Gå til innhold
Hundesonen.no

Bokbad!


Aya

Recommended Posts

Nå som jeg er ferdig med tvangslesing av litteratur (norskstudent i fjor) har jeg fått opp leselysten igjen, så nå synes jeg vi alle skal anbefale en eller to bøker- skrive pittelitt om boka, hvem den passer for, og hvorfor den er så bra! Come on, people- høsten er lesetid.

Mine to:

The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim er helt fantastiske! Kompani Orheim kom faktisk ut etter Mannen som elsket Yngve, og jeg leste dem også i den rekkefølgen, og det anbefales virkelig. Begge bøkene er utrolig flott skrevet, handlingen er lettfattelig men samtidig veldig interessant.

Jeg kan også anbefale The Dice Man (er usikker på om den er oversatt til norsk). Den er skrevet som en selvbiografi, og jeg skjønte ikke at det var funnet opp før en god stund etter at boka var ferdiglest. Historien handler om en psychiatrist (hva heter det på norsk? Psykiatrist?) som går lei av livet sitt og gradvis går over til å la to terninger styre handlingene hans. Boka kan innimellom bli litt tung kanskje, men det tar seg opp etterhvert som man kommer litt bedre inn i handling osv.

Også vil jeg anbefale Naiv. Super. av Erlend Loe, boka som jeg leste to ganger på tre dager fordi den rett og slett var så fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅåååååååååå, jeg ELSKER å lese! :twitch:

Timetravelers wife\ den tidsreisendes kvinne

Sakset fra norli.no:

Clare og Henry har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Han kan uten forvarsel forsvinne til fortiden eller fremtiden, og reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Det er bare Clare som kjenner til Henrys forflytninger i tid. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er også utsatt for store prøvelser. Er den så sterk at den kan overvinne tid og rom? © FS Informasjonstjenester

Dette er faktisk noe så sjelden som en fantastisk bok om kjærlighet iblandet noe som nesten blir sci\fi. Men det er først og fremst en utrolig kjærlighets historie. Jeg elsket den, det samme gjorde mine venner. (ryktet sier at Brad Pitt og Jennifer Aniston kjøpte rettighetene til å lage film av denne boken da de var sammen. Håper det blir film av den!)

Ida's dans

Sakset fra dynamoforlag.no

Idas dans er noe så sjeldent som en vakker bok om sykdom og død. Men mest av alt handler den om kjærligheten til livet. Dette er fortellingen om sterke, glade Ida, som 18 år gammel rammes av leukemi. Hun bruker 14 måneder på å forlate livet. Gunnhild, Idas mor, fulgte datteren sin hele veien. Hun lovet henne å skrive denne boken.

Denne boken gråt jeg meg igjennom, det samme gjorde alle jeg lånte boken til :P

Den er fantastisk, sår, trist, nydelig og tankevekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Historien om Pi" av Yann Martel. På omslaget ser den ut som en høyst ordinær bok, men meg gjorde den et vannvittig inntrykk på. Jeg har lest mye i alle år, få bøker har krøpet så under huden på meg som den boken. Den starter litt kjedelig, men tar seg veldig opp etter hvert og kulminerer i verdens mest fantastiske slutt som jeg grøsser av fortsatt. Bokas ytre handling er en ting, i tillegg handler den om evnen til å overleve både fysisk og mentalt, og hvilke strategier vi velger for å få til dette, blant annet hvordan vi ser på verden rundt oss.

En serie på fire bøker, er historien om folket på Innhaug av Anne Karin Elstad. Bøkene er en helhet, så det går ikke an å trekke frem en av dem. De er alle svært gode på forskjellig vis. Bøkene foregår i et gammelt bondesamfunn. De har varme og levende personskildringer, med spesiell vekt på fire sterke kvinneskikkelser. Det er mye kjærlighet, men også sorg, savn og oppgjør med datidens dobbeltmoral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idas Dans er fryktelig, fryktelig trist.. *Snufs* Jeg hylgrein gjennom mesteparten av boka.

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Bare quoter dette jeg. Mannen som elsket Yngve er den beste boka jeg har lest, etterfulgt av Kompani Orheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Smak og behag, selvfølgelig, men jeg synes ikke Innhaugfolket og Julie er sammenlignbare utover at det er samme forfatter. Julie mangler dybde, det synes jeg ikke Innhaugfolket gjør. Spesielt Magret skildres med stor menneskekunnskap og utvikler seg enormt gjennom serien. Magret og Johans historie har heller ikke gitt meg mulighet til å ikke måtte tenke når jeg leser bøkene, men det har nok sikkert også med min egen historie å gjøre. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Denne er spesiell! Leste den som passe ung (12-13 år), utrolig bra bok.

Har nettopp lest Drageløperen og Tusen strålende soler.. Fengslende, fascirende, skremmende.. Ja, helt utrolig for meg som ikke visste om de forholdene 'der borte'. Bøkene etterpå blir liksom ikke det samme, kan ikke måle seg med disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i dag vært og kjøpt Mannen som elsket Yngve, Stup og Fatso til særemnet jeg skal skrive i år.. Jeg gleder meg til å gå løs på bøkene, da jeg har hørt alle er ganske bra! Og når dere skriver at Mannen som elsket Yngve er den beste boka dere har lest, gleder jeg meg hvert fall :twitch:

Sånn utenom Harry Potter serien, vil jeg anbefale Blå øyne og Doppler.

Blå øyne er en fantastisk god krimbok som sluker deg med inn i historien og som overrasker, opprører og får deg til å tenke. Boka er godt skrevet, og det er ikke noe vanskelig å følge med i krimsaken, som det i krimbøker noen ganger er. Blå øyne er den beste krimboka jeg har lest - den er absolutt verdt å lese!

Doppler av Erlend Loe må bare oppleves. Loe skriver på en veldig spesiell og ironisk måte, og historien er bare hysterisk morsom. Doppler er den merkeligste og morsomste boka jeg noen gang har lest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg klarer ikke bare anbefale to (2)! bøker.. Er man lesehest, så er man lesehest.. :P

Så da anbefaler jeg tre serier i stedet.. :P

Jeg har akkurat startet på serien om "The nr 1 Ladies Detective Agency"av Alexander McCall Smith. En utrolig bra "feel-good" serie, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det er en mann som har skrevet disse bøkene :P. En fantastisk søt serie som anbefales! Lettlest og underfundig morsom. :P

En annen serie som er veldig bra er serien om Jack Aubrey og Stephen Maturin av Patrick O'Brian. Første bok er "Master and Commander" (som det er laget film av). En veldig bra serie om to veldig artige typer. Har bare lest bøkene på engelsk og slet litt i begynnelsen da det er mye gammeldags språk, men det er det vel verdt. Morsomme og provoserende bøker. :P

Jeg kan ikke fullrose serien "The Discworld novels" nok. :icon_fun: Hysteriske morsomme, nerdete bøker som leses på engelsk ellers så går du glipp av all moroa. Terry Pratchett skriver gøyalt, lekent og fantasifullt om en morsom alternativ verden der vampyrer, troll, politimenn, hekser og små blå menn regjerer .. ..- sa jeg at bøkene var morsomme? Passer perfekt for alle som vil lære å lese bedre engelsk, ganske lettleste, med masse ordspill (som er morsomme..!) :P

Jeg elsker denne serien.. og ja jeg er en smule nerdete... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Monty Roberts- Mannen som lytter til hester:

"Forfatteren forteller om sitt liv med hester. Han har arbeidet med hester i hele sitt liv, lyttet til dem, og lært seg språket deres. Her skriver han om sine problemer med faren som ikke ville akseptere sønnens utradisjonelle treningsmetoder, sin kamp for å bli profesjonell trener og vennskapet med James Dean som ble sendt til han for å lære. Han forteller om arbeidet med traumatiserte hester og sine oppvisninger for den engelske Dronningen, og viser hvor viktig det er å lytte - til hester, men også til medmennesker og ansatte. -haugenbok.no"

Seriøst, jeg bare elsker den boka! Har lest den to ganger, og tror jeg skal lese den igjen. Monty er et stort forbilde når det gjelder hest, og denne boka er bare super!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten en bokanbefaling til: Maria Magdalena den elskede. Jeg likte den kjempegodt. Men jeg MÅ bare understreke: The curious incident of the dog in the night-time. Nyyyydelige, nydelig boken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min favorittbok er "Hapi Elvegudinnen" av Wilbur Smith. Handler om en slave ved navn Taita og hans liv i det gamle Egypt.

Ellers er "Den siste bredd" av Nevil Shute også å anbefale. Handler om den siste tiden etter en atomkrig og hvordan de siste menneskene har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil slå til med en gammel klassiker først:

Wuthering Heights - Emily Brontë

"A psychological study, ghost story, gothic thriller, romance, religious allegory, a fable about fathomless feelings, this book has been subjected to countless interpretations. It tells the tale of Heathcliff's and Cathy's ungovernable love and suffering, and the havoc that their passion wreaks on the families of the Earnshaws and the Lintons."

En mursten av en bok som jeg har lest 6-7 ganger minst:

The Pillars of the Earth - Ken Follett

"In a time of civil war, famine and religious strife, there rises a magnificent Cathedral in Kingsbridge. Against this backdrop, lives entwine: Tom, the master builder, Aliena, the noblewoman, Philip, the prior of Kingsbridge, Jack, the artist in stone and Ellen, the woman from the forest who casts a curse. At once, this is a sensuous and enduring love story and an epic that shines with the fierce spirit of a passionate age."

Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...