Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette hodebry for hunden?


ida

Recommended Posts

Det er vel en allmen sannhet her inne at hunden trenger å stimuleres mentalt like mye som fysisk. Det er vel også slått fast at å "lese avisen" om det er i grøftekanten eller i skogen, ikke regnes som hodebry bra nok. Det kan jeg jo i og for seg se er ganske logisk, i og med at det ikke ligger noen krav om prestering på noe som helst nivå i å underholde seg selv på denne måten.

Uformelt samvær med andre hunder, er vel heller ikke innlemmet i aktiviteter som er regnet som hodebry. For oss med hunder som ikke alltid vet hvordan man oppfører seg, er vel det en sannhet med modifikasjoner. Fibi har iallfall kommet en lang vei når det gjelder å bare være en del av en hundeflokk og må jo ha funnet ut av hvordan hun skal te seg for å "blend in" på en eller annen måte.

Vel, nå til det jeg egentlig lurer på. Hva når hunden må finne ut løsningsstrategier i situasjoner som ikke er konstruert. Det vil si ikke trening eller "jobb"?

Eksempel: I går dro vi opp og badet på Skraperudtjern. Bikkjene er jo så "heldige" at de har fått tildelt en liten snipp, der de kan boltre seg i en bratt skråning full av borrer og huggorm (jepp, har sett dem). Det er også en liten, brådyp del av vannet, med begrensete muligheter til å karre seg opp, tilhørende denne fantastiske båndtvangfrie sonen. (Vet at båndtvangen er generellt opphevet nå, men med fullt av unger og fiskere nede på sletta, er det greit å holde seg til den tilmålte plassen.)

Jeg kasta litt ball og trente litt på ting vi kan og plopp så spratt ballen uti vannet der det var brådypt og Fibi fikk et problem. Hun bader gjerne der hun er kjent og kan vasse uti, men har en veldig stor sperre på å miste fotfeste på ukjent grunn. Jeg lot henne jobbe i fred og prøve ut ulike strategier på å få tak i ballen uten å måtte svømme.... Det ble mye pistring og flying fram og tilbake for å finne ut om det kanskje gikk an å fiske opp ballen fra den andre siden, eller fra den sivtusten, eller rett og slett å se om den kanskje bare fløt inn i kjeften hennes av seg selv. :D

Det endte med at hun nærmest skled ut i vannet, svømte bort og hentet ballen og leverte den oransje gummiskatten med høy hale og kanskje et hakk bedre selvtillitt enn før. Selvfølgelig forsterket jeg hennes kvarters slit med skryt og ballkast, men jeg hadde jo rukket å filosofere litt mens jeg sto og fulgte med på bikkjas utprøvinger av løsningsstrategier. Vil dere si at en slik form for utilsiktet hodebry, er av samme kvalitet som iscenesatte treningsmomenter? Jeg ønsker jo at hunden skal bli mer fortrolig med å bade på plasser hun ikke er kjent, så det innebar jo elementer av ønsket læring, selvom ikke situasjonen var konstruert...

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Det mener jeg helt opplagt at de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?
Etter min ringe mening kvalifiserer "spontane uformelle utfordringer" til daglig dose med mentale stimuli. Og dersom du i tillegg belønner atferden - ja da.... :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt!

Her har jeg en forkule som hunden får å leke med av og til. Ved den ene veggen så står det en pose med tomme ølbokser som jeg aldri får rotet meg til å gå og pante. Det hender at kule triller bort til posen med ølbokser og hunden liker absolutt ikke lyde av klirrende tomgods så det gjelder å få tak i kula uten å komme bort i ølboksene. Det er virkelig moro å se hvordan hunden 'løser' denne oppgaven og når han endelig lykkes så har han et uttrykk som sier: "YES!! Jeg klarte det!"

Moralen må være at det finnes kilder til mental stimuli innendørs også :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørn Mazarino skriver i en bok at slike dagligdagse hendelser er hodetrim. Det at hunden (med bånd) går på feil side av en lyktestolpe og må finne "veien tilbake" uten at den snurrer seg fast, er hodetrim, og hunden lærer samtidig å følge med på båndet og stolper. Hvis man alltid ordner opp for hunden, ved å ta båndet rundt stolpen, eller bære hunden over en bekk den fint kunne hoppet/vasset over, blir hunden "sløv", og slike naturlige "problemer" kunne den fint løst på egen hånd.

Om man bare kan satse på slik hodetrim tviler jeg på, men det kvarteret det tok for Fibi å få tak i ballen, gjorde henne nok litt mer sliten, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart man bare kan satse på slik hodetrim, det er den beste og mest naturlige måten å bedrive hjernetrim og gir ofte gode ringvirkninger. Jeg vet ikke helt hva du mener, Ida, når du legger slike situasjoner som kontra hodetrim i planlagte settinger? Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Enhver situasjon hunden ikke umiddelbart klarer å løse på egenhånd, er hodebry. Om det gjelder å komme seg ned fra en høyde, finne igjen ballen inni en hekk, finne en naturlig vei gjennom mange hindringer (f.eks ferister) - alt som hunden må stoppe opp og tenke strategisk gjennom gir hunden en fullverdig dose med hodetrim. For det første fordi det er en indre motivasjon som ikke baseres på fører, og for det andre fordi det er ingen som bruker hodet mer enn når vi er i naturlige situasjoner som vi ønsker å løse.

Reslutatet er i tillegg hunder som drives mer selvstendig og blir uredde. De blir miljøsterke og trygge på egen kraft.

Å gå spor er svært krevende, men spor kan læres og dermed blir hundene mer utholdende så fremt vi ikke avanserer og gjør sporet vanskeligere etterhvert. I naturlige situasjoner som du beskriver, er det noe nytt som de bruker all kraft og hjernekapasitet på å løse. Variasjonsbredden i naturlige situasjoner er dermed større, og hunden får hele tiden brukt seg selv på nye måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Noen av oss, eller for bare å snakke for meg selv, jeg, er ikke alltid like fantasifull når det gjelder å planlegge nye mentale utfordringer for det lille spetakkelet jeg tilbringer fritiden sammen med og derfor var det litt greit å kunne tilskrive slike utilsiktede mentale øvelser "hodebrykontoen". Når jeg kan kombinere dette med en times tid med svømming for hunden og minimalt med trasking for meg, har jeg slett ikke så dårlig samvittighet for at hunden innimellom får dekket sine behov uten nevneverdig anstrengelse fra min side.

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke? :devil:

Ååå, så pirkete :P .

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

Ja, du sier noe. Skal se at jeg må tenke litt, likevel. :whistle:

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde. :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...