Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja, jeg var virkelig glad for at det var jeg som fikk muligheten til å overta Shiba.

Sukk, lundehunden er virkelig fascinerende! De to siste bildene var virkelig herlige :ahappy: Hadde de ikke vært så små, så hadde en slik en rukket enda høyere opp på ønskelisten...

De er ikke sååå små heller... Nå er riktignok Shiba altfor stor (nærmere 9 kg nå som hun er i god form), men lundehunder i alle størrelser er robuste skapninger - og så må man huske på at de er laget for å komme seg fram i veldig ulendt terreng, så som turkamerater er det få situasjoner der de må gi opp. Det er mange praktiske fordeler med en liten hund også, så jeg synes ikke du skal avskrive rasen av den grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Shiba er litt rar også, da. Hun er jo en lundehund, og skal som sådan være god til å klatre i ulendt terreng. Det er hun for så vidt også, men av og til er hun veeeeldig forsiktig - mens andre er hun helt uten tøyler - som her:

shiba_heia_berg.jpg

Nedturen var ikke helt kontrollert, for å si det sånn, men det gikk bra. Ikke så lett å vise hvor bratt dette berget egentlig er, men litt inntrykk av høyden får man vel på dette bildet (Gullet bestemte seg for å gå rundt...):

gullet_heia_berg.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en vekt-oppdatering: Var hos veterinæren og kjøpte for i går, og passet samtidig på å veie Shiba. Var egentlig litt forberedt på at hun enten hadde stagnert eller gått litt opp i vekt, men neida: 450 gram ned siden februar! Nå ligger hun på 8,4 kilo - dvs. ca. 3 kilo ned siden jeg fikk henne.

Hun virker også minst 3 år yngre ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

OK, så er dette kanskje vel så mye et bilde av Gullet, men det er lengst tid siden jeg postet i Shibas tråd, så dette bildet får komme her - tittelen er "Bitching on the beach..." De er begge småsære damer, men de er langt mer tolerante overfor hverandre enn det kan se ut her...

bitching_on_the_beach.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Her har Shiba besøk av sin dobbelgjenger:

shiba_pute.jpg

Neida, det er bare puta jeg har laget og bestilt fra Cafepress som er kommet. Noen kom meg visst i forkjøpet og bestilte en før meg, så nå finnes det visst en Shiba på en annen sofa i landet også!

Tillegg: OK, så er den kanskje litt kitschy, men jeg liker den. Har tenkt å gi den til Shibas forrige eiers familie, men måtte liksom få tatt dette bildet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Du verden så fort tida går. Nesten to år er gått siden jeg oppdaterte denne tråden sist. I mellomtida har Shiba gått litt opp og ned i vekt (hun er vel rund nok nå, tenker jeg). Vi har også blitt stadig bedre kjent med hverandre. Hun er en følsom sjel, og vil nok alltid fortsette å være nokså lydredd, men hun har blitt stadig tøffere sosialt - spesielt i forhold til folk (fremmede hunder kan fortsatt være litt skumle). Hun og Gullet brukte ikke så lang tid på å tolerere hverandre, men desto lengre tid på å riktig knytte seg til hverandre. Der er vi mer i dag, og Gullet whippet har blitt Shibas storesøster som passer på at Shiba ikke blir erta.

Det har vært en fascinerende reise å skaffe seg lunde- og omplasseringshund i samme slengen. Shiba har virkelig fått opp øynene mine for hvilken verdifull kultur- og naturarv denne fantastiske lille hunden representerer og er i seg selv. En sprek, artig, utrolig personlig, kompleks og tidvis krevende hunderase, som samtidig er det enkleste og mest lettvinte man kan ha i hus.

Men Shiba er mer enn en lundehund: Hun har tvunnet meg rundt lillefingeren som ingen annen hund før henne. Ettersom hennes tillit til meg gradvis har vokst, har hun blitt en hund jeg neppe kommer til å få maken til noensinne. Likevel har hun overbevist meg om at jeg må gjøre mitt til å bidra til lundehundens fortsatte eksistens. Jeg får kanskje aldri en annen Shiba igjen. Men jeg kan få en annen hund, og klarer vi å holde rasen i live, finnes muligheten der for at noen andre skal oppleve et lignende forhold til sin lundehund som jeg har opplevd til min. Det er spesielt.

I dag fyller hun ti år. Hun er fortsatt utrolig sprek, og elsker lange turer i naturen. Videoklippet er fra noen uker tilbake:

Gratulerer med dagen, Shiba! Snart skal vi ut på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagen Shiba! :whistle: Nydelig hund, og lundehunden virker som en spennende rase altså :lol:

Jeg får takke på vegne av henne! Jo, det er absolutt en spennende rase. Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Nååå skjønner jeg selvsagt hvorfor alle spør om Aiko er en lundehund! Hun er jo en shiba! :lol:

Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Jeg er litt forundra, for jeg trudde at folk flest ikke ante hva en lundehund var (jeg hadde feks bare hørt om lundefuglen før jeg sjøl fikk hund), men ekstremt mange har hørt om rasen, sjøl om de åpenbart ikke aner hvordan de ser ut, ettersom alle trur at de ser ut som shibaer...

Gratulerer med mange flotte år, Shiba! Måtte du bringe din eier like mye lykke og bevende hjerte som min shiba gjør. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...