Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening


Raksha

Recommended Posts

Noen som gidder å skrive noen ord om trening på det å være hjemme alene? Jeg har veldig mange tanker og klarer ikke helt å bestemme meg for strategi.

Hund: 8 mnd gammel liten borrelåshund som etter å ha blitt enebarn ikke takler det.

Et par momenter jeg funderer litt på. Skal jeg jobbe med å "distansere" henne fra meg ellers også? Altså forlange at hun ligger litt unna meg isteden for ved beina, sove litt i bur, ikke være med på badet osv.? Eller spiller det ingen rolle? Bare for å ha nevnt det, vi bruker kun bur under løpetid til vanlig (og under transport).

Og ikke minst, hvor fort bør jeg øke tiden hun er alene?

Noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke, men tror det kan være smart å trene på at hun kan bli mer selvstendig. Jeg ahr en hund som er fryktelig mammadalt. Da han var yngre diltet han etter meg overalt. I forbindelse med hjemme-alene trening (som han taklet dårlig) trente jeg mye på at han ikke fikk lov å henge i beina mine hele tiden. Det er jo egentlig ganske logisk at en borrelåshund vil ha vanskeligere for å bli forlatt enn en som ikke er det.

Tror jeg ville nektet henne å følge etter meg på do, i posten osv. Forhåpentligvis vil hun forstå etterhvert at du kommer tilbake og slik roe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var litt rask i sted, hadde det travelt. Hvor ille er hun når hun er alene? Er det til "å leve med?" eller må noe gjøres? Er dette kommet etter at hun ble alene, eller merket du antydninger før også?

Som en start så bør du trene alene hjemme alene helt fra skrætsj. Som om hun var 10 uker gammel.

Innfør hundefrie soner som du nevner. Gå ut, kom inn igjen osv. Ha bilnøkler hengende på buksa slik at hun venner seg til lyden uten å stresse seg opp.

Jeg innførte et signal. Håndflata opp og ordet "vent" hver gang jeg gikk ut ytterdøra. Selv om jeg snudde på trappa og gikk inn igjen. Selv i dag flere år etter er dette signalet så innarbeidet at jeg bruker det hver dag. Han skjønte raskt hva det betød, men han skjønte også etterhvert at jeg alltid kom tilbake.

Hvis du har mulighet kan du kombinere alene-hjemmetreningen med å ha henne i bilen. Jeg syns det var greit å ha henne halparten i bilen og halvparten hjemme. Nå blir det jo raskt kaldt ut så det kan kanskje ikke brukes så veldig lenge.

En annen ting jeg var obs på var å ikke kaste meg over hunden i glede når jeg kom hjem. Jeg overså han til jeg hadde fått kledd av meg og bært inn varer etc. Innbiller meg at han etterhvert skjønte at det ikke var sånn veldig "big deal" at jeg hadde vært borte samme som det ikke var noen stor sak at jeg dro.

Det gikk seg til etterhvert. Blir problemet helt umulig å leve med får du en time hos veterinæren. Er hjelp å få der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såpass stort at noe MÅ gjøres. Hun hyler og bjeffer i 8-10 timer. Ikke sammenhengende, har pauser. Hun var ganske sen med å takle å være alene med Aro, men etter en tre uker med hyling når jeg var borte en times tid om gangen, så roa hun seg og plutselig var det over og hun takla 10 timer på det meste med han. Sist så var hun stille den siste timen før jeg kom hjem.

Jeg har ikke bil, så å ha henne med er umulig. :P Skal begynne på lappen, så i worst case så får jeg kjøpe bil til bikkja når jeg får tatt lappen. Hun takler ok å være i bil de få gangene jeg har gått fra henne i en. Prøver å få litt fri fra jobben, men det er ikke så lett. Heldigvis jobber jeg ikke hver dag. Jeg syns det er veldig vanskelig å vurdere om hun har separasjonsangst, eller om det bare er en fix idé om at hun ikke liker å være alene. hun har jo bare vært enehund i drøye 14 dager, så jeg vet virkelig ikke. DAP har vi i stikkkontakta.

Overse henne gjør jeg allerede åpner ikke døra før huner stille, åpner døra på gløtt og går ikke inn før hun sitter stille og holder kjeft, kommer inn og overser henne videre om hun tar heeelt av. Overse har jeg gjort hele tiden, men det med å sitte begynte jeg med etter at Aro ble borte.

Takk for ideer og tips!

Om ikke annet så er det greit å vite at jeg ikke gjør ting spinn hakkende galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å jobbe litt med selvstendigheten hennes parallelt med at du jobber med alene hjemme problematikken? Liten har jo brått blitt alene hund hun og trenger hjelp til å finne ut at hun kan klare verden uten Aro. Det jeg tenker på at hun får ros for ALT hun gjør. Ros for at hun tisser, ros for at hun hopper litt på egenhånd, alt hun gjør selvstendig er rasende bra! Litt sært, men gi henne litt mot og styrke tenker jeg. La henne løse noen spor, la henne finne gjenstander du har "mistet". Fortell henne at hun er gatas dronning!

Jobbet på denne måten med Z i fjor, og du verden så tøff han ble! Vi slet jo med lyd, men ved å forsterke dette med at han var nabolagets tøffeste gutt, fikk han også nok "styrke" til å takle lydene rundt seg. Så jeg har blitt litt fan av å la dem håndtere ting helt på egenhånd. Ikke som i trening med shaping og slikt, men ved naturlig jobbing som spor og søk. Samtidig jobbet jeg en hel del med meg selv. Jeg "skjøv" han ikke vekk fra meg om han trengte trøst, men trøstet ikke heller. Bare var der og han kunne selv velge å være hos meg eller gå sin vei.

Ellers ville jeg rykket tilbake til start jeg, angående hjemmealene treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Kun stemme, vansklig å fly rundt med gobiter når han tisset :P Nå kikker han på meg når han sparker og styrer på for å få en bekreftelse på at han er tøff. Og det er han jo innen visse grenser...

Løfte henne opp er FY!! Pusla er da stor jente, greie selv og greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flire* Går du ikke rundt med gobiter 24/7 du 'a?

Hehe hun går selv, misforstå meg rett. Stort sett over alt. Men når vi har det travelt kl 7 om morgenen, så er det veldig mye enklere å ta henne på armen fremfor å forlange at hun skal gå selv, når jeg vet de løsner etter omrent 200 meter på armen. Eller når hun finner ut at hun skal streike og jeg allerede er sent ute til toget. Teit, ja. Bedre tid er nok stikkordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en fin tråd, vi har ei som ikke er så alt for glad i å være alene her heller men det er tross alt min egen feil. Det ble trent mye på i valpetiden men siden vi hadde så lite fremgang ble det plutselig litt mindre. I det siste har vi så å si ikke trent overhodet.. Må nok ta oss i nakken ja.

Hva om man har en hund som er nokså sikker på seg selv og alt det der, som har blitt belønnet for "selvstendige ting" helt fra begynnelsen av? :P Emma suser også rundt og gir meg sånne blikk og sparker i jorda... "åååå så tøff jeg er" ser det faktisk ut som hun tenker. Det blir skikkelige kloremerker i bakken og gress og jord spruter bak! Samtidig som hun er ganske "høy i hatten" så er hun veeldig mammadalt... Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Hørtes kjent ut, du. Og jeg har mista to hunder på kort tid, så jeg er ekstremt hønemor for knøtta. Heldigvis så vet jeg at hun koser seg hos de som passer henne, merker det på hele hunden når jeg får henne igjen. Ellers hadde jeg aldri klart å levere henne fra meg. :P

Jeg skal hvertfall legge masse arbeid i å bygge opp knøtta, tror margrete traff et ganske viktig punkt der. Abby har hatt Aro å støtte seg til fra dag en, selv om hun har hatt mye alenetid med meg siden hun har vært med på gamlejobben min mye så tror jeg ikke hun har fått så mye mestring som hun kanskje burde ha. Og på jobben hadde hun en annen hund å søke støtte hos.

Nå ser det ut som jobbsituasjonen min kommer til å endre seg litt fremover og da får jeg mulighet til å ha med Abby endel fra midten av oktober, hvis alt går slik vi tenker. Så får vi bare trene og prøve å løse ting på best mulig måte frem til det. Hun mååå jo kunne være alene litt selv om hun kan være med på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...