Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja, jeg var virkelig glad for at det var jeg som fikk muligheten til å overta Shiba.

Sukk, lundehunden er virkelig fascinerende! De to siste bildene var virkelig herlige :ahappy: Hadde de ikke vært så små, så hadde en slik en rukket enda høyere opp på ønskelisten...

De er ikke sååå små heller... Nå er riktignok Shiba altfor stor (nærmere 9 kg nå som hun er i god form), men lundehunder i alle størrelser er robuste skapninger - og så må man huske på at de er laget for å komme seg fram i veldig ulendt terreng, så som turkamerater er det få situasjoner der de må gi opp. Det er mange praktiske fordeler med en liten hund også, så jeg synes ikke du skal avskrive rasen av den grunn!

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sukk... Skulle jeg noen gang hatt hund med oppstående ører og kort pels, så skulle det garantert vært en Lundehund. De er bare så vakre. :ahappy:

Skrevet

Takk for koselige innlegg på tråden til Shiba!

Her er noen bilder av henne og Gullet fra i dag. Dyp snø og sol = utmerket mosjon!

shiba_hoystakk.jpg

gullet_shiba_oyberg2.jpg

gullet_shiba_oyberg.jpg

Skrevet

Oi! :) Sett på jenta som har blitt betraktelig slankere :) Det er nesten ikke til å tro at det er samme hunden... Knallbra, og utrolig fine bilder av utrolig fine hunder :)

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Shiba og Shaun (whippeten Gullet er visst ikke helt sauerein, så foreløpig holder jeg henne og Shaun atskilt):

shiba_shaun.jpg

Skrevet

Hun har blitt utrolig mye slankere, knallfin! Sikkert god mosjon å løpe rundt med en myndesak.. Kjempelekker er hun!

Skrevet
Takk skal dere ha, alle sammen (håper fremdeles dere snakker om Shiba, til høyre på bildet...).

Jeg mente Shaun da...

Neida ;) Flott uttrykk på Shiba!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Shiba er litt rar også, da. Hun er jo en lundehund, og skal som sådan være god til å klatre i ulendt terreng. Det er hun for så vidt også, men av og til er hun veeeeldig forsiktig - mens andre er hun helt uten tøyler - som her:

shiba_heia_berg.jpg

Nedturen var ikke helt kontrollert, for å si det sånn, men det gikk bra. Ikke så lett å vise hvor bratt dette berget egentlig er, men litt inntrykk av høyden får man vel på dette bildet (Gullet bestemte seg for å gå rundt...):

gullet_heia_berg.jpg

Skrevet

Nok en vekt-oppdatering: Var hos veterinæren og kjøpte for i går, og passet samtidig på å veie Shiba. Var egentlig litt forberedt på at hun enten hadde stagnert eller gått litt opp i vekt, men neida: 450 gram ned siden februar! Nå ligger hun på 8,4 kilo - dvs. ca. 3 kilo ned siden jeg fikk henne.

Hun virker også minst 3 år yngre ...

  • 4 weeks later...
Skrevet

OK, så er dette kanskje vel så mye et bilde av Gullet, men det er lengst tid siden jeg postet i Shibas tråd, så dette bildet får komme her - tittelen er "Bitching on the beach..." De er begge småsære damer, men de er langt mer tolerante overfor hverandre enn det kan se ut her...

bitching_on_the_beach.jpg

Skrevet

søt hun er ! :wub: minner meg om en kratigere utgave av min sissi hehe.. kanskje bare fargene som gjør det da og str. og øynene...hun har det samme blikket.

  • 1 month later...
Skrevet

Her har Shiba besøk av sin dobbelgjenger:

shiba_pute.jpg

Neida, det er bare puta jeg har laget og bestilt fra Cafepress som er kommet. Noen kom meg visst i forkjøpet og bestilte en før meg, så nå finnes det visst en Shiba på en annen sofa i landet også!

Tillegg: OK, så er den kanskje litt kitschy, men jeg liker den. Har tenkt å gi den til Shibas forrige eiers familie, men måtte liksom få tatt dette bildet først.

  • 1 year later...
Skrevet

Du verden så fort tida går. Nesten to år er gått siden jeg oppdaterte denne tråden sist. I mellomtida har Shiba gått litt opp og ned i vekt (hun er vel rund nok nå, tenker jeg). Vi har også blitt stadig bedre kjent med hverandre. Hun er en følsom sjel, og vil nok alltid fortsette å være nokså lydredd, men hun har blitt stadig tøffere sosialt - spesielt i forhold til folk (fremmede hunder kan fortsatt være litt skumle). Hun og Gullet brukte ikke så lang tid på å tolerere hverandre, men desto lengre tid på å riktig knytte seg til hverandre. Der er vi mer i dag, og Gullet whippet har blitt Shibas storesøster som passer på at Shiba ikke blir erta.

Det har vært en fascinerende reise å skaffe seg lunde- og omplasseringshund i samme slengen. Shiba har virkelig fått opp øynene mine for hvilken verdifull kultur- og naturarv denne fantastiske lille hunden representerer og er i seg selv. En sprek, artig, utrolig personlig, kompleks og tidvis krevende hunderase, som samtidig er det enkleste og mest lettvinte man kan ha i hus.

Men Shiba er mer enn en lundehund: Hun har tvunnet meg rundt lillefingeren som ingen annen hund før henne. Ettersom hennes tillit til meg gradvis har vokst, har hun blitt en hund jeg neppe kommer til å få maken til noensinne. Likevel har hun overbevist meg om at jeg må gjøre mitt til å bidra til lundehundens fortsatte eksistens. Jeg får kanskje aldri en annen Shiba igjen. Men jeg kan få en annen hund, og klarer vi å holde rasen i live, finnes muligheten der for at noen andre skal oppleve et lignende forhold til sin lundehund som jeg har opplevd til min. Det er spesielt.

I dag fyller hun ti år. Hun er fortsatt utrolig sprek, og elsker lange turer i naturen. Videoklippet er fra noen uker tilbake:

Gratulerer med dagen, Shiba! Snart skal vi ut på tur!

Skrevet

Gratulerer med dagen Shiba! :whistle: Nydelig hund, og lundehunden virker som en spennende rase altså :lol:

Jeg får takke på vegne av henne! Jo, det er absolutt en spennende rase. Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Skrevet

Gratulerer med dagen som var til Shiba!

Herlig video! Ser ut som ei herlig frøken :lol: Lundehund er jo som du sier en fantastisk rase, uten tvil!

Skrevet

Aha! Nååå skjønner jeg selvsagt hvorfor alle spør om Aiko er en lundehund! Hun er jo en shiba! :lol:

Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Jeg er litt forundra, for jeg trudde at folk flest ikke ante hva en lundehund var (jeg hadde feks bare hørt om lundefuglen før jeg sjøl fikk hund), men ekstremt mange har hørt om rasen, sjøl om de åpenbart ikke aner hvordan de ser ut, ettersom alle trur at de ser ut som shibaer...

Gratulerer med mange flotte år, Shiba! Måtte du bringe din eier like mye lykke og bevende hjerte som min shiba gjør. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...