Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehunden Shiba


bardmand

Recommended Posts

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja, jeg var virkelig glad for at det var jeg som fikk muligheten til å overta Shiba.

Sukk, lundehunden er virkelig fascinerende! De to siste bildene var virkelig herlige :ahappy: Hadde de ikke vært så små, så hadde en slik en rukket enda høyere opp på ønskelisten...

De er ikke sååå små heller... Nå er riktignok Shiba altfor stor (nærmere 9 kg nå som hun er i god form), men lundehunder i alle størrelser er robuste skapninger - og så må man huske på at de er laget for å komme seg fram i veldig ulendt terreng, så som turkamerater er det få situasjoner der de må gi opp. Det er mange praktiske fordeler med en liten hund også, så jeg synes ikke du skal avskrive rasen av den grunn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar
  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Shiba er litt rar også, da. Hun er jo en lundehund, og skal som sådan være god til å klatre i ulendt terreng. Det er hun for så vidt også, men av og til er hun veeeeldig forsiktig - mens andre er hun helt uten tøyler - som her:

shiba_heia_berg.jpg

Nedturen var ikke helt kontrollert, for å si det sånn, men det gikk bra. Ikke så lett å vise hvor bratt dette berget egentlig er, men litt inntrykk av høyden får man vel på dette bildet (Gullet bestemte seg for å gå rundt...):

gullet_heia_berg.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en vekt-oppdatering: Var hos veterinæren og kjøpte for i går, og passet samtidig på å veie Shiba. Var egentlig litt forberedt på at hun enten hadde stagnert eller gått litt opp i vekt, men neida: 450 gram ned siden februar! Nå ligger hun på 8,4 kilo - dvs. ca. 3 kilo ned siden jeg fikk henne.

Hun virker også minst 3 år yngre ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

OK, så er dette kanskje vel så mye et bilde av Gullet, men det er lengst tid siden jeg postet i Shibas tråd, så dette bildet får komme her - tittelen er "Bitching on the beach..." De er begge småsære damer, men de er langt mer tolerante overfor hverandre enn det kan se ut her...

bitching_on_the_beach.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Her har Shiba besøk av sin dobbelgjenger:

shiba_pute.jpg

Neida, det er bare puta jeg har laget og bestilt fra Cafepress som er kommet. Noen kom meg visst i forkjøpet og bestilte en før meg, så nå finnes det visst en Shiba på en annen sofa i landet også!

Tillegg: OK, så er den kanskje litt kitschy, men jeg liker den. Har tenkt å gi den til Shibas forrige eiers familie, men måtte liksom få tatt dette bildet først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Du verden så fort tida går. Nesten to år er gått siden jeg oppdaterte denne tråden sist. I mellomtida har Shiba gått litt opp og ned i vekt (hun er vel rund nok nå, tenker jeg). Vi har også blitt stadig bedre kjent med hverandre. Hun er en følsom sjel, og vil nok alltid fortsette å være nokså lydredd, men hun har blitt stadig tøffere sosialt - spesielt i forhold til folk (fremmede hunder kan fortsatt være litt skumle). Hun og Gullet brukte ikke så lang tid på å tolerere hverandre, men desto lengre tid på å riktig knytte seg til hverandre. Der er vi mer i dag, og Gullet whippet har blitt Shibas storesøster som passer på at Shiba ikke blir erta.

Det har vært en fascinerende reise å skaffe seg lunde- og omplasseringshund i samme slengen. Shiba har virkelig fått opp øynene mine for hvilken verdifull kultur- og naturarv denne fantastiske lille hunden representerer og er i seg selv. En sprek, artig, utrolig personlig, kompleks og tidvis krevende hunderase, som samtidig er det enkleste og mest lettvinte man kan ha i hus.

Men Shiba er mer enn en lundehund: Hun har tvunnet meg rundt lillefingeren som ingen annen hund før henne. Ettersom hennes tillit til meg gradvis har vokst, har hun blitt en hund jeg neppe kommer til å få maken til noensinne. Likevel har hun overbevist meg om at jeg må gjøre mitt til å bidra til lundehundens fortsatte eksistens. Jeg får kanskje aldri en annen Shiba igjen. Men jeg kan få en annen hund, og klarer vi å holde rasen i live, finnes muligheten der for at noen andre skal oppleve et lignende forhold til sin lundehund som jeg har opplevd til min. Det er spesielt.

I dag fyller hun ti år. Hun er fortsatt utrolig sprek, og elsker lange turer i naturen. Videoklippet er fra noen uker tilbake:

Gratulerer med dagen, Shiba! Snart skal vi ut på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med dagen Shiba! :whistle: Nydelig hund, og lundehunden virker som en spennende rase altså :lol:

Jeg får takke på vegne av henne! Jo, det er absolutt en spennende rase. Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha! Nååå skjønner jeg selvsagt hvorfor alle spør om Aiko er en lundehund! Hun er jo en shiba! :lol:

Bare så synd ikke flere har fått opp øynene for den.

Jeg er litt forundra, for jeg trudde at folk flest ikke ante hva en lundehund var (jeg hadde feks bare hørt om lundefuglen før jeg sjøl fikk hund), men ekstremt mange har hørt om rasen, sjøl om de åpenbart ikke aner hvordan de ser ut, ettersom alle trur at de ser ut som shibaer...

Gratulerer med mange flotte år, Shiba! Måtte du bringe din eier like mye lykke og bevende hjerte som min shiba gjør. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...