Jump to content
Hundesonen.no

10 år gammel jente bitt ihjel av hunder..


BareLinn

Recommended Posts

"Leke" med hunder er da noe de fleste av oss har gjort, også som barn, antar jeg? Når jeg var 10-11 passet jeg og venninner nabohunder (hadde ikke egen) - gikk laaange turer med dem, hadde de med på friluftsdager på skolen, etc..

Man ser fremdeles barn som leker med husets egne hunder uten at foreldrene nødvendigvis står rett ved siden av verken hund eller barn. Dette var faktisk en 10 år gammel jente og familiens egne hunder, så man kan jo anta at de kjente hverandre godt fra før, da.

Dette er selvsagt en fryktelig tragisk ulykke og dette i en rad av tilsvarende saker i Frankrike den siste tiden, bl.a. en 18 mnd. gammel jente som ble drept i slutten av august.

Så nå jobber myndighetene der med å utarbeide skjerpende lovgivning om hunder også der, inkl. raseforbud.

(http://www.aftonbladet.se/nyheter/article841705.ab)

Jeg behøver ikke å lese "hele" historien for det finnes liksom ingen unnskyldning for det som har skjedd. Jeg har heller ingen som helst problem å forstå at "folk flest" (som ikke er hundefolk) raskt flytter seg over i "hundehater"-kategorien. Noe som selvsagt er meget synd for oss som er hundeeiere.

Susanne

Link to comment
Share on other sites

"Leke" med hunder er da noe de fleste av oss har gjort, også som barn, antar jeg? Når jeg var 10-11 passet jeg og venninner nabohunder (hadde ikke egen) - gikk laaange turer med dem, hadde de med på friluftsdager på skolen, etc..

Man ser fremdeles barn som leker med husets egne hunder uten at foreldrene nødvendigvis står rett ved siden av verken hund eller barn. Dette var faktisk en 10 år gammel jente og familiens egne hunder, så man kan jo anta at de kjente hverandre godt fra før, da.

Dette er selvsagt en fryktelig tragisk ulykke og dette i en rad av tilsvarende saker i Frankrike den siste tiden, bl.a. en 18 mnd. gammel jente som ble drept i slutten av august.

Så nå jobber myndighetene der med å utarbeide skjerpende lovgivning om hunder også der, inkl. raseforbud.

(http://www.aftonbladet.se/nyheter/article841705.ab)

Jeg behøver ikke å lese "hele" historien for det finnes liksom ingen unnskyldning for det som har skjedd. Jeg har heller ingen som helst problem å forstå at "folk flest" (som ikke er hundefolk) raskt flytter seg over i "hundehater"-kategorien. Noe som selvsagt er meget synd for oss som er hundeeiere.

Susanne

Ja selvfølgelig har vi vel gjort det mange av oss. Og ikkje prøver eg å finne en unnskyldning for det som har skjedd.

Link to comment
Share on other sites

Første artikkelen jeg så om dette ble det skrevet at det var engeske mastiffer. Og de var selvsagt kamphunder. Denne artikkelen ble redigert og ordet kamphunder ble erstattet med bare hunder - bra gjort av journalisten!

Så på dagbladet ser man bildet av den ene hunden, det er ikke noen eng. mastiff. Den ser også dau ut, og for meg ligner det en blanding egentlig. Den ser og litt arrete ut i ansiktet.

På aftenposten viser de bilde av noe jeg tror er en bullmastiff.

Link to comment
Share on other sites

Ja det er da ikke ofte jeg leser om Mastiffer som dreper eller biter folk...

Så jeg skulle likt å visst hvor mange sånne hunder som angriper folk med store skader eller døden til følge..

Jeg har søkt endel på nett og finner svært lite av disse mastiffene i angrepsepisoder,sammenlignet med andre raser ser jeg ikke at de skiller seg noe ut...Er det bare meg som er fjern eller??

Men selfølgelig vil folk legge merke til at en sånn rase som det kanskje "forventes" slik av..

Uten at folk nødvendigvis tenker over hvilket antall av hendelser med disse rasene de egentlig ser i media pga bitt/drap.

Link to comment
Share on other sites

Andre raser, som nevnte spaniels etc, er vel minst like vanlige i "mindre alvorlige" episoder - altså ikke dødelige, selv om det kan være rimelig stygt selvsagt det også. Men det var jo nylig en nokså heftig episode nylig i august, med de to brasilianske filaene (vel også en mastiff) som drepte vaktmesteren til Ving Rhames, som hadde stelt dem i to år (http://www.netmonetization.com/2007/08/man-killed-by-fila-brasiliero-mastiffs.html). Og ifjor tok to neapolitanske mastiffer en fem år gammel gutt, sønnen i huset (http://www.understand-a-bull.com/BSL/OtherBreedBites/2006/January06/Neos010606.pdf).

Og ja, jeg synes også det er rimelig snålt at hunder dreper barn eller folk de kjenner godt - det virker så uvirkelig i "min hundeverden". "Gode" vakthunder burde jo nettopp være lojale mot sine egne, og at det skal gå så på tverke... vel, det finnes ingen unnskyldning. Heller ikke at barna var alene med hundene; det BØR faktisk hunder tåle - ellers er de så farlige at de ikke bør bo i en familie, men være en reinspikka vakthund.

Men enten må foreldrene ha behandlet hundene noe helt hinsides, eller så er det hundene som har noe i bunnen som... er mindre bra. Den danske rottweileroppdretteren som var ute og gikk tur med to hunder og stesønnen sin på sju år, og opplevde at de gikk til angrep på gutten da han falt og skambet ham, gikk hjem og sørget for å avlive de beslektede hundene (http://www.berlingske.dk/article/20051226/danmark/112260497). Kanskje så han ting litt for seint, det er det vel flere som har gjort... men det kan like gjerne være et slags "jaktinstinkt" som det blir for mye av, som såkalt aggresjon. Iallfall på rottweilere, så har vel det vært diskutert - at noen hunder blir så "giret" av visse ting, at det tipper over, uten at det nødvendigvis har med aggresjon å gjøre.

Nei, uff, uhyggelig tema, særlig for en som har vokst opp med hund i lekegrinden og som lekekamerater alene hjemme eller på tur med dem...

Link to comment
Share on other sites

Lurer på hvilken type mastiff jeg? Sykt tragisk...

Kamphunder selfølgelig.... http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2009305.ece

Artikkelen jeg leste på nettet beskrev at hanhundene fra denne rasen kunne bli godt over 100 kilo. Så vidt jeg kjenner til er det bare den Engelske Mastiffen som kan være i nærheten av å bli over 100 kilo. En har vel også sett at Napolitanske Mastiffer blir gode og runde, men over 100 kilo ville være drøyt. Går en smellfeit ute på Tasta Inustaff, Balder, den var 82 kilo siste gangen jeg traff eieren, og da hadde den siste tiden slanket seg noe...men den er pølserund.

Bildet i artikkelen på nettet, viste en Bullmastiff, den blir normalt sett 60-70 kilo..

Så selv om dette er tragisk...så er det også tragisk hvor dårlig informasjon disse reporterne klarer å gi fra seg.

Kamphunder? Engelske Mastiffer? Det er det dummeste jeg har hørt...det er så vidt de gidder å gå på tur..

Link to comment
Share on other sites

haha...jeg skrev til han der reporteren jeg..f'en for en tosk!

Uansett...ja vet hvem Balder er da jeg bor på Tasta selv:)..ALLE snakker seriøst om Balder...hahhaha!

Han er ikke såå tjukk nå lenger..dvs jeg har ikke sett ham før,men vet at han ikke er det nå hvertfall.

Link to comment
Share on other sites

Det er en tragisk sak med dårlige hunder - samme hva slags rase det er!

Jeg er forøvrig glad jeg var barn den gangen jeg var barn, jeg var bare 2 år eldre en denne jenta når jeg for "alvor" begynte å engasjere meg i hundemiljøet. Da var det f.eks jeg som fjerna ei tispe som akkurat hadde født valper - før termin - fra en fellesbinge med 2 andre tisper og bar henne inn i "barselavdelingen" fordi at ingen av de voksne som var der turte. Jeg tok og i mot mitt første valpekull på samme "kennel" den sommeren - alene. Jeg var året eldre når jeg begynte å jobbe for en oppdretter - jobben besto i å lufte alle hundene (8 stk den gangen vi begynte, tallet økte og varierte litt opp igjennom årene), gi nytt vann, fore de som skulle fores, skifte hos valper, børste og stelle pels - og det var ikke i noens tanker ever at jeg og min yngre venninne kom til å bli drept av hundene, selv om vi var der 2 timer alene hver dag.

Jeg har selv barn, og har hatt hund siden før de ble født, og selv om vi har vært inne på tanken at de KAN bli bitt hvisomatte, så har det aldri slått meg at mine hunder kan drepe mine barn - hverken før eller nå, samme hvilken av mine hunder vi snakker om. Og nå som yngstebarnet begynner å bli såpass som 10 år, så får de lov til å være alene med hundene nå og da. Ikke fordi jeg stoler blindt på hverken barn eller hund, jeg VEIT at ting KAN skje, men sånn som mine hunder er sammensatt, og sånn som mine barn er oppdratt, vil jeg bli dypt sjokkert om jeg kommer hjem og finner ut at mine hunder har drept barna/et. Det får da være grenser for hva man skal betegne som "normal" oppførsel hos hund, og hva man liksom skal kunne forutse - særlig når man snakker om hundevante barn og barnevante hunder.

Men jeg er tydeligvis naiv, og burde alltid ha med meg enten hund eller barn om jeg ikke kan være hjemme og ha kontroll - for det er visst uansvarlig av foreldre å la "barn leke alene med hunder"..?

Link to comment
Share on other sites

Det er en tragisk sak med dårlige hunder - samme hva slags rase det er!

Jeg er forøvrig glad jeg var barn den gangen jeg var barn, jeg var bare 2 år eldre en denne jenta når jeg for "alvor" begynte å engasjere meg i hundemiljøet. Da var det f.eks jeg som fjerna ei tispe som akkurat hadde født valper - før termin - fra en fellesbinge med 2 andre tisper og bar henne inn i "barselavdelingen" fordi at ingen av de voksne som var der turte. Jeg tok og i mot mitt første valpekull på samme "kennel" den sommeren - alene. Jeg var året eldre når jeg begynte å jobbe for en oppdretter - jobben besto i å lufte alle hundene (8 stk den gangen vi begynte, tallet økte og varierte litt opp igjennom årene), gi nytt vann, fore de som skulle fores, skifte hos valper, børste og stelle pels - og det var ikke i noens tanker ever at jeg og min yngre venninne kom til å bli drept av hundene, selv om vi var der 2 timer alene hver dag.

Jeg har selv barn, og har hatt hund siden før de ble født, og selv om vi har vært inne på tanken at de KAN bli bitt hvisomatte, så har det aldri slått meg at mine hunder kan drepe mine barn - hverken før eller nå, samme hvilken av mine hunder vi snakker om. Og nå som yngstebarnet begynner å bli såpass som 10 år, så får de lov til å være alene med hundene nå og da. Ikke fordi jeg stoler blindt på hverken barn eller hund, jeg VEIT at ting KAN skje, men sånn som mine hunder er sammensatt, og sånn som mine barn er oppdratt, vil jeg bli dypt sjokkert om jeg kommer hjem og finner ut at mine hunder har drept barna/et. Det får da være grenser for hva man skal betegne som "normal" oppførsel hos hund, og hva man liksom skal kunne forutse - særlig når man snakker om hundevante barn og barnevante hunder.

Men jeg er tydeligvis naiv, og burde alltid ha med meg enten hund eller barn om jeg ikke kan være hjemme og ha kontroll - for det er visst uansvarlig av foreldre å la "barn leke alene med hunder"..?

Du er ikke alene om å være naiv, jeg innrømmer gjerne at min store og farlige hund,av kamphund rasen mastiff, gjerne er alene sammen med mine barn hvis jeg skal på ett møte en kveld o.l. I mitt tilfelle er jeg egentlig mest bekymmret for om barna skal skade hunden...

Jeg har sett hvordan min hund reagerer på små barns plutselige, voldsomme og til tider uempatiske lek...det gjør meg trygg på at den hunden ikke vil gjøre dem noe vondt. Han ser da dumt på dem, mens han loggrer med halen:)

Link to comment
Share on other sites

Som jeg også nevnte i en annen tråd... på et annet hundeforum står det om en årsgammel bordeaux dogge som nærmest "terroriserer" småbarna i huset gjennom å snappe etter dem etc. - nok til at barna forskanser seg i en annen etasje, og roper om hjelp når de skal forbi, mens mor opplever det som et problem som hun håper hunden vil vokse av seg. Da begynner jeg å lure litt.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som 2ne, like tidlig ute, og luftet andres (store - det var mest stas) bikkjer enda tidligere enn det. Selv hadde vi huset fullt med egne firbeinte, og selv min mor med tendenser til katastrofefantasi falt det aldri inn at de skulle DREPE oss - eller plage oss? Vi lekte og herjet på landet med 3-4-5 hunder og spant rundt med dem på eventyr, og det var en flott oppvekst. Og jo større hunder, jo tryggere BURDE de være - iallfall på barn, som knapt kan ansees som noen trussel?

Ellers spiller vel vekten liten rolle... når det koker ned til hva det egentlig er snakk om: Et barn som er drept.

Link to comment
Share on other sites

Som jeg også nevnte i en annen tråd... på et annet hundeforum står det om en årsgammel bordeaux dogge som nærmest "terroriserer" småbarna i huset gjennom å snappe etter dem etc. - nok til at barna forskanser seg i en annen etasje, og roper om hjelp når de skal forbi, mens mor opplever det som et problem som hun håper hunden vil vokse av seg. Da begynner jeg å lure litt.

Vel, det er vel strengt tatt et oppdragerproblem? Jeg har hørt om en som ikke fikk gå inn i stua av husets cocker spaniel og, uten at jeg vil påstå at det er rasetypisk i større grad. Men jeg blir stadig forbauset over hva folk tror hunder bare "vokser av seg". Det de burde tenke over, er hva de vokser PÅ seg, egentlig.

Jeg har omtrent samme bakgrunn som 2ne, like tidlig ute, og luftet andres (store - det var mest stas) bikkjer enda tidligere enn det. Selv hadde vi huset fullt med egne firbeinte, og selv min mor med tendenser til katastrofefantasi falt det aldri inn at de skulle DREPE oss - eller plage oss? Vi lekte og herjet på landet med 3-4-5 hunder og spant rundt med dem på eventyr, og det var en flott oppvekst. Og jo større hunder, jo tryggere BURDE de være - iallfall på barn, som knapt kan ansees som noen trussel?

Vi hadde og med oss halve nabolagets hunder på tur - schäfer, rottis, siberian huskys, dalmiser - det var stas med store hunder. Det verste som skjedde, var da ene dalmishannen - en overhormonell pubertetslus på 40 kg - fant ut at han skulle ri på meg. Dæven så sterk han var, og så hardt han holdt.. Var ingen hjelp å få i venninna mi heller, hun lå og hadde latterkrampe i ei blåbærtue ved siden av :glare: Men han var i utgangspunktet en snill gutt, selv om han var litt i overkant den dagen. Aldri noe tull med han, hverken med andre hunder eller oss (det var den ene dagen :rolleyes: ) Eneste vi var redd for å bli bitt av, var ei cockertispe, men hun var ikke helt vettug *flir*

Men å bli drept, det var aldri i noens tanker, tror jeg. Hverken hos eierene til disse hundene, foreldrene våre eller oss. Så at det skal være noe man skal kunne forutse - da er det noe alvorlig galt med den veien avlen går, om det skal være en "hvisomatte".

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...