Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan kattungen slippes ut?


Prins

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

vår lilleturbo Frode har behov for å få ut litt energi:P Han får noen skikkelige kick,der han raser rundt i hele huset:P

Han har snart vært hos oss i 2 mnd:)

Når er han stor nok/vært hos oss lenge nok til at han kan slippes lenger enn terrassen:P Er litt usikker, og vil ikke slippe han ut for tidlig for det er masse voksne katter i nabolaget <_<

Setter psir på alle svar! Det gjør nok mor å far også som må holde ut med Frode og hans energiutbrudd i ukene;)

Skrevet

Jeg tror dere kan slippe ham ut med en gang, jeg. Hvis han har vært hos dere i 2 måneder vet han nok hvor han bor. Men det er en fordel å merke ham på et eller annet vis i tilfelle han roter seg bort. :blink:

Skrevet
Jeg har hørt at man bør vente til de er rundt 9-10 mnd. Hmm, spent på flere svar her.

Så lenge? Det jeg hører oftest er 1-2 uker etter at den har kommet til det nye hjemmet sitt, selv om jeg syns det blir for tidlig da. Jeg syns det blir litt drøyt å holde en katt inne til den nesten er 1 år.

Skrevet

Til den har fått en god porsjon kroppskontroll, sier nå jeg. Og det lar gjerne vente litt på seg slik at kastrasjonsalder kommer først også (altså, kastrer den før dere slipper den ut med alle de fristende kattene). 9-10 mnd høres ikke helt galt ut, men noen utvikler seg fortere enn andre. Lek med pusen i mellomtiden.

De fleste katter som blir påkjørt er svært unge - noe å tenke på? Jeg tror det har noe med modning å gjøre, men jeg kan ikke bevise noe.

Skrevet
Til den har fått en god porsjon kroppskontroll, sier nå jeg. Og det lar gjerne vente litt på seg slik at kastrasjonsalder kommer først også (altså, kastrer den før dere slipper den ut med alle de fristende kattene). 9-10 mnd høres ikke helt galt ut, men noen utvikler seg fortere enn andre. Lek med pusen i mellomtiden.

De fleste katter som blir påkjørt er svært unge - noe å tenke på? Jeg tror det har noe med modning å gjøre, men jeg kan ikke bevise noe.

Kastrering er jo alltid lurt, men det kan man gjøre når den er rundt 6 måneder allerede.

Skrevet

Jeg har hørt at De må være 6 mnd gamle før de slippes ut, dvs rett etter at pusen er kastrert/sterilisert. Men, hvis den er eldre enn dette burde det jo holde med 3 uker.

Og disse raptusene du snakker om gir seg ikke med alderen :lol: Jeg har en 1,5 år gammel jentepus som går bananas et par ganger om dagen, jakter på usynlige ting, sin egen hale, skumle monstre under sofaen osv osv. Det ser jo helt vanvittig ut :blink:

Skrevet
Kastrering er jo alltid lurt, men det kan man gjøre når den er rundt 6 måneder allerede.

Jeg har da ikke sagt noe annet? Jeg sa bare at den alderen nok kommer først.

Skrevet
Jeg har da ikke sagt noe annet? Jeg sa bare at den alderen nok kommer først.

Virket bare som du mente at de ikke kan slippes ut før de er 9-10 måneder for da er de kastrert.

Skrevet

Takk for alle svar:) Litt uenighet så har vel ikke blitt så mye klokere:P tror nok vi kjøper halsbånd til ham og slipper han ut på plenen litt gradvis:)

Skrevet
Takk for alle svar:) Litt uenighet så har vel ikke blitt så mye klokere:P tror nok vi kjøper halsbånd til ham og slipper han ut på plenen litt gradvis:)

Ikke ta på ham halsbånd hvis han skal ut. Det kan henge seg fast og få lite koselige konsekvenser. Merk heller katten med chip, da får den tatovert inn "ID" e.l. i øret, slik at man kan se at den er merket.

Skrevet
Hvor mye koster det da:/ har ikke så mye penger...men det finns jo halsbånd med strikk...

Tror selve chipen koster 3-400 kroner. Har du ikke råd nå, kan du vel vente litt med å merke og slippe ut? Strikk hjelper ikke, da må du ha sånne halsbånd som er designet for å løsne om de henger seg fast. Og de løsner jo gjerne, så det blir ikke akkurat billigere.

Skrevet

Nå er det lenge siden vår katt var liten, men såvidt jeg husker var hun ute fra dag en. Vi ble med henne ut de første ukene og gav henne gradvis mer frihet til å utforske hagen. Når vi så at hun likte seg best i nærheten av huset fikk hun være alene i korte perioder :blink: Det er sikkert lurt å se an katten, de er jo forskjellige, men mange måneder?! Hørtes veldig mye ut.

De båndene med sikkerhetslås koster bare 30-50kr. Så om du skulle miste et par er det ikke krise. Men jeg tror jeg hadde gått for chip. Da er du sikret på alle måter :lol: Selv om jeg må tilstå at vår ikke er merket i det hele tatt. Var ikke opp til meg den gangen, jeg var ung. Og nå vet vi jo at hun ikke stikker av eller går seg vill.

Og som nevnt før i tråden :) de energiutbruddene går ikke over. Vår pus er over 15 år og får lekeraptus ennå. Har tatt av litt de siste månedene bare. Så den roer seg om 15 år, katten din, hehe.

Kos deg med liten pus!

Guest Gråtass
Skrevet
Katter har ikke utviklet retningssans før de er 8-10 mnd gamle, før det roter de seg lett bort.

Jeg vil gjerne se dokumentasjon på dette, for det er helt nytt for meg. Jeg har hatt katter "hele livet", de har vært ute fra de var 3-4 mnd gamle og jeg har ikke mistet noen enda.. Bare flaks eller ekstremt smarte katter?

Skrevet
Og som nevnt før i tråden :) de energiutbruddene går ikke over. Vår pus er over 15 år og får lekeraptus ennå. Har tatt av litt de siste månedene bare. Så den roer seg om 15 år, katten din, hehe.

Energiutbruddene kan gå over, de. Moren min har tre hunnkatter på 3 og 4 og de er kjemperolige, har aldri sånne utbrudd. Katten vår på 3 år er også veldig rolig, men det kan kanskje ha noe med at hun er mamma.

Skrevet

Vi hadde "alltid" katt før. De var ute alene fra de var store nok til å ikke ville være med inn igjen... Fra sånn tre- fire måneders alderen, kanskje. De er nok smarte nok til å ikke gå lenger enn at de finner veien hjem. Problemet med vår siste katt, var at hun gjerne ville være med på tur. Hun fulgte med oss på tur og det var jo greit nok, for vi gikk jo hjem etterhvert. Hun ble gjerne med forbipasserende på tur også og det hente nok at det kom noen nedover veien med katta i armene og lempet henne over gjerdet. Det hendte jeg løp etter noen som lokket henne med seg og ba dem holde opp også og det var jo litt pinlig for dem. Dessuten var hun fæl til å stikke opp i barnehagen til minstebarnet, hvis hun var ute mens jeg var på jobb. Noen ganger var hun ute med ungene og lekte litt, men som regel ble hun båret hjem av en førskolelærer. (Vi bodde femti meter fra barnehagen.) Det jeg prøver å si, er at vanlige huskatter klarer verden utenfor ganske tidlig, men at man selvfølgelig er avhengig av at nabolaget er rimelig kattevennlig. Det er nå min erfaring. Biler er det farligste både for små og store puser...

Skrevet
Jeg vil gjerne se dokumentasjon på dette, for det er helt nytt for meg. Jeg har hatt katter "hele livet", de har vært ute fra de var 3-4 mnd gamle og jeg har ikke mistet noen enda.. Bare flaks eller ekstremt smarte katter?

Noen steder det står om dette:

http://www.birmanett.no/kattekjop/les_om_katt.html

http://www.fod.no/documents/Kastrering%20av%20katt.htm

http://dyrebeskyttelsenhordaland.org/Katt/KattHjemlos.aspx

Googler du det finner du masse. Ligger dessuten brosjyrer om dette hos dyrlegen, tviler på at de legger ut noe som ikke stemmer.

Guest Gråtass
Skrevet
Noen steder det står om dette:

http://www.birmanett.no/kattekjop/les_om_katt.html

http://www.fod.no/documents/Kastrering%20av%20katt.htm

http://dyrebeskyttelsenhordaland.org/Katt/KattHjemlos.aspx

Googler du det finner du masse. Ligger dessuten brosjyrer om dette hos dyrlegen, tviler på at de legger ut noe som ikke stemmer.

Dette er ikke dokumentasjon, dette er "synsing". Dokumentasjon er når noen har forsket på en problemstilling og da funnet et svar i forhold til problemstillingen. Jeg har googlet og det har ikke kommet opp noe dokumentasjon på dette noe sted. Veterinærer anbefaler mye rart som ikke nødvendigvis er sant, så det er ikke godt nok argument for meg..

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det er en fordel å holde katten inne lenger, men å fremme synspunkter som en sannhet, det er jeg uenig i.

Skrevet

jeg har også hørt rundt 8 månders alder, men regner med at hvis man tar med seg katten ut i hagen og er med pusen ute så kan man ta med pusen ut tidligere!! men har hørt at katter somer stereliserte/kasterte har ikke så stort behov for å forlate hagen slik som ukastrerte dyr har

Skrevet

Vi hadde pus ute ganske tidlig, men da var vi alltid med han og hadde han under oppsyn. Og så tok vi han inn igjen etterpå. Han var jo ganske knyttet til oss (eller pysete :) ) så han var alltid i nærheten. Når han var ute alene vet jeg ikke, siden det er så lenge siden.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jøsses..

Her går kattungene ut når de har lyst til det - etterhvert som det er naturlig for dem å utvide sin horisont får de lov til å gå ut..... Ofte i 10-12 ukers alder.

Måns - er nå tre måneder, og han er ute mange timer i strekk - han går ikke langt, men han er ute og det er gøy å være ute........ Veien her går fem meter fra hushjørnet - og jeg har ingen som helst tro på at han blir noe mer traffikk orientert om jeg holder han inne i tre fire måneder til fremfor å la han gå ut nå. Sorry liksom...

Har hatt katt fra jeg var liten, og vi har aldri hatt noe problemer med å slippe ut kattene fra de har hatt lyst til å gå ut - stort sett fra de har vært 10-12 uker..........

Skrevet

John har bodd her i ca 5 uker og går ut når han vil, men vi passer alltid på at han er inne i alle fall til natta. Det har han gjort i flere uker nå, men de første dagene/første uka var han bare i hagen, og det bare mens vi var der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...