Belgeren

[Aussieglis]

Huffameg da.. Jeg har plutselig fått opp øynene litt mer enn de var før for belgeren i det siste... Kanskje er det rett og slett hundesonen som har skylda. Man kan jo ikke annet enn å bli litt nysgjerrig etter alle diskusjonene her inne

-Hvordan er belgeren "vokalmessig" ? Mye lyd i forhold til andre gjeterhunder som Aussie og BC f.eks? Jeg har møtt noen brølere i bånd, men mistenker dette for å ha vært familiehunder som ikke blir brukt til mer enn en runde rundt i nabolaget.. Og vokting da? Er det noe man må regne med?

-Førervar/myk?

-Er de mye plaget med sykdom? Vanlig levealder?

-Hva burde man "se etter" hvis man tenker på en hund som skal brukes til sikkert det aller meste iløped av sitt liv... Hovedsaklig er det trening i skog og mark som står i hodet på meg, men man skal ikke se bort ifra at jeg blir å sette foten i LP og AG en etterhvert. Med trening i skog og mark tenker jeg på spor, feltsøk og kanskje rundering. Forstår det slik at det går mye i bruks/utstillingslinjer på belgeren også.. Jeg har jo enda aussie på førsteplass, og der er det jo mye delt.

-Pelsen på Tervueren.. Ser det varierer en god del i både farge"skjær" og lengde. Jeg ønsker ikke kjempe masse milelang pels... Syns det er mest praktisk når den ikke er for lang med tanke på ting som setter seg fast som snø osv, og syns dessuten det ser hakket bedre ut en "colliepels" MEN jeg ønsker jo å kanskje kunne stille ut også... Hvordan funker alt sammen?

-Formålsinteresse?

-Skuddfasthet?

Altså...

Ta f.eks min hund. Når vi går på tur, legger jeg alltid inn litt trening og lek så godt det er å få til der vi er. Men når vi bare "går tur" så går hun liksom bare rundt i sin egen verden, lukter litt her og lukter litt der.. Hun spretter KANSKJE opp på en stein, men det er bare fordi vi har trent på å hoppe oppå ting og hun veit hun får belønning for det av og til. Jeg drømmer om en hund som "ser" verden for det den er, dvs. pinner, elver, gjørme... *ler* En hund som nyter livet selv og underholder seg selv og kan finne på ting på egenhånd, kan man vel kanskje si? Selv om det også blir litt feil, siden hunden min finner på ting i massevis - hun bare interesserer seg ikke for "tøv og tull" antar jeg Hunden jeg har fra førav er en terrierblanding, og hun er veldig lita størrelsesmessig. Jeg er obs på at jeg antagelig må styre valpen en god del i begynnelsen til den skjønner at Emma ikke tåler å bli løpt ned og hoppet på, men ellers har jeg ingen skrøpler ved å velge en stor rase.. Emma har nesten bare truffet store hunder iløped av oppveksten og senere i livet, og hun går supert overens med alle hun har truffet til nå. Hun er flink med valper, og alle valpene hun har truffet har i tillegg vært større enn henne..

Hmmm.... Ja, som sagt, jeg ønsker meg som sagt formålsinteresse/gjenstandsinteresse, og hadde nok ikke sagt nei til en dose kamp også. En del selvstendighet da jeg ønsker meg en hund som kan komme opp med sine egne løsninger og ikke bare titte bak og gi mor et desperat uttrykk som sier: "hjelp?" samtidig som jeg ønsker meg en hund som bryr seg litt om min sinnstevning, men ikke for mye muligens. Det kan kanskje hemme mye senere i konkurranse hvis man blir kake-nervøs, som jeg har en tendens til å bli i forskjellige settinger.

Og sist men ikke minst:

Hvordan er det å leve med en belger kontra andre gjeterhunder? Er de enormt krevende?

Dessuten har de kule ører. Minner meg om frøkna sine ører. Belgervalper ser jo helt sinnsyke ut med de svære parabolantennene på hodet. Jeg må le! Syns jeg leste noen skrive dette om belgervalper her inne en plass: "lyset er på men ingen hjemme" Ser for meg de to ørene der løpe rundt i skogen og tryne litt her og der, bli god og skitten og bare lyse lykkelig valp. *sukk*

Men så er jeg også redd for å velge en annen rase enn Aussien... Jeg har jo vært så bestemt i maaaange mnd nå, så det er liksom litt skummelt... Fikk nei hos forrige kullet jeg hadde trodd jeg hadde fått valp fra, men står på 2 ventelister enda. Jeg er ikke i tvil om at jeg kommer til å finne alt jeg ønsker meg i aussien, men... Hva om alt det finnes i en annen hund også? Og... Hva om den rasen kanskje passer enda litt bedre? Men hva om jeg angrer om jeg isåffal kjøper noe annet? Jeg har grensa mi på TO. Jeg skal aldri i verdens navn og rike ha 3 hunder i hus med mindre mannfolket kommer ut av dvalen sin og finner ut at han vil ta eneansvaret for en hund helt alene. Da kan vi diskutere. Men ikke før... Så jeg må være helt sikker.. Det er liksom "det endelige valget"

[KristinR]

Jeg har ikke noen egen erfaring med belger annet enn at venninnen min har ei 7 år gammel tispe. Hun har et fabelaktig gemytt og fins ikke skvetten eller nervøs. Det vil si, raketter er hun livredd. Hun krever en del stimuli. Venninnen min bruker ikke tispa si i konkurransesammenheng. Hverdagen hennes består ofte av en times søk etter leker, godteri, nøkler etc. I tillegg svømmer hun eller løper løs en times tid.

Pelsen er vel det mest negative med henne. Etter at hun ble sterilisert for en 4 års tid siden er underulla blitt ekstrem. Hun plages med våteksem for huden tørker liksom aldri etter et bad. I tillegg plages hun av at det blir for varmt. Sist vinter gjorde vi kort prosess. Se nederst på denne siden. http://boxernord.googlepages.com/littulikehunder

Det var tydelig at hun trivdes så mye bedre og all eksem forsvant. Det skal jo og sies at det tok flere måneder der hun lusket rundt i skogen for at ingen skulle se henne, he he. Og idag nesten 8 måneder etter er ikke all pels kommet.

Boxerne mine og jeg er ofte på tur sammen med henne. Vi har jo begge raser som krever endel mosjon. både fysisk og psykisk. Jeg syns likevel at jeg kan si at mine er "enklere". Om de får bære rundt på en stokk og søke litt etter godbiter er de fornøyde. Terven har en tendens til å pese og lure på hva som skal skje nå. Alltid på alerten. Hun er ikke spesielt flink til å underholde seg selv. Det er mine. Jeg kan plukke bær og de styrer med sitt. Terven blir mer masete.

Hun bjeffer så og si aldri og er veldig grei med andre hunder.

[Mud]

Jeg har bare "hatt" en terv og hun var strengt tatt ikke min, men i Groenendael avdelingen har jeg hatt to stk i hver sin ende av skalaen. Den første sleit med nerver, men det vil jeg ikke kalle rasetypisk. Jeg har aldri siden møtt en belger som sleit som han og jeg har i ettertiden møtt maaaaange.

Det er ikke veldig mye lyd i en belger egentlig... Ja, de fleste belgere sier i fra når det kommer folk men de begrenser seg til et par boff. Han jeg har nå kan brøle hvis vi møter andre hunder, men det er bare hvis jeg er stresset pga noe eller den andre hunder brøler igjen. Er jeg og den andre hunden rolig nøyer han seg med å pipe. Dette er ikke rasetypisk for belger, dette er et tick han har som jeg ikke vet opphavet til.Til gjengjeld bjefffer han aldri når det kommer folk etc, det kan gå flere måneder i mellom hver gang han kommer med lyd og jeg skvetter like herlig hver gang De fleste belgere kommer bare med lyd når de vokter.

Langhårsbelgere vokter ikke like intenst som de to andre varianetene, som sagt: et par boff så er det greit. Så vidt jeg har forstått vokter langhårsbelgeren mye mindre enn aussien både mot mennesker og andre dyr. Laekenois og Malinois er et helt annet kapitel.

De er svært førerorienterte OG førermyke. Dvs, du har sjelden problemer med å få kontakt med en belger, mitt problem har heller vært å få de til å gå å snuse rundt i sin egen verden istedet for å mase på meg når vi går tur alene. Dette har gått igjen hos alle 4 uansett variant. De tre langhårede har i tilegg vært/er svært førermyke. Et kraftig "nei" er ofte mer enn nok.

Belgeren har svært lite sykdommer, noe som er en av mine hovedgrunner for valg av rasen.

De aller fleste belgere kan brukes til absolutt alt... Da mener jeg alt. De har også blitt brukt i jakt med hell, noe som ikke er så veldig underlig hvis man kjenner en belger, de har MYE jaktinstinkt. Dette er vel det jeg har mått jobbe mest med hos "mine" tre langhårede utenom å plukke av de tidligere tillærte unoter (fikk de alle 3 i "voksen" alder)

Pelsen har jeg aldri opplevd som noe problem. Han jeg har nå har lite pels for rasen, men alltid fått mye skryt for pelskvalitet på utstiling allikevel, så sånn sett har det ikke mye å si. Enkelte linjer krever mer pelsstell, men en rask gjennombørsting på de kritiske punktene (mamelukkene) et par ganger i mnd har holdt for alle mine. Loke børstes bare grundig dagen før en utstilling (dvs en gang i år ) og under den årlige røytingen. Han røyter bare en gang i året, resten av året er det så vidt det drøsser litt nå og da. Slik var også forrige hannhund, tervtispen røytet noe oftere.

Formålsintresse og kamp er sjelden noe problem på en belger og de jobber stort sett svært godt selvstendig:)

Skuddfasthet er et større problem, men der jobber man med saken og de fleste belgere som testes får nå 1 på skudd (ikke Loke :angel: ) Skuddfasthet er som du sikkert vet arvelig, så her er det vikitg å se etter linjer som er testet. Om du ikke skal konkurere bruks så er uansett nyttårsaften (og mnd før og etter) et rent ******* for mange skuddredde hunder så skuddfasthet er det viktig å se etter. Samtidig må man huske at en belger VIL reagere på uvante ting, det er en del av rasetrekket og slik skal de være. Man burde ikke trøste en belger som skvetter, stort sett hopper de bare til og er ferdig med det før de har landet. Hvis man trøster eller diller derimot, DA blir det farli da...

En belger "ser" verden i aller høyeste grad *ler* Gjerne på sin egen litt skrudde måte... Ingen av mine har vært så opptatte av å underholde seg selv, de har vært opptatt av å underholde meg..og det klarer de til gangs.. Pinner skal drepes på alle mulige underlige måter og fraktes til mor, alt av vann skal plaskes og bades i, en pose som ligger på bakken er først et livsfarlig "monster" som må drepes, så en dyrbar skatt etc etc.. Livet er IKKE kjedelig rundt en belger, noen ganger blir den nesten litt for spennende. Ordtaket "ingen vet hvor haren hopper" tror jeg egentlig har sitt opphav hos belgerene

At en belger har gjort en øvelse 10 tusen ganger før betyr ikke at den ikke kan finne på å "glemme" hvordan den utføres den 10 001 gangen. Brått blir kjeglen apportert (NÅ blir vel mor glad!), apporten et hinder etc.

Belgere er ikke krevende å bo med. Overhodet. Selv min sorte som er "brukslinjer" er en svært behagelig fyr å ha i hus eller å ta med på besøk. Det er fantastisk deilig å ha en hund som er 100% på når det skal jobbes og begisk fårehundteppe med en gang det ikke skal jobbes. Loke er vant til å være med meg overalt og fast rutine er å gå en runde rundt å sjekke når han kommer på et nytt sted før han finner teppet sitt og blir det frem til noen tar kontakt med han. Da hilser han og gjør enkle triks før han går og legger seg igjen. Selvfølgelig får man ikke det gratis (speisellt ikke på en tidligere stresset omplasseringshund), men får de sitt med stimuli utendørs og ikke vinner frem på å prøve å dra igang belgerbaluba innendørs så er det sjelden et problem. Loke er ofte med på vorspiel og gjengangeren på hver fest er "hvor er bikkja hen? Å ligger han der, merket han ikke jeg! Jeg kunne aldri tatt med bikkja mi hit, han hadde aldri roet seg! Skal ikke de der være gærne og stressa da?"

De "problemene" som går igjen hos belgere iflg belgereiere jeg trener med er disse: de stjeler mat når de får muligheten. Ikke rett forann deg, men hvis du forlater rommet. Loke stjeler ikke fra stuebord (det er nemlig ikke mulig det), men kattematen er plassert svært svært høyt oppe for å si det sånn. De åpner dører som ikke er låst. Og de er kløppere på å snike seg ut av seler og vanlige halsbånd. Og så er de ekstremt nysgjerrige på alt du driver med så du får sjelden drive med husarbeid helt alene.... I tilegg skal du helst ikke gå på do helt alene for deg selv, dotid er ypperlig tid for å klø belgere på rumpa, sånn når du allikevel sitter der..

Jeg pleier å si til folk at det viktigetse kriteriet for å ha belger er ikke at du er treningsnarkoman, men at du har humor og selvironi. Kan du ikke le av at bikkja de "driter deg ut" og plutselig ikke skjønner forskjellen på "sitt" og "ligg dø" eller finner frem trusene dine når du har besøk så kan du ikke ha belger

Edit: glemte.. en av de områdene jeg føler at belgeren skiller seg mest fra andre raser er språket. Kroppspråket. Det er fullt mulig å føre en lang samtale med en belger og den svarer deg med utallige ansiktsutrykk. De "snakker" ekstremt mye med ansiktet og ørene, noe som er mye av grunnen til at mange belgereiere føler at de er noe mer enn en hund

[Aya]

Annette.. Slutt å skriv sånn, jeg får jo helt Belger-savn:p

(Sorry- OT)

[Mud]

Annette.. Slutt å skriv sånn, jeg får jo helt Belger-savn:p

(Sorry- OT)

Hmm? Hun spurte og jeg svarte! Belgeren er en fantastisk rase, så det så... Ikke rart det blir flere og flere knallfornøyde belgereiere her inne! En gang belger, alltid belger

[Pus]

Loke har sagt det meste om belgeren her, men tenkte jeg skulle si litt til:-))

Jeg har hatt to svartinger, og to røde! Den siste hanhunden min var rød, og han vokste opp med en Cairn-terrier. Mellom disse to var det bare to dagers forskjell, men størrelsesmessig ble jo forskjellen betydelig etterhvert. Allikavel var terven alltid forsiktig rundt cairnsøsteren sin, full av omsorg som han var. De var sammen det meste av døgnet, bortsett fra at de ble trent hver for seg, og hadde veldig glede av hverandre.

De siste årene av sitt liv ble terven nærmest døv, noe som gjorde at varslingen hans på gårdsplassen ble borte. Da tok cairndyret over, gikk bort til den hvilende storebror, ga to skarpe bjeff inn i øregangen hans, han spratt opp og varslet som han skulle, og cairnen kunne atter legge seg til neste "uvedkommende" dukket opp.

Må også nevne den enorme omsorgen/empatien (neida, jeg driver ikke å menneskeliggjør hundene mine) disse hundene innehar, ved å nevne bare to eksempler.

En peride bodde vi i nærheten av en vernet bedrift, og endel av klientellet der syntes at svartingen min var så vakker, noe han var:-))

Spontane, som endel av disse kan være, ville de alltid klemme det vakre dyret, og han lot de få lov! Han sto der så rolig og trygg, mens disse store menneskene virkelig klemte til. Aldri var han skeptisk til denne behandlingen, han bød virkelig på seg selv!

For noen år siden ble naboens katt påkjørt og drept, og naboen gråt sine modige tårer da hun fortalte meg dette.

Min elskede terv reiste seg da opp på porten vår, og slikket vekk tårene til naboen, så forsiktig, så forsiktig.

Unødvendig å si kanskje, men belgeren er for meg den ultimate hund. Den har alt, den kan brukes til alt og er så hengiven overfor sine.

Men som Loke sier, det er mye hund, så det er nødvendig med store doser humor og toleranse i oppveksten dems:-))

Mine har blitt sent voksne, ved fyllte tre år er det akkurat som om ting faller på plass!

Lykke til med valget av hund! (Det ble kanskje ikke lettere nå? :-))

[Mud]

Empatien glemte jeg helt ja Lillesøster forteller fortsatt om den gangen hun satt å så på en trist film i stua når hun allerede var deppet (guttetrøbbel øffkårs) og min forrige svarting plutselig kom løpende ut av badet (han la seg alltid på badet) for å trøste. Hver tåre ble grundig og ømt vasket vekk... Hun skjønte aldri hvordan han forsto at hun var deppet for hun kom ikke med en lyd og han var i et helt annet rom. Hun elsker rasen den dag i dag og blir helt fra seg når Loke kommer på besøk for han er jo akkurat som Tellus må vite

Jeg er svært sjelden deppet men etter å ha gitt bort Lyra OG vært i en bilulykke på en og samme uke var ikke humøret helt på topp. Loke som hater å ligge i senga kom plutselig opp og la seg godt til rette i armkroken min og lå der til jeg sovnet

Den samme omsorgen møtte en av kattungene da den forvillet seg ut av kassen sin og imellom benene på Loke. Den var våt av hundesikkel når jeg løftet den opp og har vel aldri vært utsatt for en så forsiktig og grundig vask noensinne før. Loke er forøvrig varmeflaske for 3 små pusejenter i dette øyeblikket

Her menneskliggjør vi ikke hunder nei *host*

[Pus]

Å gud, nå kom jeg på enda en sånn tårehendelse.

En gang vi var i skauen med to av svartingene, forsvant de mellom noen steiner og etter en stund kom de pipende mot oss. De så spørrende på oss før de løp to meter tilbake, og så mot oss igjen, vi måtte bli med å se!

Det de hadde funnet var fire ørsmå hareunger, som da vi kom fram var kliss bløte av belgersikkel på ryggene sine. Hundene var kjempeurolige i blikket sitt, og ville vise oss mer.. og et stykke unna var en helstresset haremor!

Vi gikk da bort derfra, og hundene så ut som de var lettet over å slippe bort fra dette dilemmaet, skal VI hjelpe barna?

Da vi gikk forbi stedet et par timer senere var både mor og barn borte vekk!

Etter tyve år med belgere er erindringsboksen full av sånne deilige historier:-))

[Guest 2ne]

Åh, så moro! En "la oss prise belgeren"-tråd

Jeg må nevne først at jeg syns at dette behovet for å bli aktivisert er noe oppskrytt hos belger, jeg er skrekkelig lat og har ikke hatt problemer med med å aktivisere noen av mine hunder - det er heller ingen av de som har vært pesete og lurt på om vi ikke skal finne på noe mer hverken på eller etter tur, ikke engang den aktive terven. De er (u)heldigvis oppfinnsomme nok til å aktivisere seg selv om det blir kjedelig - u'en i parentes fordi at det er ikke alltid du har lyst at de skal aktivisere seg med det de aktiviserer seg med.. Som f.eks å finne ut hvor mange biter man kan lage ut av et flunka nytt Hundesport, hvor mange tråder man kan dra ut av blekkulfen og sånne ting.. Av de mer morsomme aktivitetene de kan finne på å engasjere seg i, er f.eks edderkoppjakting (for oss som bor i kjellerleiligheter - jeg glemte å se på alle de kjekke mennene i Top Gun når vesla her sporet, jaktet og drepte en edderkopp foran tv'en).

Man går som nevnt før her aldri på do alene når man har belger, så sant man ikke har lært at badet er off limits - hvilket noen har glemt å lære vesla her, hun går mer enn gjerne etter folk på do og tar det som den største selvfølge at man kan legge hodet i fanget (hun har lært at hun ikke trenger å hoppe på folk som sitter på do, det er ikke så ille bare det, syns jeg) for litt klapp og kos. Dusjing bør og overvåkes nøye, det kan jo være at det skjer noe gøy der som de burde få med seg. Omsorgsfulle er de helt klart, jeg våkner hver morgen med en "liten" belgerfrøken på hodeputa som syns det er svært nødvendig å vaske både ansikt og hår med en gang mor slår opp øynene - akkurat det er fortsatt under diskusjon, jeg er nemlig ikke helt enig med henne i nødvendigheten av den slags stell.. Det skal sies at det er folk der ute som har mer veloppdragne belgere enn meg da, så det er mulig å avlære de både dobesøking, sengeligging og sofaslafing.

3 av 4 av mine belgere har stjålet av bordet - selv om jeg er ganske sikker på at en av de 3 ikke mener at det er stjeling, hun blir svært forundret når hun får beskjed om at det er faktisk ikke hennes mat hun forsyner seg av.. Jeg hadde jo gått fra det, da er det selvsagt til henne da? De stjeler ikke når jeg er der selvsagt, så dumme er de ikke, men det har jo hendt at man har kommet overraskende tidlig tilbake.. hehe

Syns ikke det er så mye lyd i belgeren, selv om begge frøknene jeg har nå tar vokting av hus og bil alvorlig - eller, frøkna her tar det alvorlig, vesla henger bare på selv om hun ikke er helt sikker på hvorfor. Frøken Dinersen har forøvrig verdens kuleste knurring, hun høres ut som en Harley Davidson på tomgang, om enn med noe lavere volum (naboen har en sånn en - sykkel altså - og han syns det er nødvendig å starte den tidlig om formiddagen i helgene hele sommeren igjennom) buldrebuldre sier frk. Dinersen, og får selvsagt ros for å være skummel! *kremt* Det bjeffes på folk som kommer inn, men det går over så fort de ser at vedkommende ikke ble skremt ut døra igjen, da er det kjempegøy med besøk! (eneste de klarer å skremme ut døra igjen, er eksen.. Jeg er ond nok til å synes at det er helt greit jeg). Uling - noe mine gjør når de må være alene hjemme - foregår med muteknappen inne da, og flinke huseierene har lært de at det funker, de blir reddet ut av sitt ensomme ******* de ytterst få gangene de er hjemme alene

På tur.. Vel, jeg har hatt alaska husky før, så når belgerene ikke har lyst til å ta seg store runden på egenhånd, så er det greit for meg, egentlig.. De løper og snuser og ordner sjøl da, men de har alltid et øre og øye på meg (*flir* Vel, nesten alltid - stakkars Dinersen mente hun skulle gå sporet sitt en gang til når vi passerte sporstarten på vei til bilen igår, og ble kjempeoverraska over at jeg plutselig ble borte for henne.. Så da kom hun løpende i 120, jeg må jo ikke gå alene, må vite). De er stort sett greie med andre hunder - frøkna her er Dronning og syns at alle burde behandle henne som en, men hun er lett å avlede så det er ikke et problem.. Vesla her elsker alt og alle enn så lenge, men hun er bare året gammel, så det kan nok hende hun blir litt mer tispete etterhvert hun og.

Man trenger humor når man har belger, som Annette er inne på. De kalles hundeverdens svar på Emil i Lønneberget, og det er ikke uten grunn. I tillegg så snakker de masse med ansikt og ører, svært lettleste hunder! Det gjør hverdagen med belger til en interessant og morsom affære

Hva du bør passe på når du kjøper belger.. De er stort sett sunne og friske, både mentalt og fysisk, og kjøper du fra en seriøs oppdretter så er mye gjort. Så legg litt arbeid i å finne oppdretteren din, så regner jeg med at det går bra

[Tonje]

Herlig tråd! Jeg har også fått øynene opp for belgere (sortingene),og lurer strekt på om det blir en laaangt inn i fremtiden.

Det som bekymrer meg litt,er at jeg er vandt med en lett hund,og når han drar i båndet er det ikke så ille( selvom jeg kan bli kraftig irritert enkelte ganger når han får for seg at NÅ skal jeg fort fram!) Jeg er ikke kjempetålodig,og båndtrening kan nok bli min svakeste side. Hvor mye veier en gonnis hannhund i voksen alder? Jeg ser for meg at det kan bli et irriterende problem,om jeg får en trekkidiot.. Men,på den annen side,da kan man jo nyte det på vinteren med ski på beina.

[Mud]

Må bare få skryte enda mer av den "vanskelige og stressa belgeren" sånn nå som vi er i siget her..

Loke har som mange vet ikke hatt verdens roligste start på livet. Han kom til meg 16mnd gammel og hadde da rukket å svinge innom 4 hjem. Han var visst "gal" iflg de siste som hadde han, men den galskapen gikk fort over med litt trygge rammer og TLC.

Nå er han snill som et lam (mot alt med puls, inkl andre hannhunder) og roen selv i de fleste situasjoner (utenom før han får hilst på andre hunder, er man hypersosial så er man hypersosial).

Uansett: Loke er ofte med på jobb og da ligger han mye i bilen. Når en kompis ringte å spurte om han kunne låne bilen min i mens jeg jobbet, sa jeg greit - men da må du ta med bikkjedyret. Fyren er oppvokst med jakthunder og har hatt hund selv så det var ikke noe problem. Off they went...

Loke har helt glemt å lese rasestandaren så han vokter ikke (folk =morro uansett) og han kjenner jo fyren litt fra før så det å ta med seg hund og bil var intet problem. Så bar det inn til Oslo hvor Loke tilbragte flere timer i Oslo spektrum med å "hjelpe til å rigge scene" (kompisen min er rigger). Jeg aner ikke hvordan han hjalp til men har var visst veldig flink og brydde seg overhodet ikke noe om sveising, hamring, store metallrør som ble slengt i bakken etc.. For de som ikke har vært med når en scene blir bygd opp i spektrum kan jeg informere om at vi snakker MYE støy, smell, hoing og høy musikk. Og en god del dopa og rare folk. Loke syntes dette bare var stas og ingenting å ta på vei for.. Loke er forøvrig skuddredd...

Så bar veien videre til Norsk Jeger og fiskerforening hvor moren til riggerkompisen min jobber og der gjorde han visst også stor suksess. Han tuslet litt løs rundt og hilste på folket før han la seg ned ved beina til kompisen min og sovnet. Kongekomentaren fra en av de som jobbet der var visst: " de der skal vel ikke være sånn??" Jo, tenk det skal de..

Når hund og mann endelig kom tilbake for å hente meg på jobb etter x antall timer spurte jeg hvordan dagen hadde gått og fikk som svar: "hvor mye skal du ha for bikkja?"

Og det av en fyr som synes gjeterhunder generellt er masete, stressa og nervøse drittbikkjer

Edit: Tonje.

Loke er en STOR Groenendael hannhund og han veier nå ca 27-28 kg. Bortsett fra faren hans tror jeg ikke jeg har møtt noen større enda.. Det er i utgansgpunktet ikke noe problem å lære en belger å gå pent i bånd, selv om det ikke ser sånn ut når jeg går tur Jeg bor landlig til og lar han stort sett gå løs utenom båndtvangstiden hvor jeg bruker belte og strikk så hans trekking er et førerproblem.. Snørekjøring er noe belgeren ELSKER. (Nordenstam gjorde i sin tid stor suksess under finnmarksløpet med terv i spannet) Selv om det fort vekk kan ende sånn :

med mindre du tar deg bryet med å lære de enkle komandoer som "stopp" *kremt*

Her er forøvrig et litt mer idyllisk bilde, Loke som trekker meg glad og lykkelig opp en bakke en gnistrende klar vintermorgen Desverre tatt med mobilkamera.. som sagt: belgeren kan brukes til alt...

[Carina]

3 av 4 av mine belgere har stjålet av bordet - selv om jeg er ganske sikker på at en av de 3 ikke mener at det er stjeling, hun blir svært forundret når hun får beskjed om at det er faktisk ikke hennes mat hun forsyner seg av.. Jeg hadde jo gått fra det, da er det selvsagt til henne da? De stjeler ikke når jeg er der selvsagt, så dumme er de ikke, men det har jo hendt at man har kommet overraskende tidlig tilbake.. hehe

Haha, det der er Cane i et nøtteskall! Fersker han innimellom med forlabbene på benken, og da er det bare 'Hæ?'.

Ellers synes jeg Loke og 2ne beskriver belgeren godt slik jeg kjenner den, det er nesten som å lese om Cane.

Eneste forskjellen (ut fra det som blir skrevet lenger opp) er at min krever en del trening/mental stimuli ellers blir han litt slitsom å ha i hus, så vi må ut på et eller annet omtrent hver dag. Innimellom holder det at vi bare går tur, men det er ikke nok å bare gjøre det noen dager på rad - da han trenger en del hodebry. Men det kan jo kanskje være fordi jeg har fra litt andre linjer enn iallefall 2ne sine hunder? Ellers er han utrolig behagelig å ha i hus, selv om min mening om hva som er behagelig og ikke er noe farget av min opplevelse med å ha en ekstrem vorstehertispe i hus. Så lenge han er stimulert nok, ligger han og slapper av til jeg finner det for godt å gjøre noe.

Det som jeg har jobbet med er at han gjerne kan svare dersom har blir korrigert for noe/når jeg har tatt ham vekk fra noe, det skjer vel ikke nå lenger som jeg kan komme på men når han var mindre gjorde han det endel. Han har hatt (og har til tider) sterke meninger om en del ting, så hans sterke personlighet har bydd på en ny type utfordring for min del, men det har gått veldig greit så lenge man ser de små tegnene når de kommer.

Kikket litt på aussie da jeg skulle ha valp, men valgte rasen vekk da alle de aussiene jeg har sett virker utrolig daffe og ikke like årvåkne og fulle av spillopper som belgeren er. Jeg kan jo veldig lite om aussien, så det er bare basert på egne observasjoner.

Edit: Kan jo svare konkret på spørsmålene dine slik jeg mener Cane er.

-Hvordan er belgeren "vokalmessig" ? Mye lyd i forhold til andre gjeterhunder som Aussie og BC f.eks? Jeg har møtt noen brølere i bånd, men mistenker dette for å ha vært familiehunder som ikke blir brukt til mer enn en runde rundt i nabolaget.. Og vokting da? Er det noe man må regne med?

Cane bjeffer egentlig ikke mye, men jeg har lært ham å halse på kommando og det er en atferd han tilbyr ofte når han vil oppnå noe. Ellers er det ved heftig lek og når vi er på runderingstrening og han må vente på tur i bilen - rundering er kult må vite.

Edit: Holdt på å glemme å si at moren til Cane og halvbroren varsler fremmede besøk, så det er mye mulig dette kommer senere da.

-Førervar/myk?

Cane er veldig førervar, og sånn midt på treet førermyk.

-Hva burde man "se etter" hvis man tenker på en hund som skal brukes til sikkert det aller meste iløped av sitt liv...

Jeg valgte hund fra brukslinjer da jeg vil drive med blant annet IPO, men jeg tror at en hvilken som helst belger kan være med på det aller meste. Pelsen er vel også kortere hos Cane enn hos en 'utstillingshund', men jeg synes pelsen så langt virker veldig lettstelt at jeg tror ikke du skal være redd for å ta en hund fra utstillingslinjer med i skauen. Correct me if I'm wrong.

-Formålsinteresse?

Cane har stor gjenstandsinteresse, det var noe av det jeg kikket på da jeg skulle ha valp. Hele kullet var vel rimelig jevne her. Cane er en slags retriever 'in disguise' så han bærer på alt mulig. I tillegg leker han like godt med en pinne som med ei skinnfille.

-Skuddfasthet?

Det vet jeg ikke enda, han har ikke reagert på sprenging og heller ikke skudd som var langt unna, men vet altså ikke med sikkerhet. Var litt nøye her og sjekket at foreldre ++ var skuddfaste så håper det har gått i arv til Cane.

[Guest 2ne]

Haha, det der er Cane i et nøtteskall! Fersker han innimellom med forlabbene på benken, og da er det bare 'Hæ?'.

Jeg har ikke fersket noen av disse to på benken heldigvis, eldstefrøkna er egentlig veloppdratt og akkurat det har jeg ikke avlært henne enda, og vesla her tror jeg ikke har oppdaget at det går an? Lille kinderegget mitt, hun - mørk på utsiden og svært lys inni

-Hvordan er belgeren "vokalmessig" ? Mye lyd i forhold til andre gjeterhunder som Aussie og BC f.eks? Jeg har møtt noen brølere i bånd, men mistenker dette for å ha vært familiehunder som ikke blir brukt til mer enn en runde rundt i nabolaget.. Og vokting da? Er det noe man må regne med?

Cane bjeffer egentlig ikke mye, men jeg har lært ham å halse på kommando og det er en atferd han tilbyr ofte når han vil oppnå noe. Ellers er det ved heftig lek og når vi er på runderingstrening og han må vente på tur i bilen - rundering er kult må vite.

Åh, det hadde jeg glemt, evt. fortrengt <_< Begge klager høylydt når jeg tar en av de ut av bilen for trening.. Er begge i bilen er det greit nok ser det ut til, men når jeg tar en av de ut for å f.eks gå spor, så sitter den andre igjen og gneldrer.. Veit ikke hvorfor de er forholdsvis stille (man passer jo fortsatt på bilen, må vite) når begge er i bilen, men det er visst ufint gjort av meg å ta en av de ut, syns den som må være igjen..

[Mud]

Det som jeg har jobbet med er at han gjerne kan svare dersom har blir korrigert for noe/når jeg har tatt ham vekk fra noe, det skjer vel ikke nå lenger som jeg kan komme på men når han var mindre gjorde han det endel. Han har hatt (og har til tider) sterke meninger om en del ting, så hans sterke personlighet har bydd på en ny type utfordring for min del, men det har gått veldig greit så lenge man ser de små tegnene når de kommer.

Slik er Loke og kullsøster også (begge søskenbarn av Cane ) så dette tror jeg er linjene. Loke svarer mye kraftigere og mer intenst enn søster og dette var noe av hovedgrunnen til at han har byttet hjem så ofte. Fr meg er det ikke en big deal, han svarer nå bare når han føler jeg har vært urettferdig eller når jeg har vært for stresset og brå. Han svarer ikke noe særlig med tennner lengre. Jeg korrigerer han svært sjelden (no need to, han VIL jo gjøre ting riktig) og jeg har lært meg til å puste rolig og ta det pent. Ovenfor andre som ikke skjønner hund så godt så forklarer jeg at han er omplasseringshund og fort kan bli redd hvis de er for bråe og sinte mot han De fleste kjøper den...

De gangene Loke svarer meg nå har han alltid hatt "rett", før kunne tilmed vanlig stell resultere i bitemerker oppover hele armen. Dette er ikke rasetypisk, det er pga erfaringer (håndtering =konflikt i hans hode)

[Carina]

Slik er Loke og kullsøster også (begge søskenbarn av Cane ) så dette tror jeg er linjene. Loke svarer mye kraftigere og mer intenst enn søster og dette var noe av hovedgrunnen til at han har byttet hjem så ofte. Fr meg er det ikke en big deal, han svarer nå bare når han føler jeg har vært urettferdig eller når jeg har vært for stresset og brå. Han svarer ikke noe særlig med tennner lengre. Jeg korrigerer han svært sjelden (no need to, han VIL jo gjøre ting riktig) og jeg har lært meg til å puste rolig og ta det pent. Ovenfor andre som ikke skjønner hund så godt så forklarer jeg at han er omplasseringshund og fort kan bli redd hvis de er for bråe og sinte mot han De fleste kjøper den...

De gangene Loke svarer meg nå har han alltid hatt "rett", før kunne tilmed vanlig stell resultere i bitemerker oppover hele armen. Dette er ikke rasetypisk, det er pga erfaringer (håndtering =konflikt i hans hode)

Hehe, så 'morsomt' å høre at det ligger til familien, synes sånne ting er litt interessante jeg.

Cane begynte med å svare uansett hva man 'tok ham' for, men han lærte kjapt at det ikke var lov. Den eneste som har fått unngjelde senere er gubben i huset, jeg tror Cane driter litt i ham fordi gubben stort sett driter i Cane.

Det er godt mulig at hvis jeg er urettferdig mot ham at han vil reagere på det, det gjenstår jo å se men kan tenke meg han er typen til det. Nå er han jo på vei inn i en periode hvor han til tider skal 'tøffe seg' litt, så det kan jo bli spennende. Ellers er han også som Loke, han vil gjerne gjøre ting rett og det er svært svært sjelden jeg behøver gjøre noe mer enn å lage en knurrelignende misnøyelyd eller si 'nei' - sistnevnte behøver vanligvis ikke høres strengt ut engang.

[ELH]

Jeg har mest kjennskap til terv og svarer ut fra det.

[-Hvordan er belgeren "vokalmessig" ? Mye lyd i forhold til andre gjeterhunder som Aussie og BC f.eks? Jeg har møtt noen brølere i bånd, men mistenker dette for å ha vært familiehunder som ikke blir brukt til mer enn en runde rundt i nabolaget.. Og vokting da? Er det noe man må regne med?]

Belgere er ikke gneldrete, men de kan varsle fremmede. Du bør regne med vaktinstinkt, men det er opp til deg hva du tillater av vokting og hvordan du velger å styre disse situasjonene. I tillegg kan de prate en del og de smiler.

[-Førervar/myk?]

De fleste belgerne er meget førerorientert og de fleste er førermyke. Jeg har truffet terv som ikke er førermyk, så de finnes.

[-Er de mye plaget med sykdom?]

Nei, men det er påvist en eller to øyensykdommer, litt hd og ad. Jeg vil ikke si at rasen er plaget med sykdommer.

[Vanlig levealder?]

Jeg har intrykk av at vanlig levealder er mellom 11-15 år.

[-Hva burde man "se etter" hvis man tenker på en hund som skal brukes til sikkert det aller meste iløped av sitt liv... Hovedsaklig er det trening i skog og mark som står i hodet på meg, men man skal ikke se bort ifra at jeg blir å sette foten i LP og AG en etterhvert. Med trening i skog og mark tenker jeg på spor, feltsøk og kanskje rundering. Forstår det slik at det går mye i bruks/utstillingslinjer på belgeren også.]

Da bør du finne en oppdretter som fokuserer på mentalitet og bruksegenskaper i tillegg til helse og eksteriør, gjerne en oppdretter som tester (K-test, Mh og Funksjonsanalyse) hundene sine og er aktiv innenfor bruks, lp og/eller ag.

[-Pelsen på Tervueren.. Ser det varierer en god del i både farge"skjær" og lengde. Jeg ønsker ikke kjempe masse milelang pels... Syns det er mest praktisk når den ikke er for lang med tanke på ting som setter seg fast som snø osv, og syns dessuten det ser hakket bedre ut en "colliepels" MEN jeg ønsker jo å kanskje kunne stille ut også... Hvordan funker alt sammen?]

På de fleste belgere er pelsen forholdsvis lettstelt. Snø setter seg ikke fast, så lenge man bruker litt potevoks og klipper hårene mellom tærne, men det må man vel på de fleste hunder? De røyter en til to ganger i året og slipper lite hår utenom disse røyteperiodene. Min terv trenger kun gjennombørsting i røyteperiodene og ellers må buksene sjekkes, for de kan floke seg litt. Min hund har ganske lang pels under buken og det fører til at hun drar inn en del møkk om høsten. De fleste belgere børstes før utstilling, noen klipper/trimmer potene og bader hunden før utstilling.

[-Formålsinteresse?]

Belgere er meget interessert i gjenstander og kan belønnes med lek og kamplek. Mange er også spontanapportører.

[-Skuddfasthet?]

Er arvelig. Sjekk linjer og spør oppdrettere spesifikt om dette. Undersøk hvordan hundene har gjort det på tester.

[Hmmm.... Ja, som sagt, jeg ønsker meg som sagt formålsinteresse/gjenstandsinteresse, og hadde nok ikke sagt nei til en dose kamp også. En del selvstendighet da jeg ønsker meg en hund som kan komme opp med sine egne løsninger og ikke bare titte bak og gi mor et desperat uttrykk som sier: "hjelp?"]

Da bør du titte litt nærmere på belger, men husk at hunder som tenker selv også finner på ting selv

[Hvordan er det å leve med en belger kontra andre gjeterhunder? Er de enormt krevende?]

Jeg vet ikke hvordan det er å leve med andre gjeterhunder enn terv, men tervueren krever en del aktivisering for å trives. Jeg vet om en person som har hatt BC og konkurrert i lp (elite) og så gått over til terv. Vedkommende sier at belgere er vanskeligere å trene enn BC fordi de tenker selv og kan finne på spillopper, men de er visst mye morsommere å trene enn BC . Det sies at en gjennomsnitts gronnis ikke er like krevende som en gjennomsnittlig tervueren, men ingen regel uten unntak.... Belgere som kjeder seg finner på ting selv og utvikler ofte unoter. De kan bli effektive makuleringsmaskiner.