Jump to content
Hundesonen.no

Jakthund på besøk


Mud

Recommended Posts

Loke og jeg er hjemom bare en liten tur for å hente klær etc ("osloværinger" i øyeblikket). Satte Loke ut i hagen imens jeg tok meg av pusekatter og pakket. Plutselig begynte han å bjeffe men han sluttet like fort som han begynte så jeg lot han bare være ute. Etter en god stund hørte jeg litt hes bjeffing fra hagen og lurte på om han hadde satt seg fast eller noe. Det hadde han ikke, han hadde besøk. Det var besøket som bjeffet. Besøket er en utrolig liten,trivelig men litt sjenert elghundgutt. Han er utstyrt med full radiosender utstyr og burde vel strengt tatt "vært på jobb" og ikke dratt på lekebesøk i nabolaget. Den tilhører ingen av de nærmeste rundt her, det hadde jeg visst fordi den er så liten at jeg trodde nesten den var en valp. Tok Loke inn i håp om at den skulle komme på at den hadde en jobb å gjøre, men neida..den koser seg i hagen. Det er ikke mye trafikk her, men enkelte biler kjører fort så jeg har selvfølgelig angst for at den skal bli påkjørt og at jeg skal føle det er min skyld fordi jeg ikke har bindt den eller satt den ut i hundegården. Men jeg aner faktisk ikke hvordan jeg skal få kontakt med eierene, det er sannsynligvis tilreiste jegere som ikke kommer til å savne bikkja si for alvor før om noen dager.

Link to comment
Share on other sites

Guest Per Olav

Siden hunden er utstyrt med radio (GPS kanskje?) vil nok eierne finne den.

Historien din minner meg om naboens forlengst avdøde elghund som for mange år siden ved disse tider også var "på jobb". Det var lenge før man utstyrte bikkjene med elektronikk og da hunden ikke kom hjem etter endt arbeidsøkt ble naboen både oppgitt og en smule forbanna. For å gjøre historien kort, - bikkja hadde stoppa utenfor et lite hus på andre sida av åsen her, og der hadde ei snill eldre dame foret den med vaffelhjerter og andre godsaker og til slutt tok hun hunden inn i huset siden den ikke ville gå hjem. Først langt utpå kvelden ble naboen oppringt og fortalt hvor hunden hans befant seg.

Naboen var lite blid på den eiegode gamle damen og bikkja trua han med å skyte bak låven fordi det aldri ville bli noen jakthund av slikt. Vel, bikkja fikk leve men noen jakthund ble den aldri :wub:

Link to comment
Share on other sites

At eieren finner den er jeg ikke i tvil om :wub:

Min bekymring er trafikken... Har tatt inn alle hundeben etc som kan være av intresse og hvis den ikke har kommet seg avgårde innen jeg har blitt ferdig med å dusje så kjører jeg den til skogs og slipper den der. Håper bare jeg slipper den av i nærheten av der den burde være :wub:

Link to comment
Share on other sites

Den er nok helt sikkert på jakt ikke så langt unna der du bor, de fleste elghunder slippes jo kun under jakta og blir lettere forvirra når de skal gjøre "jobben" sin. På meg virker det helt normalt at de forviller seg litt før de stikker til skogs igjen.

Du skjønner at elgjakta kommer like brått på elgjegerne som julekvelden på kjerringa, de rekker aldri å trene bikjene sine, gjelder veldig mange fra de er valp og det; dessverre.

Link to comment
Share on other sites

Hunden er tilbake til skogs :wub:

Nærmeste politikammer herfra er vel hønefoss eller noe.. Nesten 1 times kjøring. Det hadde ikke blitt populært...Jeg vet at jeg ville satt pris på om ingen tuklet for mye med jakthunden min når den var på jobb, vi bor jo tross alt "midt i" jaktterrenget så han var neppe veldig på avveie. Elghunder har en stor radius når de jakter og denne hadde GPS på seg så jeg tipper alt står bra til.

Det var som sagt veien jeg var bekymret for.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en fantastisk unghund, Harry, på 11 måneder. Helt siden vi fikk ham, har vi lagt stor vekt på miljøtrening og sosialisering, og han har alltid virket som en trygg og tøff valp.   De siste månedene har det imidlertid skjedd en endring - han har begynt å varselbjeffe mer på mennesker, spesielt når de dukker opp brått og skremmer ham, selv om de er på grei avstand.   Når dette skjer, stivner kroppsspråket hans, og han virker redd. Jeg får ikke kontakt med ham i øyeblikket, og må bare vente til personen er langt nok unna til at han slapper av igjen. Ellers er han en sosial hund som trives med folk, så lenge han ser dem komme og ikke blir skremt.   Jeg lurer på hvorfor han plutselig har endret atferd på denne måten. Er det en vanlig fase i unghundperioden? Og viktigst av alt - hva kan jeg trene på for å hjelpe ham gjennom dette? Alle råd tas imot med stor takk!
    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...