Det hadde han ikke, han hadde besøk. Det var besøket som bjeffet. Besøket er en utrolig liten,trivelig men litt sjenert elghundgutt. Han er utstyrt med full radiosender utstyr og burde vel strengt tatt "vært på jobb" og ikke dratt på lekebesøk i nabolaget. Den tilhører ingen av de nærmeste rundt her, det hadde jeg visst fordi den er så liten at jeg trodde nesten den var en valp. Tok Loke inn i håp om at den skulle komme på at den hadde en jobb å gjøre, men neida..den koser seg i hagen. Det er ikke mye trafikk her, men enkelte biler kjører fort så jeg har selvfølgelig angst for at den skal bli påkjørt og at jeg skal føle det er min skyld fordi jeg ikke har bindt den eller satt den ut i hundegården. Men jeg aner faktisk ikke hvordan jeg skal få kontakt med eierene, det er sannsynligvis tilreiste jegere som ikke kommer til å savne bikkja si for alvor før om noen dager.

Skrevet

Siden hunden er utstyrt med radio (GPS kanskje?) vil nok eierne finne den.

Historien din minner meg om naboens forlengst avdøde elghund som for mange år siden ved disse tider også var "på jobb". Det var lenge før man utstyrte bikkjene med elektronikk og da hunden ikke kom hjem etter endt arbeidsøkt ble naboen både oppgitt og en smule forbanna. For å gjøre historien kort, - bikkja hadde stoppa utenfor et lite hus på andre sida av åsen her, og der hadde ei snill eldre dame foret den med vaffelhjerter og andre godsaker og til slutt tok hun hunden inn i huset siden den ikke ville gå hjem. Først langt utpå kvelden ble naboen oppringt og fortalt hvor hunden hans befant seg.

Naboen var lite blid på den eiegode gamle damen og bikkja trua han med å skyte bak låven fordi det aldri ville bli noen jakthund av slikt. Vel, bikkja fikk leve men noen jakthund ble den aldri :wub:

Skrevet

At eieren finner den er jeg ikke i tvil om :wub:

Min bekymring er trafikken... Har tatt inn alle hundeben etc som kan være av intresse og hvis den ikke har kommet seg avgårde innen jeg har blitt ferdig med å dusje så kjører jeg den til skogs og slipper den der. Håper bare jeg slipper den av i nærheten av der den burde være :wub:

Skrevet

Den er nok helt sikkert på jakt ikke så langt unna der du bor, de fleste elghunder slippes jo kun under jakta og blir lettere forvirra når de skal gjøre "jobben" sin. På meg virker det helt normalt at de forviller seg litt før de stikker til skogs igjen.

Du skjønner at elgjakta kommer like brått på elgjegerne som julekvelden på kjerringa, de rekker aldri å trene bikjene sine, gjelder veldig mange fra de er valp og det; dessverre.

Skrevet

vilma sitt råd er vel det beste man kan gi. Å ta med hunden til skogs er nok heller risikabelt når du ikke aner hvor jaktterrenget er. Håper eierne dukker opp:)

Skrevet

Hunden er tilbake til skogs :wub:

Nærmeste politikammer herfra er vel hønefoss eller noe.. Nesten 1 times kjøring. Det hadde ikke blitt populært...Jeg vet at jeg ville satt pris på om ingen tuklet for mye med jakthunden min når den var på jobb, vi bor jo tross alt "midt i" jaktterrenget så han var neppe veldig på avveie. Elghunder har en stor radius når de jakter og denne hadde GPS på seg så jeg tipper alt står bra til.

Det var som sagt veien jeg var bekymret for.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...