Gå til innhold
Hundesonen.no

"Kosetråkking"


bardmand

Recommended Posts

Jeg har jo overtatt ei godt voksen lundehundtispe (Shiba har fått en egen tråd under "Din hund").

Har merket meg en ting ved henne som jeg aldri har sett andre hunder gjøre: Hun "kosetråkker" med frambeina, akkurat som en katt! Når det gjelder katter, har jeg hørt at dette skal være en refleks de har med seg fra pattestadiet - når de tråkker med beina mens de dier. Hun gjør særlig dette når hun ligger på et fuskepelspledd jeg har. På Norsk lundehundklubbs forum fikk jeg vite at også andre lundehunder gjør dette - men hvordan er det med andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene sheltien min gjør dette. Og av en eller annen merkelig grunn gjør hun det hver gang hun ser gummistøvler :icon_redface: Noe hun ikke kan forbinde med f.eks tur, for verken jeg eller samboer bruker gummistøvler, men tursko også i regnvær.....

Dette gjør hun jo stående, som en slags tripping, så det er jo ikke akkurat helt likt da.... men morro lel :(

:Laugh: Hvem av dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å si - dette er noe hun gjør mens hun ligger på mage - med snuten mellom forbena - akkurat som en diende valp.

Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nesten ut som du beskriver en katt famillien min hadde tidligere.. Teorien der var at hun var tatt for tidelig fra moren og aldri blitt "ordentlig" avvent og derfor hadde den atferden. Hun "suttet" på alt mykt spesiellt ull, helt til hennes dagers ende.

(Hun var tatt meget tidelig fra moren... hun var 6 uker når hun kom til oss og da hadde dem hatt henne 1 uke, vi var hennes andre hjem.)

Har ikke hørt noe om at Shiba ble tatt spesielt tidlig fra moren i hvert fall - må kanskje forhøre meg om det. Våre katter har alltid tråkket med frambeina for å få kos, men ikke suttet. Det gjør for så vidt ikke Shiba heller, etter det jeg kan se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bono gjør dette, syns det er koslig jeg :icon_redface: Gjorde det senest i dag tidlig, han har med å gjøre det når han spiser på dyna mi. Noe han aldri gjør ellers, tror det har med tekstilet på sengetrekket jeg har på.. veldig mykt og ull lignende. Aner ikke hvor han har det fra, vi fikk han da han var 6 uker. Så om det har noe med det å gjør vet jeg ikke.. kommer nok til å følge med på denne tråden fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:Laugh: Hvem av dem?

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Oi, interessant teori!

Som du sier så har ikke sheltien på noen måte alltid sett ut som en "mini-collie". Avstammingen var jo også faktisk fra hunder fra skandinavia. Buhunder vet jeg skal ligge bak, og da er det heller ikke unaturlig om det ligger lundehunder bak også!

Her har jeg klippet fra en artikkel skrevet av Aud Jorun Lee (www.leeland.no)

Kjært barn har mange navn, i dette tilfellet også mange raser å slekte tilbake til. Selv om opprinnelsen er meget vanskelig å oppspore er det klart at Collien har vært med i bildet. Det antas også at den norske buhunden spilte en betydelig rolle, da Shetlandsøyene fra år 1000 til 1468 var norsk koloni. Den skotske brukscollien skal på et tidliq tidspunkt ha kommet til øyene, likeledes antas det at islands- og grønlandshunder ble bragt dit av fiskere og fangstfolk. En "black and tan" (sort og brun) king charles spaniel skal ha "mønstret av " fra en besøkense yacht og spilt en viktig rolle i "Shelties make up". Og fra enkelte hold nevnes det også at pomeranian og papillon skal ha vært mulige innblandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :icon_redface: Enya det vettu :rolleyes:

Big surprise. Big, BIG surprise. Huge! *ler*. Enyasøta. (Sorry for OT).

Knott har faktisk veldig mye katteaktig adferd, så jeg lurer nesten på om hun hadde en katte-amme eller noe. Hun balanserer på smale, høye kanter, mjauer og freser, kosetråkker og så videre:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant at det er eiere av gjeterhundraser fra de britiske øyer som kjenner igjen lignende atferd. Tenkte akkurat i dag på om det kan være noe felles bakgrunn (laaaangt bak) mellom sheltie og lundehund - kommunikasjon gikk jo gjerne sjøveien i gamle dager. Sobelfargen på sheltie er vel den samme som på lundehunden - og størrelsen og kropp er jo ikke fullstendig ulik heller. Noen som vet om noen teorier om dette? Sheltien har vel ikke alltid vært like forfinet og collie-lik som den er i dag, eller?

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer..

Sånn gjør Abby og, og Rikke gjorde det. Helst ligge oppå magen eller brystet mitt og labbene helt oppi halsen min. Man husker at man må klippe klør ja. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Ikke for å torpedere teorien din helt, men den ene av havanaisene mine driver også med en lignende kosetråkking :icon_redface:. Det er som regel i senga om morgenen når jeg skal stå opp. Han legger seg på magen med forlabbene mot meg, strekker beina og tråkker i vei (ofte en god påminnelse om når det er på tide å klippe klør... au!). Den andre havanaisen min gjør det ikke like ofte, men det forekommer.

Men dette er en rase som har opprinnelse fra middelhavsområdet/mellom-amerika. Stammer (hovedsakelig) fra de sør-europeiske vannhundrasene og puddel. Kan forøvrig ha noe gjeterinstinkt.

Hehe, nå mente jeg ikke akkurat at dette skulle være noe "fellende bevis", akkurat - bare et pussig sammentreff at jeg tenkte på en mulig sammenheng mellom rasene tidligere i dag, og at to sheltie-eiere var blant de første som svarte på akkurat denne tråden. Tror fremdeles det kan være noe slektskap mellom rasene.

Kanskje det er noe med øyboere? ;-)

Shiba tråkker for øvrig ikke på meg - i hvert fall ikke så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man snakker om kattelignende adfred er det vel få som slår Basenjien på dette punktet, som vel like gjerne kan sammenlignes med en utspekulert katt som hund.

Bambi her hjemme "kosetråkker" ofte- både stående og liggende.

I tillegg vasker de seg med potene som en katt, er sære og selvstendige som en katt, er generelt gladere i katteleker enn i hundeleker (pinner og slikt er ikke like gøy som å jage en fjær eller en katteleke rundt omkring f.eks.)

Mange basenji mennesker har også katter- og jeg har hørt denne treffende beskrivlsen av et par med to katter og en Basenji;

"Vi har 3 katter. To som mjauer og en som ikke kan bjeffe".

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo få tippe :rolleyes: Den samme som syns føtter er gaver fra Gud, den samme som syns hårføner er det beste i verden, den som hyyyyler av glede bare hun ser en pinne :( Enya det vettu :rolleyes:

:icon_redface: Fineste Enya det (ja, jeg hadde en mistanke om hvem det var, men kunne ikke huske du hadde nevnt akkurat den adferden *fnis*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...