Gå til innhold
Hundesonen.no

Bokbad!


Aya

Recommended Posts

Nå som jeg er ferdig med tvangslesing av litteratur (norskstudent i fjor) har jeg fått opp leselysten igjen, så nå synes jeg vi alle skal anbefale en eller to bøker- skrive pittelitt om boka, hvem den passer for, og hvorfor den er så bra! Come on, people- høsten er lesetid.

Mine to:

The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim er helt fantastiske! Kompani Orheim kom faktisk ut etter Mannen som elsket Yngve, og jeg leste dem også i den rekkefølgen, og det anbefales virkelig. Begge bøkene er utrolig flott skrevet, handlingen er lettfattelig men samtidig veldig interessant.

Jeg kan også anbefale The Dice Man (er usikker på om den er oversatt til norsk). Den er skrevet som en selvbiografi, og jeg skjønte ikke at det var funnet opp før en god stund etter at boka var ferdiglest. Historien handler om en psychiatrist (hva heter det på norsk? Psykiatrist?) som går lei av livet sitt og gradvis går over til å la to terninger styre handlingene hans. Boka kan innimellom bli litt tung kanskje, men det tar seg opp etterhvert som man kommer litt bedre inn i handling osv.

Også vil jeg anbefale Naiv. Super. av Erlend Loe, boka som jeg leste to ganger på tre dager fordi den rett og slett var så fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅåååååååååå, jeg ELSKER å lese! :twitch:

Timetravelers wife\ den tidsreisendes kvinne

Sakset fra norli.no:

Clare og Henry har kjent hverandre siden Clare var 6 år og Henry 36. De gifter seg når Clare er 22 og Henry 30. Henry reiser i tid. Han kan uten forvarsel forsvinne til fortiden eller fremtiden, og reisene kan være opplevelsesrike, men også skremmende og farlige. Det er bare Clare som kjenner til Henrys forflytninger i tid. Deres liv sammen er intenst og annerledes, preget av dyp kjærlighet. Men kjærligheten er også utsatt for store prøvelser. Er den så sterk at den kan overvinne tid og rom? © FS Informasjonstjenester

Dette er faktisk noe så sjelden som en fantastisk bok om kjærlighet iblandet noe som nesten blir sci\fi. Men det er først og fremst en utrolig kjærlighets historie. Jeg elsket den, det samme gjorde mine venner. (ryktet sier at Brad Pitt og Jennifer Aniston kjøpte rettighetene til å lage film av denne boken da de var sammen. Håper det blir film av den!)

Ida's dans

Sakset fra dynamoforlag.no

Idas dans er noe så sjeldent som en vakker bok om sykdom og død. Men mest av alt handler den om kjærligheten til livet. Dette er fortellingen om sterke, glade Ida, som 18 år gammel rammes av leukemi. Hun bruker 14 måneder på å forlate livet. Gunnhild, Idas mor, fulgte datteren sin hele veien. Hun lovet henne å skrive denne boken.

Denne boken gråt jeg meg igjennom, det samme gjorde alle jeg lånte boken til :P

Den er fantastisk, sår, trist, nydelig og tankevekkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Historien om Pi" av Yann Martel. På omslaget ser den ut som en høyst ordinær bok, men meg gjorde den et vannvittig inntrykk på. Jeg har lest mye i alle år, få bøker har krøpet så under huden på meg som den boken. Den starter litt kjedelig, men tar seg veldig opp etter hvert og kulminerer i verdens mest fantastiske slutt som jeg grøsser av fortsatt. Bokas ytre handling er en ting, i tillegg handler den om evnen til å overleve både fysisk og mentalt, og hvilke strategier vi velger for å få til dette, blant annet hvordan vi ser på verden rundt oss.

En serie på fire bøker, er historien om folket på Innhaug av Anne Karin Elstad. Bøkene er en helhet, så det går ikke an å trekke frem en av dem. De er alle svært gode på forskjellig vis. Bøkene foregår i et gammelt bondesamfunn. De har varme og levende personskildringer, med spesiell vekt på fire sterke kvinneskikkelser. Det er mye kjærlighet, men også sorg, savn og oppgjør med datidens dobbeltmoral.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idas Dans er fryktelig, fryktelig trist.. *Snufs* Jeg hylgrein gjennom mesteparten av boka.

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen som elsket Yngve- Tore Renberg.

Jarle er en 17 år gammel gutt som lever i Stavanger på slutten av 80-tallet, begynnelsen av 90-tallet. Det er rød politikk og vanskelige ungdomsår.. Jeg ble ganske så trollbundet av denne boka, den er knall-lettlest, morsom og sår. Alle bør lese denne egentlig, både de på venstre-sida i politikken, voksne, ungdommer og mennesker fra Stavanger. Alle kjenner seg igjen i noe. Luuuve it. (Det finnes en "prequel" til denne boka, en "forbok", men den har ikke jeg lest. Det er ikke en serie, men to uavhengige bøker. Den heter Kompani Orheim, hvis noen ønsker å lese den først).

Bare quoter dette jeg. Mannen som elsket Yngve er den beste boka jeg har lest, etterfulgt av Kompani Orheim

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes og Elstad sine serier er flotte, både Innhaugfolket og Julie-serien. Det er lettleste bøker uten altfor mye dybde, veldig greie når du vil ha fine historier uten å måtte tenke altfor mye.

Smak og behag, selvfølgelig, men jeg synes ikke Innhaugfolket og Julie er sammenlignbare utover at det er samme forfatter. Julie mangler dybde, det synes jeg ikke Innhaugfolket gjør. Spesielt Magret skildres med stor menneskekunnskap og utvikler seg enormt gjennom serien. Magret og Johans historie har heller ikke gitt meg mulighet til å ikke måtte tenke når jeg leser bøkene, men det har nok sikkert også med min egen historie å gjøre. :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!
The curious incident of the dog in the night-time- Mark Haddon.

Cristopher er en femten år gammel gutt med autisme som en dag finner en død hund i med en hagegaffel gjennom seg, i naboens hage. Han bestemmer seg for å være detektiv som Sherlock Holmes og løse mysteriet. Boken er vakker, farlig velskrevet; en bok som suger deg inn og holder på deg. Den er trist og morsom og engasjerende, og gir deg som leser en opplevelse av hva autisme er. Anbefales på det sterkeste, den fineste boken jeg har lest.. Noen gang, tror jeg.

Denne er spesiell! Leste den som passe ung (12-13 år), utrolig bra bok.

Har nettopp lest Drageløperen og Tusen strålende soler.. Fengslende, fascirende, skremmende.. Ja, helt utrolig for meg som ikke visste om de forholdene 'der borte'. Bøkene etterpå blir liksom ikke det samme, kan ikke måle seg med disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i dag vært og kjøpt Mannen som elsket Yngve, Stup og Fatso til særemnet jeg skal skrive i år.. Jeg gleder meg til å gå løs på bøkene, da jeg har hørt alle er ganske bra! Og når dere skriver at Mannen som elsket Yngve er den beste boka dere har lest, gleder jeg meg hvert fall :twitch:

Sånn utenom Harry Potter serien, vil jeg anbefale Blå øyne og Doppler.

Blå øyne er en fantastisk god krimbok som sluker deg med inn i historien og som overrasker, opprører og får deg til å tenke. Boka er godt skrevet, og det er ikke noe vanskelig å følge med i krimsaken, som det i krimbøker noen ganger er. Blå øyne er den beste krimboka jeg har lest - den er absolutt verdt å lese!

Doppler av Erlend Loe må bare oppleves. Loe skriver på en veldig spesiell og ironisk måte, og historien er bare hysterisk morsom. Doppler er den merkeligste og morsomste boka jeg noen gang har lest..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg klarer ikke bare anbefale to (2)! bøker.. Er man lesehest, så er man lesehest.. :P

Så da anbefaler jeg tre serier i stedet.. :P

Jeg har akkurat startet på serien om "The nr 1 Ladies Detective Agency"av Alexander McCall Smith. En utrolig bra "feel-good" serie, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at det er en mann som har skrevet disse bøkene :P. En fantastisk søt serie som anbefales! Lettlest og underfundig morsom. :P

En annen serie som er veldig bra er serien om Jack Aubrey og Stephen Maturin av Patrick O'Brian. Første bok er "Master and Commander" (som det er laget film av). En veldig bra serie om to veldig artige typer. Har bare lest bøkene på engelsk og slet litt i begynnelsen da det er mye gammeldags språk, men det er det vel verdt. Morsomme og provoserende bøker. :P

Jeg kan ikke fullrose serien "The Discworld novels" nok. :icon_fun: Hysteriske morsomme, nerdete bøker som leses på engelsk ellers så går du glipp av all moroa. Terry Pratchett skriver gøyalt, lekent og fantasifullt om en morsom alternativ verden der vampyrer, troll, politimenn, hekser og små blå menn regjerer .. ..- sa jeg at bøkene var morsomme? Passer perfekt for alle som vil lære å lese bedre engelsk, ganske lettleste, med masse ordspill (som er morsomme..!) :P

Jeg elsker denne serien.. og ja jeg er en smule nerdete... :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Monty Roberts- Mannen som lytter til hester:

"Forfatteren forteller om sitt liv med hester. Han har arbeidet med hester i hele sitt liv, lyttet til dem, og lært seg språket deres. Her skriver han om sine problemer med faren som ikke ville akseptere sønnens utradisjonelle treningsmetoder, sin kamp for å bli profesjonell trener og vennskapet med James Dean som ble sendt til han for å lære. Han forteller om arbeidet med traumatiserte hester og sine oppvisninger for den engelske Dronningen, og viser hvor viktig det er å lytte - til hester, men også til medmennesker og ansatte. -haugenbok.no"

Seriøst, jeg bare elsker den boka! Har lest den to ganger, og tror jeg skal lese den igjen. Monty er et stort forbilde når det gjelder hest, og denne boka er bare super!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten en bokanbefaling til: Maria Magdalena den elskede. Jeg likte den kjempegodt. Men jeg MÅ bare understreke: The curious incident of the dog in the night-time. Nyyyydelige, nydelig boken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min favorittbok er "Hapi Elvegudinnen" av Wilbur Smith. Handler om en slave ved navn Taita og hans liv i det gamle Egypt.

Ellers er "Den siste bredd" av Nevil Shute også å anbefale. Handler om den siste tiden etter en atomkrig og hvordan de siste menneskene har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil slå til med en gammel klassiker først:

Wuthering Heights - Emily Brontë

"A psychological study, ghost story, gothic thriller, romance, religious allegory, a fable about fathomless feelings, this book has been subjected to countless interpretations. It tells the tale of Heathcliff's and Cathy's ungovernable love and suffering, and the havoc that their passion wreaks on the families of the Earnshaws and the Lintons."

En mursten av en bok som jeg har lest 6-7 ganger minst:

The Pillars of the Earth - Ken Follett

"In a time of civil war, famine and religious strife, there rises a magnificent Cathedral in Kingsbridge. Against this backdrop, lives entwine: Tom, the master builder, Aliena, the noblewoman, Philip, the prior of Kingsbridge, Jack, the artist in stone and Ellen, the woman from the forest who casts a curse. At once, this is a sensuous and enduring love story and an epic that shines with the fierce spirit of a passionate age."

Anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...