Gå til innhold
Hundesonen.no

Pare med en annen rase?


Grethemor

Recommended Posts

Deler av startinnlegget hentet fra quote lengre nede:

2. Er det dumt av meg å eventuelt pare med en Cocker Spaniel e.l.? Jeg har ikke så mye til overs for dette rase-styret for så lenge begge foreldrene er friske og gode, og ikke ulike i kropp og str synes jeg ikke det har så mye å si hvordan utseende blir på valpene.

3. Hvor gammel kan tispa være før det ikke er tilrådelig å sette valper på henne? Hun er 5 år nå.

Desidert ikke eldre enn 5.

Da vi skulle skaffe oss hund for første gang ble vi helt forferdet over prisene. Vi ville jo bare ha en ny kamerat i familien og å kjøpe en valp til 10 000,- er ikke noe en småbarnsfamilie har råd til. Resultatet ble at vi måtte lete lenge etter en hund vi kunne ha råd til, og endte opp med en mellompuddel på for-avtale. De skulle få en valp som betaling når vi satte valper på henne. Derfor måtte vi også pare med en renraset hanne, registrere valpene på alle kanter og gjøre alt etter oppskriften. Det var en dyr fornøyelse men nå er det i hvert fall gjort og tispa er vår.

Men nå har jeg lyst til å prøve et nytt kull. Men det er dyrt å pare med en annen mellompuddelhann (rundt 10 000,-) og hvis kullet skal registreres blir det enda mere utgifter.

Det jeg håpet på var å gjøre det enkelt denne gangen, finne en hanne som er rimelig å bruke og selge valpene for en pris som bare dekker nødvendige utgifter. På den måten kan jeg også gi andre familier sjansen til å skaffe seg en rimelig kamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trenger ikke å bli keisersnitt igjen. Men stusser litt, i overskriften din lurer du på å parre med en annen rase...? Hvorfor?? Om du har en tispe så er så bra, så er det vel viktig å videreføre det med renrasede valper vel? Som igjen blir godkjent og kan føre det videre...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, du er litt modig synes jeg som tørr å "stikke hånda inn i vepsebolet". Soniser er ikke kjempeglad i blandingsparringer. Jeg synes blandingshunder ofte er kjempesøte og det synes nok de fleste av oss..MEN mange er nok imot det fordi det er så ENORMT mange blandingshunder i omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i prinsippet imot avl som bare er for å "produsere" hunder, særlig når årsaken er at en av foreldrene er så snill at den fortjener å bringe det videre. Det har jo din tispe allerede gjort, så hvorfor gjøre det om igjen? Tenk om det går like ille denne gangen, uansett om du velger renraset eller ikke?

Men greit nok hvis du allerede er fast bestemt. Det du jo kan gjøre er jo å avertere etter en trivelig hund av samme rase, som er frisk og sunn - slik jeg antar at du har sjekket at din hund er? En hannhund av samme rase kan du kanskje avertere etter rundt om, eller spørre - for eksempel oppdretter av din tispe om? Om du ikke følger eksteriørkravene som Puddelklubben kanskje har, så bør du MINST følge helsekravene - det skulle bare mangle, også hyggelige familiehunder fortjener å være ved god helse.

Synes du forøvrig ikke det er rett og rimelig at den som eier hannhunden, også skal få noen kroner? For du har tenkt å SELGE dem, ikke sant? En seriøs hannhundeier vil iallfall ha litt igjen for innsatsen, de som bare synes "det er helt greit" å la det stå til gratis - de vil kanskje være de mindre gjennomtenkte, som kanskje ikke er særlig engasjert eller er så nøye, de har kanskje ikke sjekket helse etc på sin hund. Slike ting.

Når det gjelder blandingskull, så er min personlige mening at det er MER enn nok hunder i utgangspunktet som lages uansett - og at man bør feie for egen dør først, tenke etter om det er nødvendig å sette enda flere hunder til verden. Blandingsavl kan bli vellykket, eller mindre vellykket - statistikker viser at blandingshunder ikke nødvendigvis er sunnere enn renrasede, slik myten skal ha det til; blandingshunder er nummer to på kreftstatistikken.

En annen ting er det mentale: At ved å kombinere to raser, kan man få "det verste" fra begge i en eller annen pussig kombinasjon. Du liker jo DIN tispe, som er renraset - hvorfor ikke holde deg til det du kan/har erfaring med? Å skulle finne ut av en rase du ikke kjenner, om gemytt, helse etc - som blant annet cocker spaniel sliter endel med - kan være vanskelig.

Dessuten: Når forrige kull ble så stort i størrelse at hun hadde problemer med å føde, hvordan tror du det går med en cocker spaniel som far - de er vel tyngre og kraftigere i kroppen enn en puddel. Og som kjent får du ikke en "passe" mellomting hvis du parrer en spinkel rase med en tyngre rase - du får begge deler. Jeg vet at denne blandingen er gjort endel i utlandet, men du har jo en tispe som allerede har hatt et fødselsproblem. Jeg har hørt om tisper som har trengt keisersnitt to ganger, såvel som de som har klart det på naturligvis gang nummer to - så det blir hipp som happ, du aner ikke hva det vil bli.

Selv om en eventuelt cockerfar du finner frem til er liten... så bør du kanskje vite noe om søsknene til faren, om de er større igjen, slik at dette kan dukke opp hos deg. Men det er i utgangspunktet vanskelig å finne frem til en eier av en GOD hannhund som vil la den brukes i blandingskull, om du ikke skal forvente at de skal være mer enn gjennomsnittlig engasjert i rasen.

Så mitt råd er vel egentlig: Vurder helst et renraset kull, sjekk med oppdretteren din om hun har noen tips om en trivelig og sunn hannhund som ikke er for dyr, registrer valpene (kjenner mange som har kjøpt/fått fra omplassering uregistrerte valper, som etterhvert begynner å drømme om et mer aktivt hundeliv og utstilling og konkurranse, og som angrer på at de engang ikke mente det var så viktig), og vær seriøs på områder som helse og gemytt. Det er nok av de useriøse, dessverre, så man bør gjøre det beste man kan - er MIN personlige mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss denne tispa er så god, så vil du vel tilføre dette til rasen? Og ikke bare blande det inn med annet? Finnes det ikke nok blandinger som ikke får hjem her i landet?

Jeg kjenner jeg blir litt små-irritert. Hvorfor ikke parre med en av samme rase? Er det fordi det er for dyrt? Har man ikke råd, så kan man like så greit holde seg unna.

Du skriver: "På den måten kan jeg også gi andre familier sjansen til å skaffe seg en rimelig kamerat."

Så da spør jeg, ser du ikke nok av disse "billige" kameratene rundt om på nettet? bare ta en titt på finn.no så ser du nok av dem. Vi trenger ikke flere som bevisst avler på blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Er det dumt av meg å eventuelt pare med en Cocker Spaniel e.l.? Jeg har ikke så mye til overs for dette rase-styret for så lenge begge foreldrene er friske og gode, og ikke ulike i kropp og str synes jeg ikke det har så mye å si hvordan utseende blir på valpene.

Det mener jeg er VELDIG dumt. Bevisst blandings-hund avel har jeg ingen respekt for. Så mange som det allerede sitter på omplasserings-senterene. <_<

3. Hvor gammel kan tispa være før det ikke er tilrådelig å sette valper på henne? Hun er 5 år nå.

Desidert ikke eldre enn 5.

Da vi skulle skaffe oss hund for første gang ble vi helt forferdet over prisene. Vi ville jo bare ha en ny kamerat i familien og å kjøpe en valp til 10 000,- er ikke noe en småbarnsfamilie har råd til. Resultatet ble at vi måtte lete lenge etter en hund vi kunne ha råd til, og endte opp med en mellompuddel på for-avtale. De skulle få en valp som betaling når vi satte valper på henne. Derfor måtte vi også pare med en renraset hanne, registrere valpene på alle kanter og gjøre alt etter oppskriften. Det var en dyr fornøyelse men nå er det i hvert fall gjort og tispa er vår.

Det koster MYE mer å ha hund enn de 10 000 kronene. Det er rett og slett småtteri i forhold til alle kostnadene som kommer. Har man ikke råd til å betale 8-10 000 for en renraset hund har man vel heller ikke råd til å ha en.

Men nå har jeg lyst til å prøve et nytt kull. Men det er dyrt å pare med en annen mellompuddelhann (rundt 10 000,-) og hvis kullet skal registreres blir det enda mere utgifter.

Det er prisen for å drive et seriøst oppdrett. Husk at foreldredyr også skal testes for sykdommer og gjerne ha resultater å vise til.

Det jeg håpet på var å gjøre det enkelt denne gangen, finne en hanne som er rimelig å bruke og selge valpene for en pris som bare dekker nødvendige utgifter. På den måten kan jeg også gi andre familier sjansen til å skaffe seg en rimelig kamerat.

Da må du isåfall huske å si til dem at det er ingen garanti når det kommer til temperament, helse eller utsende. De kan ikke vite hva de får. De kan ende opp med alle de negative sidene fra hver rase er de ekstra uheldige. Det kan oppstå sykdommer som ikke finnes på noen av rasene som er krysset inn, og ja: De kan ende opp med dyrlegeregninger til en større pris enn 10 000.... De kan ikke vite 100% sikkert hvem foreldrene er hvis ikke hundene er registrert i en seriøs klubb som f.eks NKK.

Med rasehund vet du sånn ca hva du får. Du kan regne med et rasetypisk tempermant, og kan da lettere forutse hvordan den vil være å leve sammen med. Du kan vite hvem som er foreldre, besteforeldre og tipp-oldeforeldre. Du kan lettere finne ut om det ligger sykdommer bak. Orker ikke å rame opp alt, men det handler ikke bare om penger, men om forutsigbarhet. Og det trenger hvertfall barnefamilier.

edit: må også legge til at 10 000 er en ok pris i forhold til det det koster å avle frem sunne og gode hunder.

Her er noen utgifter:

-Øyenlysning av begge avelsdyr

- HD/AA røndking av begge avelsdyr

- Sjekke begge avelsdyr for Patella Luksasjon

- Eventuellt DNA test hvis det er funnet markør på noen sykdom

- Merritering av tispe og hannhund

- Eksteriørbedømming(utstilling)

- Sjekk av andre helserelaterte ting

- osv..

Så litt når valpene kommer da:

- En liten pris for registrering

- For til mor og valper

- Ormekurer

- Øyenlysning av valpene

- Vaksinasjon

- Helsesjekk

- osv...

- og andre eventuelle ting som måtte oppstå.

Så det å drive et seriøst oppdrett koster litt. Men slik er man med på å gi folket forutsigbarhet og sunne og friske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss denne tispa er så god, så vil du vel tilføre dette til rasen? Og ikke bare blande det inn med annet? Finnes det ikke nok blandinger som ikke får hjem her i landet?

Jeg kjenner jeg blir litt små-irritert. Hvorfor ikke parre med en av samme rase? Er det fordi det er for dyrt? Har man ikke råd, så kan man like så greit holde seg unna.

Du skriver: "På den måten kan jeg også gi andre familier sjansen til å skaffe seg en rimelig kamerat."

Så da spør jeg, ser du ikke nok av disse "billige" kameratene rundt om på nettet? bare ta en titt på finn.no så ser du nok av dem. Vi trenger ikke flere som bevisst avler på blandinger.

bcRex sette ord på akkurat det jeg mener óg...

Skjønner ikke argumentasjonen din i det hele tatt!! <_<

Hunder er det nok av i verden i alle prisklasser, og bevisst avl på blandinger er bare TULL!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk ingenting i veien for å parre med en hund av samme rase, overholde alle formelle krav om sunnhet, men likevel ta en lav sum for valpene, da..

DET må jo være "det beste fra alle verdener" hvis man er ute etter de valpekjøperne som ikke har råd til å kjøpe en hund til full pris?

Men OM man nå absolutt ikke vil ha rene puddelvalper - av en eller annen grunn. Så ville jeg vel kanskje funnet en rase som generelt er "sundere" å parre med en en cocker..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får man ikke de svarene man ønsker, så legger man likesågreit diskusjonen død ja...

Det er ikke bare å ta opp lån for å kjøpe hund, men det å spare har sett ut som om å ha "gått av mote" for tiden... Dersom man ikke har råd til å kjøpe en hund, så er vel sannsyneligheten for at en del uforutsette utgifter knekker økonomien også. Det koster å ha hund. Forsikring koster noen kroner eks, og dersom hunden ikke er forsikret, så kan det koste eier DYRT dersom hunden trenger en del behandlinger.

Det er mange hunder som trenger et nytt hjem. Omplasseringsbyråer er jo ikke arbeidsledige, og de har garantert hunder av noe mindre størrelse. Siden det ikke er så viktig for deg om hunden er renraset eller ikke. Hvorfor går det ikke an å gi en av disse et nytt, fint hjem? I stede for å sette enda fler blandingsvalper til verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så underlig at en vil ha en etterfølger etter en hund en har blitt glad i. Synes nå jeg. Punktum.

Nei, det er ikke underlig i det hele tatt. Om man bare skulle tatt hensyn til hva man har lyst til tror jeg veldig, veldig mange hadde ønsket seg etterkommere etter hunden sin...Jeg har og verdens beste hund... Takk og pris for at de fleste tenker litt lenger enn hva de selv har "lyst til"

Argumentet ditt om at du vil gi en kamerat til folk med dårlig råd etc er bare alt for dårlig... Det er liksom ikke slik at det er vanskelig å oppdrive billige blandingshunder... Det er MER ENN NOK av de. Derfor blir de gitt bort/solgt til folk som ikke har tenkt igjennom valget sitt, og snart velger å omplassere de videre (sjekk omplasseringsannonser, brorparten er blandinger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vokste da selv opp i en familie med fire barn, der hunder alltid var en del av barndommen - og det samme var dårlig råd og "arveklær" :devil:

De var til og med renrasede, for man klarer det man vil - inklusive det å spare, dersom man vet at man til neste år vil ha en hund i hus. Husker hunder som vi hadde på avbetaling, fordi oppdrettere tydeligvis innså at de kom til et godt hjem og var villige til å la seg "snakke rundt" (en gav oss neste hund i gave, en annen kjøpte valp tilbake etter sin tispe) og vi behøvde aldri ha hund på fôr, nei. Og vi var helt "vanlige" mennesker i dette tidlige hunderiet...

Fordi vi faktisk hadde noen kull etterhvert, så forsvant ENHVER illusjon om at avkommet nødvendigvis ville ligne opphavet - vår erfaring var at en bra hund fra en bra oppdretter etter bra foreldre, som vokste opp i "vårt" miljø, ble så lik som vi ønsket. Hehe, den ene hunden vi beholdt viste seg å bli kullets styggeste, til gjengjeld overgikk den sin mor fullstendig mentalt - og ble en helt annen hund! Det enkleste dersom man vil ha "slekt" er å finne seg en god oppdretter, og kjøpe derfra, kjenner folk som har hatt opptil mange hunder fra samme - mer eller mindre i slekt.

Ja, jeg liker mine egne hunder. Men at jeg skal være med på sirkuset med å produsere valper bare for å prøve å lage en kopi? Niks. Det er MER ENN NOK av hunder der ute, som søker nye, gode hjem - og som ikke er så dyre, også små; kjenner en som fikk verdens mest vidunderlige yorkshire terrier hann fra en omplasseringsorganisasjon.

Men vil man ha et levende vesen, så bør man være villig til å betale noe. En seriøs omplasseringsorganisasjon som vurderer en hund, som har hatt den i sin pleie etc bør ta seg betalt. Synes prisen du nevner er overdreven høy, det skal jeg være enig i - men det finnes andre.

Det å ta betalt er forøvrig et godt, gammelt råd til å få seriøse kjøpere... det som er gratis, blir ikke tatt like godt vare på av alle. Se på katter - alle huskattene som gis bort over en lav sko, og som lider og dør i titusentall. Er det mange rasekatter som lider samme skjebne liksom? Vi fikk det råd av dyrebeskyttelsen da vi hadde et blandingsvalpkull (uhell, det var også det kullet vi slet mest med å finne gode valpekjøpere til; masse impulsinteresserte etc) å ta betalt - og det er MANGE år siden. Hvorfor? Jo, fordi da la man terskelen høyere - og det trengtes!

Å kjøre 35 mil? So what - skulle du fått den i nærbutikken da? Hadde du bodd i USA eller England, kunne du jo kjøpt hund i butikken. Der er det billigere, der er det rom for impulskjøp og null sjekking av hvem du er. Disse hundene, som jeg selv har sett, er søte og små og både blandinger og renrasede - men de kommer nærmest uten unntak fra "puppy mills", som masseproduserer valper i fleng for å tilfredsstille folks "øyeblikkslyster" på valp. Ja, kanskje man må reise - men det finnes måter å få ting til på, hvis man VIRKELIG vil.

Derfor synes jeg det er fint at det koster - selv om det kan slå urettferdig ut, og det kan være samme pris både på en valp fra en dårlig oppdretter som legger lite arbeid ned i det rundt, som på en valp fra en superdyktig oppdretter.

Jeg synes du fikk gode råd i utgangspunktet, hvis du blir sår og sær over DISSE svarene - vent til du får rasende valpekjøpere på tråden, når det er noe galt med hundene deres, kanskje sykdom, kanskje problemer med gemyttet. DA får du tiltale i verste fall, da. Derfor gjelder det å gjøre seg så uangripelig og seriøs som mulig, hvis man vil nye hundekjøpere vel - slik det virker som om du egentlig gjør.

Jeg tror fremdeles på at du godt vil klare å finne frem til en passende puddelhannhund ved hjelp av annonser "de rette stedene", og du vet jo hvilke krav du bør stille. Kanskje du finner en match der ute, som vil ha et avkom etter sin og deler de samme illusjonene om at det vil bli et "speilbilde" av egen hund? :whistle:

Uansett tror jeg ikke nødvendigvis det vil bli noe lettere å finne frem til en god og sunn hannhund av en annen rase, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jo at det er hyggelig at du vil tenke på småbarnsforeldre som vil ha en valp til Rema-pris. Som du sier er det ikke alle som har råd til en pris på 10 000 kr for en puddel. Og som du påpeker er det veldig mange som er uinteressert i stamtavle, jaktprøver, bruksprøver og bare vil ha en sunn familiehund. Der vanlige oppdrettere er opptatt av rasen og/eller valpenes kvalitet til et formål, er du mest bekymret for kjøpernes økonomi.

Men føler jo at dine "edle" intensjoner faller litt sammen i møte med virkeligheten. Det er allerede nok av tyvparringer, blandingsvalper og uregistrerte valper til salgs, i tillegg til hunder som skal omplasseres senere i livet. Alle registrerte rasehunder koster ikke like mye heller, virker som om det er rimelig stor variasjon i priser. En jaktrase uten premierte foreldre koster ikke så mye f.eks.

Når du siterer priser for utstillingsklipp for puddel på 5000,- så skjønner jeg jo godt at hanhundeiere vil ha betalt for jobben selv om du vil at paringspengene indirekte skal tilfalle valpekjøperne dine. Kanskje finnes det hanhundeiere som deler din altruisme, men når hanhundeiere bruker tid på utstillinger, jakt- og bruksprøver bør vel disse få kompensering for arbeidet som er nedlagt i hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste er vel sagt her allerede, men jeg vil bare ta opp dette med økonomi, og planlegging.

I min verden skal det å ta til seg ett dyr planlegges.

Skal man ha en hund tar det fort ett år fra tanken dukker opp til en passende valp kan hentes hjem.

I denne tiden kan man f.eks. legge tilside kr 1.000.- pr mnd, og voila,- så har man kr 12.000.- og kan velge den hunden man ønsker seg:-))

Kan man ikke legge tilside kr 1.000,- pr. mnd har man faktisk ikke råd til å ha hund, uansett om man får den gratis i utgangspunktet. For det å ha hund koster, for de som ikke har oppdaget det...

Poenget ditt med å avle fram blandingskull blir derfor meningsløst. Og totalt useriøst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du snakker litt imot deg selv på de første linjene der. Viss det er så mange "uekte" hunder og tjuvparringer, hvorfor i all verden skal du da parre din brae tispe med en annen hannhund?

Jeg måtte selv kjøpe min hund. Måtte ut m 10.000,- noe jeg mener er en passende pris for renrasede hunder. Jeg er bare 17 år, men har fremdels råd til og betale alt det hunden min krever.

Synes ikke du skal drive med bevisst parring av blandinger, det finnes nok i verden som det er.

Ta heller og føre din tispes gener videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Om jeg synes svarene er iltre? Ja. Jeg har desverre ikke det synet at alle hundene skal produseres til å følge de standarer som noen har satt. Særlig det som bare går på utseende. Etter min mening er det flere raser som har hatt godt av å dødd ut fordi de er hemmet av utseende sitt eller rett og slett ikke kan formere seg normalt. Jeg mener ikke at alle og enhver skulle ha satt på kull i hytt og pine.

Kremt.. Hadde alle tenkt som deg sier jeg bare.. Det er rett og slett bortkastet at så mange har lagt ned så mye arbeid for å utvikle de rasene som finnes at man bare kan drite i det og pare med hva som helst framover? :rolleyes:

Og du, småbarnsfamilier har ikke råd til å kjøpe seg hund? Den må du desverre litt lenger ut på landet med.. Vi har 2 barn og 3 hunder (2 hjemme), vi har slettes ikke god råd egentlig, men det handler om prioriteringer. Jeg brenner for rasen jeg driver med, og når jeg planlegger kull skal det ikke spares på noe. Det gjelder å ikke tenke på seg selv når man avler, men å tenke på rasens beste. Det er det man avler for.

I rest my case..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund burde ikke koste over 5000,-. Det er en overkommelig sum for de fleste, både alenemødre/-fedre og pensjonister. Jeg velger å tro at folk som skaffer seg hund har de beste hensikter, og har tenkt igjennom konsekvensene. Jeg velger å tro at et stort hjerte betyr mere for en hund enn at det blir brukt tusenvis av kroner hver måned på utstyr. Å ha hund koster, og å måtte dra til dyrlegen kan være ruinerende. Men med fornuft og forsikring er det ikke så dyrt å ha en hund.

Som trygdet alenemor syns jeg argumentene dine er fulle av pisspreik, om jeg får være ærlig - JA, det er dyrt å kjøpe reinrasa hund, men å produsere blandingsvalper til oss stakkars fattige blir litt i overkant teit. Sjekk annonser rundt omkring, det er null problem å få tak i en hund som enten er gratis eller koster lite, og å LAGE flere sånne med vilje - jeg klarer ikke å se poenget! Ta kontakt med FOD-gården f.eks, hør hvor mye hunder de har igjennom systemet sitt iløpet av et år, og hvor mye de selger sine hunder for?

Jeg HAR forøvrig mor og datter sjøl - nei, det er ikke jeg som er oppdretter - og de finnes ikke like i det hele tatt! Eneste måten du kan få en nogenlunde lik kopi av DIN hund på, er å klone den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...