Gå til innhold
Hundesonen.no

Strekkmerker


Wanderlust

Recommended Posts

Skrevet

Å bli kvitt dem er vanskelig/umulig (i hvertfall uten plastisk kirurgi av en eller annen art, såvidt jeg vet), men du kan bruke f.eks. kakaokrem eller kokosnøttkrem som vil gjøre strekkmerkene mindre røde (over tid), det vil også gjøre huden noe fastere. Det krever at man bruker den over tid, den gir ikke resultater over natta.

Har også fått tips om å bruke hvetekimolje (tror jeg det var), men jeg syntes den luktet så motbydelig at jeg ikke klarte å åpne flaska uten å brekke meg :)

Skrevet

Det er nok ganske umulig å bli kvitt dem... men med tiden blir de mindre røde og etterhvert hvite.

Det skal vist heller ikke være mulig å drive preventivt arbeid, da mye av grunnen til at man får dem er genetisk...

Skrevet
Ved laserbruk, så kan du fjerne "fargen" på strekkmerkene betraktelig mye, men de vil nok aldri bli helt borte, men laser vil hjelpe veldig mye, men det koster skjorta da :whistle:

hm. ja det jeg tenkte på. men spørs HVOR dyrt det er også.

Skrevet

Lev med det.

Omtrent alle jeg kjenner(flest jenter :whistle: ) har strekkmerker,tilogmed JEG!

Det er naturlig,det du kan gjøre er å prøve å få strekkmerkene under kontroll,om du ikke vil ha flere.

Trene mer,spise nogenlunde sunt

Skrevet

De er og blir der <_< Jeg har pupper som ser ut som verdenskart etter min første graviditiet, og ganske mye interessante streker her og der ellers også :rolleyes: Hurra..

Skrevet

Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:whistle: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :devil:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Skrevet
Jeg hadde noen utrolig røde strekkmerker på lårene rundt jul. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men bestemte meg for å ta meg en tur på apoteket og der fant jeg en krem som faktisk funket supert!:devil: Den fjernet jo selvsagt ikke strekkmerkene, men jeg kan ikke dem lenger en gang. :whistle:

Kremen het anti stretchmark ellns. fra Vichy. :P

Kanskje litt dyr, men den var såå verdt det! :P

Kanskje prøve den da, så får jeg se :P Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Skrevet

De kommer ofte på de rareste plassene, disse strekkmerkene... :rolleyes: Jeg har faktisk ett par strekkmerker (lite synlige nå, men) Under knerna, altså på baksiden av foten!:whistle:

Skrevet
Kanskje prøve den da, så får jeg se :devil: Skader vel ikke å prøve.

Vet det er vanlig med strekkmerker, men jeg syns det er rart at jeg har fått det (legene også), jeg har aldri hvert overvektig, eller skyti fort opp i vekt. (det siste året kanskje, men det er før dette det begynte). Allerede som 15 år, tynneste jenta i klassen så fikk jeg det. Mamma skøyt opp i vekt etter første fødsel, men ho har ikke antydninger til strekkmerker. Selv når jeg står stille på vekt og alt så kommer de. Og som sagt, legene syns det er veldig merkelig, også når jeg fikk det så ung, og var spiker (som alle kalte meg).

Men men, man må vel bare leve med det, men får jeg de vekk, eller minsker synligheten vil jeg gjerne det. Selvtilliten er ikke den høyeste, og strekkmerker gjør ikke saken lettere, hehe.

Jeg fikk også mine da jeg var ganske ung, og jeg var også veldig tynn da (hvordan det står til nå er en annen sak :P ). Legene jeg var hos mente at de kom såpass tidlig fordi jeg vokste så fort (i høyden) - altså fortere enn huden klarte å strekke seg, og dermed fikk jeg strekkmerker.

De kremene jeg nevnte (kakao/kokos) får du kjøpt på BodyShop og koster ca 150 kr :whistle:

Skrevet

Takk jeg skal nok prøve noen av disse rådene selv..Magen min er full av strekkmerker..

LITT kraftig, men skal ned i vekt fra 01/09, så siste helgen med noe snop nå ;D

Da hadde det vært fint å få "bleket" dem litt..

Har åsså noen på siden på puppene....

Lekkert :whistle:

Skrevet
Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Skrevet
Hallo jenter...ok, jeg skjønner at strekkmerker kan være plagsomt for mange, men det er et naturlig resultat av graviditet eller rask vektøkning. Jeg synes ikke at dette er noen man skal skjemmes over eller føle seg uvell med. Har tidligere trent litt og har sett mange gutter med strekkmerker på skulderpartiet og over biceps fordi muskelmassen har vokst raskere enn huden. Selv fikk jeg tre små merker på ene rumpeballen etter en periode med tunge knebøy... (det var tider da man var veltrent :) ) Tror ikke at noen bryr seg om de merkene, iallefall ingen som betyr noe. Er man glad i noen så ser man forbi de ytre "skavankene" og personen bak fasaden. Så vær heller stolt av det man har og vri fokuset over på deres positive egenskaper. Jeg velger når som helst en varm, kjærlig og omsorgsfull kvinne med noen ytre "skavanker", fremfor en plettfri diva uten tanker for andre enn seg selv og sitt utseende.

Nåmmin, du er så søt og omsorgsfull! Flott at du poengtere hvor lite viktig dette faktisk er når det kommer til hva andre måtte tenke eller tro.

Det som er det rare er at det begynte når jeg var tynn, ikke antydning til å legge på meg, og legene syntes det er merkelig. Ikke ligger det til familien heller. Men men, selvfølgelig får jeg nok leve med det. Bare at kan jeg minske synligheten gjør jeg heller det. Jeg føler meg bare ikke komfortabel med det. fordi selvtilliten er lav nok fra før

Men dette er jo ikke så rart da? Altså, ja jo.. du var slank men fikk strekkmerker. Det er vel igrunnen ganske så avklart innenfor medisinen at noen får lettere strekkmerker enn andre, og det hele bunner i den personens "hudkvalitet"? Altså, din huds evne til å tilføre det som trengs av mykgjørende midler? Arg.. jeg er ingen lege altså (det skjønner man jo godt ved mitt valg av ord, hehe.. ), men skjønte du hva jeg mente? Noen har en hud som evner fort å lege seg selv, sår gror raskere, mindre sjanser til å få arr osv.. Det samme gjelder når det kommer til strekkmerker.

Skrevet

Her fant jeg et bilde og litt tekst om strekkmerker.

Og her

EDIT: Dæven, nå ble det plutselig veldig mange med linker her *ler*

Skrevet

Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :)

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

Skrevet
Jeg har aldri hatt røde strekkmerker selv... Jeg har noen få, men de har aldri vært røde. De er egentlig samme farge som hudfargen, men med noe grønnhvitt skjær (av alle ting). Er det jeg som er unormal? :D

Uansett: jeg synes ikke folk skal stresse og styre med strekkmerkene sine. De er naturlige og alle har/får dem.

De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :DOg jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :)

Skrevet
De kommer vel i varierende styrke disse strekkmerkene... Nå er mine blitt hvite og ser ut som små arr... Stresser ikke med det nå lenger, men jeg erindrer at jeg ikke syntes det var spesielt kult å ha strekkmerker da jeg var 12 år :)Og jeg fikk jo aldri høre at det var noe "alle" fikk, men at gravide fikk det ble det fortalt meg ettertrykkelig mange ganger :D

Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Skrevet
Ja, det er nok her problemet ligger. Folk assosierer dette hovedsaklig med graviditet og det blir jo et voldsomt slag for en ung pike å høre!

Det hører jo også med til historien at mine medelever kanskje ikke var til så veldig stor hjelp heller... Sånn som jeg har hørt at det er for mange andre også :rolleyes: Nesten så jeg får lyst til å starte en forening for opplysning om strekkmerker :)

Skrevet

Jeg hadde også på lår osv. da jeg var rundt 12, unntatt mage og pupper, det kom av graviditet.

Dere skriver at det henger sammen med vektøkning osv., men det er ikke helt riktig, for det er nemlig hormonelt, og kan dermed komme i forbindelse med f.eks. pubertet :)

En nydelig illustrasjon :rolleyes: ;

i197514089_62298_2.jpg

Heldigvis er de fleste under navlen og synes minimalt allerede nå etter et par mnd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...