Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund aggressiv


Djervekvinnen

Recommended Posts

Naboen vår, en dobermann hannhund på litt over 3 år, er veldig hannhund aggressiv. Hvis han ser en hund komme imot på veien, knurrer han og blåser seg opp, og så bjeffer han når de nærmer seg og går forbi. Så da gjelder det å bare holde godt fast på han.. Han har slosst noen ganger også. Spøsmålet mitt er: Er dette ren skjær usikkerhet?? Føler det slik egentlig. Syns det er ganske rart at han begynner å brumme og knurre når hunden er 30-40 meter unna.. Også når han ser en annen hund så prøver han å dra imot uansett hindring, om det så er barnevogn som står iveien.. eieren måtte slippe barnevogna midt på veien for hun måtte bruke all makt for å holde igjen bikkja. Ikke spesielt trygt.

Er dette rett? Det må jo være noe som ligger dypere igrunn hvis en hund er så besatt? :unsure: Har jo hørt at dominante hunder sloss ikke hvis de ikke behøver, og opptrer ganske rolig og selvsikker.

En annen ting: er det OK å avle på en slik hund, eller har det ingenting med gener å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo prøve å svare deg jeg,som har akkurat en sånn hannhund. Hos han er det usikkerhet som resulterer i brøling og bråk,for å få den andre hunden på avstand. Så fort vi har passert, skal han borti nærmeste buskas for å slippe en skvett før han etterpå står å sparker godt ifra(noe han forresten ikke har lov til lenger). "ja bare fortsett å gå, jeg er så tøff atte!" Men han er jo egentlig ikke det, da hadde han gått forbi uten å hause seg sånn opp mener jeg.

Ikke reagerer han på alle da. Hannhunder som er nettopp tøffe,dominante eller hva man vil kalle det, og som går med en slik holdning som utstråler selvsikkerhet,og at de for alt i verden ikke gidder/trenger å bråke,ja da går det som regel bra.

Verre er det med hunder som kanskje selv er litt usikre,og som bruker mye øyne og kroppspråk på å måle litt, da våkner villdyret.

Det var en kveld vi var ute på luftetur,og idet vi runder et hjørne,står det en hannhund der som begynner å bjeffe så fort den ser oss. Da var vi så nære,og Ike rakk ikke "bygge seg opp",så istedenfor å brøle tilbake begynte han og logre og pipe og dempe. Men da vi hadde kommet oss på avstand så brummet han og blåste seg opp.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Hehe ikke alltid lett å skjønne seg på disse karene. :blink:

Ja det virker nesten som at han lukter at det er en hannhund som kommer. Selv om den er langt unna. Det klassiske jeg har sett er to som møtes, hundene lukter på hverandre og stivner og BOM flyr ihverandre. Dette kan vel godt være to jenvdominante hunder, eller en usikker som ikke underkaster seg? Har på følelsen at nabohunden er ekstrem usikker siden han nærmest gå i angrep en halv kilometer før..Ikke så farlig om han tråkker oppi ei barnevogn på husets baby i samme slengen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne hunder er det fryktelig synd på, rett og slett - fordi det kan virke som om de tror at enhver annen hund kan risikere å fly på dem.

Om han er blitt sånn på grunn av arv, miljø, eller eiers feilbehandling er ikke godt å si - det skal ikke så mye til å "lage" en slik en, dersom man kommer litt skjevt ut enten med hundens arv/mentalitet, hvordan man tolker det, og hundens tidlige erfaringer.

Slik den ser det, så sier den kanskje fra når den ser de andre hundene - "gå vekk, her står jeg". At han begynner så tidlig, kan vel bety at han synes det er veldig skummelt - eller at det er blitt verre og verre, fordi "de ikke hører". Så kommer hundene nærmere og nærmere, fordi eierne deres har dem i bånd og SKAL i den retningen, og da må den usikre ty til enda mer lyd og "skræmming" - og ikke virker det heller. At det faktisk ikke SKJER noe, "virker" heller ikke - så da kan man jo lure på hvordan den hunden ser verden, det må være som en potensiell svært grusom plass...

Hvis eierne ikke klarer å ha kontroll heller, og kanskje fekter, kjefter litt, ikke klarer å nå inn, så klarer de i hvert fall ikke å overbevise hunden sin om at de er til å stole på - at de har kontroll, så den er overlatt til seg selv. Eller den tror de "er med på det", de også.

Når det gjelder avl: Derfor er mentaltesting/funksjonsanalyse av enhver avlshund en fordel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjenner igjen situasjonen, løsningen for meg ble å koble hunden løs ! komandere sitt, så gikk jeg ca 5 m i fra hunden. Dermed ble ikke den "aggresive" hunden så tøff lengre.

Nå som hunden er voksen merker jeg fortsatt de klare tendensene, at med en gang jeg kobler hunden starter han med sin "utagering" , selv om det nå er bare 3-4 bjeff så ser jeg forskjellen.

Han kan fortsatt være en liten drittsekk når han er i bånd, så det er tydligvis en klar samenheng i at presset rundt halsen + at jeg holder i den andre enden av båndet som gjør at han girer seg opp, og har en form for markeringsbehov.

Fant ut dette på treningsbanen da han hver gang på fellestreninger hadde ett bjeffe rituale gående på bakbena. Heldigvis var den grunnleggende lydigheten der, så jeg fikk han ned i sitt, kobblet han løs og gikk fra han. Sto på andre siden av banen med hunder i trening mellom oss. Etter 4-5 minutter gikk jeg tilbake til hunden for å fortsette treningen, for da var hunden nede på "vanlig" nivå.

Så dette sier vel egentlig at det finnes utallige nøkler på problemløsninger, og det er ikke alltid at de tradisjonelle virker på nettopp din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart han brummer og skyter spurv med kanon - i hans hode tenker han vel at det er nettopp på grunn av brummingen og "tøffheten" at den andre hunden ikke går til angrep.

Kanskje han en gang kom utfor å bli angrepet når han var harmonisk og trygg i passeringsøyeblikket, og dermed har "funnet ut" at det ikke skyldes tilfeldigheter, men derimot hans tøffe ytre som gjør at lignende angrep ikke har skjedd igjen når hunder kommer hans vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er Loke også..bortsett fra at han aldri i verden hadde startet en slosskamp.... Han blåser seg voldsomt opp, brummer og brøler bare han ser noe som ligner en hund i det fjerne, spesiellt hvis han møter hunder som enten svarer med samme mynt eller som ellers virker usikre. Hos Loke er det ren skjær usikkerhet, han finnes ikke hannhundaggresiv når det kommer til stykket. Faktisk reagerer han likt uansett kjønn, men blir ekstra glad når det viser seg å være tispe selvfølgelig (glad i damer må vite :blink: )

Jeg pleier å kalle han ambvialent for han er svært svært sosial og elsker å hilse på alt av hunder, men akkurat den møtesituasjonen i bånd vekker stor frykt hos han uten at jeg vet opphavet til det.(jeg mistenker at det ikke er møtende hund som har gjort han sånn, men en eller annen eiers reaksjon og korreksjon for han virker redd meg også i slike situasjoner) Min taktikk nå er å gi **** og bare rose han rolig. Etthvert mas eller negativ tilbakemelding fra meg gjør han hundre ganger verre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik atferd kalles vel fryktaggresivitet. Hunden er redd / usikker men viser det ved å være tøffere enn toget.

Ask er slik, løsningen for oss var å avlede og roe ned. Prate med han, uten å virke trøstende, bare beroligende. Han er blitt ekstremt mye bedre. Masse ros, godbiter og positivitet. Jeg har prøvd dette, og det funker som sagt, men jeg har også prøvd å ta han for det. Det funket fint lite, for å si det mildt og gjorde ikke saken det fnugg bedre, heller motsatt. Ikke forsterk det at hunden er redd, men forsterk det at hunden klarer å heller fokusere på deg eller belønningen.

Trur det er veldig forskjellig hva som funker for hver enkelt hund, dette funket for Ask, men det er ikke dermed sagt det funker for alle. :blink:

Hunden er redd, dermed må vi som eiere fortelle hunden på ett eller annet vis at det ikke er farlig. Ta det steg for steg, ikke hiv bikkja inn i midten av treningsbanen, hundetreffet eller whatever før dere er godt på vei og hunden begynner å skjønne at dette ikke er farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle.

Ja syns det virker slitsomt både for eierne og hunden.. Hvis hunden kommer innpå den andre, angriper den, så det er litt skummelt. Ofte blir han kjeftet på (gjerne tatt i) av eieren når det blir sånn. :blink: Så dette bygger jo ekstra på. At usikkerheten ikke blir noe mindre.

Min hund kan også bråke mot andre, men det er kun ved nærkontakt i bånd på noen hunder, og hun sloss heller ikke, men bare bråker imot og busten står. Jeg vet hun er usikker og jeg tar hensyn til det og unngår hilsing i bånd. (valper og små hunder går bra). Men de som eier hannhunden føler jeg tror at hunden rett og slett tøffer seg og skal være boss, istedet for at han kan være redd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånne ting man må ta til betrakning når man skaffer seg hannhund. Noen er mer brølete enn andre, og sånn er det bare.

What to do? Unngå situasjoner der hunden får mulighet til å kjekke seg opp. For han trenger jo ikke en sånn erfaring i det hele tatt, men det virker som om han har fått erfaring hvor han har "fått lov" til å vise seg opp? Om du skjønner? Dersom du vet om noen med trygg(e) og stabil(e) hannhund(er), som er villig til å trene litt passeringstrening med denne hunden, ville jeg absolutt slått til med det! Ta det i babysteps, ting tar tid, spesielt dersom det har begynt å gå såpass langt med at han har lyst på å ta passerende hunder som bare går forbi uprovosert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det å tro at hunden er "tøff" er jo en klassiker det - det er jo fremdeles selv instruktører som ikke klarer å se forskjellen den dag i dag, dessverre. Disse eierne har vel vært med på å forme denne hunden som den er, det er synd, så det spørs om det er noen vits i å håpe at de gidder å prøve noe annet? Eller revurdere sin oppfatning av hunden?

Jeg tror at en konkret kommando - sånn a la Østlies berømmelige "sitt og der skal du sitte" - kan være noe konkret for andre hunder som sliter litt i slike situasjoner. For ulempen med å la dem holde på, er jo at endel andre hunder - som selv kan være usikre i møtesituasjoner - faktisk svarer opp, og da bekreftes jo ALLE fryktene til hunden... "de ER virkelig ute etter å ta meg".

At den "angriper" når de kommer for nær... ja, han har vel "sagt fra" lenge at de skal holde seg unna, så da koker det vel over; "nå kommer de hit allikevel". Noen hunder som blir tatt tak i i slike situasjoner, kan risikere å begynne å forsvare seg mot eier også - for det "urettferdige" angrepet fra eier, så det kan bli riktig festlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...