Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette hodebry for hunden?


ida

Recommended Posts

Det er vel en allmen sannhet her inne at hunden trenger å stimuleres mentalt like mye som fysisk. Det er vel også slått fast at å "lese avisen" om det er i grøftekanten eller i skogen, ikke regnes som hodebry bra nok. Det kan jeg jo i og for seg se er ganske logisk, i og med at det ikke ligger noen krav om prestering på noe som helst nivå i å underholde seg selv på denne måten.

Uformelt samvær med andre hunder, er vel heller ikke innlemmet i aktiviteter som er regnet som hodebry. For oss med hunder som ikke alltid vet hvordan man oppfører seg, er vel det en sannhet med modifikasjoner. Fibi har iallfall kommet en lang vei når det gjelder å bare være en del av en hundeflokk og må jo ha funnet ut av hvordan hun skal te seg for å "blend in" på en eller annen måte.

Vel, nå til det jeg egentlig lurer på. Hva når hunden må finne ut løsningsstrategier i situasjoner som ikke er konstruert. Det vil si ikke trening eller "jobb"?

Eksempel: I går dro vi opp og badet på Skraperudtjern. Bikkjene er jo så "heldige" at de har fått tildelt en liten snipp, der de kan boltre seg i en bratt skråning full av borrer og huggorm (jepp, har sett dem). Det er også en liten, brådyp del av vannet, med begrensete muligheter til å karre seg opp, tilhørende denne fantastiske båndtvangfrie sonen. (Vet at båndtvangen er generellt opphevet nå, men med fullt av unger og fiskere nede på sletta, er det greit å holde seg til den tilmålte plassen.)

Jeg kasta litt ball og trente litt på ting vi kan og plopp så spratt ballen uti vannet der det var brådypt og Fibi fikk et problem. Hun bader gjerne der hun er kjent og kan vasse uti, men har en veldig stor sperre på å miste fotfeste på ukjent grunn. Jeg lot henne jobbe i fred og prøve ut ulike strategier på å få tak i ballen uten å måtte svømme.... Det ble mye pistring og flying fram og tilbake for å finne ut om det kanskje gikk an å fiske opp ballen fra den andre siden, eller fra den sivtusten, eller rett og slett å se om den kanskje bare fløt inn i kjeften hennes av seg selv. :D

Det endte med at hun nærmest skled ut i vannet, svømte bort og hentet ballen og leverte den oransje gummiskatten med høy hale og kanskje et hakk bedre selvtillitt enn før. Selvfølgelig forsterket jeg hennes kvarters slit med skryt og ballkast, men jeg hadde jo rukket å filosofere litt mens jeg sto og fulgte med på bikkjas utprøvinger av løsningsstrategier. Vil dere si at en slik form for utilsiktet hodebry, er av samme kvalitet som iscenesatte treningsmomenter? Jeg ønsker jo at hunden skal bli mer fortrolig med å bade på plasser hun ikke er kjent, så det innebar jo elementer av ønsket læring, selvom ikke situasjonen var konstruert...

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Det mener jeg helt opplagt at de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?
Etter min ringe mening kvalifiserer "spontane uformelle utfordringer" til daglig dose med mentale stimuli. Og dersom du i tillegg belønner atferden - ja da.... :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt!

Her har jeg en forkule som hunden får å leke med av og til. Ved den ene veggen så står det en pose med tomme ølbokser som jeg aldri får rotet meg til å gå og pante. Det hender at kule triller bort til posen med ølbokser og hunden liker absolutt ikke lyde av klirrende tomgods så det gjelder å få tak i kula uten å komme bort i ølboksene. Det er virkelig moro å se hvordan hunden 'løser' denne oppgaven og når han endelig lykkes så har han et uttrykk som sier: "YES!! Jeg klarte det!"

Moralen må være at det finnes kilder til mental stimuli innendørs også :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørn Mazarino skriver i en bok at slike dagligdagse hendelser er hodetrim. Det at hunden (med bånd) går på feil side av en lyktestolpe og må finne "veien tilbake" uten at den snurrer seg fast, er hodetrim, og hunden lærer samtidig å følge med på båndet og stolper. Hvis man alltid ordner opp for hunden, ved å ta båndet rundt stolpen, eller bære hunden over en bekk den fint kunne hoppet/vasset over, blir hunden "sløv", og slike naturlige "problemer" kunne den fint løst på egen hånd.

Om man bare kan satse på slik hodetrim tviler jeg på, men det kvarteret det tok for Fibi å få tak i ballen, gjorde henne nok litt mer sliten, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man bare kan satse på slik hodetrim, det er den beste og mest naturlige måten å bedrive hjernetrim og gir ofte gode ringvirkninger. Jeg vet ikke helt hva du mener, Ida, når du legger slike situasjoner som kontra hodetrim i planlagte settinger? Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Enhver situasjon hunden ikke umiddelbart klarer å løse på egenhånd, er hodebry. Om det gjelder å komme seg ned fra en høyde, finne igjen ballen inni en hekk, finne en naturlig vei gjennom mange hindringer (f.eks ferister) - alt som hunden må stoppe opp og tenke strategisk gjennom gir hunden en fullverdig dose med hodetrim. For det første fordi det er en indre motivasjon som ikke baseres på fører, og for det andre fordi det er ingen som bruker hodet mer enn når vi er i naturlige situasjoner som vi ønsker å løse.

Reslutatet er i tillegg hunder som drives mer selvstendig og blir uredde. De blir miljøsterke og trygge på egen kraft.

Å gå spor er svært krevende, men spor kan læres og dermed blir hundene mer utholdende så fremt vi ikke avanserer og gjør sporet vanskeligere etterhvert. I naturlige situasjoner som du beskriver, er det noe nytt som de bruker all kraft og hjernekapasitet på å løse. Variasjonsbredden i naturlige situasjoner er dermed større, og hunden får hele tiden brukt seg selv på nye måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Noen av oss, eller for bare å snakke for meg selv, jeg, er ikke alltid like fantasifull når det gjelder å planlegge nye mentale utfordringer for det lille spetakkelet jeg tilbringer fritiden sammen med og derfor var det litt greit å kunne tilskrive slike utilsiktede mentale øvelser "hodebrykontoen". Når jeg kan kombinere dette med en times tid med svømming for hunden og minimalt med trasking for meg, har jeg slett ikke så dårlig samvittighet for at hunden innimellom får dekket sine behov uten nevneverdig anstrengelse fra min side.

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke? :devil:

Ååå, så pirkete :P .

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

Ja, du sier noe. Skal se at jeg må tenke litt, likevel. :whistle:

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde. :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...