Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekkmerker


Wanderlust

Recommended Posts

Å bli kvitt dem er vanskelig/umulig (i hvertfall uten plastisk kirurgi av en eller annen art, såvidt jeg vet), men du kan bruke f.eks. kakaokrem eller kokosnøttkrem som vil gjøre strekkmerkene mindre røde (over tid), det vil også gjøre huden noe fastere. Det krever at man bruker den over tid, den gir ikke resultater over natta.

Har også fått tips om å bruke hvetekimolje (tror jeg det var), men jeg syntes den luktet så motbydelig at jeg ikke klarte å åpne flaska uten å brekke meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ganske umulig å bli kvitt dem... men med tiden blir de mindre røde og etterhvert hvite.

Det skal vist heller ikke være mulig å drive preventivt arbeid, da mye av grunnen til at man får dem er genetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved laserbruk, så kan du fjerne "fargen" på strekkmerkene betraktelig mye, men de vil nok aldri bli helt borte, men laser vil hjelpe veldig mye, men det koster skjorta da :whistle:

hm. ja det jeg tenkte på. men spørs HVOR dyrt det er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:whistle: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :devil:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:devil: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :whistle:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Kanskje prøve den da, så får jeg se :P Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje prøve den da, så får jeg se :devil: Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Jeg fikk også mine da jeg var ganske ung, og jeg var også veldig tynn da (hvordan det står til nå er en annen sak :P ). Legene jeg var hos mente at de kom såpass tidlig fordi jeg vokste så fort (i høyden) - altså fortere enn huden klarte å strekke seg, og dermed fikk jeg strekkmerker.

De kremene jeg nevnte (kakao/kokos) får du kjøpt på BodyShop og koster ca 150 kr :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk jeg skal nok prøve noen av disse rådene selv..Magen min er full av strekkmerker..

LITT kraftig, men skal ned i vekt fra 01/09, så siste helgen med noe snop nå ;D

Da hadde det vært fint å få "bleket" dem litt..

Har åsså noen på siden på puppene....

Lekkert :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Nåmmin, du er så søt og omsorgsfull! Flott at du poengtere hvor lite viktig dette faktisk er når det kommer til hva andre måtte tenke eller tro.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Men dette er jo ikke så rart da? Altså, ja jo.. du var slank men fikk strekkmerker. Det er vel igrunnen ganske så avklart innenfor medisinen at noen får lettere strekkmerker enn andre, og det hele bunner i den personens "hudkvalitet"? Altså, din huds evne til å tilføre det som trengs av mykgjørende midler? Arg.. jeg er ingen lege altså (det skjønner man jo godt ved mitt valg av ord, hehe.. ), men skjønte du hva jeg mente? Noen har en hud som evner fort å lege seg selv, sår gror raskere, mindre sjanser til å få arr osv.. Det samme gjelder når det kommer til strekkmerker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :)

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :D

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :DOg jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :)Og jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :D

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Det hører jo også med til historien at mine medelever kanskje ikke var til så veldig stor hjelp heller... Sånn som jeg har hørt at det er for mange andre også :rolleyes: Nesten så jeg får lyst til å starte en forening for opplysning om strekkmerker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også på lår osv. da jeg var rundt 12, unntatt mage og pupper, det kom av graviditet.

Dere skriver at det henger sammen med vektøkning osv., men det er ikke helt riktig, for det er nemlig hormonelt, og kan dermed komme i forbindelse med f.eks. pubertet :)

En nydelig illustrasjon :rolleyes: ;

i197514089_62298_2.jpg

Heldigvis er de fleste under navlen og synes minimalt allerede nå etter et par mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...