Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Skrevet

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja, jeg var virkelig glad for at det var jeg som fikk muligheten til å overta Shiba.

Sukk, lundehunden er virkelig fascinerende! De to siste bildene var virkelig herlige :ahappy: Hadde de ikke vært så små, så hadde en slik en rukket enda høyere opp på ønskelisten...

De er ikke sååå små heller... Nå er riktignok Shiba altfor stor (nærmere 9 kg nå som hun er i god form), men lundehunder i alle størrelser er robuste skapninger - og så må man huske på at de er laget for å komme seg fram i veldig ulendt terreng, så som turkamerater er det få situasjoner der de må gi opp. Det er mange praktiske fordeler med en liten hund også, så jeg synes ikke du skal avskrive rasen av den grunn!

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sukk... Skulle jeg noen gang hatt hund med oppstående ører og kort pels, så skulle det garantert vært en Lundehund. De er bare så vakre. :ahappy:

Skrevet

Takk for koselige innlegg på tråden til Shiba!

Her er noen bilder av henne og Gullet fra i dag. Dyp snø og sol = utmerket mosjon!

shiba_hoystakk.jpg

gullet_shiba_oyberg2.jpg

gullet_shiba_oyberg.jpg

Skrevet

Oi! :) Sett på jenta som har blitt betraktelig slankere :) Det er nesten ikke til å tro at det er samme hunden... Knallbra, og utrolig fine bilder av utrolig fine hunder :)

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Shiba og Shaun (whippeten Gullet er visst ikke helt sauerein, så foreløpig holder jeg henne og Shaun atskilt):

shiba_shaun.jpg

Skrevet

Hun har blitt utrolig mye slankere, knallfin! Sikkert god mosjon å løpe rundt med en myndesak.. Kjempelekker er hun!

Skrevet
Takk skal dere ha, alle sammen (håper fremdeles dere snakker om Shiba, til høyre på bildet...).

Jeg mente Shaun da...

Neida ;) Flott uttrykk på Shiba!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Shiba er litt rar også, da. Hun er jo en lundehund, og skal som sådan være god til å klatre i ulendt terreng. Det er hun for så vidt også, men av og til er hun veeeeldig forsiktig - mens andre er hun helt uten tøyler - som her:

shiba_heia_berg.jpg

Nedturen var ikke helt kontrollert, for å si det sånn, men det gikk bra. Ikke så lett å vise hvor bratt dette berget egentlig er, men litt inntrykk av høyden får man vel på dette bildet (Gullet bestemte seg for å gå rundt...):

gullet_heia_berg.jpg

Skrevet

Nok en vekt-oppdatering: Var hos veterinæren og kjøpte for i går, og passet samtidig på å veie Shiba. Var egentlig litt forberedt på at hun enten hadde stagnert eller gått litt opp i vekt, men neida: 450 gram ned siden februar! Nå ligger hun på 8,4 kilo - dvs. ca. 3 kilo ned siden jeg fikk henne.

Hun virker også minst 3 år yngre ...

  • 4 weeks later...
Skrevet

OK, så er dette kanskje vel så mye et bilde av Gullet, men det er lengst tid siden jeg postet i Shibas tråd, så dette bildet får komme her - tittelen er "Bitching on the beach..." De er begge småsære damer, men de er langt mer tolerante overfor hverandre enn det kan se ut her...

bitching_on_the_beach.jpg

Skrevet

søt hun er ! :wub: minner meg om en kratigere utgave av min sissi hehe.. kanskje bare fargene som gjør det da og str. og øynene...hun har det samme blikket.

  • 1 month later...
Skrevet

Her har Shiba besøk av sin dobbelgjenger:

shiba_pute.jpg

Neida, det er bare puta jeg har laget og bestilt fra Cafepress som er kommet. Noen kom meg visst i forkjøpet og bestilte en før meg, så nå finnes det visst en Shiba på en annen sofa i landet også!

Tillegg: OK, så er den kanskje litt kitschy, men jeg liker den. Har tenkt å gi den til Shibas forrige eiers familie, men måtte liksom få tatt dette bildet først.

  • 1 year later...
Skrevet

Du verden så fort tida går. Nesten to år er gått siden jeg oppdaterte denne tråden sist. I mellomtida har Shiba gått litt opp og ned i vekt (hun er vel rund nok nå, tenker jeg). Vi har også blitt stadig bedre kjent med hverandre. Hun er en følsom sjel, og vil nok alltid fortsette å være nokså lydredd, men hun har blitt stadig tøffere sosialt - spesielt i forhold til folk (fremmede hunder kan fortsatt være litt skumle). Hun og Gullet brukte ikke så lang tid på å tolerere hverandre, men desto lengre tid på å riktig knytte seg til hverandre. Der er vi mer i dag, og Gullet whippet har blitt Shibas storesøster som passer på at Shiba ikke blir erta.

Det har vært en fascinerende reise å skaffe seg lunde- og omplasseringshund i samme slengen. Shiba har virkelig fått opp øynene mine for hvilken verdifull kultur- og naturarv denne fantastiske lille hunden representerer og er i seg selv. En sprek, artig, utrolig personlig, kompleks og tidvis krevende hunderase, som samtidig er det enkleste og mest lettvinte man kan ha i hus.

Men Shiba er mer enn en lundehund: Hun har tvunnet meg rundt lillefingeren som ingen annen hund før henne. Ettersom hennes tillit til meg gradvis har vokst, har hun blitt en hund jeg neppe kommer til å få maken til noensinne. Likevel har hun overbevist meg om at jeg må gjøre mitt til å bidra til lundehundens fortsatte eksistens. Jeg får kanskje aldri en annen Shiba igjen. Men jeg kan få en annen hund, og klarer vi å holde rasen i live, finnes muligheten der for at noen andre skal oppleve et lignende forhold til sin lundehund som jeg har opplevd til min. Det er spesielt.

I dag fyller hun ti år. Hun er fortsatt utrolig sprek, og elsker lange turer i naturen. Videoklippet er fra noen uker tilbake:

Gratulerer med dagen, Shiba! Snart skal vi ut på tur!

Skrevet

Gratulerer med dagen Shiba! :whistle: Nydelig hund, og lundehunden virker som en spennende rase altså :lol:

Jeg får takke på vegne av henne! Jo, det er absolutt en spennende rase. Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Skrevet

Gratulerer med dagen som var til Shiba!

Herlig video! Ser ut som ei herlig frøken :lol: Lundehund er jo som du sier en fantastisk rase, uten tvil!

Skrevet

Aha! Nååå skjønner jeg selvsagt hvorfor alle spør om Aiko er en lundehund! Hun er jo en shiba! :lol:

Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Jeg er litt forundra, for jeg trudde at folk flest ikke ante hva en lundehund var (jeg hadde feks bare hørt om lundefuglen før jeg sjøl fikk hund), men ekstremt mange har hørt om rasen, sjøl om de åpenbart ikke aner hvordan de ser ut, ettersom alle trur at de ser ut som shibaer...

Gratulerer med mange flotte år, Shiba! Måtte du bringe din eier like mye lykke og bevende hjerte som min shiba gjør. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...