Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - kjønn


edlitam

Recommended Posts

Sitter å tenker på hund nr 2. selv om nok blir en del år til. Så kom jeg over det relevante spørsmålet. Tispe eller hannhund? Vet at det egentlig ligger litt lengre fram i prosessen men det hadde vært gøy å høre deres erfaringer. Har som tidligere nevnt en hann. Ser at det er flere som velger hund nr 2. av det motsatte kjønn av det de allerde har. Går 2 hunder av motsatt kjønn bedre overens enn det to av samme kjønn gjør ? og blir det ikke litt strevsomt under løpetiden :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv trives jeg best å ha to av samme kjønn, men da med forbehold at f.eks hannhunden som er først i hus ikke har hannhund problemer o.l.

Selv har jeg hatt 2 hannhunder av miniatyr rase sammen uten problem. 2 Schäfere og 1 labbe hannhund sammen uten konflikt, men når tispen kom i hus ble det litt mer "kjekking" dem imellom (nå skal det sies at dem 3 hundene ikke vokste opp sammen, og var nesten jevn gamle "kjekkaser" på 2-4år når dem kom i hus)

Det er egentlig en helhets vurdering du må ta i forhold til din førstehund.

Selv var jeg fast bestemt på å ha en tispe sammen med Blaze, da jeg vet hun trives best med andre tisper. Hannhunder blir hun "bitch" mot, også dem hun har bodd sammen med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er enklest å ha hanhunder. Har aldri prøvd å ha bare tisper eller tispe og hanhund, men jeg inbiller meg det er enklest å ha to av samme kjønn. Så fremst førstehunden liker å være med andre av samme kjønn og er grei med dem. Det høres så mye styr ut rundt løpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beror litt på rase jeg da. Men det er nok min erfaring med bullehunder som skinner gjennom. :lol:

Velger du en rase som er utsatt for samme kjønn aggresjon må du være forberedt på å skille dem 24/7 i min mening. Iallefall ikke la dem være alene sammen, vi har vel alle hørt skrekkhistoriene hvor folk kommer hjem til et blodbad og en død hund. :)

Labradoren er jo en sosial rase sånn sett, men jeg vet ikke hvilken rase du vurderer i tillegg.

Løpetiden tror jeg man blir vandt til etterhvert, men det kan jo være greit å ha noen som kan passe på enten tispe eller hannhund de verste dagene.

Jeg hadde to tisper av bulleraser, og de var perlevenner. Begge var også sosiale med andre hunder av begge kjønn. Men jeg var hele tiden forberedt på å skille de om det skulle snu etterhvert som tiden gikk. Nå hadde jeg helt klart valgt en av hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt trist hvis man ser at det ikke "virker" å ha en og hver, så man må til med kastrering - når man kanskje burde valgt samme kjønn like greit. Og selv en kastrert hannhund kan bli stresset og påkjent i løpetiden til tispen, så jeg hos venner som gjorde det valget. Kastrasjon av tisper er en stor operasjon, som også medfører endring i pelskvalitet og risiko for inkontinens.

Klart det kan gå strålende også, dersom man har plass nok til å holde dem atskilt etc. Mange oppdrettere har jo hunder av begge kjønn, for eksempel. Men jeg synes det er nok av tråder her og i andre forum, der det for litt mer uerfarne eiere har budt på problemer - eller der hannhunden har vist seg å være overhormonell, som kan skje med noen. Du får også den "bivirkning" at en hannhund kan bli gående og vokte på tispen "sin", og bli mindre trivelig mot andre hanner enn den ville vært alene.

Vi har alltid hatt en hærskare tisper sammen, og det har gått strålende. Jeg liker tisper godt, og så lenge det har vært ny valp som har kommet i hus, så har alt gått fint. Knapt noe tull og bråk. Andre jeg kjenner, har hatt flere hannhunder, og det går greit - med omtanke for alder, hvis det er løpetid på tisper i nabolaget, at hundene passer sammen typemessig, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hannhund, men valpen som kommer blir tispe. Flere grunner til dette, men hovedgrunnen er at vi snart skal flytte sammen med en som har en tispe. Jeg tror det blir lettere med tispe/tispe/hannhund, fremfor tispe/hannhund/hannhund. Det blir riktignok to tisper med løpetid, men vi har venner og bekjente å sette bort en hund til når dette er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå vet jo du at jeg har Oscar og Aysha sammen det fungerer jo kjempebra! De er gode venner (bortsett fra når det gjelder mat) Men i løpetiden kan det jo kanskje bli litt vanskelig siden Ludde er avlshund og ikke skjønner at den koslige tispa han bor med som har løpetid ikke skal parre seg.

Han har jo ikke noe tegn til agressivitet så jeg tror kanskje en hannhund ville vært best ;)

Min mening ihvertfall :closedeyes:

Edit: Tittet nettopp på et bilde av Picarden. helt nydelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe problem med hann-hann, tispe-tispe eller som jeg har nå; hann-tispe.

Men det må jo sees ut fra det enkelte individ, og selvfølgelig være oppmerksom på at det kan bli styrete rundt løpetid om du har en av hvert kjønn.

Synes det er vanskelig å gi ett konkret råd på dette, da det er store forskjeller fra rase til og rase og hund til hund hva de best klarer å bo sammen med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har selv to hanhunde sammen, og kender flere der vælger at have 2 hunde af samme køn.

bare sørg for når hund nr 2 bliver kønsmoden, at de slev får lov til at finde rangordenen, og behandel dem derefter, så vil det gå helt fint.

2 hanhunde finder som regel ud af det i løbet af et minut eller 5, hvorimod 2 tisper kan slås til døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...