Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekkmerker


Wanderlust

Recommended Posts

Å bli kvitt dem er vanskelig/umulig (i hvertfall uten plastisk kirurgi av en eller annen art, såvidt jeg vet), men du kan bruke f.eks. kakaokrem eller kokosnøttkrem som vil gjøre strekkmerkene mindre røde (over tid), det vil også gjøre huden noe fastere. Det krever at man bruker den over tid, den gir ikke resultater over natta.

Har også fått tips om å bruke hvetekimolje (tror jeg det var), men jeg syntes den luktet så motbydelig at jeg ikke klarte å åpne flaska uten å brekke meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ganske umulig å bli kvitt dem... men med tiden blir de mindre røde og etterhvert hvite.

Det skal vist heller ikke være mulig å drive preventivt arbeid, da mye av grunnen til at man får dem er genetisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved laserbruk, så kan du fjerne "fargen" på strekkmerkene betraktelig mye, men de vil nok aldri bli helt borte, men laser vil hjelpe veldig mye, men det koster skjorta da :whistle:

hm. ja det jeg tenkte på. men spørs HVOR dyrt det er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:whistle: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :devil:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:devil: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :whistle:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Kanskje prøve den da, så får jeg se :P Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje prøve den da, så får jeg se :devil: Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Jeg fikk også mine da jeg var ganske ung, og jeg var også veldig tynn da (hvordan det står til nå er en annen sak :P ). Legene jeg var hos mente at de kom såpass tidlig fordi jeg vokste så fort (i høyden) - altså fortere enn huden klarte å strekke seg, og dermed fikk jeg strekkmerker.

De kremene jeg nevnte (kakao/kokos) får du kjøpt på BodyShop og koster ca 150 kr :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk jeg skal nok prøve noen av disse rådene selv..Magen min er full av strekkmerker..

LITT kraftig, men skal ned i vekt fra 01/09, så siste helgen med noe snop nå ;D

Da hadde det vært fint å få "bleket" dem litt..

Har åsså noen på siden på puppene....

Lekkert :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Nåmmin, du er så søt og omsorgsfull! Flott at du poengtere hvor lite viktig dette faktisk er når det kommer til hva andre måtte tenke eller tro.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Men dette er jo ikke så rart da? Altså, ja jo.. du var slank men fikk strekkmerker. Det er vel igrunnen ganske så avklart innenfor medisinen at noen får lettere strekkmerker enn andre, og det hele bunner i den personens "hudkvalitet"? Altså, din huds evne til å tilføre det som trengs av mykgjørende midler? Arg.. jeg er ingen lege altså (det skjønner man jo godt ved mitt valg av ord, hehe.. ), men skjønte du hva jeg mente? Noen har en hud som evner fort å lege seg selv, sår gror raskere, mindre sjanser til å få arr osv.. Det samme gjelder når det kommer til strekkmerker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :)

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :D

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :DOg jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :)Og jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :D

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Det hører jo også med til historien at mine medelever kanskje ikke var til så veldig stor hjelp heller... Sånn som jeg har hørt at det er for mange andre også :rolleyes: Nesten så jeg får lyst til å starte en forening for opplysning om strekkmerker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også på lår osv. da jeg var rundt 12, unntatt mage og pupper, det kom av graviditet.

Dere skriver at det henger sammen med vektøkning osv., men det er ikke helt riktig, for det er nemlig hormonelt, og kan dermed komme i forbindelse med f.eks. pubertet :)

En nydelig illustrasjon :rolleyes: ;

i197514089_62298_2.jpg

Heldigvis er de fleste under navlen og synes minimalt allerede nå etter et par mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...