Gå til innhold
Hundesonen.no

"Kosetråkking"


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo overtatt ei godt voksen lundehundtispe (Shiba har fått en egen tråd under "Din hund").

Har merket meg en ting ved henne som jeg aldri har sett andre hunder gjøre: Hun "kosetråkker" med frambeina, akkurat som en katt! Når det gjelder katter, har jeg hørt at dette skal være en refleks de har med seg fra pattestadiet - når de tråkker med beina mens de dier. Hun gjør særlig dette når hun ligger på et fuskepelspledd jeg har. På Norsk lundehundklubbs forum fikk jeg vite at også andre lundehunder gjør dette - men hvordan er det med andre raser?

Skrevet

Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

Skrevet
Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

:Laugh: Hvem av dem?

Skrevet

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Skrevet

Snella gjør det hele tiden, både kosetråkking, oppmerksomhetstråkking og nå-er-jeg-dritsur-på-deg-mamma-tråkking.

Skrevet

Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Skrevet
Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Skrevet
Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Har ikke hørt noe om at Shiba ble tatt spesielt tidlig fra moren i hvert fall - må kanskje forhøre meg om det. Våre katter har alltid tråkket med frambeina for å få kos, men ikke suttet. Det gjør for så vidt ikke Shiba heller, etter det jeg kan se.

Skrevet

Bono gjør dette, syns det er koslig jeg :icon_redface: Gjorde det senest i dag tidlig, han har med å gjøre det når han spiser på dyna mi. Noe han aldri gjør ellers, tror det har med tekstilet på sengetrekket jeg har på.. veldig mykt og ull lignende. Aner ikke hvor han har det fra, vi fikk han da han var 6 uker. Så om det har noe med det å gjør vet jeg ikke.. kommer nok til å følge med på denne tråden fremover.

Skrevet
:Laugh: Hvem av dem?

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Oi, interessant teori!

Som du sier så har ikke sheltien på noen måte alltid sett ut som en "mini-collie". Avstammingen var jo også faktisk fra hunder fra skandinavia. Buhunder vet jeg skal ligge bak, og da er det heller ikke unaturlig om det ligger lundehunder bak også!

Her har jeg klippet fra en artikkel skrevet av Aud Jorun Lee (www.leeland.no)

Kjært barn har mange navn, i dette tilfellet også mange raser å slekte tilbake til. Selv om opprinnelsen er meget vanskelig å oppspore er det klart at Collien har vært med i bildet. Det antas også at den norske buhunden spilte en betydelig rolle, da Shetlandsøyene fra år 1000 til 1468 var norsk koloni. Den skotske brukscollien skal på et tidliq tidspunkt ha kommet til øyene, likeledes antas det at islands- og grønlandshunder ble bragt dit av fiskere og fangstfolk. En "black and tan" (sort og brun) king charles spaniel skal ha "mønstret av " fra en besøkense yacht og spilt en viktig rolle i "Shelties make up". Og fra enkelte hold nevnes det også at pomeranian og papillon skal ha vært mulige innblandinger.

Skrevet

Hunden min driver ikke med kosetråkking, men med ivrigtripping, spesielt når vi skal på tur eller hun ser andre hunder. Og hun er ekstrem til og tråkke på foten til folk :icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Big surprise. Big, BIG surprise. Huge! *ler*. Enyasøta. (Sorry for OT).

Knott har faktisk veldig mye katteaktig adferd, så jeg lurer nesten på om hun hadde en katte-amme eller noe. Hun balanserer på smale, høye kanter, mjauer og freser, kosetråkker og så videre:p

Skrevet
Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer..

Sånn gjør Abby og, og Rikke gjorde det. Helst ligge oppå magen eller brystet mitt og labbene helt oppi halsen min. Man husker at man må klippe klør ja. :(

Skrevet
Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Hehe, nå mente jeg ikke akkurat at dette skulle være noe "fellende bevis", akkurat - bare et pussig sammentreff at jeg tenkte på en mulig sammenheng mellom rasene tidligere i dag, og at to sheltie-eiere var blant de første som svarte på akkurat denne tråden. Tror fremdeles det kan være noe slektskap mellom rasene.

Kanskje det er noe med øyboere? ;-)

Shiba tråkker for øvrig ikke på meg - i hvert fall ikke så langt.

Skrevet

Om man snakker om kattelignende adfred er det vel få som slår Basenjien på dette punktet, som vel like gjerne kan sammenlignes med en utspekulert katt som hund.

Bambi her hjemme "kosetråkker" ofte- både stående og liggende.

I tillegg vasker de seg med potene som en katt, er sære og selvstendige som en katt, er generelt gladere i katteleker enn i hundeleker (pinner og slikt er ikke like gøy som å jage en fjær eller en katteleke rundt omkring f.eks.)

Mange basenji mennesker har også katter- og jeg har hørt denne treffende beskrivlsen av et par med to katter og en Basenji;

"Vi har 3 katter. To som mjauer og en som ikke kan bjeffe".

:icon_redface:

Skrevet
Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :( Enya det vettu :rolleyes:

:icon_redface: Fineste Enya det (ja, jeg hadde en mistanke om hvem det var, men kunne ikke huske du hadde nevnt akkurat den adferden *fnis*)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...