Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund


maino

Recommended Posts

Hei.

Min svoger har en 5 mnd gammel jamthund. Vi har en schæfergutt på 8 mnd som er veldig leken. Min svoger er veldig redd for og la de møtes da han tror at min hund kommer automatisk til og "ta" hannes. Jeg kjenner hunden min og vet at han aldri har vært agressiv til andre hunder ,men man bør jo aldri si aldri.

Jeg lurer nå på om noen vet om det er tilfelle at hvis en valp som skal brukes til jakt kommer i "klammeri" med en litt eldre valp av annen rase kan bli så skremt av dette at den rett og slett blir ubrukelig som jakthund da det er der frykten hans ligger?

Takker for alle svar :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jakthund er for det første et vidt begrep. Stor forskjell på rypehund og revehund...

Med mindre det er en myk valp tror jeg ikke den blir ødelagt som jakthund dersom det .feks er en fuglehund. Kan se for meg at det kan bli noe annerledes på elgjakt og andre former der hundene trenger mer "tøffhet" i arbeidet sitt, men det kommer igrunn helt ann på situasjonen, trening og den enkelte hund sine forutsetninger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hu eldste vorsthertispa våres ble angrepet av fire dalmatinere på tur når hun var valp, og dette endte i null premiering i uk(jaktprøve), fordi hun ikke torde å gå ut i terrenget.Hun gikk bare rundt beina på pappa, fordi hun var redd de andre hundene.

I AK har hun derimot vært blandt de beste vorstherene i landet, men nå er hun pensjonert :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg tror ikke det har så stor betydning for fremtidig jakt. En jämthund, dog ut av de tøffeste, blir fbrukt i bjørnejakt også. Disse hundene må ha sterk psyke for hvilken jobb de skal utføre. Jeg har selv en Veldig myk tispe, myk som smør, Men når det kommer til å stille opp for elg (stilte for elgfamilie helt alene for første gang 9mnd) er hun tøffere enn toget. Det er en helt total forandret hund vi observerer da.

Mitt råd er, ha dem fast i lengre line å se hvordan de fungerer sammen, men begge hundene er valper så ser ingen grunn for at de skal "ta" hverandre. En annen ting din svoger burde tenke på, er at det er veldig viktig for jämthunden hans å bli sosialisert rundt andre hunder, for i bruk av jakt kan de bli veldig grymme mot andre hunder om det er blitt elgfall for den hunden og han skal passe byttet. Sosialisering kan hjelpe å dempe ned det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...