Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 - kjønn


edlitam

Recommended Posts

Sitter å tenker på hund nr 2. selv om nok blir en del år til. Så kom jeg over det relevante spørsmålet. Tispe eller hannhund? Vet at det egentlig ligger litt lengre fram i prosessen men det hadde vært gøy å høre deres erfaringer. Har som tidligere nevnt en hann. Ser at det er flere som velger hund nr 2. av det motsatte kjønn av det de allerde har. Går 2 hunder av motsatt kjønn bedre overens enn det to av samme kjønn gjør ? og blir det ikke litt strevsomt under løpetiden :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv trives jeg best å ha to av samme kjønn, men da med forbehold at f.eks hannhunden som er først i hus ikke har hannhund problemer o.l.

Selv har jeg hatt 2 hannhunder av miniatyr rase sammen uten problem. 2 Schäfere og 1 labbe hannhund sammen uten konflikt, men når tispen kom i hus ble det litt mer "kjekking" dem imellom (nå skal det sies at dem 3 hundene ikke vokste opp sammen, og var nesten jevn gamle "kjekkaser" på 2-4år når dem kom i hus)

Det er egentlig en helhets vurdering du må ta i forhold til din førstehund.

Selv var jeg fast bestemt på å ha en tispe sammen med Blaze, da jeg vet hun trives best med andre tisper. Hannhunder blir hun "bitch" mot, også dem hun har bodd sammen med i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er enklest å ha hanhunder. Har aldri prøvd å ha bare tisper eller tispe og hanhund, men jeg inbiller meg det er enklest å ha to av samme kjønn. Så fremst førstehunden liker å være med andre av samme kjønn og er grei med dem. Det høres så mye styr ut rundt løpetiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det beror litt på rase jeg da. Men det er nok min erfaring med bullehunder som skinner gjennom. :lol:

Velger du en rase som er utsatt for samme kjønn aggresjon må du være forberedt på å skille dem 24/7 i min mening. Iallefall ikke la dem være alene sammen, vi har vel alle hørt skrekkhistoriene hvor folk kommer hjem til et blodbad og en død hund. :)

Labradoren er jo en sosial rase sånn sett, men jeg vet ikke hvilken rase du vurderer i tillegg.

Løpetiden tror jeg man blir vandt til etterhvert, men det kan jo være greit å ha noen som kan passe på enten tispe eller hannhund de verste dagene.

Jeg hadde to tisper av bulleraser, og de var perlevenner. Begge var også sosiale med andre hunder av begge kjønn. Men jeg var hele tiden forberedt på å skille de om det skulle snu etterhvert som tiden gikk. Nå hadde jeg helt klart valgt en av hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt trist hvis man ser at det ikke "virker" å ha en og hver, så man må til med kastrering - når man kanskje burde valgt samme kjønn like greit. Og selv en kastrert hannhund kan bli stresset og påkjent i løpetiden til tispen, så jeg hos venner som gjorde det valget. Kastrasjon av tisper er en stor operasjon, som også medfører endring i pelskvalitet og risiko for inkontinens.

Klart det kan gå strålende også, dersom man har plass nok til å holde dem atskilt etc. Mange oppdrettere har jo hunder av begge kjønn, for eksempel. Men jeg synes det er nok av tråder her og i andre forum, der det for litt mer uerfarne eiere har budt på problemer - eller der hannhunden har vist seg å være overhormonell, som kan skje med noen. Du får også den "bivirkning" at en hannhund kan bli gående og vokte på tispen "sin", og bli mindre trivelig mot andre hanner enn den ville vært alene.

Vi har alltid hatt en hærskare tisper sammen, og det har gått strålende. Jeg liker tisper godt, og så lenge det har vært ny valp som har kommet i hus, så har alt gått fint. Knapt noe tull og bråk. Andre jeg kjenner, har hatt flere hannhunder, og det går greit - med omtanke for alder, hvis det er løpetid på tisper i nabolaget, at hundene passer sammen typemessig, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hannhund, men valpen som kommer blir tispe. Flere grunner til dette, men hovedgrunnen er at vi snart skal flytte sammen med en som har en tispe. Jeg tror det blir lettere med tispe/tispe/hannhund, fremfor tispe/hannhund/hannhund. Det blir riktignok to tisper med løpetid, men vi har venner og bekjente å sette bort en hund til når dette er aktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå vet jo du at jeg har Oscar og Aysha sammen det fungerer jo kjempebra! De er gode venner (bortsett fra når det gjelder mat) Men i løpetiden kan det jo kanskje bli litt vanskelig siden Ludde er avlshund og ikke skjønner at den koslige tispa han bor med som har løpetid ikke skal parre seg.

Han har jo ikke noe tegn til agressivitet så jeg tror kanskje en hannhund ville vært best ;)

Min mening ihvertfall :closedeyes:

Edit: Tittet nettopp på et bilde av Picarden. helt nydelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt noe problem med hann-hann, tispe-tispe eller som jeg har nå; hann-tispe.

Men det må jo sees ut fra det enkelte individ, og selvfølgelig være oppmerksom på at det kan bli styrete rundt løpetid om du har en av hvert kjønn.

Synes det er vanskelig å gi ett konkret råd på dette, da det er store forskjeller fra rase til og rase og hund til hund hva de best klarer å bo sammen med :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har selv to hanhunde sammen, og kender flere der vælger at have 2 hunde af samme køn.

bare sørg for når hund nr 2 bliver kønsmoden, at de slev får lov til at finde rangordenen, og behandel dem derefter, så vil det gå helt fint.

2 hanhunde finder som regel ud af det i løbet af et minut eller 5, hvorimod 2 tisper kan slås til døden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...