Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofaen ? - Samboer lager regler


Tina&Ella

Recommended Posts

Jeg har ikke noe imot å ha hund i sofaen, da jeg synes dette er noe av det koseligste som finnes. Det å komme hjem etter en lang tur og krølle seg opp i sofa`n med bikkja i armkroken er utrolig herlig. Før jeg flyttet inn med min samboer så hadde jeg Theodor i sofaen. Han hadde et teppe i den ene enden av sofaen, og han viste utmerket godt at det var plassen hans, og når han ble invitert opp i armkroken min, så måtte jeg ikke be to ganger for å si det sånn :whistle: som vi kosa oss.

Men, når jeg flytta inn til min samboer, så ble det andre boller. Her var bikkja ikke velkommen opp i sofaen (Theodor var da 5 mnd) Prøvde å forklare han at bikkja fikk et teppe i sofaen, og at han holdt seg der, men NEI - det var ikke aktuelt !!!!

Så jeg måtte jo bare føye meg. Ikke fikk han gå rundt stuebordet heller (han kunne jo velve noe med halen sin, eller stjele mat fra bordet var argumentene min samboer gav meg på det punktet- enda bikkja aldri har stjålet mat) Så bikkja satt på utkanten av bordet og tittet på oss store dele av kvelden, tassa urolig frem og tilbake, eller lå i gangen og peip. Han satt seg ofte midt foran tv`n også (sikkert i i håp om litt oppmerksomhet). Så jeg begynte rett og slett å sette meg ned på gulvet, slik at Theodor kunne få ligge ved siden av meg - og da lå han rolig hele kvelden og kooosa seg. Men jeg synes ærlig talt at det skulle være unødvendig å ha det slik - jeg bor da tross alt her jeg også (og det gjør ikkja også, og jeg mener at bikkja er en del av familien på lik linje som alle andre ).

Theodor ble jo avlivd for 17 dager siden grunnet hjerte/lunge problemer, og vi få nå ny hund om en 9 ukers tid. Jeg gleder meg masse, men samtidig så tenker jeg en del på disse "reglene" til min samboer da <_< Han står på sitt og sier at valpen skal ikke opp i sofa`n, får ikke gå på stueteppet, får ikke gå rundt stuebordet, og han får ikke gå i trappa opp til 2.etasje, da han mener bikkja sliter ut trappa (han skal sette opp grind) :glare: Jeg er jo en "håperløs" hundeelsker, og synes at hunden skal få gå fritt rundt i huset, og at han skal få ligge i sofa`n på "plassen" sin. Jeg trives ikke med å ha disse "reglene", da jeg føler at bikkja blir dytta litt ned og vekk - men vet det er mange som mener at det skal være sånn.

Så vi diskuterer jo en del rundt dette om dagen, ikke noe trivelig i bunn og grunn, så nå lurer jeg på hva dere mener, og om dere har noen tips på eventelle løsninger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan dere ikke bli enige i noe "midt imellom" da? Det går fint å lære hunden at det er noen møbler den for lov opp i og noen som er "ulovlige" Det har fungert fint her i huset. Når det gjelder trappa er det nok mere trappa som sliter ut hvalpen, og ikke hvalpen som sliter ut trappa.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå med på alle de reglene, sofaen kan du jo gå med på og å ha grind foran trappen trenger jo ikke å være så dumt de første månedene uansett så kan du forhandle om det senere. Gulvteppet kan dere ramme inn og henge på veggen hvis han er så redd for det :rolleyes: Eventuelt flytt det opp i andre etasje eller noe. Uansett så er det ikke så dumt å gjemme det vekk det første halvåret eller så.

Som raksha sier, finn ut hva du kan gå med på å hva du ikke vil gå med på og forhandle deg frem. Jeg hadde ikke gått med på alle de reglene iallefall. Her beginner hundene seg oftere i sofaen enn vi gjør, og gubben er verre på å bryte "vi leker ikke inne" reglene enn valpen :rolleyes:

Får håpe dere kommer frem til en løsning som passer for dere begge to iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg hadde heller ikke fikset slike regler. Sannsynligheten for at jeg hadde flyttet inn hos noen med slike regler for hundene mine er lik null, men når du allikevel bor der så er han vel ganske viktig for deg. Jeg hadde gjort som tidligere foreslått, funnet ut hva som var mine "hjertesaker" og forhandlet. Sofaen blir sannsynligvis litt drøyt for samboeren din, men prøv å forklare han hvor viktig det for en hund å være sammen med flokken. Hva er vel poenget med hund hvis de ikke varmere føttene dine når du ser på tv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En toller jobber mye og trenger mye nærhet og kos når den hviler. Det burde stå i rasebeskrivelsen.

Våre hunder har alltid hatt hele huset til disposisjon og det er vel den eneste måten jeg kan tenke meg å ha hund på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig burde dere vel bli enige om dette før dere får en ny hund i huset da.

Personlig hadde jeg aldri akseptert slike regler. Her bor hundene også, ferdig med den diskusjonen. Men. Når man først er samboere, så blir det vel litt gi og ta også. Du må kanskje gi slipp på noen ting, mens han må gi slipp på andre ting. Det skal ikke bare være du som jenker deg. Dere er vel to om å anskaffe hunden? Uansett så må dere sette dere ned og bli enige om det før hunden kommer.

Lykke til uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig med de fleste her. Sånne regler hadde ikke fått kommet inn her.

Sofaen (og senga) er for oss alle. Hundene er en del av familien. Men de må jo flytte seg om jeg skal ha plass i sofaen da.

Ser ikke for meg et liv sammen med hund der hunden må leve livet sitt ute i gangen..

Men så skal det jo sies at jeg er skikkelig singel også da :whistle:

Forresten, er ei i klubben her som har en mann som mente de skulle være streng og ikke la hunden være i sofa og seng. Der var det mannen som smelta for valpen og tillot alt :) (så det er håp)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bruker det ikke å være noe problem å lære en hund at gulvet er dens plass. Og, særlig med ny valp, burde jo dette plankekjøring sånn rent innlæringsmessig :whistle: Hunder tilpasser seg, og å få ligge i sofaen er strengt tatt ikke en livsnødvendighet for en hund. Ei heller er det noen "rettighet" som påvirker hunden livskvalitet i særlig grad, ihvertfall om den aldri får mulighet til å finne ut hvor fint det er. Hunder tilpasser seg mye bedre enn vi liker å tro :)

Slik jeg ser det, handler dette kanskje aller mest om dere to, som mennesker - og livsledsagere, og deres grunnleggende syn på en del ting i livet. Blant annet hundehold. Dere høres til å ha vidt forskjellig syn på hundens betydning i deres liv? Kanskje vil ikke hunden som diskusjonstema stoppe bare med dette...?

Sånn sett, er det sikkert greit å gjøre opp status på hva som virkelig er viktig i livet sitt, og stå for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke aktuelt med ny hund her i huset før dette er avklart.

Foreløpig så har han ikke villet gi seg på noen av punktene, han mener vist at det er jeg som skal gi meg, men det akter jeg ikke å gjøre. Det å ha hund skal være en glede, ikke en byrde. Jeg skal ikke måtte gå rundt og bekymre meg for om bikkja går rundt stuebordet eller løper opp trappa. Men, Jeg har sagt at jeg han gjerne kan sette opp en grind som hindrer bikkja i å gå opp trappa, og jeg kan godt lære den at den ikke skal gå rundt stuebordet (så jeg prøver jo å møte han på halvveien her da ) Men jeg vil ha en fast plass til detta dyret i sofaen.... sofakos er en stoooor del av mitt hundehold, det er jo faktisk en måte å knytte bånd på og skape trygghet og samhørighet på !!

Valpene er jo ikke født ennå da, så har jo ennå litt tid på oss, men er irriterende og unødvening å bruke tid og krefter på noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg blander meg her, men hva ER det med mannfolk og dette behovet for kontroll og diktatur ? En sånn mann ville jeg aldri funnet på å flytte inn hos. Hva om dere får en UNGE som plutselig begynner å strekke kleptomanfingrene sine inn over bordet, velte melkeglasset og kline banan i sofaen ? Hva vil han gjøre da tro ?

Jeg synes stadig det er diskusjoner både her og på Canis om disse mannfolka som ikke tåler verken det ene eller det andre... Det er i slike stunder man er sjeleglad for å være innbitt grinebiter og eremitt - som kan styre HELE LIVET sitt helt selv *flir*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig skal bare bikkja ligge helt stille og ikke og ikke gjøre noe utav seg? :P Jeg synes sånne regler er urimelige og ville aldri godtatt dem. Stueteppet ville jeg brent på et bål og danset i ring rundt, og jeg skjønner ikke problemet med at hunden skal få være på sin faste plass i sofaen. Hunden min har ikke adgang til kjøkkenet og får ikke være alene nede i gangen, men strengere regler enn det nekter jeg å innføre. Huff, ikke vet jeg hva du skal gjøre hvis han ikke gir seg... Men det blir jo ikke noe hyggelig hundehold med de reglene der uansett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som eeelsker å ha hunden min i sofa/senga.

Husker jeg rett hadde jeg avtalt med samboeren min på forhold at hunden skal hvertfall ligge i senga. Og nå ligger han som et slakt i sofaen også. Mange sier til meg 'hvorfor har du han i sofaen, hunden er jo et gulvdyr, de foretrekker en egen plass'. - FEIL ! Diesel eeeelsker å ligge i sofaen. Han går helle å legger seg i sofaen enn på gulvet.

Kommer jo an på hvilken sofa du og typen har?

Vi har en standard kjedelig en, om den blir møkkete eller ødelagt av slitasjer etter hunden bryr meg ikke. Vi kjøper en ny!

Det værste som er borskjemte sofahunder som IKKE forlater sofaen når det kommer gjester, eller som presser seg ved siden av deg når du er på besøk til noen. Irriterende å måtte sitte på en hard puff fordi hunden tar opp hele sofaen. Ikke alle som er så glad i hunder. Der går grensen til oss.. Når det kommer folk, skal han ikke henge rundt gjestene som ei irriterende flue. hehe.

Kan du ikke kjøpe en egen liten seng til h*n, som du kan ha ved siden av sofaen?

Det med å gå rundt bordet er utrolig kjipt vist man har en stor hund, men en toller er jo ikke verdens største.

Jeg har vært sammen med en som er antidyr, og jeg vet utrolig godt hvordan du har det... (Hadde ikke hund da, bare katt).

Vist han på død og liv skal ha igjennomført disse reglene, skal du også komme med strenge krav!

Feks ikke røyk inne, ingen dataspilling til langt på natt, gjør mere husarbeid, og andre kjiipe ting mannfolka liker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår jo typen din på ett vis - dersom han ikke er heltent på denne hunden kan man skjønne at han vil ha visse grenser. Det finnes jo til og med veldig mange garva og aktive hundefolk som heller ikke lar hunden sin nærme seg verken sofa, seng eller kjøkken. Så det trenger nødvendigvis ikke ha noe med "kjærligheten" til bikkja å gjøre - folk har ulike formeninger om hva som er hundens plass i familien. Og ingen hund har vel direkte vondt av å ikke ligge i sofaen (selv om jeg og mange andre prøver å overbevise oss selv om det motsatte :P )

Når det er sagt - jeg personlig ville ikke akseptert akkurat disse reglene, ettersom sofakos og annen nærhet er et viktig del av mitt hundehold.

Som flere andre har sagt; dere må kunne møtes på halvveien. Det er helt streit at han får gjennomslag for noen av sine regler - samtidig bør du kunne få innvilget noen av dine viktigste ønsker. Dere er to som skal leve med hunden, og det blir like feil at han skal overkjøre deg som at du skal overkjøre ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Hunden her lå i sofaen helt til vi kjøpte ny. Da fikk heller hun arve den gamle og en del av den (hjørnesofa) ble satt på plassen hennes under trappa. Et arrangement hun aksepterte med stor entusiasme. Vi ommøblerte samtidig og flyttet nysofaen en helt annen plass enn der den gamle sto. Vi sa nei kun en gang til henne da hun ville oppi og det var nok til at hun tok tegninga. Nå er ikke jeg noe sofamenneske, mer pinnestoltype i grunnen. Men når jeg sitter på stua er det i hvilestolen, med hunden liggende ved sida, bak eller foran. Eller i kontorstolen foran pc`n er det på samme viset. Men i senga koser vi oss skikkelig sammen enkelte ganger. For en sjømannsenke som meg er det svært hyggelig å ha en hårete bestevenn i armkroken. :P

Det må bli opp til hver og en hva slags hundehold man vil ha. Sambo vil ikke, du vil. Jeg ser for meg sambo i en sofa, alene og ensom. Du og hunden i en annen sofa i lutter kos og glede. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en uendelig lang diskusjon (føltes i hvertfall sånn) så fikk jeg endelig gubben til å høre mine argumentasjoner om hva et godt og koselig hundehold er for meg- og tror han etter hvert skjønte hvor viktig dette er for meg. Han fikk klar beskjed om at vi måtte prøve å møtes på halvveien, og at jeg ikke ville finne meg i alle disse reglene, da det var regler som jeg ikke ville trives med :P Så nå har vi blitt enige om at vesle valpen skal få et teppe i hjørnet av tre - seteren (den er liksom min, jeg sitter alltid der :P ) mens fire-setern hans skal være hundefri, der får ikke vofsen ligge :rolleyes: Så da får han ha tronen sin i fred :icon_fun: og det er helt greit for meg! Tror han syntes det var tungt å gi etter, så fortet meg å legge inn at jeg skal reise på ikea og kjøpe en snerten liten grind til trappa (så slipper jeg i hvertfall bekynmer meg for om valpen detter ned trappa den første tiden osv ) Skal jeg opp i 2. etasje så får jeg bare bære den vesle tassen til den dagen det ikke lenger er mulig :P

Så skal jeg jobbe med å lære hunden å ikke gå rundt bordet når den blir større. Jeg sa klart i fra i går at en valp skal få lov til å være valp, så den skal få dure rundt i 1.etasje som den selv vil (under tilsyn så klart, kan ikke slippe en liten utforsker ut på eventyr alene) Teppet skal jeg rulle sammen og legge bort i boden frem til valpen er stueren, så får vi se når vi legger det inn igjen (kanskje det havner på veggen slik som det ble foreslått her *ler*)

Så må jeg jo legge til at han ikke er like entusiastisk når det gjelder hunder som det jeg er, men har vet hvor viktig hunder er for meg, og som han sa i går så vil han aldri nekte meg å ha hund, for han vil at jeg skal ha det bra. Men jeg vil at han skal ha det bra også, og han må jo faktisk trives med et hundehold han og, ellers så føler jeg at det blir feil. Men så viser det seg at han faktisk gleder seg til å få en valp, da han føler at denne hunden blir "vår", og ikke bare "min" :P så det var jo koselig å høre da. Han begynte å mase fælt om hvor gammel valpen måtte være før vi kunne besøke den første gangen osv - måtte jo bare le litt til slutt, han syntes det var fryktelig lenge å vente til valpen var 8uker før vi kunne hente den hjem (hmm - kanskj det er håp, smelte smelte :P )

Så da kan vofsen trygt komme hjem til oss, nå har jeg fått presset frem det som er viktigst for meg, og gitt etter på alt det andre *ler* Jeg tror nemlig at hvis bikkja får ligge på en fast plass i sofaen, så vil han ikke bruke kvelden på å tusle rundt stuebordet osv- så da løser det seg litt av seg selv også :P

Så må jeg bare få si til dere alle sammen TUSEN TAKK FOR MANGE FLOTTE INNSPILL OG ARTIGE KOMMENTARER :P

Er godt å ha en gjeng som dere i ryggen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Jeg er nok en utrolig slem og ufølsom hundeeier som ikke regner hundene mine som likeverdige med meg og min mann, tross alt - de er en del av familien sant - og burde være likeverdige - men her er de altså bare hunder og får ta til takke med gulvet - eller plassen under salongbordet.

Flott at dere har kommet til enighet da, men helt alvorlig - jeg er dønn enig med samboeren din faktisk - og jeg ER hundemenneske og koser meg minst like mye med mine hunder selv om jeg ikke har dem i sofaen.

Grunnen til at jeg "kjempet min vei" på disse punktene her er at nå har vi prøvd et hundehold på hans måte, og det var ikke behagelig for noen parter- for å si det sånn. Når bikkja ikke kan gå på stueteppet, ikke kan gå rundt bordet og ikke får opp i sofaen, så ble bikkja rett og slett utestengt fra hele stua (vi har nemlig ikke så stor stue). Bikkja kunne så og si bare gå langs stuevinduet for å komme bort til kurven sin - så det er liksom noe med hele settingen. Det endte med at bikkja lå i gangen og "furta". Hadde vi hatt en stor stue, der bikkja hadde hatt mulighet til å bevege seg mer. og hatt muligheten til å komme bort til meg og fåkos uten å gå rundt bordet/ være nær teppet- så hadde kanskje saken stilt seg litt annerledes. Men så kan man ikke komme unna det at jeg faktisk vil ha den opp i sofaen også da :P Min samboer jobber mye overtid, og når han er hjemme så sitter han som regel og spiller dataspill, så da blir jeg sittende der i sofaen da, alene, så hvorfor ikke ha en hårete venn i armkroken :P det gjør jo kveldene mye koseligere.

Så jeg står på mitt !! Men respekterer selvsagt at det finnes de som kan, og de som ikke kan leve med disse reglene, vi er alle forskjellige (takk og lov for det) og neida, tror ikke hunder som må leve etter disse reglene har det vondt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott det begynner å ordne seg noen planer for dere.

Her i huset ble det for noen år siden kjøpt inn en MEGET dyr skinnsofa, og jeg fortalte i butikken at den måtte blandt annet være solid nok til å tåle hunder.

Betjeningen i butikken såg på mine argumenter som rare og søte, men skjønte godt hva jeg mente med spørsmålet:

Hva er vitsen med stor og levende kosebamse om du ikke kan kose med den i sofaen?

Jeg har en hund av typen som eh.... "uvitende" mener at skal ligge i gangen og være sint, eller noe sånt men mange av de store og gjerne skarpe hundene er da også de som er mest kosete.

Det er for eksempel ikke uten grunn at mange av de som omtales for å være de største og fæleste vakthundene også får tilnavnet BORRELÅSHUNDER, da de virkelig kneker seg inntil folk etter kos.

Xena er oppdradd til at VÅTE VOVER FÅR IKKE GÅ I SOFAEN, at sengen bare blir brukt i nødstilfelle (hun kommer inn for å ha nærheten når hun er litt utilpass eller at det er litt uro i huset.) og siden dere var innpå det, så er bordet en fin plass å legge seg i fred og ro under.

Til tross for sine 60 kg. har hun enda ikke revet eller stjålet noe av bordet, ikke skadet sofaen eller på noen måte lagt igjen spor på at hun faktisk bor her.

Dette er selvsagt sett bort fra hundehårene som dukker opp på parketten her, hvor jeg av hensyn til nettopp hunden har lagt ned flere gulvtepper.

Etter min mening så må et hundehjem tilpasses for å være nettopp det, og gjøres dette på rette måten så fører det også til mest mulig trivsel for oss alle.

Jeg tror faktisk ikke jeg hadde klart å bodd med noen som ville innført noen nye regler her heller, da det nå fungerer aldeles perfekt her.

Forresten så er kjøkkenet sånn passe tillatt også her, men hun vet at når det lages mat så er hennes plass i gangen.

I en alder an litt over 3 år så har hun rutinene såpass inne at noen irettesettelser kan jeg faktisk ikke huske sist det var noe behov for.

Om jeg er heldig? Mener det selv... Om Xena er et bortskjemt kosedyr? JA!! I høyeste grad, men det er akkurat sånn jeg vil at hun skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg brått som en forferdelig uduguelig og slem hundeeier jeg. Stakkars hundene mine liksom.......

1. De får ikke være i sofaen (det blir vanvittig mye drit og hår av det og jeg er ikke så glad i husarbeid og møblene blir ødelagt)

2. De får ikke gå rundt stuebordet (jeg synes det er en sinnsyk uvane, ikke pga. mat og sånn, men det blir jo bare kaos når det kommer folk på besøk, jeg virkelig HATER bikkjer som turer seg frem mellom beina på folk og bordet så jupp, det er uaktuelt)

3. Tepper har vi ikke på gulvene her, ref. parantesen på punkt 1)

4. I senga får de bare ikke være, senga er MIN - aller nådigst får man sove på soverrommet av og til

Godt å se det er flere av oss, men jeg tror også det har en sammenheng med antall hunder og størrelsen på disse.. Når vi har besøk hiver vi stort sett bikkjene ut, orker ikke det evige peset. Akkurat som at jeg er på besøk hos folk og da ligger bikkjene igjen i bilen eller hjemme. Men har man en hendig-under -armen-hund er det kanskje lettere å tillate andre ting. Eller om man kun har en hund.. Jeg har tidligere latt bikkjene få ha en stol de kunne ligge i, men nå er det kun en hundeseng inne, ellers får de ta til takke med gulvet (uten tepper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...