Gå til innhold
Hundesonen.no

Bokbad!


Aya

Recommended Posts

Nå som jeg er ferdig med tvangslesing av litteratur (norskstudent i fjor) har jeg fått opp leselysten igjen, så nå synes jeg vi alle skal anbefale en eller to bøker- skrive pittelitt om boka, hvem den passer for, og hvorfor den er så bra! Come on, people- høsten er lesetid.

Mine to:

The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim er helt fantastiske! Kompani Orheim kom faktisk ut etter Mannen som elsket Yngve, og jeg leste dem også i den rekkefølgen, og det anbefales virkelig. Begge bøkene er utrolig flott skrevet, handlingen er lettfattelig men samtidig veldig interessant.

Jeg kan også anbefale The Dice Man (er usikker på om den er oversatt til norsk). Den er skrevet som en selvbiografi, og jeg skjønte ikke at det var funnet opp før en god stund etter at boka var ferdiglest. Historien handler om en psychiatrist (hva heter det på norsk? Psykiatrist?) som går lei av livet sitt og gradvis går over til å la to terninger styre handlingene hans. Boka kan innimellom bli litt tung kanskje, men det tar seg opp etterhvert som man kommer litt bedre inn i handling osv.

Også vil jeg anbefale Naiv. Super. av Erlend Loe, boka som jeg leste to ganger på tre dager fordi den rett og slett var så fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅåååååååååå, jeg ELSKER å lese! :twitch:

Timetravelers wife\ den tidsreisendes kvinne

Sakset fra norli.no:

Clare og Henry har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Han kan uten forvarsel forsvinne til fortiden eller fremtiden, og reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Det er bare Clare som kjenner til Henrys forflytninger i tid. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er også utsatt for store prøvelser. Er den så sterk at den kan overvinne tid og rom? © FS Informasjonstjenester

Dette er faktisk noe så sjelden som en fantastisk bok om kjærlighet iblandet noe som nesten blir sci\fi. Men det er først og fremst en utrolig kjærlighets historie. Jeg elsket den, det samme gjorde mine venner. (ryktet sier at Brad Pitt og Jennifer Aniston kjøpte rettighetene til å lage film av denne boken da de var sammen. Håper det blir film av den!)

Ida's dans

Sakset fra dynamoforlag.no

Idas dans er noe så sjeldent som en vakker bok om sykdom og død. Men mest av alt handler den om kjærligheten til livet. Dette er fortellingen om sterke, glade Ida, som 18 år gammel rammes av leukemi. Hun bruker 14 måneder på å forlate livet. Gunnhild, Idas mor, fulgte datteren sin hele veien. Hun lovet henne å skrive denne boken.

Denne boken gråt jeg meg igjennom, det samme gjorde alle jeg lånte boken til :P

Den er fantastisk, sår, trist, nydelig og tankevekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Historien om Pi" av Yann Martel. På omslaget ser den ut som en høyst ordinær bok, men meg gjorde den et vannvittig inntrykk på. Jeg har lest mye i alle år, få bøker har krøpet så under huden på meg som den boken. Den starter litt kjedelig, men tar seg veldig opp etter hvert og kulminerer i verdens mest fantastiske slutt som jeg grøsser av fortsatt. Bokas ytre handling er en ting, i tillegg handler den om evnen til å overleve både fysisk og mentalt, og hvilke strategier vi velger for å få til dette, blant annet hvordan vi ser på verden rundt oss.

En serie på fire bøker, er historien om folket på Innhaug av Anne Karin Elstad. Bøkene er en helhet, så det går ikke an å trekke frem en av dem. De er alle svært gode på forskjellig vis. Bøkene foregår i et gammelt bondesamfunn. De har varme og levende personskildringer, med spesiell vekt på fire sterke kvinneskikkelser. Det er mye kjærlighet, men også sorg, savn og oppgjør med datidens dobbeltmoral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idas Dans er fryktelig, fryktelig trist.. *Snufs* Jeg hylgrein gjennom mesteparten av boka.

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Bare quoter dette jeg. Mannen som elsket Yngve er den beste boka jeg har lest, etterfulgt av Kompani Orheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Smak og behag, selvfølgelig, men jeg synes ikke Innhaugfolket og Julie er sammenlignbare utover at det er samme forfatter. Julie mangler dybde, det synes jeg ikke Innhaugfolket gjør. Spesielt Magret skildres med stor menneskekunnskap og utvikler seg enormt gjennom serien. Magret og Johans historie har heller ikke gitt meg mulighet til å ikke måtte tenke når jeg leser bøkene, men det har nok sikkert også med min egen historie å gjøre. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Denne er spesiell! Leste den som passe ung (12-13 år), utrolig bra bok.

Har nettopp lest Drageløperen og Tusen strålende soler.. Fengslende, fascirende, skremmende.. Ja, helt utrolig for meg som ikke visste om de forholdene 'der borte'. Bøkene etterpå blir liksom ikke det samme, kan ikke måle seg med disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i dag vært og kjøpt Mannen som elsket Yngve, Stup og Fatso til særemnet jeg skal skrive i år.. Jeg gleder meg til å gå løs på bøkene, da jeg har hørt alle er ganske bra! Og når dere skriver at Mannen som elsket Yngve er den beste boka dere har lest, gleder jeg meg hvert fall :twitch:

Sånn utenom Harry Potter serien, vil jeg anbefale Blå øyne og Doppler.

Blå øyne er en fantastisk god krimbok som sluker deg med inn i historien og som overrasker, opprører og får deg til å tenke. Boka er godt skrevet, og det er ikke noe vanskelig å følge med i krimsaken, som det i krimbøker noen ganger er. Blå øyne er den beste krimboka jeg har lest - den er absolutt verdt å lese!

Doppler av Erlend Loe må bare oppleves. Loe skriver på en veldig spesiell og ironisk måte, og historien er bare hysterisk morsom. Doppler er den merkeligste og morsomste boka jeg noen gang har lest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg klarer ikke bare anbefale to (2)! bøker.. Er man lesehest, så er man lesehest.. :P

Så da anbefaler jeg tre serier i stedet.. :P

Jeg har akkurat startet på serien om "The nr 1 Ladies Detective Agency"av Alexander McCall Smith. En utrolig bra "feel-good" serie, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det er en mann som har skrevet disse bøkene :P. En fantastisk søt serie som anbefales! Lettlest og underfundig morsom. :P

En annen serie som er veldig bra er serien om Jack Aubrey og Stephen Maturin av Patrick O'Brian. Første bok er "Master and Commander" (som det er laget film av). En veldig bra serie om to veldig artige typer. Har bare lest bøkene på engelsk og slet litt i begynnelsen da det er mye gammeldags språk, men det er det vel verdt. Morsomme og provoserende bøker. :P

Jeg kan ikke fullrose serien "The Discworld novels" nok. :icon_fun: Hysteriske morsomme, nerdete bøker som leses på engelsk ellers så går du glipp av all moroa. Terry Pratchett skriver gøyalt, lekent og fantasifullt om en morsom alternativ verden der vampyrer, troll, politimenn, hekser og små blå menn regjerer .. ..- sa jeg at bøkene var morsomme? Passer perfekt for alle som vil lære å lese bedre engelsk, ganske lettleste, med masse ordspill (som er morsomme..!) :P

Jeg elsker denne serien.. og ja jeg er en smule nerdete... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Monty Roberts- Mannen som lytter til hester:

"Forfatteren forteller om sitt liv med hester. Han har arbeidet med hester i hele sitt liv, lyttet til dem, og lært seg språket deres. Her skriver han om sine problemer med faren som ikke ville akseptere sønnens utradisjonelle treningsmetoder, sin kamp for å bli profesjonell trener og vennskapet med James Dean som ble sendt til han for å lære. Han forteller om arbeidet med traumatiserte hester og sine oppvisninger for den engelske Dronningen, og viser hvor viktig det er å lytte - til hester, men også til medmennesker og ansatte. -haugenbok.no"

Seriøst, jeg bare elsker den boka! Har lest den to ganger, og tror jeg skal lese den igjen. Monty er et stort forbilde når det gjelder hest, og denne boka er bare super!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten en bokanbefaling til: Maria Magdalena den elskede. Jeg likte den kjempegodt. Men jeg MÅ bare understreke: The curious incident of the dog in the night-time. Nyyyydelige, nydelig boken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min favorittbok er "Hapi Elvegudinnen" av Wilbur Smith. Handler om en slave ved navn Taita og hans liv i det gamle Egypt.

Ellers er "Den siste bredd" av Nevil Shute også å anbefale. Handler om den siste tiden etter en atomkrig og hvordan de siste menneskene har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil slå til med en gammel klassiker først:

Wuthering Heights - Emily Brontë

"A psychological study, ghost story, gothic thriller, romance, religious allegory, a fable about fathomless feelings, this book has been subjected to countless interpretations. It tells the tale of Heathcliff's and Cathy's ungovernable love and suffering, and the havoc that their passion wreaks on the families of the Earnshaws and the Lintons."

En mursten av en bok som jeg har lest 6-7 ganger minst:

The Pillars of the Earth - Ken Follett

"In a time of civil war, famine and religious strife, there rises a magnificent Cathedral in Kingsbridge. Against this backdrop, lives entwine: Tom, the master builder, Aliena, the noblewoman, Philip, the prior of Kingsbridge, Jack, the artist in stone and Ellen, the woman from the forest who casts a curse. At once, this is a sensuous and enduring love story and an epic that shines with the fierce spirit of a passionate age."

Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...