Gå til innhold
Hundesonen.no

"Kosetråkking"


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo overtatt ei godt voksen lundehundtispe (Shiba har fått en egen tråd under "Din hund").

Har merket meg en ting ved henne som jeg aldri har sett andre hunder gjøre: Hun "kosetråkker" med frambeina, akkurat som en katt! Når det gjelder katter, har jeg hørt at dette skal være en refleks de har med seg fra pattestadiet - når de tråkker med beina mens de dier. Hun gjør særlig dette når hun ligger på et fuskepelspledd jeg har. På Norsk lundehundklubbs forum fikk jeg vite at også andre lundehunder gjør dette - men hvordan er det med andre raser?

Skrevet

Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

Skrevet
Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

:Laugh: Hvem av dem?

Skrevet

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Skrevet

Snella gjør det hele tiden, både kosetråkking, oppmerksomhetstråkking og nå-er-jeg-dritsur-på-deg-mamma-tråkking.

Skrevet

Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Skrevet
Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Skrevet
Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Har ikke hørt noe om at Shiba ble tatt spesielt tidlig fra moren i hvert fall - må kanskje forhøre meg om det. Våre katter har alltid tråkket med frambeina for å få kos, men ikke suttet. Det gjør for så vidt ikke Shiba heller, etter det jeg kan se.

Skrevet

Bono gjør dette, syns det er koslig jeg :icon_redface: Gjorde det senest i dag tidlig, han har med å gjøre det når han spiser på dyna mi. Noe han aldri gjør ellers, tror det har med tekstilet på sengetrekket jeg har på.. veldig mykt og ull lignende. Aner ikke hvor han har det fra, vi fikk han da han var 6 uker. Så om det har noe med det å gjør vet jeg ikke.. kommer nok til å følge med på denne tråden fremover.

Skrevet
:Laugh: Hvem av dem?

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Oi, interessant teori!

Som du sier så har ikke sheltien på noen måte alltid sett ut som en "mini-collie". Avstammingen var jo også faktisk fra hunder fra skandinavia. Buhunder vet jeg skal ligge bak, og da er det heller ikke unaturlig om det ligger lundehunder bak også!

Her har jeg klippet fra en artikkel skrevet av Aud Jorun Lee (www.leeland.no)

Kjært barn har mange navn, i dette tilfellet også mange raser å slekte tilbake til. Selv om opprinnelsen er meget vanskelig å oppspore er det klart at Collien har vært med i bildet. Det antas også at den norske buhunden spilte en betydelig rolle, da Shetlandsøyene fra år 1000 til 1468 var norsk koloni. Den skotske brukscollien skal på et tidliq tidspunkt ha kommet til øyene, likeledes antas det at islands- og grønlandshunder ble bragt dit av fiskere og fangstfolk. En "black and tan" (sort og brun) king charles spaniel skal ha "mønstret av " fra en besøkense yacht og spilt en viktig rolle i "Shelties make up". Og fra enkelte hold nevnes det også at pomeranian og papillon skal ha vært mulige innblandinger.

Skrevet

Hunden min driver ikke med kosetråkking, men med ivrigtripping, spesielt når vi skal på tur eller hun ser andre hunder. Og hun er ekstrem til og tråkke på foten til folk :icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Big surprise. Big, BIG surprise. Huge! *ler*. Enyasøta. (Sorry for OT).

Knott har faktisk veldig mye katteaktig adferd, så jeg lurer nesten på om hun hadde en katte-amme eller noe. Hun balanserer på smale, høye kanter, mjauer og freser, kosetråkker og så videre:p

Skrevet
Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer..

Sånn gjør Abby og, og Rikke gjorde det. Helst ligge oppå magen eller brystet mitt og labbene helt oppi halsen min. Man husker at man må klippe klør ja. :(

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Hehe, nå mente jeg ikke akkurat at dette skulle være noe "fellende bevis", akkurat - bare et pussig sammentreff at jeg tenkte på en mulig sammenheng mellom rasene tidligere i dag, og at to sheltie-eiere var blant de første som svarte på akkurat denne tråden. Tror fremdeles det kan være noe slektskap mellom rasene.

Kanskje det er noe med øyboere? ;-)

Shiba tråkker for øvrig ikke på meg - i hvert fall ikke så langt.

Skrevet

Om man snakker om kattelignende adfred er det vel få som slår Basenjien på dette punktet, som vel like gjerne kan sammenlignes med en utspekulert katt som hund.

Bambi her hjemme "kosetråkker" ofte- både stående og liggende.

I tillegg vasker de seg med potene som en katt, er sære og selvstendige som en katt, er generelt gladere i katteleker enn i hundeleker (pinner og slikt er ikke like gøy som å jage en fjær eller en katteleke rundt omkring f.eks.)

Mange basenji mennesker har også katter- og jeg har hørt denne treffende beskrivlsen av et par med to katter og en Basenji;

"Vi har 3 katter. To som mjauer og en som ikke kan bjeffe".

:icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :( Enya det vettu :rolleyes:

:icon_redface: Fineste Enya det (ja, jeg hadde en mistanke om hvem det var, men kunne ikke huske du hadde nevnt akkurat den adferden *fnis*)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...