Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofaen ? - Samboer lager regler


Tina&Ella

Recommended Posts

Skrevet

Man må gi og ta i et forhold og velger man å bo sammen så er det sikkert noen vaner/uvaner som man må forandre på for å ettergi ønsker og krav til den andre part.

Flytter man sammen med en som ikke er vant med hunder, eller som aldri har hatt hund før så er det nok mange ting som våre kjære ikke forstår helt med oss "hundegale". Min kjæreste har aldri hatt hund eller har hatt noe særlig kontakt med hunder før han møtte meg, så for han var det veldig rart og uvant at noen kunne sjenke så mye tid, krefter og penger på hundene sine. Dette var i førsten av vårt forhold og i dag har mye forandret seg, han trengte å bli kjent med hunder før han kunne forstå meg og mine valg.

Når min samboer flyttet inn hos meg hadde han kun en ting han ville jeg skulle respektere mht hundene, og det var at han skulle få slippe å dele dobbeltsenga med meg og 2 hunder. Noe jeg forstår og respekterer, ellers er mitt hundehold og hundenes hundeliv akkuratt det samme som før. Så her ligger de fremdeles i sofaen og alle de andre tingene jeg har skjemt dem bort med..

Min samboer har slitet med rennende sviende øyne og kløing over hele kroppen siden han flyttet permanent inn til meg, og var hos legen for 1 mnd siden og fikk påvist allergi for hund. :P

Deilig og betryggende for meg at han har blitt så glad i mine hunder at han bare sa : " Fint at det finnes medisiner i både tablettform og i øyendråper jeg kan ta" :P

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Da er jeg nok slem jeg og. Aldri hund i møbler, bernern har fått komme opp i senga iblandt, men det var det foreldrene mine som lærte henne (etter å selv ha satt som en betingelse for at jeg kunne kjøpe henne at hun ikke skulle i senga :rolleyes: ). Har aldri hatt noen regler for at hun ikke får gå rundt bordet, men det har aldri vært no problem og har hun gått i veien har jeg bare bedt henne gå å legge seg eller sluppet henne ut.

Jeg forstår samboern din godt, men det skal jo ikke bare være du som tilpasser deg. Begge må kunne fire på kravene og det virker det jo som dere har fått til nå. Lykke til med valp!

Skrevet
Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Nå er det jo ikke snakk om hva man mener bør være generelle regler i et hvert hundehold. Det handler vel mer om at trådstarter har fått beskjed av samboeren at hun helt må legge om sin måte å holde hund på. Ja, det går fint an å være hundemenneske uten å ha hunden innomhus en gang, men det er vel ikke det saken gjelder.

Det er jo fint hvis folk er enige, men tviler på at du hadde vært særlig fornøyd, hvis noen fant det for godt å fortelle deg hva du skulle gjøre med dine hunder, når og hvordan. Det er vel DET som er poenget.

Skrevet
Nå er det jo ikke snakk om hva man mener bør være generelle regler i et hvert hundehold. Det handler vel mer om at trådstarter har fått beskjed av samboeren at hun helt må legge om sin måte å holde hund på. Ja, det går fint an å være hundemenneske uten å ha hunden innomhus en gang, men det er vel ikke det saken gjelder.

Det er jo fint hvis folk er enige, men tviler på at du hadde vært særlig fornøyd, hvis noen fant det for godt å fortelle deg hva du skulle gjøre med dine hunder, når og hvordan. Det er vel DET som er poenget.

Takk Emilie :P

Skrevet

Jeg hadde nok aldri godtatt de reglene som samboeren din har satt for hunden din, men så mener jeg også at hunden kommer først og skal også ha like mye rett til å leve i boligen som hvilket som helst annet medlem og det inkluderer sofaen, senga og hva som helst annet hunden har lyst til å chillen i. Hvis dama mi ikke kan forstå og respektere dette så kan hun bare pelle seg ut. :P

Men, jeg har også forståelse for at de som ikke er hundegale som oss her inne kan ha problemer med at hunden skal hvile i sofaen og slikt, så hvis samboeren er en viktig del av livet så kanskje dere kan inngå ett kompromiss, men hunden må nå få kose i sofaen med deg uansett mener nå jeg. :P

Skrevet
Unnskyld at jeg blander meg her, men hva ER det med mannfolk og dette behovet for kontroll og diktatur ? En sånn mann ville jeg aldri funnet på å flytte inn hos. Hva om dere får en UNGE som plutselig begynner å strekke kleptomanfingrene sine inn over bordet, velte melkeglasset og kline banan i sofaen ? Hva vil han gjøre da tro ?

Jeg synes stadig det er diskusjoner både her og på Canis om disse mannfolka som ikke tåler verken det ene eller det andre... Det er i slike stunder man er sjeleglad for å være innbitt grinebiter og eremitt - som kan styre HELE LIVET sitt helt selv *flir*.

Tja, man kan jo stille seg spørsmålet om hvem det er som prøver å ta kontrollen her - de mennene som ikke er så opptatt av eller begeistret for hunder - eller kvinnene som gjør alt for å forandre på dem (og søker støtte fra f***stimen på diverse nettfora)?

Skrevet
Jeg hadde nok aldri godtatt de reglene som samboeren din har satt for hunden din, men så mener jeg også at hunden kommer først og skal også ha like mye rett til å leve i boligen som hvilket som helst annet medlem og det inkluderer sofaen, senga og hva som helst annet hunden har lyst til å chillen i. Hvis dama mi ikke kan forstå og respektere dette så kan hun bare pelle seg ut. :P

Gjelder det hamsteren og undulaten også det eller? Det er en hund liksom, så lenge de får dekket behovene sine så har de det fint. De ligger neppe og tenker på alt de skulle fått lov til og hvor sjalu de er på deg som får ligge under dynen eller slenge deg på sofaen, spise fra et bord med kniv og gaffel osv.

En hund som aldri har vært i sofaen, men heller har fått fortalt at dit går man ikke, vil ikke ha lyst til å ligge der. Min yngste, som faktisk hadde fått ligge i sofa/seng om hun ville, foretrekker kalde, harde golvet hun, skulle jeg presset henne i sofaen fordi jeg hadde et kosemosebehov? Hva med å ta et sånt behov ut på en evt samboer i stedet?

Diskusjonen handler, som jeg leste den, ikke om at hunden lider av å ikke få utøve en masse menneskeskapte behov, men at en samboer overkjører og trøkker regler nedover huet uten rom for diskusjon. En hund vil ikke ha noe problem med å leve under reglene i startinnlegget, det er vel verre med eieren.

Skrevet

Selvfølgelig gjelder det undulaten og hamsteren også, hvis jeg hadde hatt hamster eller undulat så skulle de så absolutt ha fått lov til å sove i senga eller chille i sofaen med meg hvis de har lyst til det og nei jeg ville heller ikke ha tvunget noe som helst dyr opp i sofaen for å kose hvis de ikke har lyst eller viser noe behov for det selv.

Beklager hvis jeg misforstod hva tråden gikk ut på, var ikke meningen å tråkke noen på tærne.

Skrevet
Hehe, det er ikke bare menn som kan være vanskelige når det kommer til dyr, kvinner kan nok være veldig strie og vanskelige de også, iallfall etter hva jeg har erfart. :P

Hehe.. Jeg er hvertfall både stri og vanskelig... :P Her har hunden et teppe; er det i sofaen er det lov til å være der, er det på gulvet/i sengen er man der... Akkurat nå ligger meg på sofaen med et kosesykt Spikkedyr med lampeskjerm. Koselig! :P

Syntes det er kjempefint at dere fant en løsning. Ofte hjelper det å inkludere samboer litt mer i hundeholdet også. Her var det jeg som skulle ha hund, og jeg som fikk ta meg av alt det kjipe, sambo kunne kose litt sa han. Men da vi var og tittet på de 4 uker gamle valpene var det en som smeltet... Og etter det har han vært utrolig flink med hunden. Vi har en avtale om at hunden ikke skal være i sengen, det er vel mest fordi jeg er allergisk.. Og har aldri skjønt hva en hund skal på badet, annet enn å skylle av gjørme og skog etter å ha vært i skogen.

Skrevet

Godt at det løste seg for deg, og at du får det hundeholdet du ønsker deg! :P

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Det som er trivelig for deg er kanskje ikke det for alle andre. :P For noen er det å ha hunden i sofaen litt av kosen med det å ha hund, mens andre foretrekker å ha det annerledes. Vi har forskjellige verdier i hundeholdene våre.

Her tusler hundene som de vil, og er de til bry rundt bordet ber jeg dem da bare gå å legge seg. Enkelt og greit.

Og har man en hund som ikke oppfører seg når man har besøk kan man da lære den å oppføre seg istedenfor å stue den vekk? Det går faktisk ann. Jeg kan fint ha med meg hunder på besøk uten at de er til bry. Jeg ber dem vakkert om å gå å legge seg, og der ligger de til besøket er over.

Skrevet

Så bra at dere i alle fall ble litt mer enige :P

Jeg hadde Milli i sengen og sofaen inntil nå helt nylig.. BC'en vår går aldri oppi sofaen, hun liker det rett og slett ikke og syns det blir varmt.. men milli har begynnt å tro at BCen ikke går oppi fordi hun ikke får lov. Så milli har bynnt å sjefe veeeldig over BC'en.. Derfor bestemte jeg meg for at nå var seng og sofa forbudt, og hun sover fra nå av i bur. Jeg trodde dette skulle bli kjempe vanskelig å få til, men forbausende nok så koser hun seg like mye på gulvet og i buret/sengen sin :P heldigvis... Og hun har begynnnt å bedre seg i forhold til BC'en også..

Skrevet

Jeg syns jo kanskje at når man flytter INN til en person, slik det sto i første innlegget, så har man vel egentlig ikke så mye man skulle sagt om vedkommende man flytter inn til ikke vil ha hund i møbler osv.. Om det blir total kræsj mellom deg som eier og den man flytter inn til da, så får man vel helst bare skylde seg sjøl for å ikke ha diskutert og blitt enige om regler på forhånd - evt flytte ut igjen om det blir for rigid til at man kan leve med det.

Mine hunder får ligge både i sofa og seng, sofaen er gammel, og det er stort sett bare meg i senga mi - OG begge to KAN ligge på gulvet når det er nødvendig, de løper ikke rundt og stresser og maser av den grunn. Når/om/hvis jeg noen gang får en samboer igjen, så vil jeg - forhåpentligvis - sette meg ned med vedkommende FØR vi flytter sammen og bli enige om hvordan ting skal gjøres. Og jeg kan, til tross for mitt lille snev av seperasjonsangst og behov for pelsterapi, leve med at hundene ikke får ligge i møblene faktisk, skal man bo to sammen, så må begge gi og ta litt.

Når det er sagt, så ville jeg vel neppe vurdert å flytte sammen med en som ikke forsto hva det vil si å ha hund. Det blir pels og møkk etter de, de trenger å være sammen med folkene sine, og JEG trenger å ha de rundt meg. Skjønner ikke vedkommende såpass, er han neppe noe for meg heller.

Skrevet
Jeg syns jo kanskje at når man flytter INN til en person, slik det sto i første innlegget, så har man vel egentlig ikke så mye man skulle sagt om vedkommende man flytter inn til ikke vil ha hund i møbler osv.. Om det blir total kræsj mellom deg som eier og den man flytter inn til da, så får man vel helst bare skylde seg sjøl for å ikke ha diskutert og blitt enige om regler på forhånd - evt flytte ut igjen om det blir for rigid til at man kan leve med det.

Mine hunder får ligge både i sofa og seng, sofaen er gammel, og det er stort sett bare meg i senga mi - OG begge to KAN ligge på gulvet når det er nødvendig, de løper ikke rundt og stresser og maser av den grunn. Når/om/hvis jeg noen gang får en samboer igjen, så vil jeg - forhåpentligvis - sette meg ned med vedkommende FØR vi flytter sammen og bli enige om hvordan ting skal gjøres. Og jeg kan, til tross for mitt lille snev av seperasjonsangst og behov for pelsterapi, leve med at hundene ikke får ligge i møblene faktisk, skal man bo to sammen, så må begge gi og ta litt.

Når det er sagt, så ville jeg vel neppe vurdert å flytte sammen med en som ikke forsto hva det vil si å ha hund. Det blir pels og møkk etter de, de trenger å være sammen med folkene sine, og JEG trenger å ha de rundt meg. Skjønner ikke vedkommende såpass, er han neppe noe for meg heller.

Mener du at jeg skulle lagt meg paddeflat og latt han bestemme alt av regler i huset !!!! ??????????????????????

Jeg bor her jeg også, på lik linje med han, jeg betaler regninger, rydder og steller i huset, hjelper til med oppussing osv, så jeg har da minst like stor rett til å være med på å bestemme hvordan ting skal være her i huset. Og neida, dette er ikke et problem som er så stort at man ikke kan leve med det, hele poenget er vel egentlig det at man er to stykker som deler et liv sammen, og da skal vel begges meninger telle like mye - og i slike forhold så må man gi og ta, og problemet her var vel det at han ikke hadde evnen til å se ting fra min side og slakke litt på karva. Men vi fikk det til - vi har møtt hverandre på halvveien. Innimellom i forhold så dukker det opp ting underveis - problemer man ikke kan forutse, og da nytter det ikke å være etterpåklok. Alt kan ikke fikses på forhånd.

  • 9 months later...
Skrevet

Kjøp en billig 2-seter som du og hunden kan ligge i.. Jeg vil også ha bikkjene mine i sofaen, men jeg vet at typen min ikke er så begeistret for det. Så hvis vi flytter sammen tar jeg med sofaen min :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...