Gå til innhold
Hundesonen.no

Labradoren Tinka


Ingvild

Recommended Posts

Er jo en grunn til at Ask vokter tinka som gull :D Hun er herlig, og med en sjarm som slår alt nermest :) selv om det blir i meste laget når hun kommer frivillig inn fri ved fot, og holder seg der til hun er 100%sikker på at frolicen i lommen ikke kommer hennes vei :D men hallo, det er jo det som gir henne sjarm :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 248
  • Created
  • Siste svar
  • 1 month later...

Tinka på 17. mai, pynta med bånd rundt halsen. Flagg holdt hun i ei stund også, men hun har ikke helt lært seg å ikke tygge på apportgjenstander - i alle fall ikke når de er så tynne som et flagg er. Batteriene på kameraet døde rimelig fort, men jeg fikk tatt noen bilder av Tinka da vi gikk opp på skolen for å se på det lokale barnetoget. Venninna mi tok en del bilder av Tinka, jeg kan legge ut dem når hun har fått lastet dem opp.

IMG_4975.jpg

IMG_4976.jpg

IMG_4979.jpg

Tinka og meg:

IMG_4982.jpg

IMG_4985.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom over et par gamle valpebilder...

Tinka sju uker, hos oppdretter:

104181345SYUBEz_ph.jpg

Tinka tre uker, hos oppdretter:

104181562UwQaBE_ph.jpg

Fra da vi hentet Tinka (oppdretteren med ungene sine, jeg med Tinka på fanget, og schæferen Kira som også vil være med på bildet):

108324871jhqnlR_ph.jpg

Tinka, jula 2003 (to og en halv måned gammel):

108325336JrddQW_ph.jpg

To bilder av noen av valpene i kullet, tatt av og hos oppdretter. Er ikke helt sikker på alderen her:

104181172EzSDEW_ph.jpg

104181846EgBdNW_ph.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går var Tinka og jeg ute og tok en del bilder til fotokonkurransen NKK har (ja jeg veit det er frist i morra). Hun var ikke særlig samarbeidsvillig, hadde forbausende lite lyst til å leke. Og jeg var litt nervøs siden hun gikk helt løs uten halsbånd og det var litt uoversiktlig der (fryktet at det skulle komme hunder og Tinka skulle fyke avgårde mens jeg fortvilet stod igjen og lurte på hva som egentlig skjedde). Jeg lånte søstra mi sitt speilreflekskamera, og selv om det var veldig moro å ta bilder av Tinka med det, tror jeg ikke at jeg skal kjøpe meg speilrefleks. Det var så mye å holde orden på - hund og bånd og vann som lukta kloakk og kameraveske og kamera og godbiter og tennisball (den rota vi forresten bort) og mennesker og i det hele tatt.

Også gikk vi ut litt senere på ettermiddagen og tok noen bilder da også, men da var hun bare sliten og molefonken. Hadde egentlig tenkt til å ta bilde av Tinka som jager vannslangen, men siden hun mye heller ville smake på vafflene til naboen ble ikke det noe av.

Det ble ikke så veldig mange fine bilder som passer til fotokonkurransen sitt tema (moro med sport og lek) men det ble da i det minste en del andre bilder.

Ut på tur og Tinka gjør det hun er flinkest til - rusle rundt og være daff og se pen ut.

_IGP0821.jpg

_IGP0823.jpg

_IGP0826.jpg

_IGP0828.jpg

_IGP0829.jpg

Tinka fanger ball (og roter den bort siden hun ikke fikk tak i den, gudene veit hvor den ble av).

_IGP0830.jpg

Pinner er alltid moro.

_IGP0834.jpg

_IGP0836.jpg

_IGP0837.jpg

Også begynner hun på det hun er flinkest til igjen - være rolig og pen og se flott og arrogant ut.

_IGP0840.jpg

Dele opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stor og nydelig hun har blitt, Ingvild! :D Synes ikke det er lenge siden du fikk henne, jeg ;) Flotte bilder.

Tusen takk!

Syns det har gått fort selv jeg (i alle fall på en del områder). Skremmende å tenke på at hun er nærmere tre år enn to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Da har vi vært på ferie, og Tinka har selvsagt vært med. Vi har vært på hytta til besteforeldrene mine på Hvaler utenfor Fredrikstad i et par uker, også var vi i Sverige et par dager midt inni der. Tok ingen bilder av henne på Hvaler, men i Sverige var vi og besøkte oppdretteren til Tinka, og da tok jeg selvsagt en del bilder. Tinka og kullsøstra Ebba lekte og koste seg, de var nokså like selv om vi så enkelt forskjell på dem også. Ebba var høyere, Tinka hadde lengre snute (pga overbitt) og mer halsskinn og mens Tinka har hvit flekk på innsida av venstre framlabb har Ebba flekk på høyre framlabb. I alle fall, her er bildene jeg tok av dem:

Tinka til venstre og Ebba til høyre

IMG_5487.jpg

IMG_5488.jpg

IMG_5493.jpg

Lorca's Dropmore Scarlet - Ebba

IMG_5497.jpg

IMG_5499.jpg

IMG_5500.jpg

Labradorlek på høyt nivå

IMG_5508.jpg

IMG_5509.jpg

IMG_5511.jpg

Ebba sitter pent og vil ha mat, mens Tinka har glemt alt av kommandoer og kunnskaper

IMG_5516.jpg

Kommer mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...