Jump to content
Hundesonen.no

Skal jeg droppe funksjonanalysen?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Litt krise egentlig.. På RIK treninga idag reagerte Hera med en redsel som jeg aldri har sett på henne før. Fikk ikke lov å trene engang pga dette. Hun var meget skvetten og redd, halen mellom beina og virket som et nervevrak. Dette var i begynnelsen da vi skulle hilse på resten av gjengen, noe vi gjorde sist, og da var hun usikker pga fremmede som var der, men det gikk greit. Trodde det skulle gå bedre idag (samme gjengen) men tvert om. Både jeg og de andre ble litt overrasket.

Hera har hatt løpetid for en liten stund siden og hun har pleid å få innbildt i ettertid. Har nå begynt å få større patter og lagt på seg litt.. Figuranten mente at redselen skyltes inbildt og hormonene rundt det.. Og dette er krise pga neste helg skal vi reise å ta funksjonsanalysen.. de andre rådet meg til å la være, og heller få "legeerklæring" fra vetten og få pengene tilbake.. Men dette måtte jeg se an selv..

Jeg ble meget usikker nå.. Jeg har gledet meg til testen i mange måneder nå, og har hatt så lyst å ta testen i lang tid (men det har alltid blitt avlyst etc så har ikke hatt sjangsen) Dette er siste sjangs, for om 1 mnd blir hun 4 år og da kan vi ikke ta denne testen. Men samtidig lurer jeg på om det da er vits egentlig. Hvis hunden egentlig ikke er seg selv.. Det er over 3-4 timers reise en vei og vi har tenkt og overnatte og hele pakka. Det er synd å bruke så mye penger og reisetid hvis sjangsene for en mislykka test er meget stor..

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå.. Skal vi reise og ta testen, eller droppe hele greia? Hva menere dere? Noen som har erfaringer innen innbildt og testing? Noen tips for å dempe hormonene? (uten at det blir doping :cool:)

Uff dette var kjipe greier!

Link to comment
Share on other sites

om du virkelig "må" ha analysen, ville jeg nok prøvd det. Kanskje hunden normaliserer seg på et nytt sted, og nye mennesker. Mye kan skje på en uke, og siden det er siste sjans for dere ville jeg nok tatt turen og prøvd, For hva om du avlyser og hunden våkner på lørdag og er i god gammeldags form igjen ? Da vil du vel angre på at du IKKE prøvde å gi hunden en sjanse. Men det er bare du som kjenner hunden din.

Uansett , lykke til

Link to comment
Share on other sites

Det jeg tenker om saken, er at jo, hormoner kan spille inn på hunders reaksjon på forskjellige ting, men dersom en hund er stø som fjell i toppetasjen, så blir den ikke så redd som det du her beskriver. Det jeg sier, er at resultatet du får på en evt funksjonsanalyse antakelig ikke vil bli så vesensforskjellig at den ikke overhode sier noe om hundens mentale sammensetning slik den er til daglig.

Når det er sagt, så bør du spørre deg selv om det egentlig er noen grunn til, annet enn at oppdretter vil vite hvordan det har gått med kullet til hunden det er snakk om, at hunden skal gjennom en FA-test. Skal den brukes i avel? I så fall ville jeg tenkt meg om, siden hunden kan ha nervøse tendenser.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar. Forsåvidt har jeg ingen grunn til å ta FA, siden jeg ikke skal avle på hunden. Men jeg har et ønske om det for å erfare det og se hundens reaksjoner. Hendelsen igår var helt uventet og ikke vanlig. Hunden har alltid vært skeptisk til visse ting, men ikke vist redsel på en slik måte som igår. Etterpå gikk jeg opp i skogen og dro opp en kjeledress som lå der(til bruk på tester), for å se om nervøsiteten satt igjen. Men hun reagerte "normalt" med å skvette til, og så vise nysgjerrighet med halen til værs hehe.

Jeg skal se henne an fremover, og dra neste mandag på rik og se oppførselen hennes da.

Fikk tips om å kjøre på med hard kondistrening fremover, samt mindre mat. Er dette noe som hjelper på hormonene?

Teddy: Så du mener at innbildt svangerskap ikke vil ha noen innvirkning på resultatet på FA?

Link to comment
Share on other sites

Det kan godt ha en innvirkning, men ikke så stor at resultatet av FA-en ikke kan brukes for å beskrive hunden. Alle tester må tas med en klype salt uansett. Jeg har sett hunder med nesten like tester på papiret, men ute i verden er de totalt forskjellige i både temperament og reaksjonmønster. Det testen gjør er å se på noen av de tydeligste reaksjonene til hunden og hvordan den takler flere påkjenninger på rekke og rad. Det blir en situasjon som sjelden eller aldri kommer i samfunnet ellers.

Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvorfor du ikke vil ta testen fordi hun er hormonell, mens å dra opp i skogen og trene på et moment (kjeledress) er helt i orden? Begge kan endre resultatet av testen, så da kan jeg ikke annet enn å tolke deg dithen at du jobber for å få en best mulig test, noe som gjør at du trener på momentene. Slik synes jeg er toskete! Hvis det er tilfelle, så kommer du ut av den testen like lite klok som du var når du gikk inn fordi du ikke får reelle resultater dersom hunden allerede har sett momentene tidligere.

Link to comment
Share on other sites

Nei nå må du ikke misforstå her. For det første trener vi ikke på noen momenter, det jeg gjorde igår var å ta hunden ut etter episoden med redsel, gå i skogen for å se hvordan hun oppførte seg om hun fremdeles var påvirket av noe slag. Jeg dro og nappet i kjeledressen som hang der vi gikk forbi for å se reaksjonen, for hvis hun frika ut da også ville jeg vurdere å avlyse hele FA. Det er helt på jordet å mene at dette er å trene på en FA. FA er jo ganske mye mer omfattende enn en kjeledress som henger i en snor. Vi har jo tatt K-testen, er ikke dette også å "øve" på momenter?

Jeg har ingen forutsetning på hvordan testen går, og jeg har på ingen måte trent på dette. Det er i mine øyne juks.

Spørsmålet jeg hadde var om det hadde noen hensikt å ta testen pga innbildt, da de på treningen igår mente at det ikke var lurt. De frarådet meg å gjøre det. Men hvis andre igjen sier at det ikke har noe å si, så blir valget mitt desto enklere.

Link to comment
Share on other sites

Guest Gråtass

I utgangspunktet mener jeg at en hund fremstår slik den er i mer eller mindre grad på testbanen enten den er litt hormonell eller ikke. Det vil ikke gjøre store utslag fra eller til. Når du uansett har bestemt deg for at hunden ikke skal avles på, så hadde jeg gjennomført testen. Hvis hun er en normalt sammenskrudd hund i hodet, blir hun ikke plutselig ett nevrotisk vrak pga innbildt drektighet i en testsituasjon.

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner ikke helt. Bikkja reagerer med bokstavelig talt redsel i en situasjon som egentlig ikke skal fremkalle noe annet enn trygghet og glede, og du vurderer å dra med deg hunden og gjennomføre en FA bare for å skremme henne ytterligere?

Hvis min hund hadde reagert slik som din, er en FA analyse det siste jeg hadde gjort. Hva skal den analysen fortelle deg om din hund når du SER i hverdagen at den er skeptisk og tydeligvis er frynsete i nervene? Hva er det å lure på, tenker jeg.

For meg er FA et redskap for å teste hunder som viser normal atferd i hverdagen og for å avdekke eventuelle redsler aller avvikende reaksjonsmønstre i et trygt miljø uten å komme i fare for å skade noen hvis hunden viser seg mindre stødig enn først antatt. Men mulig det er vanlig å trekke med seg redde og skeptiske hunder også bare fordi eier synes det hadde vært kult, men jeg klarer ikke helt å se hva slags motivasjon fra hundens perspektiv som ligger bak.

Vil hunden din bli mer trygg av det, eller vil det ha motsatt effekt uavhengig om det skyldes innbildt svangerskap eller generelt en dårlig dag? Og er det verdt å gamble? At hunden din var seg selv da du trakk i en kjeledress sier meg ingenting i denne sammenhengen, da det du opplevde på parkeringsplassen er det du virkelig bør fokusere på og legge lista deretter.

Link to comment
Share on other sites

Uff, det var da voldsomt hvor negativt dette utviklet seg pga en situasjon. Jeg skrev innlegget fordi de som var der mente inbildt svangerskap kunne ha en stor påvirkning på en slik test. At dette ikke stemmer, er jo greit, men da må man kunne si det, istedet for å lage det hele om til et sammenurium av trening på momenter, skremme hunden, ta FA fordi det er kult, ja and so on.

Hunden min reagerte merkelig denne gangen, skal det liksom si alt om henne da? jeg vet ikke hva som forårsakte redselen, men noe var det. Vi var igår på trening igjen (lydighet) og hunden var eksemplarisk. Hilste og koste med folk og barn, hadde en knallgod treninsøkte og hunden var mer seg selv, fikk masse skryt av instruktør.

Derfor velger jeg å tro at det var situasjonen der og da på RIK som skremte henne, og det ikke har noe med inbildt å gjøre, og vi skal ta FA.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...