Gå til innhold
Hundesonen.no

10 år gammel jente bitt ihjel av hunder..


BareLinn

Recommended Posts

"Leke" med hunder er da noe de fleste av oss har gjort, også som barn, antar jeg? Når jeg var 10-11 passet jeg og venninner nabohunder (hadde ikke egen) - gikk laaange turer med dem, hadde de med på friluftsdager på skolen, etc..

Man ser fremdeles barn som leker med husets egne hunder uten at foreldrene nødvendigvis står rett ved siden av verken hund eller barn. Dette var faktisk en 10 år gammel jente og familiens egne hunder, så man kan jo anta at de kjente hverandre godt fra før, da.

Dette er selvsagt en fryktelig tragisk ulykke og dette i en rad av tilsvarende saker i Frankrike den siste tiden, bl.a. en 18 mnd. gammel jente som ble drept i slutten av august.

Så nå jobber myndighetene der med å utarbeide skjerpende lovgivning om hunder også der, inkl. raseforbud.

(http://www.aftonbladet.se/nyheter/article841705.ab)

Jeg behøver ikke å lese "hele" historien for det finnes liksom ingen unnskyldning for det som har skjedd. Jeg har heller ingen som helst problem å forstå at "folk flest" (som ikke er hundefolk) raskt flytter seg over i "hundehater"-kategorien. Noe som selvsagt er meget synd for oss som er hundeeiere.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Leke" med hunder er da noe de fleste av oss har gjort, også som barn, antar jeg? Når jeg var 10-11 passet jeg og venninner nabohunder (hadde ikke egen) - gikk laaange turer med dem, hadde de med på friluftsdager på skolen, etc..

Man ser fremdeles barn som leker med husets egne hunder uten at foreldrene nødvendigvis står rett ved siden av verken hund eller barn. Dette var faktisk en 10 år gammel jente og familiens egne hunder, så man kan jo anta at de kjente hverandre godt fra før, da.

Dette er selvsagt en fryktelig tragisk ulykke og dette i en rad av tilsvarende saker i Frankrike den siste tiden, bl.a. en 18 mnd. gammel jente som ble drept i slutten av august.

Så nå jobber myndighetene der med å utarbeide skjerpende lovgivning om hunder også der, inkl. raseforbud.

(http://www.aftonbladet.se/nyheter/article841705.ab)

Jeg behøver ikke å lese "hele" historien for det finnes liksom ingen unnskyldning for det som har skjedd. Jeg har heller ingen som helst problem å forstå at "folk flest" (som ikke er hundefolk) raskt flytter seg over i "hundehater"-kategorien. Noe som selvsagt er meget synd for oss som er hundeeiere.

Susanne

Ja selvfølgelig har vi vel gjort det mange av oss. Og ikkje prøver eg å finne en unnskyldning for det som har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første artikkelen jeg så om dette ble det skrevet at det var engeske mastiffer. Og de var selvsagt kamphunder. Denne artikkelen ble redigert og ordet kamphunder ble erstattet med bare hunder - bra gjort av journalisten!

Så på dagbladet ser man bildet av den ene hunden, det er ikke noen eng. mastiff. Den ser også dau ut, og for meg ligner det en blanding egentlig. Den ser og litt arrete ut i ansiktet.

På aftenposten viser de bilde av noe jeg tror er en bullmastiff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er da ikke ofte jeg leser om Mastiffer som dreper eller biter folk...

Så jeg skulle likt å visst hvor mange sånne hunder som angriper folk med store skader eller døden til følge..

Jeg har søkt endel på nett og finner svært lite av disse mastiffene i angrepsepisoder,sammenlignet med andre raser ser jeg ikke at de skiller seg noe ut...Er det bare meg som er fjern eller??

Men selfølgelig vil folk legge merke til at en sånn rase som det kanskje "forventes" slik av..

Uten at folk nødvendigvis tenker over hvilket antall av hendelser med disse rasene de egentlig ser i media pga bitt/drap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre raser, som nevnte spaniels etc, er vel minst like vanlige i "mindre alvorlige" episoder - altså ikke dødelige, selv om det kan være rimelig stygt selvsagt det også. Men det var jo nylig en nokså heftig episode nylig i august, med de to brasilianske filaene (vel også en mastiff) som drepte vaktmesteren til Ving Rhames, som hadde stelt dem i to år (http://www.netmonetization.com/2007/08/man-killed-by-fila-brasiliero-mastiffs.html). Og ifjor tok to neapolitanske mastiffer en fem år gammel gutt, sønnen i huset (http://www.understand-a-bull.com/BSL/OtherBreedBites/2006/January06/Neos010606.pdf).

Og ja, jeg synes også det er rimelig snålt at hunder dreper barn eller folk de kjenner godt - det virker så uvirkelig i "min hundeverden". "Gode" vakthunder burde jo nettopp være lojale mot sine egne, og at det skal gå så på tverke... vel, det finnes ingen unnskyldning. Heller ikke at barna var alene med hundene; det BØR faktisk hunder tåle - ellers er de så farlige at de ikke bør bo i en familie, men være en reinspikka vakthund.

Men enten må foreldrene ha behandlet hundene noe helt hinsides, eller så er det hundene som har noe i bunnen som... er mindre bra. Den danske rottweileroppdretteren som var ute og gikk tur med to hunder og stesønnen sin på sju år, og opplevde at de gikk til angrep på gutten da han falt og skambet ham, gikk hjem og sørget for å avlive de beslektede hundene (http://www.berlingske.dk/article/20051226/danmark/112260497). Kanskje så han ting litt for seint, det er det vel flere som har gjort... men det kan like gjerne være et slags "jaktinstinkt" som det blir for mye av, som såkalt aggresjon. Iallfall på rottweilere, så har vel det vært diskutert - at noen hunder blir så "giret" av visse ting, at det tipper over, uten at det nødvendigvis har med aggresjon å gjøre.

Nei, uff, uhyggelig tema, særlig for en som har vokst opp med hund i lekegrinden og som lekekamerater alene hjemme eller på tur med dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvilken type mastiff jeg? Sykt tragisk...

Kamphunder selfølgelig.... http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2009305.ece

Artikkelen jeg leste på nettet beskrev at hanhundene fra denne rasen kunne bli godt over 100 kilo. Så vidt jeg kjenner til er det bare den Engelske Mastiffen som kan være i nærheten av å bli over 100 kilo. En har vel også sett at Napolitanske Mastiffer blir gode og runde, men over 100 kilo ville være drøyt. Går en smellfeit ute på Tasta Inustaff, Balder, den var 82 kilo siste gangen jeg traff eieren, og da hadde den siste tiden slanket seg noe...men den er pølserund.

Bildet i artikkelen på nettet, viste en Bullmastiff, den blir normalt sett 60-70 kilo..

Så selv om dette er tragisk...så er det også tragisk hvor dårlig informasjon disse reporterne klarer å gi fra seg.

Kamphunder? Engelske Mastiffer? Det er det dummeste jeg har hørt...det er så vidt de gidder å gå på tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha...jeg skrev til han der reporteren jeg..f'en for en tosk!

Uansett...ja vet hvem Balder er da jeg bor på Tasta selv:)..ALLE snakker seriøst om Balder...hahhaha!

Han er ikke såå tjukk nå lenger..dvs jeg har ikke sett ham før,men vet at han ikke er det nå hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tragisk sak med dårlige hunder - samme hva slags rase det er!

Jeg er forøvrig glad jeg var barn den gangen jeg var barn, jeg var bare 2 år eldre en denne jenta når jeg for "alvor" begynte å engasjere meg i hundemiljøet. Da var det f.eks jeg som fjerna ei tispe som akkurat hadde født valper - før termin - fra en fellesbinge med 2 andre tisper og bar henne inn i "barselavdelingen" fordi at ingen av de voksne som var der turte. Jeg tok og i mot mitt første valpekull på samme "kennel" den sommeren - alene. Jeg var året eldre når jeg begynte å jobbe for en oppdretter - jobben besto i å lufte alle hundene (8 stk den gangen vi begynte, tallet økte og varierte litt opp igjennom årene), gi nytt vann, fore de som skulle fores, skifte hos valper, børste og stelle pels - og det var ikke i noens tanker ever at jeg og min yngre venninne kom til å bli drept av hundene, selv om vi var der 2 timer alene hver dag.

Jeg har selv barn, og har hatt hund siden før de ble født, og selv om vi har vært inne på tanken at de KAN bli bitt hvisomatte, så har det aldri slått meg at mine hunder kan drepe mine barn - hverken før eller nå, samme hvilken av mine hunder vi snakker om. Og nå som yngstebarnet begynner å bli såpass som 10 år, så får de lov til å være alene med hundene nå og da. Ikke fordi jeg stoler blindt på hverken barn eller hund, jeg VEIT at ting KAN skje, men sånn som mine hunder er sammensatt, og sånn som mine barn er oppdratt, vil jeg bli dypt sjokkert om jeg kommer hjem og finner ut at mine hunder har drept barna/et. Det får da være grenser for hva man skal betegne som "normal" oppførsel hos hund, og hva man liksom skal kunne forutse - særlig når man snakker om hundevante barn og barnevante hunder.

Men jeg er tydeligvis naiv, og burde alltid ha med meg enten hund eller barn om jeg ikke kan være hjemme og ha kontroll - for det er visst uansvarlig av foreldre å la "barn leke alene med hunder"..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en tragisk sak med dårlige hunder - samme hva slags rase det er!

Jeg er forøvrig glad jeg var barn den gangen jeg var barn, jeg var bare 2 år eldre en denne jenta når jeg for "alvor" begynte å engasjere meg i hundemiljøet. Da var det f.eks jeg som fjerna ei tispe som akkurat hadde født valper - før termin - fra en fellesbinge med 2 andre tisper og bar henne inn i "barselavdelingen" fordi at ingen av de voksne som var der turte. Jeg tok og i mot mitt første valpekull på samme "kennel" den sommeren - alene. Jeg var året eldre når jeg begynte å jobbe for en oppdretter - jobben besto i å lufte alle hundene (8 stk den gangen vi begynte, tallet økte og varierte litt opp igjennom årene), gi nytt vann, fore de som skulle fores, skifte hos valper, børste og stelle pels - og det var ikke i noens tanker ever at jeg og min yngre venninne kom til å bli drept av hundene, selv om vi var der 2 timer alene hver dag.

Jeg har selv barn, og har hatt hund siden før de ble født, og selv om vi har vært inne på tanken at de KAN bli bitt hvisomatte, så har det aldri slått meg at mine hunder kan drepe mine barn - hverken før eller nå, samme hvilken av mine hunder vi snakker om. Og nå som yngstebarnet begynner å bli såpass som 10 år, så får de lov til å være alene med hundene nå og da. Ikke fordi jeg stoler blindt på hverken barn eller hund, jeg VEIT at ting KAN skje, men sånn som mine hunder er sammensatt, og sånn som mine barn er oppdratt, vil jeg bli dypt sjokkert om jeg kommer hjem og finner ut at mine hunder har drept barna/et. Det får da være grenser for hva man skal betegne som "normal" oppførsel hos hund, og hva man liksom skal kunne forutse - særlig når man snakker om hundevante barn og barnevante hunder.

Men jeg er tydeligvis naiv, og burde alltid ha med meg enten hund eller barn om jeg ikke kan være hjemme og ha kontroll - for det er visst uansvarlig av foreldre å la "barn leke alene med hunder"..?

Du er ikke alene om å være naiv, jeg innrømmer gjerne at min store og farlige hund,av kamphund rasen mastiff, gjerne er alene sammen med mine barn hvis jeg skal på ett møte en kveld o.l. I mitt tilfelle er jeg egentlig mest bekymmret for om barna skal skade hunden...

Jeg har sett hvordan min hund reagerer på små barns plutselige, voldsomme og til tider uempatiske lek...det gjør meg trygg på at den hunden ikke vil gjøre dem noe vondt. Han ser da dumt på dem, mens han loggrer med halen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg også nevnte i en annen tråd... på et annet hundeforum står det om en årsgammel bordeaux dogge som nærmest "terroriserer" småbarna i huset gjennom å snappe etter dem etc. - nok til at barna forskanser seg i en annen etasje, og roper om hjelp når de skal forbi, mens mor opplever det som et problem som hun håper hunden vil vokse av seg. Da begynner jeg å lure litt.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som 2ne, like tidlig ute, og luftet andres (store - det var mest stas) bikkjer enda tidligere enn det. Selv hadde vi huset fullt med egne firbeinte, og selv min mor med tendenser til katastrofefantasi falt det aldri inn at de skulle DREPE oss - eller plage oss? Vi lekte og herjet på landet med 3-4-5 hunder og spant rundt med dem på eventyr, og det var en flott oppvekst. Og jo større hunder, jo tryggere BURDE de være - iallfall på barn, som knapt kan ansees som noen trussel?

Ellers spiller vel vekten liten rolle... når det koker ned til hva det egentlig er snakk om: Et barn som er drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg også nevnte i en annen tråd... på et annet hundeforum står det om en årsgammel bordeaux dogge som nærmest "terroriserer" småbarna i huset gjennom å snappe etter dem etc. - nok til at barna forskanser seg i en annen etasje, og roper om hjelp når de skal forbi, mens mor opplever det som et problem som hun håper hunden vil vokse av seg. Da begynner jeg å lure litt.

Vel, det er vel strengt tatt et oppdragerproblem? Jeg har hørt om en som ikke fikk gå inn i stua av husets cocker spaniel og, uten at jeg vil påstå at det er rasetypisk i større grad. Men jeg blir stadig forbauset over hva folk tror hunder bare "vokser av seg". Det de burde tenke over, er hva de vokser PÅ seg, egentlig.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som 2ne, like tidlig ute, og luftet andres (store - det var mest stas) bikkjer enda tidligere enn det. Selv hadde vi huset fullt med egne firbeinte, og selv min mor med tendenser til katastrofefantasi falt det aldri inn at de skulle DREPE oss - eller plage oss? Vi lekte og herjet på landet med 3-4-5 hunder og spant rundt med dem på eventyr, og det var en flott oppvekst. Og jo større hunder, jo tryggere BURDE de være - iallfall på barn, som knapt kan ansees som noen trussel?

Vi hadde og med oss halve nabolagets hunder på tur - schäfer, rottis, siberian huskys, dalmiser - det var stas med store hunder. Det verste som skjedde, var da ene dalmishannen - en overhormonell pubertetslus på 40 kg - fant ut at han skulle ri på meg. Dæven så sterk han var, og så hardt han holdt.. Var ingen hjelp å få i venninna mi heller, hun lå og hadde latterkrampe i ei blåbærtue ved siden av :glare: Men han var i utgangspunktet en snill gutt, selv om han var litt i overkant den dagen. Aldri noe tull med han, hverken med andre hunder eller oss (det var den ene dagen :rolleyes: ) Eneste vi var redd for å bli bitt av, var ei cockertispe, men hun var ikke helt vettug *flir*

Men å bli drept, det var aldri i noens tanker, tror jeg. Hverken hos eierene til disse hundene, foreldrene våre eller oss. Så at det skal være noe man skal kunne forutse - da er det noe alvorlig galt med den veien avlen går, om det skal være en "hvisomatte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...