Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 7 months later...
Skrevet

Kort om Alaska Husky

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m., men i motsetning til de fleste andre blandingshunder har mange AH stamtavle (registrert på stamtavla.no)og er avlet av mennesker for et formål, å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Siden alaska husky ikke er avlet for utseende, finnes den i mange varianter av størrelse, vekt, farge på øynene, farge på pelsen, pelstype, og ørefasonger. Langdistanse huskyer har ofte en tettere pels og kraftigere bygning enn sprinthunder. For å få enda bedre løpshunder er det mange som eksperimenterer litt med å blande inn litt vorsteh- og pointerblod, og kanskje litt mynde. Dette gjør de raskere og mer trekkvillig, men litt mindre hardføre enn de tradisjonelle polarhundene. Siden de er iblandet jakthund har mange et sterkt jaktinstinkt.

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

De fleste konkurransekjørere foretrekker tisper mellom 20 og 23kg og hannhunder mellom 22 og 26kg. Hunder med gode poter og som kommer seg raskt etter anstrengelse er favoriserte. Med potesokker, halmunderlag og opp mot 10 000 kalorier døgnet i matfatet kan disse hundene trekke 1800 kilometer på under ti døgn.

Sakset fra min hjemmeside, hvor det står litt mer om hvordan mitt liv med en alaska husky er.

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mailin har skrevet veldig bra om alaskan huskyen, så jeg nøyer meg med å legge til noen flere bilder her for å vise variansjonen i alaskan huskyene. Alle AHene på disse bildene er langdistansehunder.

Felles for de fleste AHer er at de er trygge, sosiale hunder, lite slossing, stor trekklyst og -kapasitet, grei pels selv om noen, spesielt sprinttypene har fått litt tynn pels de siste åra. En alaskan husky er en hund som er avla på trekkegenskaper uten tanke for utseende og rase. Det betyr at en hvilken som helst blandingshund med husky i seg ikke er en alaskan husky hvis den ikke er avla for å bli en god trekkhund. Det er altså tanken bak som avgjør om den kalles Alaskan husky. Viktige ting i avlen av alaskan husky er helse, fysikk, trekklyst, gemytt, lederegenskaper, poter, pels, langdistanseegenskaper hvis det er langdistansehunder, hurtighet hvis det er sprint osv.

Ikke alle disse bildene som er like bra, men jeg har valgt ut bilder for å vise litt av variasjonen innen langdistanse alaskan husky.

AlaskanHusky1.jpg

AlaskanHusky3.jpg

Ja, han ser alltid like gal ut :)

AlaskanHusky.jpg

AlaskanHusky4.jpg

AlaskanHusky5.jpg

Dette er to unghunder:

AlaskanHusky6.jpg

AlaskanHusky7.jpg

Diversebilder200617.jpg

AlaskanHusky10.jpg

AlaskanHusky9.jpg

AlaskanHusky8.jpg

AlaskanHusky2.jpg

  • 3 months later...
  • 3 years later...
  • 1 year later...
Skrevet

Dette var interessant:

Speaking about the results, Huson said, "The Alaskan sled dog presents a case in which a genetically distinct breed of dog has been developed through the selection and breeding of individuals based solely on their athletic prowess. Interestingly, this continual out-crossing for athletic enhancement has still led to the Alaskan sled dog repeatedly producing its own unique genetic signature. Indeed, the Alaskan sled dog breed proved to be more genetically distinct than breeds of similar heritage such as the Alaskan Malamute and Siberian Husky."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100721194758.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...