Gå til innhold
Hundesonen.no

"Kosetråkking"


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo overtatt ei godt voksen lundehundtispe (Shiba har fått en egen tråd under "Din hund").

Har merket meg en ting ved henne som jeg aldri har sett andre hunder gjøre: Hun "kosetråkker" med frambeina, akkurat som en katt! Når det gjelder katter, har jeg hørt at dette skal være en refleks de har med seg fra pattestadiet - når de tråkker med beina mens de dier. Hun gjør særlig dette når hun ligger på et fuskepelspledd jeg har. På Norsk lundehundklubbs forum fikk jeg vite at også andre lundehunder gjør dette - men hvordan er det med andre raser?

Skrevet

Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

Skrevet
Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

:Laugh: Hvem av dem?

Skrevet

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Skrevet

Snella gjør det hele tiden, både kosetråkking, oppmerksomhetstråkking og nå-er-jeg-dritsur-på-deg-mamma-tråkking.

Skrevet

Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Skrevet
Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Skrevet
Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Har ikke hørt noe om at Shiba ble tatt spesielt tidlig fra moren i hvert fall - må kanskje forhøre meg om det. Våre katter har alltid tråkket med frambeina for å få kos, men ikke suttet. Det gjør for så vidt ikke Shiba heller, etter det jeg kan se.

Skrevet

Bono gjør dette, syns det er koslig jeg :icon_redface: Gjorde det senest i dag tidlig, han har med å gjøre det når han spiser på dyna mi. Noe han aldri gjør ellers, tror det har med tekstilet på sengetrekket jeg har på.. veldig mykt og ull lignende. Aner ikke hvor han har det fra, vi fikk han da han var 6 uker. Så om det har noe med det å gjør vet jeg ikke.. kommer nok til å følge med på denne tråden fremover.

Skrevet
:Laugh: Hvem av dem?

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Oi, interessant teori!

Som du sier så har ikke sheltien på noen måte alltid sett ut som en "mini-collie". Avstammingen var jo også faktisk fra hunder fra skandinavia. Buhunder vet jeg skal ligge bak, og da er det heller ikke unaturlig om det ligger lundehunder bak også!

Her har jeg klippet fra en artikkel skrevet av Aud Jorun Lee (www.leeland.no)

Kjært barn har mange navn, i dette tilfellet også mange raser å slekte tilbake til. Selv om opprinnelsen er meget vanskelig å oppspore er det klart at Collien har vært med i bildet. Det antas også at den norske buhunden spilte en betydelig rolle, da Shetlandsøyene fra år 1000 til 1468 var norsk koloni. Den skotske brukscollien skal på et tidliq tidspunkt ha kommet til øyene, likeledes antas det at islands- og grønlandshunder ble bragt dit av fiskere og fangstfolk. En "black and tan" (sort og brun) king charles spaniel skal ha "mønstret av " fra en besøkense yacht og spilt en viktig rolle i "Shelties make up". Og fra enkelte hold nevnes det også at pomeranian og papillon skal ha vært mulige innblandinger.

Skrevet

Hunden min driver ikke med kosetråkking, men med ivrigtripping, spesielt når vi skal på tur eller hun ser andre hunder. Og hun er ekstrem til og tråkke på foten til folk :icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Big surprise. Big, BIG surprise. Huge! *ler*. Enyasøta. (Sorry for OT).

Knott har faktisk veldig mye katteaktig adferd, så jeg lurer nesten på om hun hadde en katte-amme eller noe. Hun balanserer på smale, høye kanter, mjauer og freser, kosetråkker og så videre:p

Skrevet
Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer..

Sånn gjør Abby og, og Rikke gjorde det. Helst ligge oppå magen eller brystet mitt og labbene helt oppi halsen min. Man husker at man må klippe klør ja. :(

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Hehe, nå mente jeg ikke akkurat at dette skulle være noe "fellende bevis", akkurat - bare et pussig sammentreff at jeg tenkte på en mulig sammenheng mellom rasene tidligere i dag, og at to sheltie-eiere var blant de første som svarte på akkurat denne tråden. Tror fremdeles det kan være noe slektskap mellom rasene.

Kanskje det er noe med øyboere? ;-)

Shiba tråkker for øvrig ikke på meg - i hvert fall ikke så langt.

Skrevet

Om man snakker om kattelignende adfred er det vel få som slår Basenjien på dette punktet, som vel like gjerne kan sammenlignes med en utspekulert katt som hund.

Bambi her hjemme "kosetråkker" ofte- både stående og liggende.

I tillegg vasker de seg med potene som en katt, er sære og selvstendige som en katt, er generelt gladere i katteleker enn i hundeleker (pinner og slikt er ikke like gøy som å jage en fjær eller en katteleke rundt omkring f.eks.)

Mange basenji mennesker har også katter- og jeg har hørt denne treffende beskrivlsen av et par med to katter og en Basenji;

"Vi har 3 katter. To som mjauer og en som ikke kan bjeffe".

:icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :( Enya det vettu :rolleyes:

:icon_redface: Fineste Enya det (ja, jeg hadde en mistanke om hvem det var, men kunne ikke huske du hadde nevnt akkurat den adferden *fnis*)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...