Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - kjønn


edlitam

Recommended Posts

Sitter å tenker på hund nr 2. selv om nok blir en del år til. Så kom jeg over det relevante spørsmålet. Tispe eller hannhund? Vet at det egentlig ligger litt lengre fram i prosessen men det hadde vært gøy å høre deres erfaringer. Har som tidligere nevnt en hann. Ser at det er flere som velger hund nr 2. av det motsatte kjønn av det de allerde har. Går 2 hunder av motsatt kjønn bedre overens enn det to av samme kjønn gjør ? og blir det ikke litt strevsomt under løpetiden :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv trives jeg best å ha to av samme kjønn, men da med forbehold at f.eks hannhunden som er først i hus ikke har hannhund problemer o.l.

Selv har jeg hatt 2 hannhunder av miniatyr rase sammen uten problem. 2 Schäfere og 1 labbe hannhund sammen uten konflikt, men når tispen kom i hus ble det litt mer "kjekking" dem imellom (nå skal det sies at dem 3 hundene ikke vokste opp sammen, og var nesten jevn gamle "kjekkaser" på 2-4år når dem kom i hus)

Det er egentlig en helhets vurdering du må ta i forhold til din førstehund.

Selv var jeg fast bestemt på å ha en tispe sammen med Blaze, da jeg vet hun trives best med andre tisper. Hannhunder blir hun "bitch" mot, også dem hun har bodd sammen med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er enklest å ha hanhunder. Har aldri prøvd å ha bare tisper eller tispe og hanhund, men jeg inbiller meg det er enklest å ha to av samme kjønn. Så fremst førstehunden liker å være med andre av samme kjønn og er grei med dem. Det høres så mye styr ut rundt løpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beror litt på rase jeg da. Men det er nok min erfaring med bullehunder som skinner gjennom. :lol:

Velger du en rase som er utsatt for samme kjønn aggresjon må du være forberedt på å skille dem 24/7 i min mening. Iallefall ikke la dem være alene sammen, vi har vel alle hørt skrekkhistoriene hvor folk kommer hjem til et blodbad og en død hund. :)

Labradoren er jo en sosial rase sånn sett, men jeg vet ikke hvilken rase du vurderer i tillegg.

Løpetiden tror jeg man blir vandt til etterhvert, men det kan jo være greit å ha noen som kan passe på enten tispe eller hannhund de verste dagene.

Jeg hadde to tisper av bulleraser, og de var perlevenner. Begge var også sosiale med andre hunder av begge kjønn. Men jeg var hele tiden forberedt på å skille de om det skulle snu etterhvert som tiden gikk. Nå hadde jeg helt klart valgt en av hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt trist hvis man ser at det ikke "virker" å ha en og hver, så man må til med kastrering - når man kanskje burde valgt samme kjønn like greit. Og selv en kastrert hannhund kan bli stresset og påkjent i løpetiden til tispen, så jeg hos venner som gjorde det valget. Kastrasjon av tisper er en stor operasjon, som også medfører endring i pelskvalitet og risiko for inkontinens.

Klart det kan gå strålende også, dersom man har plass nok til å holde dem atskilt etc. Mange oppdrettere har jo hunder av begge kjønn, for eksempel. Men jeg synes det er nok av tråder her og i andre forum, der det for litt mer uerfarne eiere har budt på problemer - eller der hannhunden har vist seg å være overhormonell, som kan skje med noen. Du får også den "bivirkning" at en hannhund kan bli gående og vokte på tispen "sin", og bli mindre trivelig mot andre hanner enn den ville vært alene.

Vi har alltid hatt en hærskare tisper sammen, og det har gått strålende. Jeg liker tisper godt, og så lenge det har vært ny valp som har kommet i hus, så har alt gått fint. Knapt noe tull og bråk. Andre jeg kjenner, har hatt flere hannhunder, og det går greit - med omtanke for alder, hvis det er løpetid på tisper i nabolaget, at hundene passer sammen typemessig, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hannhund, men valpen som kommer blir tispe. Flere grunner til dette, men hovedgrunnen er at vi snart skal flytte sammen med en som har en tispe. Jeg tror det blir lettere med tispe/tispe/hannhund, fremfor tispe/hannhund/hannhund. Det blir riktignok to tisper med løpetid, men vi har venner og bekjente å sette bort en hund til når dette er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå vet jo du at jeg har Oscar og Aysha sammen det fungerer jo kjempebra! De er gode venner (bortsett fra når det gjelder mat) Men i løpetiden kan det jo kanskje bli litt vanskelig siden Ludde er avlshund og ikke skjønner at den koslige tispa han bor med som har løpetid ikke skal parre seg.

Han har jo ikke noe tegn til agressivitet så jeg tror kanskje en hannhund ville vært best ;)

Min mening ihvertfall :closedeyes:

Edit: Tittet nettopp på et bilde av Picarden. helt nydelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe problem med hann-hann, tispe-tispe eller som jeg har nå; hann-tispe.

Men det må jo sees ut fra det enkelte individ, og selvfølgelig være oppmerksom på at det kan bli styrete rundt løpetid om du har en av hvert kjønn.

Synes det er vanskelig å gi ett konkret råd på dette, da det er store forskjeller fra rase til og rase og hund til hund hva de best klarer å bo sammen med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har selv to hanhunde sammen, og kender flere der vælger at have 2 hunde af samme køn.

bare sørg for når hund nr 2 bliver kønsmoden, at de slev får lov til at finde rangordenen, og behandel dem derefter, så vil det gå helt fint.

2 hanhunde finder som regel ud af det i løbet af et minut eller 5, hvorimod 2 tisper kan slås til døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...