Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - kjønn


edlitam

Recommended Posts

Sitter å tenker på hund nr 2. selv om nok blir en del år til. Så kom jeg over det relevante spørsmålet. Tispe eller hannhund? Vet at det egentlig ligger litt lengre fram i prosessen men det hadde vært gøy å høre deres erfaringer. Har som tidligere nevnt en hann. Ser at det er flere som velger hund nr 2. av det motsatte kjønn av det de allerde har. Går 2 hunder av motsatt kjønn bedre overens enn det to av samme kjønn gjør ? og blir det ikke litt strevsomt under løpetiden :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv trives jeg best å ha to av samme kjønn, men da med forbehold at f.eks hannhunden som er først i hus ikke har hannhund problemer o.l.

Selv har jeg hatt 2 hannhunder av miniatyr rase sammen uten problem. 2 Schäfere og 1 labbe hannhund sammen uten konflikt, men når tispen kom i hus ble det litt mer "kjekking" dem imellom (nå skal det sies at dem 3 hundene ikke vokste opp sammen, og var nesten jevn gamle "kjekkaser" på 2-4år når dem kom i hus)

Det er egentlig en helhets vurdering du må ta i forhold til din førstehund.

Selv var jeg fast bestemt på å ha en tispe sammen med Blaze, da jeg vet hun trives best med andre tisper. Hannhunder blir hun "bitch" mot, også dem hun har bodd sammen med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er enklest å ha hanhunder. Har aldri prøvd å ha bare tisper eller tispe og hanhund, men jeg inbiller meg det er enklest å ha to av samme kjønn. Så fremst førstehunden liker å være med andre av samme kjønn og er grei med dem. Det høres så mye styr ut rundt løpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beror litt på rase jeg da. Men det er nok min erfaring med bullehunder som skinner gjennom. :lol:

Velger du en rase som er utsatt for samme kjønn aggresjon må du være forberedt på å skille dem 24/7 i min mening. Iallefall ikke la dem være alene sammen, vi har vel alle hørt skrekkhistoriene hvor folk kommer hjem til et blodbad og en død hund. :)

Labradoren er jo en sosial rase sånn sett, men jeg vet ikke hvilken rase du vurderer i tillegg.

Løpetiden tror jeg man blir vandt til etterhvert, men det kan jo være greit å ha noen som kan passe på enten tispe eller hannhund de verste dagene.

Jeg hadde to tisper av bulleraser, og de var perlevenner. Begge var også sosiale med andre hunder av begge kjønn. Men jeg var hele tiden forberedt på å skille de om det skulle snu etterhvert som tiden gikk. Nå hadde jeg helt klart valgt en av hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt trist hvis man ser at det ikke "virker" å ha en og hver, så man må til med kastrering - når man kanskje burde valgt samme kjønn like greit. Og selv en kastrert hannhund kan bli stresset og påkjent i løpetiden til tispen, så jeg hos venner som gjorde det valget. Kastrasjon av tisper er en stor operasjon, som også medfører endring i pelskvalitet og risiko for inkontinens.

Klart det kan gå strålende også, dersom man har plass nok til å holde dem atskilt etc. Mange oppdrettere har jo hunder av begge kjønn, for eksempel. Men jeg synes det er nok av tråder her og i andre forum, der det for litt mer uerfarne eiere har budt på problemer - eller der hannhunden har vist seg å være overhormonell, som kan skje med noen. Du får også den "bivirkning" at en hannhund kan bli gående og vokte på tispen "sin", og bli mindre trivelig mot andre hanner enn den ville vært alene.

Vi har alltid hatt en hærskare tisper sammen, og det har gått strålende. Jeg liker tisper godt, og så lenge det har vært ny valp som har kommet i hus, så har alt gått fint. Knapt noe tull og bråk. Andre jeg kjenner, har hatt flere hannhunder, og det går greit - med omtanke for alder, hvis det er løpetid på tisper i nabolaget, at hundene passer sammen typemessig, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hannhund, men valpen som kommer blir tispe. Flere grunner til dette, men hovedgrunnen er at vi snart skal flytte sammen med en som har en tispe. Jeg tror det blir lettere med tispe/tispe/hannhund, fremfor tispe/hannhund/hannhund. Det blir riktignok to tisper med løpetid, men vi har venner og bekjente å sette bort en hund til når dette er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå vet jo du at jeg har Oscar og Aysha sammen det fungerer jo kjempebra! De er gode venner (bortsett fra når det gjelder mat) Men i løpetiden kan det jo kanskje bli litt vanskelig siden Ludde er avlshund og ikke skjønner at den koslige tispa han bor med som har løpetid ikke skal parre seg.

Han har jo ikke noe tegn til agressivitet så jeg tror kanskje en hannhund ville vært best ;)

Min mening ihvertfall :closedeyes:

Edit: Tittet nettopp på et bilde av Picarden. helt nydelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe problem med hann-hann, tispe-tispe eller som jeg har nå; hann-tispe.

Men det må jo sees ut fra det enkelte individ, og selvfølgelig være oppmerksom på at det kan bli styrete rundt løpetid om du har en av hvert kjønn.

Synes det er vanskelig å gi ett konkret råd på dette, da det er store forskjeller fra rase til og rase og hund til hund hva de best klarer å bo sammen med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har selv to hanhunde sammen, og kender flere der vælger at have 2 hunde af samme køn.

bare sørg for når hund nr 2 bliver kønsmoden, at de slev får lov til at finde rangordenen, og behandel dem derefter, så vil det gå helt fint.

2 hanhunde finder som regel ud af det i løbet af et minut eller 5, hvorimod 2 tisper kan slås til døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...