Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund sammen med liten hund


Lilla

Recommended Posts

Hvilke erfaringer/tanker har dere rundt det å ha stor hund (25kg) sammen med liten hund (2kg)?

Noen her som har liten og stor rase i samme hjem? Det kan jo by på endel utfordringer med tanke på ulike behov, men mest tenker jeg på risikoen for at den store skader den lille med vilje eller uhell.

Har det hendt dere, hvordan løser dere disse eventuelle utfordringene?

Takker for alle innspill!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blanding på 3kg og får hund iløped av vinteren/våren som blir rundt 20kg som voksen.

Hunden min er veldig trygg på større hunder da hun har møtt flest av disse iløped av oppveksten, men blir de for hardhendte så sier hun klart ifra. Men alikevel så veit jeg jo at jeg garantert blir å må styre de en god del de første ukene. En valp veit ikke hvor tunge labber den har, og det er ikke alle valper som er like flinke til å ta beskjeder de får fra mindre hunder seriøst. Også er det jo så morsomt å erte og herje :) Derfor blir jeg å ha to "fristeder" i stua hvor de blir å bli plassert når de ikke får lov til å styre rundt. De skal lære seg en "ro ned!" kommando som skal bety at de må roe seg å slutte å herje.

Selv så må jeg nok støtte opp den minste (og eldste!) hunden en god del i begynnelsen, samt passe på dem og ha de under oppsikt slik at man ser hva som skjer og kan passe på at ingen trår over streken.

Ellers så er de jo begge hunder med samme språk, og jeg kjenner flere som har store og små hunder sammen uten problemer. :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noen problemer her, da det vandrer både pommer, dachser og andre miniatyrer her både titt og ofte.

Men er 25 kg hund stor? Haha... Bare tuller...

Egne erfaringer sier ihvertfall at det går nesten FOR fint med småhunder og min lille 60 kilos klump.

Selv i lek så er hun forsiktig med dem, men det ser litt rart ut når hun leker med noen som er mindre enn hodet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp på 25 kg leker med en Yorkshire terrier valp på litt over EN kg!

Men jeg lar de ikke leke fritt og følger alltid med de.. Han er kjempe snill med henne :cool: Hun sier fra vist han er for hardbar.

Må dele et lite bilde med dere! Her er de, under lek.

dsc00956bb2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bare en hund, og den er ganske stor. Men vi passer ofte en liten papillon, så noen erfaringer rundt dette med stor og liten sammen har vi da gjort oss. Og hos oss har det gått helt uten problemer. Men det kommer veldig mye an på hunden også tror jeg. Vår er slik at jo mindre lekekameraten er jo mer forsiktig er hun. Hun står som en påla og virker livredd for å tråkke på den lille. Men så er hun godt voksen (5år) så den ungdommelige villheten er hun stort sett ferdig med. Bortsett fra når vi skrur på hageslangen, da blir hun helt hyper. Vi har også mange hunder på besøk og hun skiller veldig på størrelse og alder på hvor forsiktig hun er med disse. Dette både med stemmen og kroppen. Små hunder og valper blir tatt på med silkehansker, men store ofsete hanner med hormonene utenpå blir fortalt med en gang at her er det ikke rom for herjing. De små kan klatre og hoppe på henne både foran og bak uten at hun gjør noe mer enn å riste dem av seg om de blir for intense. Blir det altfor mye, kommer hun gjerne til mor med hjelpmegdu-blikket.

Med en valp av stor rase, sammen med liten hund hadde jeg nok vært veldig påpasselig. Ungdommelig overmot og lemmer som er for store for hodet, kan nok føre til endel forskrekkelser for en liten tass. Men du kan jo oppsøke hunder med riktig alder og størrelse og teste litt på forhånd. Så får du kanskje en liten pekepinn på hvordan den du har nå takler det. Enkelte småhunder setter på plass store brumlebasser med kun et blikk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest er det overhodet ike noe problem, så lenge man tenker "rundt" situasjonen :cool: Har flere venner med chi og større raser, blant annet to stk som har chi og GD. Nå fikk de riktignok de små først/samtidig, men de vet instinktivt at de må være forsiktige med de små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar til dere. Jeg blir så glad når folk gidder å engasjere seg litt i andres saker:)

Har en pomeranian fra før, og kjæresten og jeg ønsker oss større hund også.. 25 kg i mine øyne er jo kjempestort, André!:cool:

Vi har tenkt litt på å skaffe oss boxer. Dere sier mye bra, og jeg tror det vil fungere bare vi er ekstra forsiktige mens boxeren er valp og ungdom. Ha de i separate rom hvis de skal være alene hjemme og slikt. Etter hver vil jeg nok tro, som dere sier, at de tilpasser seg til hverandre og at den store lærer å være forsiktig med den lille.

Herlig bilde Maria! Hodet hadde passet skremmende bra inn i munnen på hunden din!^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er noe problem jeg.

Sålenge man styrer den store i valpe/unghundtiden, hvor de jo kan være litt viltre av seg.

Selv har jeg planer om GD, og de er jo virkelig store, og fra før har jeg sheltier på 6-8kg. Så det blir jo litt forskjell, men jeg har ikke tenkt på at det skulle bli noe stort problem med størrelsesforskjellen sålenge man følger litt med.

Har hatt store hunder sammen med mine små mange ganger, og det største problemet jeg har er at de store ikke tar mine små seriøst når de sier ifra at nok er nok, men heller bare fortsetter og overkjører de helt, men det har hovedsaklig vært med store unghunder/valper, ikke voksne hunder.

Og her kan man jo enkelt gå inn og kontrollere situasjonen og roe ned den store hunden selv, og faktisk lære den at når den lille sier ifra så respekterer man det, det er viktig, ikke la den store hunden holde på som den selv vil, gå inn og kontroller og hjelp den lille hunden når den trenger det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som har GD og Dvergpinscher sammen.. Ulvehunder og Dvergpinscher er det også folk som har..

Selv har jeg en Border Collie, og en Dvergpinscher.. BC'en veier riktignok bare 16 kilo da, og DP'en 4.. Ikke noe problem med den størrelsen i det hele tatt..

Milli har også lekt med den giga hunden til Andre på 60 kg, og leker masse med store hunder når vi er på tur.. Ser ikke noe problem med å ha en liten hund sammen med en stor :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig bilde Maria! Hodet hadde passet skremmende bra inn i munnen på hunden din!^^

Hoho ja ikke sant! :Laugh:

Nå de to over leker sammen blir folk sjokkerte fordi de ser DEN kjeften, og den lille hunden i vill lek på gulvet. *å herregud, han biter henne!*. Ser skumlere ut enn det er, pluss at han smiler/flekker tenner for den minste ting :cool:

Spøk til alvor. Det som er litt skummelt da, Pricilla som den lille heter løper og Diesel fyker etter. Han kan lett knekke et ben eller to på henne. Det er jo tross alt 25 kg mellom de, og begge er valper.

En voksen minihund setter på plass en stor valp. Værre vist de begge er valper, for da er det jo lek lek dagen lang.

Kommer som sagt an på hvilken rase det er. Min tante med en Briard på nærmere 40 kg er så spretten og leken at han lett hadde knust litt Pricilla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
×
×
  • Opprett ny...