Gå til innhold
Hundesonen.no

Manisk gnaging


Toyja

Recommended Posts

jeg har ei border collie tispe som har en tendens til å gnege ekstremt mye på den ene bakfoten sin.

Til tider gnager hun så mye at hun får sår på foten.

er det noen som har opplevd det samme med sin hund??

vi har har vert hos vetriner flere ganger men det er ikke noe som hjelper stort.

akkurat nå er foten veldig fin men hun driver fortsatt og gnager på den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei blandingstispe i krisehjem for litt over et år siden..(BC og setterblanding), som gnagde helt manisk på foten sin. Dyrlegen mente det var allergi så de prøvde med allergifór, noe som ikke hjalp. De på omplasseringen mente det kunne ha noe med at hun hadde sin første løpetid å gjøre (hormonene osv), mens det etter hvert kom fram til at det var stress.. hun gnagde så ille at det ble kjempesårt, og hun ble halt av det. Prøvde med salve, potesokker osv, men ingenting hjalp. Har sett hunden i ettertid og hun er fortsatt helt sår på foten, så det ser ikke ut til at man får gjort noe med det.

edit: Nå skal det også sies at foten var helt fin i perioder når salven fikk det til å gro, og hun ikke gnagde. Men så bare begynte det på igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det høres ut som det samme som min hund holder på med..

vi må smørre henne med salve og ha på henne lampeskjerm ganske ofte å det er ikke noe hun setter så veldig pris på...

hun har ikke gnaget så mye at hun har blit halt heller..

men det er ikke noe pent og se på den foten når hun gnager seg sår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har lest i en utelands bok om rasen jeg har, at hvis ikke hunden får nok stimuli og blir mye alene, kan den faktisk ødelegge seg selv ved å gnage på seg. (og noen hunder gjør andre ting) Du må gi hunden det den trenger av stimuli. Du har jo utelukket sykdom hos veterinær ettersom hva jeg forstod. Så da kan det være en slags tvangshandling,og du må avlede dette så godt du kan denne bitingen og prøve å gjøre noe med hunden som gjør at den blir sliten og tilfreds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun får både trening og tur hver dag..

og jeg er hjemmeværende med en gutt på snart to måneder så hun er ikke mye alene heller har gått hjemme sammen med henne siden februar..

hun får trening hjemme å når vi er og går tur får hun gjærne litt trening da også. så hun får kanskje 30 til 45 min trening hver dag..

det hender skjelden at hun ikke får tur. men trening får hun selv om det kan være en dag hun ikke får tur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trening er det snakk om?

Jeg tror, uten å ville si noe for sikkert, at de fleste Border Collier krever mer enn 30min. små-trening i stua/hagen.

Har du hatt hunden fra den var valp? Hvordan har du gjort det med mosjon og trening siden valpetiden isåffal?

Hvor lenge har hunden holdt på med gnaginga?

Hadde dere hunden når babyen kom til verden?

Mange rare spørsmål kanskje, men syns de var litt relevante. Hvis hunden var i hus når babyen kom, kan det hende at hunden fikk mer oppmerksomhet, trening og mosjon før? Kanskje blitt litt mindre siden dere har baby i hus? Begynte gnagingen når babyen kom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gnaging på seg selv har somregel tre hovedårsaker; allergi, smerter eller stress. Min forrige sleit med dette i perioder, da som en kombinasjon av grunn nr to og tre (han hadde sterk HD og ocd, og fikk derfor både smerter og lite stimuli). Du kan som en start kjøre et opplegg hvor du i et par uker kutter ut alt av ball/pinnekasting (dersom du driver med det), og vanlig trening. Start med spor og søksøvelser i ca 45 minutter daglig, kombinert med den vanlige turen. Hvis det ikke har noen innvirkning på gnagingen bør du dra til en dyktig veterinær og få spesielt rygg, hofter og haser sjekket nøye. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi trener hjemme å i hagen ellet på grusbanen litt oppfor huset.. går det i lydighets trenging..

og når vi trener på tur går det mest i å aportere å søke vi slenger ut en del godbiter så hun må søke etter dem.

hun begynte med gnagingen på foten lenge før babyen kom i hus..

og hun får ikke mindre oppmerksomhet en før det har vi vært veldig nøye med...

vi har faktisk for å være helt ærlig blitt flinkere å mer nøye med tur og trening etter at babyen kom for at hun ikke skal føle seg glemt.

vi har hatt henne siden hun var 8 uke gammel

hun har holdt på i ca et halvt år med gnagingen på foten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gnager seg til blods sier du? Da synes jeg ærlig talt at du bør oppsøke veterinær fremfor å løse dette selv på en eller annen måte. Få sjekket henne fra topp til tå, før du begynner å behandle dette selv. "Konsultasjon" på nett er hverken bra eller lurt når det kommer til slik atferd, for vi hverken ser eller kjenner hunden. Nei, kom deg til veterinær før du prøver noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har vært til vetrineren sikkert ti ganger det siste halve året pga den foten..

Og veterinæren sier ikke noe om den steriotype atferden hennes? Bare lapper henne sammen, gir dere en resept og sender dere hjem igjen. Har h*n tatt grundige undersøkelse med blod og uring og avføings prøver? Har h*n snakket om eventuelle løsninger om dette er en steriotyp atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har prøvd det meste å sist fikk vi en penselig kur å kløstillende tabbeleter. å det hjalp men nå har hun begynt igjen. så det er tydelig at det det klør mye.. for når hun fikk kløstillende stoppet hun..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...