Gå til innhold
Hundesonen.no

"Utslett" på magen.


SCRM

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min er 4 mnd og idag la jeg merke til noe som muligens kan være utslett, det ser ut som kviser og det verker når jeg klemmer på det, det har en gugge farge, og noen plasser var det bare skurv. :P Dette er på magen.

Noen som har en formening om hva det kan være??

Skrevet

Har han gått mye i skogen? Gjerne i mye områder eller sånt?

Var noen dvergpinscher som fikk det.. Ble etterhvert til små byller/kviser som sprakk.. Var vekke etter 2 uker.. De vasket det med pyrisept tror jeg..

aimi_byller.jpg

Sånn så det ut i alle fall..

Dette skrev noen om det:

Min kjære hund var full av dette "utslettet" dagen etter vi hadde vært i skogen/ute på myra. Hele brystkassa var full med sånne kviser og hun hadde også noen under armhulene og buken. Formen hennes var ellers fin, men hun slikket litt på de. Jeg dusjet henne med en spess. shampo (grønnsåpevann er også fint å bruke) og lot det være til dagen etter. Formen hennes var fin, og neste dag hadde det blitt bedre. De gulgrønne kvisene var borte og hade blitt til små røde skorper som var på tur bort. Ingen feber hadde hun heller.

Jeg tror hun kunne ha blitt rispet opp av lyng og andre småbusker eller stukket seg på noe da vi var på myra. Hun vasset også i myrvann, som sikkert var med på å irritere sårene. Jaro hadde ikke sånne, men var ikke så ivrig på å søke ball ute på myra heller...

Har dere vært noen plass der hun kunne rispet seg opp eller stukket seg på noe? Tistill eller brennesle?

Om kvisene ikke forsvinner ville jeg tatt turen til vetten

Skrevet

Sånne hadde min hund da hun var valp også, det kalles visst "valpekviser". Har lest at dersom kvisene kommer på andre steder på kroppen i tillegg, og hunden evt. begynner å miste noe pels og slikt, så bør man oppsøke vetrinær for å ta prøver av huden.

Skrevet

Takk for raske svar :P Det lignet litt på det pincheren har ja, men de er ikke så store enda.

Men skal følge med det, og vaske det med pyrisept så får jeg se.

Har ikke vært i skogen, men var med på skolen igår, en del gress osv. (landbruksskole)

Skrevet

Mi hadde også litt sånn, ifølge dyrlegen (vi fikk det sjekket med det samme vi var der), så kom det ofte hos valper mens de var små, fordi det kan komme bakterier når de tisser.. Helt ufarlig og det går over fort. Kan bare passe på å vakse litt ekstra på magen om det blir ille:)

Skrevet

Ok, takk :P Måtte dusje henne idag, jeg har en typisk retriver... :P Graving og møkk er livet :) Så hun var ganske klar for en dusj, men skal se ann de greiene på magen.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...