Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd visse mennesker.


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hunden min er litt merkelig, for det er visse mennesker ho er redd. Det er ingen mennesker som har gjort ho noe vondt, og derfor er det så rart.. Det er spesiellt eldre menn ho er redd. Og faren min, ho blir rett og slett ikke komfortabel med han, selv om ho har vært hos dem flere ganger. Ho har halen mellom beina når han skal ta kontakt, og ho hyler og skriker hvis han holder ho. Og besteforeldrene til samboern er ho utrygg på, selv om de passer ho iblandt. Noen ganger ute og treffer folk er det noen folk ho treffer på som ho vil hilse på og er glad, mens eldre hopper ho unna og skyter rygg og halen mellom beina. Dette gjelder også barn. Ho er redd dem. Dette syns jeg er rart. Somsagt er det ingen som har gjort ho noe vondt heller.. Så jeg har en stor jobb å vurdere folk man møter og sånn så jeg vet hvordan hunden kan reagere og er obs på det. spesiellt med barn som kommer løpende og vil hilse. Da må jeg ta dem tidlig å si ifra at de må være rolige og sånn. Men jeg lurer litt på hvorfor ho er så redd folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arjen er også redd enkelte. Særlig menn i mørke klær. Tror ikke noen har gjort noe mot han heller. Men det er vel nok at de blir skremt av lyd o.l. Arjen er også litt redd for bein etter at han klarte å tippe kassegitaren når han lå og tygde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også et problem med Nemi. Hun er ikke redd andre, men i visse situasjoner trekker hun seg unna samboeren min. Noe som kan være ganske sårende for ham i og med at vi ikke skjønner hvorfor. Det er spesielt i situasjoner der jeg ligger i sengen og han skal ut og tisse med henne. Når han roper på henne ser det ut som hun blir redd og piler under sengen for å legge seg. Hvis jeg står opp igjen og går mot døren hopper hun og spretter som ingenting har skjedd! Skjønner ingenting vi... Er jo en mulighet at noe har skjedd før vi fikk henne (hun er jo omplasseringshund), men det som er rart er at hun logrer når han kommer hjem, og leker og koser seg med ham ellers så!?!?!? Av og til skulle jeg ønske hun kunne snakke....... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve å la henne gradvis venne seg til f.eks. faren din, ved å la ham sitte rolig i en stol med en godbit i hånda, og la henne selv gå og hente den... Eller noe sånt. La henne selv ta kontakt, så hun ikke føler seg presset. Vet ikke om dette er riktig fremgangsmåte, jeg bare tenker litt høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke lett å vite. Dyr merker jo mer enn oss mennesker. Noen liker de og andre liker de ikke, uten at vi ser noen spesiell forskjell på menneskene. Jeg tror som regel ikke at det har med spesielle klær og sånn å gjøre, men på selve personen. Sånn er det i alle fall med LiLi. Hun reagerer ikke spesielt på noe så vidt jeg vet, men noen mennesker liker hun og andre ikke. De hun ikke liker, er som regel de som har et dårlig språk og signaler. Det gjelder både mennesker og hunder forresten. Hun liker f.eks. ikke de fleste barn, fordi de fleste barn nå for tiden ikke lærer hvordan de skal omgås dyr/hunder. Men kommer det barn som er vant til hunder, så er hun "all over them" med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det har litt med klær og farger å gjøre jeg. Ta f.eks. pappa. Når han går i mørke klær er Arjen livredd ham, men når han ikke gjør det er de verdens beste venner.

Samme med gjeste som har sort på seg. Han kan like dem en gang også plutselig blir han redd dem når de er mørkt kledd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan sikkert ha det også. Er jo litt forskjellig type redsler da. Da er han liksom bare redd den fargen, og det har ingenting med personen å gjøre. Mens andre ser litt mer på innsiden av menneskene enn det de fleste mennesker gjør. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er ikke redd smaboeren min. De leker og koser seg. Det er bare akkurat når jeg ligger og han roper på henne. Akkurat som hun tror at han skal ta henne med seg og aldri komme igjen. Hun kryper så nærmt meg som hun kan komme! Ikke så lett dette her...

Da kan dere vel bare trene på den bestemte situasjonen? Sånn at hun blir vant til det. Du legger deg og han roper, og kanskje gir godbiter eller no? Vet ikke jeg. Kan jo være verd å prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er så dumt er at ho ikke vil ta kontakt med faren min selv. Han prøver å være vennlig og gi godbiter selv, men ho føler seg veldig usikker. Selv om vi har vært der i ei uke i strekk. Faren min er jo usikker på ho også, så det går vel begge veier. Veldig synd for jeg vil gjerne at faren min skal like hunder, og han får et helt galt bilde av hunden min og sier at ho ikke er noe bra og sånn. :) Så ho kjenner vel usikkerheten på folk. Med andre ord er ho en meget dårlig terapihund og en hund som får folk til å like hunder. Så er ho redd folk før ho får snuse på dem og bli kjent så derfor er utstilling uaktuellt. Har vært sånn siden valpetiden og selv om ho er godt sosialisert så blir ho sånn når det er snakk om nye mennesker igjen. Og dyrlegen, da må man holde ho veldig hardt fast bare når dyrlegen skal ta litt på ho. Og da skjelver ho som et aspeløv. Snakk om pysete hund! blir rett og slett flau!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen mennesker Lunah er blitt redd for i det siste, ennå hu ikke har noen dårlige opplevelser med mennesker. Hu elsker alle endag, neste dag tør bjeffer hu på nesten alle. Jeg håper det er spøkelsestida.

Hu bjeffer mest på utenlendinger.

hihi :D Lunah din rasist! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo det værste av alt. Skal jo liksom stå frem med et godt eksempel ikke et nervøs nervevrak. greit nok med de hundevante folka, da er ho så søt og snill og grei, men de som trengs å overebevises (de som er usikkre), ja da står ho frem som et dårlig eksempel.. Og værste er jo at de sier: har d ikke kontroll på hunden din?? :-o

Er nok ikke så gøyt for din far og bli avvist av hunden på den måten. Han blir nok sikkert litt irritert/såret og det merker hvertfall hunden! Vi har snakket om det her hjemme at det ikke er hunden som kan forandre seg, men vi kan forandre oss så henne... Er jo noenlunde samme problemet vi har! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker første gangen Basse kom til oss...Han hilste veldig pent og alt det der, og bestemte seg for å Spurte opp trappa, ut av vaskerommet kom pappa i joggetøy(mørkt) med en mørk lue, og Basse boffa skikkelig! Vet ikke hva som gjorde det? :? Hehe, kanskje en innebygd *innbruddstyvalarm* (selv om det var bare pappa da)Det var bare den ene gangen som han boffa på pappa, og siden har alt vært oki. Men det som skjedde sitter som spiker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...