Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Enkelte hunder er det vi kaller GODE, og når de i tillegg har en god handler og litt "showattitude" er det sjelden de ikke vinner.

Men hva når disse hundene drar på ALT som er av små - og store utstillinger, og rasker med seg omtrent alt som er av Cert?

Et eksempel kan være en jeg kjenner som nå nærmer seg 30 Cert og fortsatt sanker. "Det er jo så gøy". Er begrunnelsen.

Det er klart det er gøy å ha en hund som vinner, men hvor mange flere champions hadde vi hatt om den ikke hadde vært her?

På en side kan vi si at- Den beste hunden vinner, og vi har nok championer, så la dem holde på.

På den andre side. Hva med dem som ALLTID blir nummer to eller 3 MED CK- altså de som også er av Champion kvalitet, men som kanskje aldri blir champions? (For mens de er på sitt beste er denne hunden alltid der og tar certene, da den er hakket bedre.)

Kanskje begrunnelsen til denne cert- hamstrende handleren også er nettopp å hindre andre i å ta tittelen?

Burde vi hatt en regel slik som enkelte andre land har at når en hund er "fullcertet" og kun ventet på aldersgrensen, skal certet gå til neste hund av CK kvalitet?

Hva ville du ha gjort om du hadde en slik "storvinner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Vet du, det der har jeg tenkt endel på også. Og jeg syntes vel at det riktige er å begrense seg, slik at andre også slipper til.

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

Tror nok ikke jeg ville reist land og strand rundt selvom jeg hadde rasens beste hund for øyeblikket nei.

Jeg gidder rett og slett ikke å reise land og strand rundt med mine beste championer heller for å sanke bir. Når de har fått det de skal ha, så prioriteres evnt. tittel utstillinger, eller rett og slett andre hyggelige hundeaktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Sheltieklubben har jo utstillingskonkurranse, der plassering i BTK/BHK gir poeng, også på små utstillinger. Antar at det er drivstoff nok for enkelte. Selv gir jeg fullstendig blanke i sånt. Jeg vet hvilke kvaliteter hundene mine har, og hvilke svake sider de har. Det er viktigere for min videre avl enn hundreogførti cert. Vinne er moro, men ikke på andres bekostning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Ja, det har du jo rett i.

Nei, ikke godt å si hva som er motivasjonen da. Det blir jo dyrt også da, å reise på alt som er av utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik hund vil jo en dag bli champion, og da er det jo fritt fram for de andre å få sine titler etterpå (om de fortsatt har beholdt sin championkvalitet da)... og da møter de atter på denne vinneren, og må stå i andre rekke igjen. Jeg bruker å si at dersom noen har en slik hund, så må bare JEG gjøre en enda bedre jobb, evt få meg en enda bedre hund. Så enkelt er det vel...

En hund som ER bedre, ER liksom bedre, og jeg synes det er helt greit å tape for en bedre hund. Forøvrig får det vel være opp til hver enkelt hvor ofte man ønsker å stille ut sin hund. Jeg hadde sikkert syntes det var moro å stille min hund ofte jeg også, dersom den stadig vant. Det er et ytterst fåtall hunder som har slike kvaliteter, og finnes en slik i min rase, så unner jeg den gjerne å vinne (såfremt JEG er enig i at hunden faktisk HAR denne kvaliteten da... hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg er en av dem som fortsetter å stille, uansett hvor mange cert hunden har, og hvor mye den har vunnet... Ikke bare for å "ta" certet, men poengene som kommer med er verdifulle... Og det er som Siri sier... Hvis det er en som man blir plassert bak HVER gang pga at den er bedre... Det har jeg ingenting imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det kommer helt ann på rasen. Er det en rase som er kanskje 1-10 på småutstillinger syntes jeg det er mer ok enn på f.eks flat. Jeg syntes alle som har mer enn 4 cert på flat er horrible. Finn en utstilling på østlandet med under 30 hunder for oss? Finns ikke!

Men om man har fått 2 små og har meldt på flere utstillinger i nærmeste fremtid og stiller ut det man har meldt på og "desverre" får et på veien, syntes jeg det er litt anderledes også. Skjønner at man ikke vil la være å stille med påmelding på f.eks 1500 som flyr ut av vinduet liksom.

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Om det er årskonkurransen i de forskjellige rasene (helt uoffisiellt arrangert av raseklubbene) du tenker på, er det ikke certet i seg selv som gir poeng (iallefall ikke i de klubbene jeg har hørt om), men plassering. Jo høyere plassering og flere hunder påmeldt, jo flere poeng. Og vinner man uten å være champion, kommer liksom certet med på kjøpet uansett om man "trenger" det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Takk for svar..

Å jah. Sant det. Tengte ikke ordentlig etter nå.. Hehe..

Åi, 30 cert på to år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjipt for oss andre, og synes jo at de godt kan slippe til andre...men så er det det, da......hvis jeg hadde hatt en hund som det, hadde jeg vel kanskje vist den fram, jeg óg............ :P

Men ett sted må jo grensen gå..30 cert er det vel ingen som trenger????

Kanskje litt å kaste stein i glasshus, dette, for jeg tror veldig mange hadde ridd på bølgen i en sånn situasjon!! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, ja.

På en side er det kjempegøy å ha den beste hunden, på den annen side er det kipt å alltid bli nr. 2 om du har en god hund.

Selv har jeg en hannhund som har 7 cert nå (hvorav 2 storcert & Cacib), og selvom jeg har trappet noe ned på stillingen av han, vil han fortsatt bli stillt- men fortrinnsvis på de større utstillingene.. Dette har også noe med at han pdd leder klubbens utstillingskonkurranse for hannhundene.

Denne hunden jeg refererte til har ikke fullt 30 cert ennå, men NÆRMER seg. (Ligger godt over 20 nå). Ikke umulig at den runder 30 før den blir champion.

Nå har det seg slik at alle raseklubber i landet har fått tilbud om å komme med forslag til endringer/ tillegg i nye utstillingsregler som skal være gjeldende fra 2008 en gang.

Driver å vurderer å sende inn et forslag om at en fullcertet hund ikke kan motta flere cert, men er samtidig usikker. Vil det gjøre det for "enkelt" å bli champion?

Er det noen som har link til regler til de landene som faktisk praktiserer på denne måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Egentlig må jeg si meg enig med denne, eventuelt at det ikke blir delt ut cert om beste hannhund/tispe allerede er champion. Det skal være kvalitet over en champion, og en hund skal ikke få cert bare fordi de tre-fire hundene som var foran i BHK/BTK tilfeldigvis allerede er champions.

Når det er sagt så skulle jeg gjerne likt å ha råd til å melde på hunden min på så mange utstillinger at den har fått tredve cert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke regler er det du lurer på?

Tenkte på utstillingsreglene til de forskjellige landene som berørte dette punktet.

Er vel bare å søke seg fram på nettet, men er det kanskje noen som vet hvilke land som praktiserer hvilke regler her?

England er jo ennå strengere, mens sverige og danmark og finalnd har de samme reglene som oss om jeg ikke tar feil.

I Amerika operer de jo med poeng- Kanskje en vel så god løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Jo - det er slik det skal være - et cert er et kvalitetsstempel som sier at dommeren mener hunden er verdig et championat - på samme måte som ck (cert-kvalitet) sier at hunden enten er en verdig champion, eller at den hadde fått certet om ikke den som fikk det (og var bedre) hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg syns det lukter dårlig taper av at noen klager over at en hund vinner alt som er å vinne.

Jeg mener - hvor ofte har man en sånn hund som er så lekker at den alltid vinner? Hvor mange sånne hunder har man i løpet av et liv? Så skal man la være og stille den ut fordi at noen andre skal få sjansen på championatet? Det vil de jo få så fort den mestvinnende hunden ER champion, liksom.

Om jeg hadde hatt en hund som var så rasetypisk og lekker og hadde en sånn showkvalitet at h*n stadig plukka cert, hadde jeg tenkt at det var jo synd for de andre som stilte - men det er strengt tatt ikke mitt problem at bikkjene deres ikke er like pen som min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne og Lotta, still i vei - det er ingen "hunderett" å bli champion bare fordi alle de beste har fått "nok" cert, og det å mugge fordi noen synes det er gøy å stille - og bare har én hund - så la dem nå få lov til det.

Hadde det vært noe gøy å fått cert, bare fordi den bedre hunden har "fått sitt"?

Husker på gamlerasen, så var det bare å dra på små nok utstillinger eller langt nok vekk, så gikk championatet i boks. I Sverige kalte de det dengang for "norrlandschampions" - de fikk ødemarkscertene sine, og så skulle deres championat være like gode som de hundene som tok cert i skarp konkurranse i sentrale strøk? Right...

Og ja, been there, done that. Vi hadde engang den evige toer, vi hadde så mange 2VK med ck at det var kvalmt, til og med på store Stockholm i rekordstor konkurranse "klarte" vi det - slått av datteren som hadde gått som parringsvalp til den svenske hannhundeieren! Men da beit familien i det sure eplet, og ba en av de beste handlerne "i bransjen" pent om å vise dyret - og på tre utstillinger med ham i snøret gikk hunden som en enda bedre drøm - og fikk to CACIB, certene den manglet, og ble BIR to av gangene i tillegg. Den fikk "det lille ekstra" som den hadde manglet, og som også kan være en del av pakka.

Utstilling ER konkurranse, og ikke basert på "rettferdighetsprinsipper". Sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det bare vært så enkelt at dem ble "borte" etter Cert i en viss alder :rolleyes:

I bruks må mann ha innen en viss poengsum for vinneren eller over en meget høy sum for å oppnå cert.. Cert kan ekvipasjen plukke hele livet. Utstilling er jo "lett" i forhold, Cert samling i brukshundmiljøet er enda mer ekstremt. Ekvispasjen har jo både 40-60 talls Cert

Nei den som fortjener Cert bør få det og den dagen jeg får en hund som vinner både grupper og "tjolahopp" så ender jeg vell som en Cert samler i utstillingsringen også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ER det "certsamling".... eller er det rett og slett - det å KONKURRERE... og ha den beste hunden? Selv om den ikke har rukket å bli champion?

Certsamling høres litt negativt ut <_<

Men hva med de som alltid havner litt bak i klassen, og som likevel stiller? Samler de på... gule sløyfer i konkurranseklassen for eksempel? Det er jo noen middelmådige hunder som i noen raser stilles igjen og igjen... vet ikke om eierne har håp i fargen lysegrønt, eller tror det "bare handler om flaks"?

Husker ikke helt i bruks; kan de til evig tid få cert på cert? Hva hvis de blir brukschampions? Er litt rusten der... etter at vi innså at helt opp der kom vi neppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...