Noen adferds "problemer"...

[helle]

Litt om Milli og hennes hverdag:

Jeg har en 10 mnd gammel DP tispe hjemme, ved navn Milli. Milli har gått på valpekurs og grunnkurs, og skal om en til to mnd tid begynne på bronsemerke-kurs. Foreløpig har Milli vært med på et valpeshow og en voksen-utstilling. 2 uker før hver utstilling (altså 1 gang i uken = 2 ganger totalt) har vi vært på ringtrening. To (av og til tre) ganger i uken går hun på fjelltur (1-1,5 time), ellers er det normale turer på 30 – 45 min. Av og til øver vi AG-hinder i hagen og dette er noe hun syns er kjempe gøy. Ellers trener vi litt hver dag på forskjellige øvelser.

Milli er noen ganger redd barn, og syns en del mennesker er skumle (men langt fra alle). Innimellom hopper hun også i den andre hunden vi har hjemme dette kan f.eks skje når den andre hunden kommer bort til meg. På tur, og treff leker Milli kjempe fint med andre hunder.

Hva jeg gjør for å få slutt på oppførselen jeg ikke liker:

Det jeg gjør for å venne henne til barn, er at om det kommer barn på besøk, blir de utstyrt med masse godbiter som de gir hunden min hele tiden, eller de får kaste leker til henne (har en hun som elsker leker).

Når vi går på tur, og jeg ser hun er usikker på menneskene vi passerer, eller bjeffer på hunder vi passerer, går jeg bare rolig forbi dem (prøver å holde litt avstand) med henne i bånd, og gir godbit så snart hun henvender seg til meg igjen. (Skal sies at hun egentlig bjeffer mest på hunder hun ser langt vekke, og jo nærmere vi kommer jo mer logrer hun og vil bare hilse.)

Det jeg gjør når Milli hopper i den andre, er å ta henne vekk, og inn på ett annet rom. Jeg har også trent masse på at det er greit at den andre hunden også kommer bort til meg, gir godbit når Milli er rolig når den andre hunden kommer bort, og dette fungerer supert. Det at Milli hopper i den andre hunden har bedret seg veldig, og skjer omtrent aldri mer. (Den andre hunden tar aldri igjen når Milli ”mobber” den.)

For en stund siden tok jeg kontakt med en atferdsspesialist, fordi jeg gjerne vil bedre selvtilliten hennes når det gjelder folk, pluss at jeg gjerne vil ha vekk det med at hun innimellom hopper i den andre hunden. Jeg syns ikke at Milli har noen adferdsproblemer egentlig, og dette er ikke noe vi sliter veldig med. Men er alltid greit å få tips og råd av en profesjonell.

Spesialistens mening:

Det jeg får vite er at problemene til hunden kommer fordi den er stresset. Hunden driver med alt for mye, hunder har egentlig bare godt av å slappe av hele dagen, pluss gå noen turer i rolige omgivelser.

Å begynne på lydigehetskurs er det verste jeg kan gjøre, da kommer hunden min til å bli mye verre. Agility kan jeg aldri begynne på, dette er noe omtrent ingen hunder tåler, og noe min hund garantert aldri vil tåle. Jeg kunne om jeg ville trene ett og ett hinder i hagen, men passe på at hunden aldri løp mens den tok hindrene.

Når det gjelder barn så skal jeg aldri utsette hunden min for det, det er alt for stressende, og vil bare gjøre med skade enn godt. Jeg skal heller ikke gi hunden min godbiter når den henvender seg til meg, etter å ha passert andre mennesker. Da vil hunden min bare lære å se på meg og ikke lære at menneskene ikke var farlige. Jeg skal passere andre så langt unna som mulig, og gjerne unngå det helt.

Når det gjelder at hun hopper i den andre hunden skal jeg ikke ta henne ut på annet rom, men gå mellom hundene uten å se på noen av hundene, og uten å ta i hundene..

Jeg får vite at alt det jeg gjør er helt feil, og at jeg må endre alt. Det jeg må gjøre er at jeg må kutte ut alle aktiviteter i minst et år. Jeg må kutte ut alle kurs, samt ikke dra på treff der hunden får leke med andre hunder. Eneste kontakt hunden skal ha med andre hunder er å gå rolig på tur i bånd. Hunden skal heller ikke gå på fjelltur, til nøds en gang i uken, men helst ikke ha lengre turer enn 35-40 min per dag. Hvis ikke jeg gjør dette kommer jeg aldri til å få vekk problemene til hunden. Om hunden min hadde vært på tur med andre hunder, måtte jeg passe på å holde den rolig i de neste 2 dagene.

Kan legge til tilslutt at spesialisten sa at problemene til Milli ikke var store i det hele tatt.

Hva syns dere?

Jeg stiller meg nøytral akkurat nå, og sier ikke om jeg er enig, eller uenig med disse metodene.. Men hva syns dere om dette? Er det virkelig så ille å utsette hunden for stress? Og hvordan vil den da kunne reagere på ting den ikke liker, når den plutselig en dag blir utsatt for stressende ting? Noen som ville gjort det på noen annen måte? Eller noen som har noe å si som vil støtte denne metoden?

[Aussieglis]

Hæ? Jeg må si jeg reagerte på det atferdsspesialisten sa til deg.. Jeg får vanskelig for å forstå at hunden din får "alt for mye" - og det er jo bare tull at hun ikke skal ha mer enn en ordentlig tur i uka og ellers bare tusling i bånd! Hvor har du funnet denne "spesialisten" ?

[helle]

Hæ? Jeg må si jeg reagerte på det atferdsspesialisten sa til deg.. Jeg får vanskelig for å forstå at hunden din får "alt for mye" - og det er jo bare tull at hun ikke skal ha mer enn en ordentlig tur i uka og ellers bare tusling i bånd! Hvor har du funnet denne "spesialisten" ?

vil egentlig ikke si så mye om spesialisten, for vi ikke henge den ut.. men kan si så mye som at det er en veldig kjent spesialist.

[Aussieglis]

Høres jo nesten ut som rugaas når man leser hvor "farlig" litt stress er for en hund. Jeg har også en hund, blanding sådan, av to små raser. Hun har hatt et veldig aktivt liv siden hun var valp, og slik vil jeg ha det! Det er bare tull at ikke hunden din skal få trene agility, lydighet og gå lange fjellturer! Jeg tror ikke noe på at hunden din bjeffer på hunder den ser på lang avstand pga stress som kommer av agility og turer! Godt mulig hun blir litt stressa, men det kan være fordi hun har lyst til å hilse og vil løpe bort for alt man veit.. Jeg ser ikke sammenhengen liksom.. Jeg har vært borti flere hunder som bjeffer på hunder de ser på avstand, men når de kommer nærmere går halen som en propell og de piper bare fordi de vil hilse. Ikke alle hunder som bjeffer på andre hunder er usikre på noe vis, det kan igrunnen bare være "frustrasjonsbjeff" også - dvs. "slipp meg bort til den søøøøøøte guttehunden der borte, PLIS?!?"

Jeg ville nok funnet meg en ny atferdsspesialist hvis du vil ha god (og konstruktiv?) hjelp med de småproblemene dere har. En som trener og har litt samme syn på hund og hundehold som deg kanskje?

[Mari]

Om hunder skulle vært sofaputer hadde de vært skapt uten hode, hjerne og bein. Rugaas kan få blodet mitt til å boble... Snakk om tvungen passivitet da! Burbruk er jo ingenting i forhold til et Rugaas-hundehold...

Finn en annen hundetrener, eller evt atferdspesialist, som kan rasen og som kan få sett hunden i aksjon til å hjelpe deg.

Jeg kjenner ikke til DP, så jeg tør ikke gi noen råd. Men jeg har sett flere som viser samme atferd som din, så det virker ikke så uvanlig. Kanskje oppdretteren din kan hjelpe deg?

[Tonje]

Hjelpes! Finn en annen atferdspesialist du,dette holder ikke mål.. h*n ber deg jo bare unngå problemene. Stort vås hele greia spør du meg.

[Aussieglis]

Og dette skal hun vel ha penger for også!

[helle]

Heldigvis ikke noe penger inn i bildet... Fikk ringe henne "gratis".. Blir jo litt på mobilregninga da..

Dere gjetter hvem det var ja.. merkelig..

Nei, jeg tror heller ikke at min hund stresser pga LP og AG og utstilling + for mye skogsturer.. Hun er en hund som, Ja, kan stresser seg opp, men hun roer seg også igjenn veldig fort.

Tror som en del sier her at hun stresser mot hunder i bånd, og bjeffer fordi hun vil hilse.. At stresset oppstår før situasjonen skjer.. og ikke daaager før..

Jeg trener masse med leke med hunden min, og da har hun full fokus... (eller i fullt stress som spesialist sa) Skal jeg la hver å bruke den forsterkeren da? I og med at hun blir stresset..

Jeg kjøpte meg hund fordi jeg ville bruke henne til noe.. Og noe som hun liker, og hun elsker AG.. virker som det i alle fall, halen går i ett kjør.. og hun tar ofte hinderne aleine også... (trener foreløpig bare bitte litt AG på plenen bak huset innimellom)

Jeg tenkter sånn at om jeg klarer å få milli til å passere mennesker/ dyr eller annet uten å bry seg om dem i det hele tatt, men kun ha fokus på meg, så kommer jeg til å være drit fornøyd... Men da sa hun at jeg ikke hadde lært henne en værdens ting, hadde ikke lært henne at de menneskene ikke er farlig.. Jeg tenker litt sånn at om jeg klarer å endre atferden hennes til noe jeg er fornøyd med så har jeg lykktes?? Andre som tekner noe om akkurat det der om å endre en adferd ved å "legge en annen adferd oppå"?

Om hunder skulle vært sofaputer hadde de vært skapt uten hode, hjerne og bein. Rugaas kan få blodet mitt til å boble... Snakk om tvungen passivitet da! Burbruk er jo ingenting i forhold til et Rugaas-hundehold...

Finn en annen hundetrener, eller evt atferdspesialist, som kan rasen og som kan få sett hunden i aksjon til å hjelpe deg.

Jeg kjenner ikke til DP, så jeg tør ikke gi noen råd. Men jeg har sett flere som viser samme atferd som din, så det virker ikke så uvanlig. Kanskje oppdretteren din kan hjelpe deg?

Ja, sant nok.. Milli er ikke blandt de værste DP'ene nei, de kan være litt skarpe Syns egentlig ikke Milli har noe problematferd sånn sett, altså lager ikke problemer for oss i hverdagen, men man vil jo få vekk alle unoter fra bikkja si, sånn at det blir heeeeelt perfekt

Snakket masse med oppdretter ja, hun sa at moren til Milli hadde vært ganske på samme måte, men roet seg veeeeldig når hun fyllte året og utover.. pluss at hun hadde blitt mye roligere og sånt etter hun fikk første valpekull.. Oppdretter er også mye strengere med hundene siden enn det jeg er med milli..

[belle]

Hei Helle!

Jeg gjorde akkurat som du, tok mot til meg og ringte damen. Og fikk høre det samme som deg omtrent i forhold til min hunds bjeffing mot fremmede hunder. Ikke trening i hundeklubben, bare rolige turer, for all del ikke kurs. Og da jeg sa jeg hadde lyst å lukte på konkurranse evt. ferdselsprøve, nei så var det ikke sikkert hunden min egnet seg til det. Jeg ble skikkelig kjempeskuffa. Jeg hadde selvfølgelig ikke ventet noe treningsprogram pr. telefon. Men at total isolasjon og kun enkle søksøvelser var det eneste vi kunne holde på med omtrent, den ble for drøy.

Og når jeg ser hvor lykkelig hunden blir når vi finner fram jobb-sakene våre, så får hun bare bli så stressa hun vil. (ifølge damen) Livsglede kan kanskje føre til stress, men vi har kommet oss langt med lek og mestring i forhold til vårt utgangspunkt. Så vi jobber på videre vi, mot den siste kneika også.

Mulig jeg motsier meg selv litt her også da, i og med at jeg i en annen tråd skrev at jeg brukte mye av hennes tips i treningen min. Og hun har skrevet bra bøker, det synes jeg fortsatt.

[Terrier]

Alle som vet litt om fru Rugaas skjønner fort hvem du snakker om.

Kjøp en annen bok, eller oppsøk noen andre hvis du selv ikke føler i magen at Rugaas har noe å bidra med i ditt tilfelle. Eller du kan se om det hjelper å sitte på en stubbe i skogen og bare la hunden vase rundt...

Men fra spøk til revolver her. Jeg syns du gjør det helt riktig, og du skal huske på at hunden din er i en vàr alder. Det meste vil gå seg til når hunden vokser opp og du har lagt ned en god del trening.

For å øke selvtillitten kan du la hunden få jobbe mer selvstendig slik at den ikke er avhengig av din veiledning for å lykkes. Det kan du gjøre så enkelt som å la hunden for egen maskin, og uten innblanding, finne løsninger på hindringer enten det være seg innendørs eller i skogen. Du kan også legge noe hunden gjerne vil jobbe for å få tak i, på et vanskelig tilgjengelig sted og la den selv pønske ut hvordan den skal nå gjenstanden.

Til min store overraskelse er jeg faktisk litt enig med Rugaas når det gjelder taktikken din ved passering. Det du egentlig gjør er å lære henne å fokusere på deg når noe utrygt nærmer seg. På den måten FJERNER du ikke frykten, men hjelper hunden å overse den. Er det det du vil? Eller vil du ha en hund som tør å nærme seg farer for deretter å selvstendig ta tak i frykten og omgjøre den til trygghet? Målet ditt (i mitt hode) bør heller være at hunden skal kunne passere mennesker og dyr uten å blunke, og uten å måtte se deg i øynene. Den skal tørre å passere fordi den har erfart at de ikke er skumle, ikke fordi det hjelper å ha kontakt med deg for da ser den ikke det utrygge. Skjønner hva jeg mener? Hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt gjort som du gjør, men uten å fokusere på kontakt. La hunden få ha sin oppmerksomhet på de som nærmer seg, men la den også få oppleve at det går bra å passere selv om dere to ikke har kontakt. Litt tilbake igjen til det å trene selvstendighet, med andre ord.

[Djervekvinnen]

Jeg har også ringt og snakket med denne damen en gang i tiden. For en nedlatende holdning hun hadde. Når jeg fortalte hva jeg gjorde, var det sånn: "ja men, herregud -du kan jo sikke gjøre sånn da! Nei sånn går IKKE an å gjøre det må du jo skjønne osv. "

Fikk meg til å føle meg helt mislykka og teit.

Nei, dette skal vel ikke være noen diskusjon om henne, men jeg råder deg til å høre med noen andre. Man vet jo ikke noe om personer før man prøver, så du gjorde rett i kontakte noen. Det beste er å få hjelp av noen som ser hunden i real life og kan veilede deg. Damen du snakket med kan ha noen gode tips, men det er jo ikke alltid like lett å skal gjøre ting på egenhånd.

Lykke til med treningen. Håper du føler at du får den hjelp du trenger. Om det så er av damen du snakket med eller noen andre.

[helle]

Hei Helle!

Jeg gjorde akkurat som du, tok mot til meg og ringte damen. Og fikk høre det samme som deg omtrent i forhold til min hunds bjeffing mot fremmede hunder. Ikke trening i hundeklubben, bare rolige turer, for all del ikke kurs. Og da jeg sa jeg hadde lyst å lukte på konkurranse evt. ferdselsprøve, nei så var det ikke sikkert hunden min egnet seg til det. Jeg ble skikkelig kjempeskuffa. Jeg hadde selvfølgelig ikke ventet noe treningsprogram pr. telefon. Men at total isolasjon og kun enkle søksøvelser var det eneste vi kunne holde på med omtrent, den ble for drøy.

Og når jeg ser hvor lykkelig hunden blir når vi finner fram jobb-sakene våre, så får hun bare bli så stressa hun vil. (ifølge damen) Livsglede kan kanskje føre til stress, men vi har kommet oss langt med lek og mestring i forhold til vårt utgangspunkt. Så vi jobber på videre vi, mot den siste kneika også.

Mulig jeg motsier meg selv litt her også da, i og med at jeg i en annen tråd skrev at jeg brukte mye av hennes tips i treningen min. Og hun har skrevet bra bøker, det synes jeg fortsatt.

Bra å høre at andre også tok det hun sa "med en klype salt".. Jeg tror helt klart hun kan masse om adferd hos ulv (og hund), men er jo tross alt forskjell på en ulv i det fri og en hund i "fangenskap".. Hunder må jo faktisk lære å fungere uten alle mulige dempende signaler. Er fåtall mennesker i verden som kan slike signaler, og om huden aldri møter dette så kommer den i alle fall til å ble mega usikker når den da treffer på andre folk..

Alle som vet litt om fru Rugaas skjønner fort hvem du snakker om.

Kjøp en annen bok, eller oppsøk noen andre hvis du selv ikke føler i magen at Rugaas har noe å bidra med i ditt tilfelle. Eller du kan se om det hjelper å sitte på en stubbe i skogen og bare la hunden vase rundt...

Men fra spøk til revolver her. Jeg syns du gjør det helt riktig, og du skal huske på at hunden din er i en vàr alder. Det meste vil gå seg til når hunden vokser opp og du har lagt ned en god del trening.

For å øke selvtillitten kan du la hunden få jobbe mer selvstendig slik at den ikke er avhengig av din veiledning for å lykkes. Det kan du gjøre så enkelt som å la hunden for egen maskin, og uten innblanding, finne løsninger på hindringer enten det være seg innendørs eller i skogen. Du kan også legge noe hunden gjerne vil jobbe for å få tak i, på et vanskelig tilgjengelig sted og la den selv pønske ut hvordan den skal nå gjenstanden.

Til min store overraskelse er jeg faktisk litt enig med Rugaas når det gjelder taktikken din ved passering. Det du egentlig gjør er å lære henne å fokusere på deg når noe utrygt nærmer seg. På den måten FJERNER du ikke frykten, men hjelper hunden å overse den. Er det det du vil? Eller vil du ha en hund som tør å nærme seg farer for deretter å selvstendig ta tak i frykten og omgjøre den til trygghet? Målet ditt (i mitt hode) bør heller være at hunden skal kunne passere mennesker og dyr uten å blunke, og uten å måtte se deg i øynene. Den skal tørre å passere fordi den har erfart at de ikke er skumle, ikke fordi det hjelper å ha kontakt med deg for da ser den ikke det utrygge. Skjønner hva jeg mener? Hadde jeg vært deg hadde jeg fortsatt gjort som du gjør, men uten å fokusere på kontakt. La hunden få ha sin oppmerksomhet på de som nærmer seg, men la den også få oppleve at det går bra å passere selv om dere to ikke har kontakt. Litt tilbake igjen til det å trene selvstendighet, med andre ord.

Veldig lurt, skal prøve det med selvstendig trening. Ellers så er frøkna her mester på å få tak i ting jeg har lagt vekk fant henne oppå kjøkkenbenken forleden dag, er 1.20 høy.. Er fremdeles et mysterium hvordan hun kom dit opp... :icon_fun:

Jeg skjønner helt klart hva du mener med passering, du forklarte det på en veldig god måte.. Jeg vil jo ha en hund som på tur ikke bryr seg veldig om andre.. Jeg har jo på en måte tenkt at om hun overser den, så er det greit, men egentlig er det jo ikke det heller.. Så skal heller prøve å jobbe for at hun skal klare å takle det på egenhånd. Derretter når hun kan det, så kan jeg lære inn kontakt igjen når vi passerer folk? Eller?

Jeg har også ringt og snakket med denne damen en gang i tiden. For en nedlatende holdning hun hadde. Når jeg fortalte hva jeg gjorde, var det sånn: "ja men, herregud -du kan jo sikke gjøre sånn da! Nei sånn går IKKE an å gjøre det må du jo skjønne osv. "

Fikk meg til å føle meg helt mislykka og teit.

Nei, dette skal vel ikke være noen diskusjon om henne, men jeg råder deg til å høre med noen andre. Man vet jo ikke noe om personer før man prøver, så du gjorde rett i kontakte noen. Det beste er å få hjelp av noen som ser hunden i real life og kan veilede deg. Damen du snakket med kan ha noen gode tips, men det er jo ikke alltid like lett å skal gjøre ting på egenhånd.

Lykke til med treningen. Håper du føler at du får den hjelp du trenger. Om det så er av damen du snakket med eller noen andre.

Huff, ja jeg satt igjen med samme følelsen... Hun spurte hva jeg gjorde med min andre hund (som er familiehunden), og jeg sa at jeg ikke trente noe med henne, men om jeg var på tur tok jeg henne med, og hun var med på treff.. Da spurte hun om jeg ikke var glad i den andre hunden? Prøvde å forklare at det var andre i familien som hadde hovedansvaret for den hunden, at hun fikk lang fjelltur opptil 4-5 ganger i uken.... Men hun fortsatte med at jeg ikke var glad i den andre hunden.. Ble litt paff....

Jeg har fått en del gode tips her, og inne på pinscherforumet.. Jeg skal også ringe til en annen (som jeg tror har litt samme tankegang når det gjelder hund, som det jeg har), så kanskje jeg får noen bra tips der!

[Mari]

Huff, ja jeg satt igjen med samme følelsen... Hun spurte hva jeg gjorde med min andre hund (som er familiehunden), og jeg sa at jeg ikke trente noe med henne, men om jeg var på tur tok jeg henne med, og hun var med på treff.. Da spurte hun om jeg ikke var glad i den andre hunden? Prøvde å forklare at det var andre i familien som hadde hovedansvaret for den hunden, at hun fikk lang fjelltur opptil 4-5 ganger i uken.... Men hun fortsatte med at jeg ikke var glad i den andre hunden.. Ble litt paff....

Jeg kjenner at dette provoserer meg voldsomt. Å insinuere at mennesker ikke er glad i hundene sine finner jeg støtende, og om hun hadde sagt noe sånt til meg hadde den fargerike trønderen i meg virkelig kommet fram. Det er rett og slett stygt å spille på folks samvittighet på denne måten, ikke minst er det svært upedagogisk.

Hvordan skal folk bli motiverte til å jobbe med hundene sine når de føler seg helt mislykkede? Jeg blir vred. Om man jobber profesjonelt med problematferd er det jo så utrolig viktig å få folk til å føle seg hørt og tatt på alvor. Å fullstendig bryte ned folk vil få de til å gå i forsvar eller rett og slett gi opp. Hvem gagner det liksom?

Hvilken formell utdannelse har Rugaas på hund forresten? Sånn bortsett fra å skrive et par bøker fullstendig blottet for akademiske referanser om jeg ikke husker helt feil?

Dempende signaler er greit nok det, men hun glemmer et vanvittig stort spekter av andre signaler som hunder bruker. Det er rett og slett litt trist.

Jeg håper du får vekk uvanene til hunden din. Lykke til på ferden!

[Huldra]

Huff, ja jeg satt igjen med samme følelsen... Hun spurte hva jeg gjorde med min andre hund (som er familiehunden), og jeg sa at jeg ikke trente noe med henne, men om jeg var på tur tok jeg henne med, og hun var med på treff.. Da spurte hun om jeg ikke var glad i den andre hunden? Prøvde å forklare at det var andre i familien som hadde hovedansvaret for den hunden, at hun fikk lang fjelltur opptil 4-5 ganger i uken.... Men hun fortsatte med at jeg ikke var glad i den andre hunden.. Ble litt paff....

Jeg har fått en del gode tips her, og inne på pinscherforumet.. Jeg skal også ringe til en annen (som jeg tror har litt samme tankegang når det gjelder hund, som det jeg har), så kanskje jeg får noen bra tips der!

Skulle jo tro at ut i fra Rugaas-standard, så har familiehunden det kjempefint; få turer og bare være inne osv osv..

Sånn ellers; for noe tullball! Finn deg en annen spesialist!

[TonjeM]

Dette er nok typisk Rugaas - og bare for å ha sagt det - jeg tviler ikke et sekund på at hun har rett - at gjør du som hun sier så får du veldig rolige, avbalanserte og glade hunder! Den damen kan hund så det holder! MEN - og det er det store MENNET - vi lever ikke i en ideell verden tomt for alt og alle andre, samt at jeg tror at hunder kan bli lykkelige på andre måter også..

[Mari]

Dette er nok typisk Rugaas - og bare for å ha sagt det - jeg tviler ikke et sekund på at hun har rett - at gjør du som hun sier så får du veldig rolige, avbalanserte og glade hunder! Den damen kan hund så det holder!

Tror du? Jeg er rimelig sikker på at min Töddel ville børna oppover veggene av innestengt energi om jeg kun hadde gått korte turer innimellom all sofaslitingen. Samme med Bacon og Moshi for den saks skyld. Hunder er forskjellige, noen mer energiske enn andre. Jeg synes det er en skam om de ikke skulle få utløp for det de har i seg, uansett hvor mye det er. Dessuten tror jeg de trenger å bygge opp sunn musklatur og fysikk for å holde seg friske og raske. Det gjør de neppe ved korte turer.

Det er mulig hun kan hund, men det virker ikke som hun kan mennesker. Og det er like viktig det om man er i hennes profesjon.

[helle]

Ja, jeg vil jo ha en aktiv hund, som samtidig klarer å slappe av godt inne.. Sånn er hun nå.. Har fått gode tips fra flere nå om hvordan jeg kan endre de unotene hennes, uten å forandre hele hennes værdag totalt, og uten å stoppe alle planer jeg har for henne.. Skal ringe en annen seinere, og håper jeg da får litt mer konkrete svar på tiltak jeg kan gjøre for å stoppe, hindre og forebygge disse unotene

Jeg tror ikke det er skadelig for Milli at vi trener litt lydighet på si, og snart skal begynne på bronsemerke-kurs.. Hun får jo være hund og leke og kose seg mesteparen av tiden ellers.. Dessuten kan jeg banne på at min hund ikke gjør noe som hels uten at hun har lyst eller føler at hun tjener på det, hun er et stabeist

må bare si, BC'en får turer utenom de fjellturene 4-5 ganger i uken Men det er mer korte innimellom på 30-45 min, to ganger om dagen Tror hun er ganske fornøyd med sin tilværelse, hun er tross alt en godt voksen dame på 8 år Pluss at om føler for å ta seg en liten tur selv, låser hun likesågjerne opp døren selv og drar på tur... *lalallalala* Finner henne som oftest nede på banen, ventende på at noen skal komme å sparke fotball med henne

[akela]

Jeg synes du først skal etablere litt kunnskap om hva som er rasen - og hva som er akkurat ditt individs eventuelle problemer. Der har du jo noen raseforum, og hvis du finner frem til "rette vedkommende" der - noen som kan og skjønner hund og ser rasen inn i den sammenhengen, så kan det være en start. Så må du se på din egen hund, og hva som er saken der.

Har truffet noen dvergpinschere på omtrent den alderen, nå var det hannhunder, og de slo meg som litt overintense, kjappkjappkjappe, som gjerne ligger litt i forkant av eier og som for meg til å ønske å ville suge tak i dem og si roooooolig

De surrer rundt som små veps, og jeg ser at hannhunden min blir nesten litt perpleks - de irriterer ham en smule der de er all over, men han gidder liksom ikke, omtrent som om han trekker på skuldrene og sier "jaja". Du skriver jo at andre hunden din overser henne, så så mye tyngde er det neppe i det.

Hadde du funnet deg en atferdskonsulent som observerte dere, og som kunne si når du skulle rose og roe, og når du bør ha kontakt i hvilke situasjoner - og hvordan du klarer det (timing er viktig på små kjappinger som dette), så tror jeg det hadde vært det aller beste. Om så bare det er én enkeltkonsultasjon - siden du likevel lurer.

For det ER noe med måten man skal gjøre dette med passering og få hunden til å fokusere på deg som eier i vanskelige situasjoner. Ja, du bør OGSÅ gjøre henne tryggere - mye tryggere. Det er vanskelig å gi råd om uten å se dere. Og at du vil ha henne fokusert på deg istedet for andre hunder, gjør du ikke bare ved å nekte henne kontakt når hun ønsker det med andre hunder - men også gjennom å bli ALLER morsomst selv. De to tingene der; at du både etablerer et mønster på at "vi hilser i blant vi", og at det dere to gjør sammen ruler alt i hele verden, vil gi deg rette balansen i det jeg tror du vil - som er det jeg omtrent har fått til med minsten her også.

Jeg har til og med vært hos Turid Rugaas flere ganger, og ser at noe av det hun sier virkelig er bra. Nei, hun er ikke flink med folk - det har vært et problem der man i hundesammenhenger har prøvd å få til et samarbeid med henne, men hun ER flink til å roe ned hunder. Men husk - hun ser BARE problemhunder, hunder som virkelig er håpløse antagelig, og det gjør noe med deg - jeg tror du får problemer med å se hva som "bare" er livlighet, livsglede, overskudd, "go", og ser ALT som "stress". Hun hadde en schäfer som maks fikk en time rolig rusletur om dagen. Det dama ikke bør glemme, er at hun har stor hage som hundene kan gå i hele dagen - det har ikke resten av verden nødvendigvis...

Dessuten har hun NULL erfaring med for eksempel bruks- og konkurransehunder, og later ikke til å like at hunder blir brukt til noe annet enn tusling; hun er sterkt imot mentale hundetester (i motsetning til alle de dyktige svenske kreftene, som går langt utenpå henne i totalerfaring og som vi burde vært MYE mer opptatt av), og vil bare ha rolige hunder som ikke "gjør" noe som helst. Jeg valgte å høre litt på det hun sa, og tenke gjennom alt hun sa i forhold til meg og hunden - og så likevel gjøre min greie, som inkluderte både kurs, trening og lange turer, på toppen - og det har blitt riktig bra.

[TonjeM]

Tror du? Jeg er rimelig sikker på at min Töddel ville børna oppover veggene av innestengt energi om jeg kun hadde gått korte turer innimellom all sofaslitingen. Samme med Bacon og Moshi for den saks skyld. Hunder er forskjellige, noen mer energiske enn andre. Jeg synes det er en skam om de ikke skulle få utløp for det de har i seg, uansett hvor mye det er. Dessuten tror jeg de trenger å bygge opp sunn musklatur og fysikk for å holde seg friske og raske. Det gjør de neppe ved korte turer.

Det er mulig hun kan hund, men det virker ikke som hun kan mennesker. Og det er like viktig det om man er i hennes profesjon.

Vet du hva Mari - jeg er ikke så sikker på du ville fått samme råd av henne for Tøddel - hun gir faktisk litt forskjellige råd ettersom!

Det Akela sier oppsummerer veldig fint synes jeg. Jeg har også hatt hjelp fra TR til min gamle schäferblanding som led av - ja "mathysteri" er vel det beste ordet (TR kallte det det). Hunden hadde sultet som valp og hadde derfor et ekstremt forhold til mat - hun forsøkte feks å svelge hermetikkbokser hun fant ute - og kunne bli ganske barsk når jeg tvang dem utav munnen hennes. Men TR visste råd - vi fikk løst problemet - og det kostet meg ikke en krone! Men rådene er ikke nødvendigvis lette å gjennomføre i praksis - har jo sett TR anbefale folk som hadde hund som ikke likte å kjøre bil, å kjøpe ny bil - eller andre som hadde problemet med nabolaget at de måtte flytte. Rådene var sikkert helt riktige men ugjennomførbare i praksis!

Så ta med seg "essensen" og "vinklinger" og tilpass dem så godt råd er egen livssituasjon, tror jeg er det beste når det gjelder TR.

[vipsen]

Pass på at man diskuterer metoden og ikke går på person. Har fjernet et innlegg.

[Terrier]

Jeg skjønner helt klart hva du mener med passering, du forklarte det på en veldig god måte.. Jeg vil jo ha en hund som på tur ikke bryr seg veldig om andre.. Jeg har jo på en måte tenkt at om hun overser den, så er det greit, men egentlig er det jo ikke det heller.. Så skal heller prøve å jobbe for at hun skal klare å takle det på egenhånd. Derretter når hun kan det, så kan jeg lære inn kontakt igjen når vi passerer folk? Eller?

Jepp!

[helle]

Jeg synes du først skal etablere litt kunnskap om hva som er rasen - og hva som er akkurat ditt individs eventuelle problemer. Der har du jo noen raseforum, og hvis du finner frem til "rette vedkommende" der - noen som kan og skjønner hund og ser rasen inn i den sammenhengen, så kan det være en start. Så må du se på din egen hund, og hva som er saken der.

Jeg er masse inne på raseforum, men la innlegget ut her også, for jeg har intrykk av at det er mange flinke hunefolk her inne, og det er flere som driver med hundesport enn de på raseforumene. Milli er nok ikke noe værre enn de andre DP'ene, tror omtrent alle sliter med bjeffing mot folk (Milli bjeffer faktisk en del mindre enn andre DP'er i hennes alder), og flertall er også litt skeptisk til enkelte.. Det ligger helt klart i rasen å være reservert mot fremmede, og det skal hun også få lov til å være. Jeg har ikke sakt at jeg vil ha en Labrador men vil gjerne ha bort bjeffingen hennes som skjer innimellom mot folk fordi hun blir nervøs :glare:

Har truffet noen dvergpinschere på omtrent den alderen, nå var det hannhunder, og de slo meg som litt overintense, kjappkjappkjappe, som gjerne ligger litt i forkant av eier og som for meg til å ønske å ville suge tak i dem og si roooooolig

De surrer rundt som små veps, og jeg ser at hannhunden min blir nesten litt perpleks - de irriterer ham en smule der de er all over, men han gidder liksom ikke, omtrent som om han trekker på skuldrene og sier "jaja". Du skriver jo at andre hunden din overser henne, så så mye tyngde er det neppe i det.

Ja, dvergpinschern er en rase som "stresser" mye.. den skal ha med seg absolutt alt unsett og den er over alt. Om de er løse løper de rundt over alt i et lynende tempo, men gjerne ikke så alt for langt vekk fra eigeren. Så det er helt klart viktig å trene ro-trening innimellom på dem. Inne kan jeg si "rolig " til milli og da roer hun seg ned. Jeg har også intrykk av at veldig mange andre raser blir slitne bare av synet av dem De fleste DP er roer seg betydelig av seg selv også etter at de har fyllt 1-2 år..

Jeg mente ikke å skrive at den andre hunden overser Milli når hun hopper i henne, men at hun ikke tar igjen. Hun prøver å unngå Milli, og er redd når Milli hopper i henne.. Ute er forholdet helt anderledes og de leker kjempefint sammen, pluss det virker som at Ronja har mer kontroll.

Hadde du funnet deg en atferdskonsulent som observerte dere, og som kunne si når du skulle rose og roe, og når du bør ha kontakt i hvilke situasjoner - og hvordan du klarer det (timing er viktig på små kjappinger som dette), så tror jeg det hadde vært det aller beste. Om så bare det er én enkeltkonsultasjon - siden du likevel lurer.

For det ER noe med måten man skal gjøre dette med passering og få hunden til å fokusere på deg som eier i vanskelige situasjoner. Ja, du bør OGSÅ gjøre henne tryggere - mye tryggere. Det er vanskelig å gi råd om uten å se dere. Og at du vil ha henne fokusert på deg istedet for andre hunder, gjør du ikke bare ved å nekte henne kontakt når hun ønsker det med andre hunder - men også gjennom å bli ALLER morsomst selv. De to tingene der; at du både etablerer et mønster på at "vi hilser i blant vi", og at det dere to gjør sammen ruler alt i hele verden, vil gi deg rette balansen i det jeg tror du vil - som er det jeg omtrent har fått til med minsten her også.

Skjønner ikke helt hva du mener, jeg har ikke nektet henne kontakt med andre hunder? eller har jeg det? Men det andre er jeg veldig med på, skal prøve å få opp selvtillitten. Men er som sakt noen mennesker hun er nervøs på. Hunder er hun nok ikke nervøs på, men bare veldig ivrig etter å få hilse.. Jo nærmere vi kommer, jo mindre bjeffer hun, og logrer mer og mer..

Jeg har til og med vært hos Turid Rugaas flere ganger, og ser at noe av det hun sier virkelig er bra. Nei, hun er ikke flink med folk - det har vært et problem der man i hundesammenhenger har prøvd å få til et samarbeid med henne, men hun ER flink til å roe ned hunder. Men husk - hun ser BARE problemhunder, hunder som virkelig er håpløse antagelig, og det gjør noe med deg - jeg tror du får problemer med å se hva som "bare" er livlighet, livsglede, overskudd, "go", og ser ALT som "stress". Hun hadde en schäfer som maks fikk en time rolig rusletur om dagen. Det dama ikke bør glemme, er at hun har stor hage som hundene kan gå i hele dagen - det har ikke resten av verden nødvendigvis...

Dessuten har hun NULL erfaring med for eksempel bruks- og konkurransehunder, og later ikke til å like at hunder blir brukt til noe annet enn tusling; hun er sterkt imot mentale hundetester (i motsetning til alle de dyktige svenske kreftene, som går langt utenpå henne i totalerfaring og som vi burde vært MYE mer opptatt av), og vil bare ha rolige hunder som ikke "gjør" noe som helst. Jeg valgte å høre litt på det hun sa, og tenke gjennom alt hun sa i forhold til meg og hunden - og så likevel gjøre min greie, som inkluderte både kurs, trening og lange turer, på toppen - og det har blitt riktig bra.

Dette merket jeg, hun sa at enten fikk jeg velge mellom å ha en hund som fungerte eller så kunne jeg begynne på lydighet og ag, samt delta på treff Milli fungerer jo allerede helt fint, så jeg følte jeg måtte velge mellom ett liv i kjedsomhet for Milli eller et liv med aktiviteter..

[breton]

- men også gjennom å bli ALLER morsomst selv.

Beklager hvis jeg kupper en litt gammel tråd, men akkurat det rådet var spennende. Går det an å si fra om hvordan du går frem i forhold til det? Jeg er generelt ganske så morsom for hunden min, men jeg mangler det siste lille som gjør at jeg kan passere andre hunder uten å ville hilse. Jeg er dog litt usikker på om det er flere ablegøyer, mer variasjon eller tid (han er bare 9 måneder) som mangler. Eller noe ganske annet eventuelt.

[helle]

Beklager hvis jeg kupper en litt gammel tråd, men akkurat det rådet var spennende. Går det an å si fra om hvordan du går frem i forhold til det? Jeg er generelt ganske så morsom for hunden min, men jeg mangler det siste lille som gjør at jeg kan passere andre hunder uten å ville hilse. Jeg er dog litt usikker på om det er flere ablegøyer, mer variasjon eller tid (han er bare 9 måneder) som mangler. Eller noe ganske annet eventuelt.

jeg lurer også!

[Guest Belgerpia]

Jeg skal ikke kommentere eksperten - her jeg helt på linje med Akela - dama har ting for seg som er bra og resten - vel, det skriver jeg på kontoen for at hun mangler erfaring med de områdene - ferdig med det liksom.

Når det er sagt så blir jeg gang på gang både frustrert og oppgitt når jeg leser tråder som dette. Hvor det hele tiden er superfokus på alle problemene. Du er ikke alene i den kategorien - 90% av alle som frekventerer dette forumet og andre er så problemorientert at det forundrer meg stort at man faktisk klarer å leve med hundene.

Jeg synes det er supertrist.

Det er ikke bare blant hundeeiere man opplever dette altså, at det er superfokus på problemer, man opplever det overalt - og jeg skjønner jo det på folk her inne at det må være superslitsomt. Problemene blir bare flere og flere og flere og flere - og det er liksom ingenting som er bra med mindre man sparker de på leggen og sier "om ting er så ille som du gir uttrykk for bør hunden avlives" - da først kommer det ett og annet positivt ord om hvor fantastisk hunden er.........

Mitt råd er - slutt å fokusere på problemene. Tenk positivt, tenk kreativt, senk skuldrene, pust med magen, ha tro på deg selv, ha tro på hunden - og KOS DEG! Glem problemene, glem å gå å foksuere på å hele tiden løse problemene - la problemer være problemer ha full fokus på det som er bra...

Eksempel: Slutt å fokuser så veldig på å lese hunden og tolke alt den gjør når du går tur, slutt å kjas med godbiter og styr - slutt å være fjollete å tenk "åååå nå er hun usikker" - rett deg opp og gå på tur, drit i dyret - gå gå gå gå med rett rygg, høy selvtillit og full fokus på dit dere skal.

Det samme i alle settinger hvor du bruker å fokusere på hundens odde adferd - drit i det. Konsenterer deg heller om deg selv og hvordan du oppfører deg, vær trygg, vær selvsikker og vær bestemt og forutsigbar......

Skjønner du hva jeg prøver å si? *ler*

Ved å hele tiden fokusere på hva som er problemer så vil problemene som oftest bare bli større og kreve mer og mer oppmerksomhet, og da blir kosen fort borte.

Jeg har rett nok aldri hatt en problemhund, men jeg har hatt hunder som antagelig lett kunne ha hatt problemer - men jeg har aldri fokusert på ting som kan utløse problemadferd. Jeg har aldri brydd meg. Ingen av de belgerne jeg har hatt har hatt denne "spøkelsesperioden" - dvs. de har ikke vært creepy i 12-18 måneders alder - og det kommer ikke av at de er så veldig mye bedre mentalt enn alle andre belgere - det kommer ene og alene av at mine hunder aldri har fått lov til å lese det kapittelet i boka. Jeg hoppa over det selv også, ergo så er det ikke noe problem.

Den hunden vi hadde som hatet andre hunder - vel, vi kunne fokusert på det - istedet fant vi løsninger som både hun og vi kunne leve med - sånn at det var aldri noe problem allikevel.

Så - len deg tilbake, kos deg med hunden, senk skuldrenene og pust med magen - så skal du se at du lett kan bli overrasket over at hunden din også slutter å fokusere på problemene.