Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til hund som er stor og drar


swimzy

Recommended Posts

Min store hund på 45 kg er efter min mening opdraget som jeg vil have ham. kan alle de kommandoer jeg vil have ham til og drar ikke, men det er noget andet med min cocker, han er siden han var 4 måneder trænet til spor og fugle jagt, og har desværre fået fugl på hjernen, kan ikke koncentrere sig hvis der er spor efter et dyr, flere jeg kender i danmark er hundetrænere og hundepsykologer, og vi har prøvet gennem hans liv og få ham til at koncentrere sig gennem flere forskellige trænings metoder, men nej det går ikke så snart der et spor eller sighting af en fugl.

Vil hellere have ham i en sele end at give ham whiplash.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville det fungert tror du, og overføre treningen du gjør hjemme, til et annet område, men ikke på tur ? Altså: Hvis du får til alt hjemme, har god kontakt, og han går pent i bånd, og vil ha godbit. Hva med å finne en litt *forlatt* parkeringsplass, park eller lignende, hvor det ikke er noen andre, og trene på akkurat det samme der. Etterhvert vil du få det til også her, og kan igjen bytte plass, til et sted hvor det er noe mer forstyrrelser osv osv ... altså, i stedet for å gå ut av porten og gå tur, putte hund i bil og dra et sted uten folk og fe, med litt plass, og rett og slett tren, masse godis osv , og så dra hjem igjen .....

Det er akkurat det vi gjøre!! :) Så håper på at det kan gå bra fremover!

Og ang hundeklubb..vi har hatt han på kurs, og dessverre så var ikke det helt supert, vi ble ikke propritert, lærte jo det som skulle lærers, sitt, ligg, bli osv...men ikke gå pent i selen...men grimen så går han bra, så håper det er en midlertidig alternativ,!

Og til deg Crizpo! du er kjempehekdiug som kan ha så mange hunder på så mange kg til å gå pent, men hvis du hadde kommet hit å prøvd å gå tur med odin skal jeg love deg at du hadde hatt store problemer! Min far og samboer har ett problem når han setter i gang med å dra og de er begge to store voksne menn.... Det er ikke lett!

Og jeg har vanlig sele til han, som jeg bruker, og bytter over på når han har gått fint med grimen en stund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om han trekker til du nesten går over ende så ville ikke jeg prioritert sele, men heller spart til dressurkurs. Oppland blir vel Østlandet, sjekket ut www.nordenstam.no? Det er ingen grunn til at man skal finne seg i et sånt hundehold liksom, det høres fryktelig slitsomt ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo derfor jeg bruker grime som løsning ¨nå og når han går pent så får han lov å gå uten grimen, slik at han skal skønne at det er positivt å gå pent!! og jeg skal begynne på nytt kurs i oktober, på skreia!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sagt det før, og gjentar det sammen med Vipsen igjen: Finn deg en hundeinstruktør som kan se på hundeholdet ditt, og måten du jobber med hunden på, og som kan "redde" deg fra 10 år til med å bli dratt hinsides. Dette er et RENT lydighetsproblem, som du ikke løser ved å putte på alskens seler og grimer - det bare gjør det litt mer håndterlig. Og tenk så morsomt om du HADDE fått til en lydigere hund, som kan være mer løs, og dra mindre i bånd - det gjør dem til bedre hverdagskamerater :)

Du burde forresten fått lest boken "Marley and me: Life and Love with the World's Worst Dog", om et ektepar som anskaffer seg en labrador som blir utvist fra hundeskolen - fordi de ikke klarer i minste grad å klare å få den til å høre på noe vis. Jeg bladde litt i den, men blir for oppgitt - den er søtt skrevet, men det er altså "bare" snakk om en vilter og ulydig hund som blir fremstilt som helt umulig. ALLE hunder "kan" egentlig bedre, bare man finner nøkkelen til hvordan man skal håndtere dem, får man vel tro? Så det er eierne det står og faller med... faktisk.

Men "Marley and Me" har blitt grenseløst populær og bestselgende i statene, antagelig fordi det er mange som kjenner seg igjen :o

Og felles skjebne, felles trøst? Kanskje noen burde gitt boken til en viss profilert, labradoreiende Oslo-politiker og hans samboer, som for andre gang har parkens mest ustyrlige, men snille og gode, labradorgutt som bruker eierne sine som dregg... det er artig å se folk som kan være med på å styre en by, men ikke en hund...

"John and Jenny were just beginning their life together. They were young and in love, with a perfect little house and not a care in the world. Then they brought home Marley, a wiggly yellow furball of a puppy. Life would never be the same.

Marley quickly grew into a barreling, ninety-seven-pound steamroller of a Labrador retriever, a dog like no other. He crashed through screen doors, gouged through drywall, flung drool on guests, stole women's undergarments, and ate nearly everything he could get his mouth around, including couches and fine jewelry. Obedience school did no good--Marley was expelled. Neither did the tranquillizers the veterinarian prescribed for him with the admonishment, "Don't hesitate to use these."

And yet Marley's heart was pure. Just as he joyfully refused any limits on his behavior, his love and loyalty were boundless, too. Marley shared the couple's joy at their first pregnancy, and their heartbreak over the miscarriage. He was there when babies finally arrived and when the screams of a seventeen-year-old stabbing victim pierced the night. Marley shut down a public beach and managed to land a role in a feature-length movie, always winning hearts as he made a mess of things. Through it all, he remained steadfast, a model of devotion, even when his family was at its wit's end. Unconditional love, they would learn, comes in many forms."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...