Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - kjønn


edlitam

Recommended Posts

Sitter å tenker på hund nr 2. selv om nok blir en del år til. Så kom jeg over det relevante spørsmålet. Tispe eller hannhund? Vet at det egentlig ligger litt lengre fram i prosessen men det hadde vært gøy å høre deres erfaringer. Har som tidligere nevnt en hann. Ser at det er flere som velger hund nr 2. av det motsatte kjønn av det de allerde har. Går 2 hunder av motsatt kjønn bedre overens enn det to av samme kjønn gjør ? og blir det ikke litt strevsomt under løpetiden :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv trives jeg best å ha to av samme kjønn, men da med forbehold at f.eks hannhunden som er først i hus ikke har hannhund problemer o.l.

Selv har jeg hatt 2 hannhunder av miniatyr rase sammen uten problem. 2 Schäfere og 1 labbe hannhund sammen uten konflikt, men når tispen kom i hus ble det litt mer "kjekking" dem imellom (nå skal det sies at dem 3 hundene ikke vokste opp sammen, og var nesten jevn gamle "kjekkaser" på 2-4år når dem kom i hus)

Det er egentlig en helhets vurdering du må ta i forhold til din førstehund.

Selv var jeg fast bestemt på å ha en tispe sammen med Blaze, da jeg vet hun trives best med andre tisper. Hannhunder blir hun "bitch" mot, også dem hun har bodd sammen med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er enklest å ha hanhunder. Har aldri prøvd å ha bare tisper eller tispe og hanhund, men jeg inbiller meg det er enklest å ha to av samme kjønn. Så fremst førstehunden liker å være med andre av samme kjønn og er grei med dem. Det høres så mye styr ut rundt løpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beror litt på rase jeg da. Men det er nok min erfaring med bullehunder som skinner gjennom. :lol:

Velger du en rase som er utsatt for samme kjønn aggresjon må du være forberedt på å skille dem 24/7 i min mening. Iallefall ikke la dem være alene sammen, vi har vel alle hørt skrekkhistoriene hvor folk kommer hjem til et blodbad og en død hund. :)

Labradoren er jo en sosial rase sånn sett, men jeg vet ikke hvilken rase du vurderer i tillegg.

Løpetiden tror jeg man blir vandt til etterhvert, men det kan jo være greit å ha noen som kan passe på enten tispe eller hannhund de verste dagene.

Jeg hadde to tisper av bulleraser, og de var perlevenner. Begge var også sosiale med andre hunder av begge kjønn. Men jeg var hele tiden forberedt på å skille de om det skulle snu etterhvert som tiden gikk. Nå hadde jeg helt klart valgt en av hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt trist hvis man ser at det ikke "virker" å ha en og hver, så man må til med kastrering - når man kanskje burde valgt samme kjønn like greit. Og selv en kastrert hannhund kan bli stresset og påkjent i løpetiden til tispen, så jeg hos venner som gjorde det valget. Kastrasjon av tisper er en stor operasjon, som også medfører endring i pelskvalitet og risiko for inkontinens.

Klart det kan gå strålende også, dersom man har plass nok til å holde dem atskilt etc. Mange oppdrettere har jo hunder av begge kjønn, for eksempel. Men jeg synes det er nok av tråder her og i andre forum, der det for litt mer uerfarne eiere har budt på problemer - eller der hannhunden har vist seg å være overhormonell, som kan skje med noen. Du får også den "bivirkning" at en hannhund kan bli gående og vokte på tispen "sin", og bli mindre trivelig mot andre hanner enn den ville vært alene.

Vi har alltid hatt en hærskare tisper sammen, og det har gått strålende. Jeg liker tisper godt, og så lenge det har vært ny valp som har kommet i hus, så har alt gått fint. Knapt noe tull og bråk. Andre jeg kjenner, har hatt flere hannhunder, og det går greit - med omtanke for alder, hvis det er løpetid på tisper i nabolaget, at hundene passer sammen typemessig, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hannhund, men valpen som kommer blir tispe. Flere grunner til dette, men hovedgrunnen er at vi snart skal flytte sammen med en som har en tispe. Jeg tror det blir lettere med tispe/tispe/hannhund, fremfor tispe/hannhund/hannhund. Det blir riktignok to tisper med løpetid, men vi har venner og bekjente å sette bort en hund til når dette er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå vet jo du at jeg har Oscar og Aysha sammen det fungerer jo kjempebra! De er gode venner (bortsett fra når det gjelder mat) Men i løpetiden kan det jo kanskje bli litt vanskelig siden Ludde er avlshund og ikke skjønner at den koslige tispa han bor med som har løpetid ikke skal parre seg.

Han har jo ikke noe tegn til agressivitet så jeg tror kanskje en hannhund ville vært best ;)

Min mening ihvertfall :closedeyes:

Edit: Tittet nettopp på et bilde av Picarden. helt nydelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe problem med hann-hann, tispe-tispe eller som jeg har nå; hann-tispe.

Men det må jo sees ut fra det enkelte individ, og selvfølgelig være oppmerksom på at det kan bli styrete rundt løpetid om du har en av hvert kjønn.

Synes det er vanskelig å gi ett konkret råd på dette, da det er store forskjeller fra rase til og rase og hund til hund hva de best klarer å bo sammen med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har selv to hanhunde sammen, og kender flere der vælger at have 2 hunde af samme køn.

bare sørg for når hund nr 2 bliver kønsmoden, at de slev får lov til at finde rangordenen, og behandel dem derefter, så vil det gå helt fint.

2 hanhunde finder som regel ud af det i løbet af et minut eller 5, hvorimod 2 tisper kan slås til døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...