Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmealenetrening


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Noen som gidder å skrive noen ord om trening på det å være hjemme alene? Jeg har veldig mange tanker og klarer ikke helt å bestemme meg for strategi.

Hund: 8 mnd gammel liten borrelåshund som etter å ha blitt enebarn ikke takler det.

Et par momenter jeg funderer litt på. Skal jeg jobbe med å "distansere" henne fra meg ellers også? Altså forlange at hun ligger litt unna meg isteden for ved beina, sove litt i bur, ikke være med på badet osv.? Eller spiller det ingen rolle? Bare for å ha nevnt det, vi bruker kun bur under løpetid til vanlig (og under transport).

Og ikke minst, hvor fort bør jeg øke tiden hun er alene?

Noe annet?

Skrevet

Jeg vet jo ikke, men tror det kan være smart å trene på at hun kan bli mer selvstendig. Jeg ahr en hund som er fryktelig mammadalt. Da han var yngre diltet han etter meg overalt. I forbindelse med hjemme-alene trening (som han taklet dårlig) trente jeg mye på at han ikke fikk lov å henge i beina mine hele tiden. Det er jo egentlig ganske logisk at en borrelåshund vil ha vanskeligere for å bli forlatt enn en som ikke er det.

Tror jeg ville nektet henne å følge etter meg på do, i posten osv. Forhåpentligvis vil hun forstå etterhvert at du kommer tilbake og slik roe seg.

Skrevet

Jeg var litt rask i sted, hadde det travelt. Hvor ille er hun når hun er alene? Er det til "å leve med?" eller må noe gjøres? Er dette kommet etter at hun ble alene, eller merket du antydninger før også?

Som en start så bør du trene alene hjemme alene helt fra skrætsj. Som om hun var 10 uker gammel.

Innfør hundefrie soner som du nevner. Gå ut, kom inn igjen osv. Ha bilnøkler hengende på buksa slik at hun venner seg til lyden uten å stresse seg opp.

Jeg innførte et signal. Håndflata opp og ordet "vent" hver gang jeg gikk ut ytterdøra. Selv om jeg snudde på trappa og gikk inn igjen. Selv i dag flere år etter er dette signalet så innarbeidet at jeg bruker det hver dag. Han skjønte raskt hva det betød, men han skjønte også etterhvert at jeg alltid kom tilbake.

Hvis du har mulighet kan du kombinere alene-hjemmetreningen med å ha henne i bilen. Jeg syns det var greit å ha henne halparten i bilen og halvparten hjemme. Nå blir det jo raskt kaldt ut så det kan kanskje ikke brukes så veldig lenge.

En annen ting jeg var obs på var å ikke kaste meg over hunden i glede når jeg kom hjem. Jeg overså han til jeg hadde fått kledd av meg og bært inn varer etc. Innbiller meg at han etterhvert skjønte at det ikke var sånn veldig "big deal" at jeg hadde vært borte samme som det ikke var noen stor sak at jeg dro.

Det gikk seg til etterhvert. Blir problemet helt umulig å leve med får du en time hos veterinæren. Er hjelp å få der.

Skrevet

Det er såpass stort at noe MÅ gjøres. Hun hyler og bjeffer i 8-10 timer. Ikke sammenhengende, har pauser. Hun var ganske sen med å takle å være alene med Aro, men etter en tre uker med hyling når jeg var borte en times tid om gangen, så roa hun seg og plutselig var det over og hun takla 10 timer på det meste med han. Sist så var hun stille den siste timen før jeg kom hjem.

Jeg har ikke bil, så å ha henne med er umulig. :P Skal begynne på lappen, så i worst case så får jeg kjøpe bil til bikkja når jeg får tatt lappen. Hun takler ok å være i bil de få gangene jeg har gått fra henne i en. Prøver å få litt fri fra jobben, men det er ikke så lett. Heldigvis jobber jeg ikke hver dag. Jeg syns det er veldig vanskelig å vurdere om hun har separasjonsangst, eller om det bare er en fix idé om at hun ikke liker å være alene. hun har jo bare vært enehund i drøye 14 dager, så jeg vet virkelig ikke. DAP har vi i stikkkontakta.

Overse henne gjør jeg allerede åpner ikke døra før huner stille, åpner døra på gløtt og går ikke inn før hun sitter stille og holder kjeft, kommer inn og overser henne videre om hun tar heeelt av. Overse har jeg gjort hele tiden, men det med å sitte begynte jeg med etter at Aro ble borte.

Takk for ideer og tips!

Om ikke annet så er det greit å vite at jeg ikke gjør ting spinn hakkende galt.

Skrevet

Hva med å jobbe litt med selvstendigheten hennes parallelt med at du jobber med alene hjemme problematikken? Liten har jo brått blitt alene hund hun og trenger hjelp til å finne ut at hun kan klare verden uten Aro. Det jeg tenker på at hun får ros for ALT hun gjør. Ros for at hun tisser, ros for at hun hopper litt på egenhånd, alt hun gjør selvstendig er rasende bra! Litt sært, men gi henne litt mot og styrke tenker jeg. La henne løse noen spor, la henne finne gjenstander du har "mistet". Fortell henne at hun er gatas dronning!

Jobbet på denne måten med Z i fjor, og du verden så tøff han ble! Vi slet jo med lyd, men ved å forsterke dette med at han var nabolagets tøffeste gutt, fikk han også nok "styrke" til å takle lydene rundt seg. Så jeg har blitt litt fan av å la dem håndtere ting helt på egenhånd. Ikke som i trening med shaping og slikt, men ved naturlig jobbing som spor og søk. Samtidig jobbet jeg en hel del med meg selv. Jeg "skjøv" han ikke vekk fra meg om han trengte trøst, men trøstet ikke heller. Bare var der og han kunne selv velge å være hos meg eller gå sin vei.

Ellers ville jeg rykket tilbake til start jeg, angående hjemmealene treningen.

Skrevet

Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Skrevet
Det har jeg ikke tenkt på. Takk Margrete. Det skal prøves. :P Roser du bare verbalt eller belønner du hver "minste" ting også? Merker at det er veldig lett å løse ting for henne, siden hun er så lita. Syns hun det er kjipt å gå så havner hun fort på armen et stykke før vi prøver igjen. Skal skjerpe meg litt på det.

Kun stemme, vansklig å fly rundt med gobiter når han tisset :P Nå kikker han på meg når han sparker og styrer på for å få en bekreftelse på at han er tøff. Og det er han jo innen visse grenser...

Løfte henne opp er FY!! Pusla er da stor jente, greie selv og greier.

Skrevet

*flire* Går du ikke rundt med gobiter 24/7 du 'a?

Hehe hun går selv, misforstå meg rett. Stort sett over alt. Men når vi har det travelt kl 7 om morgenen, så er det veldig mye enklere å ta henne på armen fremfor å forlange at hun skal gå selv, når jeg vet de løsner etter omrent 200 meter på armen. Eller når hun finner ut at hun skal streike og jeg allerede er sent ute til toget. Teit, ja. Bedre tid er nok stikkordet.

Skrevet

Dette var en fin tråd, vi har ei som ikke er så alt for glad i å være alene her heller men det er tross alt min egen feil. Det ble trent mye på i valpetiden men siden vi hadde så lite fremgang ble det plutselig litt mindre. I det siste har vi så å si ikke trent overhodet.. Må nok ta oss i nakken ja.

Hva om man har en hund som er nokså sikker på seg selv og alt det der, som har blitt belønnet for "selvstendige ting" helt fra begynnelsen av? :P Emma suser også rundt og gir meg sånne blikk og sparker i jorda... "åååå så tøff jeg er" ser det faktisk ut som hun tenker. Det blir skikkelige kloremerker i bakken og gress og jord spruter bak! Samtidig som hun er ganske "høy i hatten" så er hun veeldig mammadalt... Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Skrevet
Og jeg innser av og til at jeg mest sannsynlig er minst like avhengig av henne, om ikke mer. Vi vil eeegentlig ikke være borte fra hverandre i det hele tatt. :P

Hørtes kjent ut, du. Og jeg har mista to hunder på kort tid, så jeg er ekstremt hønemor for knøtta. Heldigvis så vet jeg at hun koser seg hos de som passer henne, merker det på hele hunden når jeg får henne igjen. Ellers hadde jeg aldri klart å levere henne fra meg. :P

Jeg skal hvertfall legge masse arbeid i å bygge opp knøtta, tror margrete traff et ganske viktig punkt der. Abby har hatt Aro å støtte seg til fra dag en, selv om hun har hatt mye alenetid med meg siden hun har vært med på gamlejobben min mye så tror jeg ikke hun har fått så mye mestring som hun kanskje burde ha. Og på jobben hadde hun en annen hund å søke støtte hos.

Nå ser det ut som jobbsituasjonen min kommer til å endre seg litt fremover og da får jeg mulighet til å ha med Abby endel fra midten av oktober, hvis alt går slik vi tenker. Så får vi bare trene og prøve å løse ting på best mulig måte frem til det. Hun mååå jo kunne være alene litt selv om hun kan være med på jobb.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...