Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal jeg droppe funksjonanalysen?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Litt krise egentlig.. På RIK treninga idag reagerte Hera med en redsel som jeg aldri har sett på henne før. Fikk ikke lov å trene engang pga dette. Hun var meget skvetten og redd, halen mellom beina og virket som et nervevrak. Dette var i begynnelsen da vi skulle hilse på resten av gjengen, noe vi gjorde sist, og da var hun usikker pga fremmede som var der, men det gikk greit. Trodde det skulle gå bedre idag (samme gjengen) men tvert om. Både jeg og de andre ble litt overrasket.

Hera har hatt løpetid for en liten stund siden og hun har pleid å få innbildt i ettertid. Har nå begynt å få større patter og lagt på seg litt.. Figuranten mente at redselen skyltes inbildt og hormonene rundt det.. Og dette er krise pga neste helg skal vi reise å ta funksjonsanalysen.. de andre rådet meg til å la være, og heller få "legeerklæring" fra vetten og få pengene tilbake.. Men dette måtte jeg se an selv..

Jeg ble meget usikker nå.. Jeg har gledet meg til testen i mange måneder nå, og har hatt så lyst å ta testen i lang tid (men det har alltid blitt avlyst etc så har ikke hatt sjangsen) Dette er siste sjangs, for om 1 mnd blir hun 4 år og da kan vi ikke ta denne testen. Men samtidig lurer jeg på om det da er vits egentlig. Hvis hunden egentlig ikke er seg selv.. Det er over 3-4 timers reise en vei og vi har tenkt og overnatte og hele pakka. Det er synd å bruke så mye penger og reisetid hvis sjangsene for en mislykka test er meget stor..

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. Skal vi reise og ta testen, eller droppe hele greia? Hva menere dere? Noen som har erfaringer innen innbildt og testing? Noen tips for å dempe hormonene? (uten at det blir doping :cool:)

Uff dette var kjipe greier!

Skrevet

om du virkelig "må" ha analysen, ville jeg nok prøvd det. Kanskje hunden normaliserer seg på et nytt sted, og nye mennesker. Mye kan skje på en uke, og siden det er siste sjans for dere ville jeg nok tatt turen og prøvd, For hva om du avlyser og hunden våkner på lørdag og er i god gammeldags form igjen ? Da vil du vel angre på at du IKKE prøvde å gi hunden en sjanse. Men det er bare du som kjenner hunden din.

Uansett , lykke til

Skrevet

Det jeg tenker om saken, er at jo, hormoner kan spille inn på hunders reaksjon på forskjellige ting, men dersom en hund er stø som fjell i toppetasjen, så blir den ikke så redd som det du her beskriver. Det jeg sier, er at resultatet du får på en evt funksjonsanalyse antakelig ikke vil bli så vesensforskjellig at den ikke overhode sier noe om hundens mentale sammensetning slik den er til daglig.

Når det er sagt, så bør du spørre deg selv om det egentlig er noen grunn til, annet enn at oppdretter vil vite hvordan det har gått med kullet til hunden det er snakk om, at hunden skal gjennom en FA-test. Skal den brukes i avel? I så fall ville jeg tenkt meg om, siden hunden kan ha nervøse tendenser.

Skrevet

Takk for svar. Forsåvidt har jeg ingen grunn til å ta FA, siden jeg ikke skal avle på hunden. Men jeg har et ønske om det for å erfare det og se hundens reaksjoner. Hendelsen igår var helt uventet og ikke vanlig. Hunden har alltid vært skeptisk til visse ting, men ikke vist redsel på en slik måte som igår. Etterpå gikk jeg opp i skogen og dro opp en kjeledress som lå der(til bruk på tester), for å se om nervøsiteten satt igjen. Men hun reagerte "normalt" med å skvette til, og så vise nysgjerrighet med halen til værs hehe.

Jeg skal se henne an fremover, og dra neste mandag på rik og se oppførselen hennes da.

Fikk tips om å kjøre på med hard kondistrening fremover, samt mindre mat. Er dette noe som hjelper på hormonene?

Teddy: Så du mener at innbildt svangerskap ikke vil ha noen innvirkning på resultatet på FA?

Skrevet

Det kan godt ha en innvirkning, men ikke så stor at resultatet av FA-en ikke kan brukes for å beskrive hunden. Alle tester må tas med en klype salt uansett. Jeg har sett hunder med nesten like tester på papiret, men ute i verden er de totalt forskjellige i både temperament og reaksjonmønster. Det testen gjør er å se på noen av de tydeligste reaksjonene til hunden og hvordan den takler flere påkjenninger på rekke og rad. Det blir en situasjon som sjelden eller aldri kommer i samfunnet ellers.

Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke vil ta testen fordi hun er hormonell, mens å dra opp i skogen og trene på et moment (kjeledress) er helt i orden? Begge kan endre resultatet av testen, så da kan jeg ikke annet enn å tolke deg dithen at du jobber for å få en best mulig test, noe som gjør at du trener på momentene. Slik synes jeg er toskete! Hvis det er tilfelle, så kommer du ut av den testen like lite klok som du var når du gikk inn fordi du ikke får reelle resultater dersom hunden allerede har sett momentene tidligere.

Skrevet

Nei nå må du ikke misforstå her. For det første trener vi ikke på noen momenter, det jeg gjorde igår var å ta hunden ut etter episoden med redsel, gå i skogen for å se hvordan hun oppførte seg om hun fremdeles var påvirket av noe slag. Jeg dro og nappet i kjeledressen som hang der vi gikk forbi for å se reaksjonen, for hvis hun frika ut da også ville jeg vurdere å avlyse hele FA. Det er helt på jordet å mene at dette er å trene på en FA. FA er jo ganske mye mer omfattende enn en kjeledress som henger i en snor. Vi har jo tatt K-testen, er ikke dette også å "øve" på momenter?

Jeg har ingen forutsetning på hvordan testen går, og jeg har på ingen måte trent på dette. Det er i mine øyne juks.

Spørsmålet jeg hadde var om det hadde noen hensikt å ta testen pga innbildt, da de på treningen igår mente at det ikke var lurt. De frarådet meg å gjøre det. Men hvis andre igjen sier at det ikke har noe å si, så blir valget mitt desto enklere.

Skrevet

I utgangspunktet mener jeg at en hund fremstår slik den er i mer eller mindre grad på testbanen enten den er litt hormonell eller ikke. Det vil ikke gjøre store utslag fra eller til. Når du uansett har bestemt deg for at hunden ikke skal avles på, så hadde jeg gjennomført testen. Hvis hun er en normalt sammenskrudd hund i hodet, blir hun ikke plutselig ett nevrotisk vrak pga innbildt drektighet i en testsituasjon.

Lykke til!

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt. Bikkja reagerer med bokstavelig talt redsel i en situasjon som egentlig ikke skal fremkalle noe annet enn trygghet og glede, og du vurderer å dra med deg hunden og gjennomføre en FA bare for å skremme henne ytterligere?

Hvis min hund hadde reagert slik som din, er en FA analyse det siste jeg hadde gjort. Hva skal den analysen fortelle deg om din hund når du SER i hverdagen at den er skeptisk og tydeligvis er frynsete i nervene? Hva er det å lure på, tenker jeg.

For meg er FA et redskap for å teste hunder som viser normal atferd i hverdagen og for å avdekke eventuelle redsler aller avvikende reaksjonsmønstre i et trygt miljø uten å komme i fare for å skade noen hvis hunden viser seg mindre stødig enn først antatt. Men mulig det er vanlig å trekke med seg redde og skeptiske hunder også bare fordi eier synes det hadde vært kult, men jeg klarer ikke helt å se hva slags motivasjon fra hundens perspektiv som ligger bak.

Vil hunden din bli mer trygg av det, eller vil det ha motsatt effekt uavhengig om det skyldes innbildt svangerskap eller generelt en dårlig dag? Og er det verdt å gamble? At hunden din var seg selv da du trakk i en kjeledress sier meg ingenting i denne sammenhengen, da det du opplevde på parkeringsplassen er det du virkelig bør fokusere på og legge lista deretter.

Skrevet

Uff, det var da voldsomt hvor negativt dette utviklet seg pga en situasjon. Jeg skrev innlegget fordi de som var der mente inbildt svangerskap kunne ha en stor påvirkning på en slik test. At dette ikke stemmer, er jo greit, men da må man kunne si det, istedet for å lage det hele om til et sammenurium av trening på momenter, skremme hunden, ta FA fordi det er kult, ja and so on.

Hunden min reagerte merkelig denne gangen, skal det liksom si alt om henne da? jeg vet ikke hva som forårsakte redselen, men noe var det. Vi var igår på trening igjen (lydighet) og hunden var eksemplarisk. Hilste og koste med folk og barn, hadde en knallgod treninsøkte og hunden var mer seg selv, fikk masse skryt av instruktør.

Derfor velger jeg å tro at det var situasjonen der og da på RIK som skremte henne, og det ikke har noe med inbildt å gjøre, og vi skal ta FA.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...