Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vil ikke gå


Kristina

Recommended Posts

Jeg har en valp nå (14 uker). Når vi er ute på tur kan vi omtrent ikke gå på gress, for da legger valpen seg rett ned som en overkjört padde og nekter å gå videre, så jeg må löfte henne opp og bäre henne et stykke för hun kan gå selv. Noen ganger har jeg prövd å bare gå i fra henne, og da kommer hun som regel når jeg er et stykke unna. Men det er ikkealltid jeg har mulighet for det.

Hun veier allerede 16 kg, så det er ikke lenge til jeg ikke kan bäre henne lengre.

Noen tips til hva jeg skal gjöre for å få henne til å gå?

Det virker ikke som hun har vondt noe sted eller er sliten o.l., men at hun bare elsker å ligge i gresset og kose seg, spise litt gress, gni seg osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såsant det er mulig, ignorerer at vofsen legger seg, f.eks bare gå og evt gjem deg eller gjør noe spennende. En 14 uker valp vil typisk være med deg så da utnytter du det. Faren med å lokke med leker og godbiter er at hunden kan fortsette å legge seg på gress, for da kommer matmor med oppmerksomhet, godbiter og leker.

(Utfra bildet ser det ut som om du har en "pelsdott", skjer dette bare når det er varmt eller alltid? ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå juger jeg litt, hun er ikke 14 uker, men 4 mnd.

Forövrig går det greit nå som hu har "gått seg til" litt.

Og det er ikke pelsdotten på bildet, men en annen :console:

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å dra henne med seg nytter ikke, jeg kan ikke slepe på en valp i flere meter, jeg prövde å dra henne med meg, men det er jo grenser for hvor langt man skal gå......

Ikke for meg. Om jeg er helt overbevist om at valpen bare ikke vil, og ikke er redd noe i retningen vi skal gå, så er mitt ord lov, og jeg er sterkest! Å bære en valp hadde for meg vært helt og fullstendig uaktuelt. Det skal selvfølgelig få belønning når den velger å gjøre det jeg vil, men den skal ikke ha noe reelt valg. Å lokke med godbiter og dille og dulle er bare å gjøre seg selv en gigantisk bjørnetjeneste. Da kan jo hunden bare gå til sitt-ned-aksjon hver gang den ikke vil noe. Hva gjør du når du har en voksen hund som nekter plent? Stå der til evig tid fordi du har pådratt deg kink i ryggen fordi du har båret den til den ble voksen? Hva om dette hadde vært en st. bernard? Ville du båret den da? Prinsippet er nøyaktig det samme uansett om det er snakk om en chihuahua eller en st. bernard. Poenget er at hunden må lære seg at den ikke bestemmer hva som skal skje. Det er grunnprinsippet for all god hundetrening. Om du begynner med å la den få viljen sin allerede når den er 4 mnd, ja, da lurer jeg litt på hvordan du skal takle puberteten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig jeg også, det der hadde ikke vært et tema her en gang. Lite morro med en bikkje på din egen størrelse som finner ut den ikke vil diverse senere. Finn et halsbånd den ikke kommer seg ut av (halvstrup feks) og labb avgårde. Trekk jevnt til den bare må flytte labbene og følge med deg. Nå har den fått litt læring i at sittepårævenaksjoner funker så du må nok holde ut mer enn et par meter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å tenke litt tilbake på de valpene vi har hatt, men kommer aldri på en eneste en som har hatt et lignende problem - og det tror jeg rett og slett er fordi vi ikke tenkte på at det var en mulighet en gang. Hvis du skjønner hva jeg mener?

For hvis man er veldig opptatt av å gjøre alt riktig, men kanskje er litt fersk og blir litt usikker på hva man skal velge, så kan man nøle - og det merker en valp. Den har alle sansene åpne, den skal lære utrolig mye på kort tid, og den er avhengig av å klare å lære og "lese" eieren sin også - slik den måtte "lese" moren og søsknene sine.

Jeg har vært på kurs hvor hunder har slått seg vrange, eierne blir usikre, og så kommer det en selvsikker instruktør og sier til hunden "hør her da gutten min, nå går vi, vi" - og så blir slik, hunden traver i vei som den skal. Det er ikke fordi instruktøren nødvendigvis er "bedre", men fordi selvsikkerhet og erfaring ofte virker som en magnet på hunder, eller de rett og slett skjønner at "han/hun der ser det ut til å lønne seg og følge".

For en ting er bittesmå valper, ferske ut fra valpekassen - en annen ting er en fire måneders valp, som er "for gammel" til at jeg tror det er babyfakter - den har "lært" det av deg :console:

Kanskje det hadde vært lurt med et valpekurs, hvor du får hjelp til å sette ting inn i en helhet? For en valp på fire måneder er så formbar, at ting du lærer den nå kan være til god nytte resten av livet - for eksempel det at DU er den morsomme, det lønner seg å følge med på deg frivillig, uten bruk av lokking eller "nå går jeg fra deg", gress eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnis* Syns jeg ser en pelsdott i gresset som nekter å røre på seg!

Jeg har aldri hatt noe slikt problem med Emma heller.. Noe jeg tror kommer av at jeg aldri har gidda og "hjulpet henne" hvis hun har satt rompa ned. Jeg husker hun ikke var så begeistret for å gå ut i regn (det er hun ikke enda, men hun vil liksom ut alikevel) og kunne finne på å "fryse" på trappa mens hun så dumt på meg som sto i regnet og skulle få henne med meg. Jeg bare snudde meg, begynte å gå og sa: "joda, du skal du og..." og slik har hun antagelig erfart at det er ikke noe vits. Jeg bestemmer hvor man skal gå og hvor man skal legge seg ned. Jeg ville nok bare gått videre... Men jeg ville dratt på valpen en sele som sitter godt slik at man ikke drar valpen etter seg i halsbånd. Men det er fordi jeg er et sånn sele-menneske siden jeg har så liten hund. Emma fikk såklart rosende ord og godbiter når hun fulgte etter meg selv om hun ikke hadde så lyst. Nå har jeg en hund som gjerne svinser rundt omkring på tusletur, og hun stopper ikke opp med mindre det er noen hanhunder som har tissa på en busk som hun må lukte på.. Da må jeg faktisk dra henne med meg. :console:

Lykke til med gress-gåingen... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt den hunden siden lördag, det var de förste dagene dette var et problem.

Men seriöst, skal jeg dra en langflat hund etter halsen i flere meter?

Nei, ikke halsen, bruk sele, men ja, jeg ville dratt den med meg. Når den til slutt kapitulerer og blir med deg, så må den får belønning, og så kan dere jo gå tilbake. Da lærer den at den eneste måten å oppnå det den vil, altså ikke forlate flekken den står på, er nettopp å forlate den, for da kan det hende du går tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...