Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Enkelte hunder er det vi kaller GODE, og når de i tillegg har en god handler og litt "showattitude" er det sjelden de ikke vinner.

Men hva når disse hundene drar på ALT som er av små - og store utstillinger, og rasker med seg omtrent alt som er av Cert?

Et eksempel kan være en jeg kjenner som nå nærmer seg 30 Cert og fortsatt sanker. "Det er jo så gøy". Er begrunnelsen.

Det er klart det er gøy å ha en hund som vinner, men hvor mange flere champions hadde vi hatt om den ikke hadde vært her?

På en side kan vi si at- Den beste hunden vinner, og vi har nok championer, så la dem holde på.

På den andre side. Hva med dem som ALLTID blir nummer to eller 3 MED CK- altså de som også er av Champion kvalitet, men som kanskje aldri blir champions? (For mens de er på sitt beste er denne hunden alltid der og tar certene, da den er hakket bedre.)

Kanskje begrunnelsen til denne cert- hamstrende handleren også er nettopp å hindre andre i å ta tittelen?

Burde vi hatt en regel slik som enkelte andre land har at når en hund er "fullcertet" og kun ventet på aldersgrensen, skal certet gå til neste hund av CK kvalitet?

Hva ville du ha gjort om du hadde en slik "storvinner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Vet du, det der har jeg tenkt endel på også. Og jeg syntes vel at det riktige er å begrense seg, slik at andre også slipper til.

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

Tror nok ikke jeg ville reist land og strand rundt selvom jeg hadde rasens beste hund for øyeblikket nei.

Jeg gidder rett og slett ikke å reise land og strand rundt med mine beste championer heller for å sanke bir. Når de har fått det de skal ha, så prioriteres evnt. tittel utstillinger, eller rett og slett andre hyggelige hundeaktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 cert høres ut mye ut, og hunden blir vel ikke noe bedre om den har 10, 15 eller 30 cert, eller? Kan det være at den konkurrer om f.eks. bamsevinner plassering el.lign.?

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er nok ikke bamsevinner plassering "drivstoffet". Det er mulig den klarer å plassere seg der, men den vil uansett ikke bli blant de beste. Den er for all del ikke uslåelig, men Certene klarer den nå alikevel å hanke med seg på omtrent varenda utstilling.

Og om Bamsevinner tittel hadde vært drivmotor- Hvorfor starte på alt av små utstillinger da? Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Sheltieklubben har jo utstillingskonkurranse, der plassering i BTK/BHK gir poeng, også på små utstillinger. Antar at det er drivstoff nok for enkelte. Selv gir jeg fullstendig blanke i sånt. Jeg vet hvilke kvaliteter hundene mine har, og hvilke svake sider de har. Det er viktigere for min videre avl enn hundreogførti cert. Vinne er moro, men ikke på andres bekostning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at bamsevinnerpoeng kun gis til gruppeplasserte hunder på NKK's utstillinger?

Ja, det har du jo rett i.

Nei, ikke godt å si hva som er motivasjonen da. Det blir jo dyrt også da, å reise på alt som er av utstillinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik hund vil jo en dag bli champion, og da er det jo fritt fram for de andre å få sine titler etterpå (om de fortsatt har beholdt sin championkvalitet da)... og da møter de atter på denne vinneren, og må stå i andre rekke igjen. Jeg bruker å si at dersom noen har en slik hund, så må bare JEG gjøre en enda bedre jobb, evt få meg en enda bedre hund. Så enkelt er det vel...

En hund som ER bedre, ER liksom bedre, og jeg synes det er helt greit å tape for en bedre hund. Forøvrig får det vel være opp til hver enkelt hvor ofte man ønsker å stille ut sin hund. Jeg hadde sikkert syntes det var moro å stille min hund ofte jeg også, dersom den stadig vant. Det er et ytterst fåtall hunder som har slike kvaliteter, og finnes en slik i min rase, så unner jeg den gjerne å vinne (såfremt JEG er enig i at hunden faktisk HAR denne kvaliteten da... hehehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg er en av dem som fortsetter å stille, uansett hvor mange cert hunden har, og hvor mye den har vunnet... Ikke bare for å "ta" certet, men poengene som kommer med er verdifulle... Og det er som Siri sier... Hvis det er en som man blir plassert bak HVER gang pga at den er bedre... Det har jeg ingenting imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det kommer helt ann på rasen. Er det en rase som er kanskje 1-10 på småutstillinger syntes jeg det er mer ok enn på f.eks flat. Jeg syntes alle som har mer enn 4 cert på flat er horrible. Finn en utstilling på østlandet med under 30 hunder for oss? Finns ikke!

Men om man har fått 2 små og har meldt på flere utstillinger i nærmeste fremtid og stiller ut det man har meldt på og "desverre" får et på veien, syntes jeg det er litt anderledes også. Skjønner at man ikke vil la være å stille med påmelding på f.eks 1500 som flyr ut av vinduet liksom.

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På flat stiller man skjelden etter sine 2 små cert, en fin uskreven regel som de fleste (ja - de fleste) følger. Men det er jo en del med vinnerhunder som har flere for å si det sånn. Men syntes slike lister hvor man liksom må sanke cert er teit. Hva med f.eks maks 2 cert teller? Eller kanskje 4 beste resultat som tellende?

Om det er årskonkurransen i de forskjellige rasene (helt uoffisiellt arrangert av raseklubbene) du tenker på, er det ikke certet i seg selv som gir poeng (iallefall ikke i de klubbene jeg har hørt om), men plassering. Jo høyere plassering og flere hunder påmeldt, jo flere poeng. Og vinner man uten å være champion, kommer liksom certet med på kjøpet uansett om man "trenger" det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, nå skjønner jeg ikke noen ting.

Trodde det var sånn at en hund som var fullcertet ikke fikk flere cert..? På Bjerke fikk den 1BTK certet forran min oppdretter som ble 2BTK. Så viste det seg at den hunden var fullcertet, og manglet bare sporpremie, for å bli champion.. Min oppdretter meldte i fra om dette til NKK, og certet gikk til min oppdretter. (dachs)

Så jeg trodde det ikke gikk ann å sanke cert jeg.. Blir ikke hunden champion når den får 1 stort og 2 små cert? Begynte og skjønne dette utstillingsgreiene nå, men nå ble det bare tull:)

Kan noen forklare meg? :P

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må være to år for å bli champion, altså kan man ta så mange cert man bare "vil" før hunden har blitt to år.

Takk for svar..

Å jah. Sant det. Tengte ikke ordentlig etter nå.. Hehe..

Åi, 30 cert på to år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjipt for oss andre, og synes jo at de godt kan slippe til andre...men så er det det, da......hvis jeg hadde hatt en hund som det, hadde jeg vel kanskje vist den fram, jeg óg............ :P

Men ett sted må jo grensen gå..30 cert er det vel ingen som trenger????

Kanskje litt å kaste stein i glasshus, dette, for jeg tror veldig mange hadde ridd på bølgen i en sånn situasjon!! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig, ja.

På en side er det kjempegøy å ha den beste hunden, på den annen side er det kipt å alltid bli nr. 2 om du har en god hund.

Selv har jeg en hannhund som har 7 cert nå (hvorav 2 storcert & Cacib), og selvom jeg har trappet noe ned på stillingen av han, vil han fortsatt bli stillt- men fortrinnsvis på de større utstillingene.. Dette har også noe med at han pdd leder klubbens utstillingskonkurranse for hannhundene.

Denne hunden jeg refererte til har ikke fullt 30 cert ennå, men NÆRMER seg. (Ligger godt over 20 nå). Ikke umulig at den runder 30 før den blir champion.

Nå har det seg slik at alle raseklubber i landet har fått tilbud om å komme med forslag til endringer/ tillegg i nye utstillingsregler som skal være gjeldende fra 2008 en gang.

Driver å vurderer å sende inn et forslag om at en fullcertet hund ikke kan motta flere cert, men er samtidig usikker. Vil det gjøre det for "enkelt" å bli champion?

Er det noen som har link til regler til de landene som faktisk praktiserer på denne måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den oppfatning at vi burde hatt challenge certificates av engelsk modell - hvor beste hannhund/tispe i hver rase KAN tildeles certet - også champions - og bare de aller beste får titler i det hele tatt... Er det noe JEG er dritlei (pardon my french) så er det inflasjonen som har gått i teite titler som ikke sier stort annet enn at eier/handler har masse bonuspoeng hos SAS...

Egentlig må jeg si meg enig med denne, eventuelt at det ikke blir delt ut cert om beste hannhund/tispe allerede er champion. Det skal være kvalitet over en champion, og en hund skal ikke få cert bare fordi de tre-fire hundene som var foran i BHK/BTK tilfeldigvis allerede er champions.

Når det er sagt så skulle jeg gjerne likt å ha råd til å melde på hunden min på så mange utstillinger at den har fått tredve cert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke regler er det du lurer på?

Tenkte på utstillingsreglene til de forskjellige landene som berørte dette punktet.

Er vel bare å søke seg fram på nettet, men er det kanskje noen som vet hvilke land som praktiserer hvilke regler her?

England er jo ennå strengere, mens sverige og danmark og finalnd har de samme reglene som oss om jeg ikke tar feil.

I Amerika operer de jo med poeng- Kanskje en vel så god løsning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner ikke jeg utstillingsmiljøet noe særlig lenger, men dommeren gir vel ikke ut cert om den ikke mener at hunden er bra nok? Mener å ha sett at ingen hunder får cert fordi vinneren er champion og dommeren mente de andre ikke var bra nok. Er ikke dette praksis lenger?

Jo - det er slik det skal være - et cert er et kvalitetsstempel som sier at dommeren mener hunden er verdig et championat - på samme måte som ck (cert-kvalitet) sier at hunden enten er en verdig champion, eller at den hadde fått certet om ikke den som fikk det (og var bedre) hadde vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men jeg syns det lukter dårlig taper av at noen klager over at en hund vinner alt som er å vinne.

Jeg mener - hvor ofte har man en sånn hund som er så lekker at den alltid vinner? Hvor mange sånne hunder har man i løpet av et liv? Så skal man la være og stille den ut fordi at noen andre skal få sjansen på championatet? Det vil de jo få så fort den mestvinnende hunden ER champion, liksom.

Om jeg hadde hatt en hund som var så rasetypisk og lekker og hadde en sånn showkvalitet at h*n stadig plukka cert, hadde jeg tenkt at det var jo synd for de andre som stilte - men det er strengt tatt ikke mitt problem at bikkjene deres ikke er like pen som min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med 2ne og Lotta, still i vei - det er ingen "hunderett" å bli champion bare fordi alle de beste har fått "nok" cert, og det å mugge fordi noen synes det er gøy å stille - og bare har én hund - så la dem nå få lov til det.

Hadde det vært noe gøy å fått cert, bare fordi den bedre hunden har "fått sitt"?

Husker på gamlerasen, så var det bare å dra på små nok utstillinger eller langt nok vekk, så gikk championatet i boks. I Sverige kalte de det dengang for "norrlandschampions" - de fikk ødemarkscertene sine, og så skulle deres championat være like gode som de hundene som tok cert i skarp konkurranse i sentrale strøk? Right...

Og ja, been there, done that. Vi hadde engang den evige toer, vi hadde så mange 2VK med ck at det var kvalmt, til og med på store Stockholm i rekordstor konkurranse "klarte" vi det - slått av datteren som hadde gått som parringsvalp til den svenske hannhundeieren! Men da beit familien i det sure eplet, og ba en av de beste handlerne "i bransjen" pent om å vise dyret - og på tre utstillinger med ham i snøret gikk hunden som en enda bedre drøm - og fikk to CACIB, certene den manglet, og ble BIR to av gangene i tillegg. Den fikk "det lille ekstra" som den hadde manglet, og som også kan være en del av pakka.

Utstilling ER konkurranse, og ikke basert på "rettferdighetsprinsipper". Sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det bare vært så enkelt at dem ble "borte" etter Cert i en viss alder :rolleyes:

I bruks må mann ha innen en viss poengsum for vinneren eller over en meget høy sum for å oppnå cert.. Cert kan ekvipasjen plukke hele livet. Utstilling er jo "lett" i forhold, Cert samling i brukshundmiljøet er enda mer ekstremt. Ekvispasjen har jo både 40-60 talls Cert

Nei den som fortjener Cert bør få det og den dagen jeg får en hund som vinner både grupper og "tjolahopp" så ender jeg vell som en Cert samler i utstillingsringen også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ER det "certsamling".... eller er det rett og slett - det å KONKURRERE... og ha den beste hunden? Selv om den ikke har rukket å bli champion?

Certsamling høres litt negativt ut <_<

Men hva med de som alltid havner litt bak i klassen, og som likevel stiller? Samler de på... gule sløyfer i konkurranseklassen for eksempel? Det er jo noen middelmådige hunder som i noen raser stilles igjen og igjen... vet ikke om eierne har håp i fargen lysegrønt, eller tror det "bare handler om flaks"?

Husker ikke helt i bruks; kan de til evig tid få cert på cert? Hva hvis de blir brukschampions? Er litt rusten der... etter at vi innså at helt opp der kom vi neppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...