Gå til innhold
Hundesonen.no

Hender det ofte at tispa er "sjefen"?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Før jeg bestemte meg for at hund nummer to skulle være tispe, hørte jeg fra mange (og leste det i bøker) at med en av hvert kjønn slipper man all kjempingen om rang. Jeg har ikke fått med meg helt om folk mener at da vil hannen alltid være dominerende, eller om poenget er at rang ikke er noe tema i det hele tatt når det er to kjønn.

Pippin og Symra er som kjent mine to første hunder, derfor er dette et helt nytt område for meg. Saken er at jeg synes det virker som at Symra har store planer om å være sjefen i den lille flokken på to hunder. Er det bare ungdommelig overmot, eller hender det at tispa blir den dominerende?

Det som skjer i praksis her er at hvis både Symra og Pippin har lyst til å ligge i godstolen ved døra (en meget yndet hundeplass) så gir ikke Symra seg før det er hun som får den. Pippin resignerer og finner seg en annen plass... Pippin har i det hele tatt fått en tendens til å bli stående som nummer to i køa.

Er det sannsynlig at dette vil forandre seg når hun blir voksen, eller har dette mer med personlighet enn kjønn å gjøre? Og tror dere han lider under denne "undertrykkinga"?

(Avataren min passer godt som illustrasjon til dette innlegget forresten :lol:)

Guest Gråtass
Skrevet

Dette du beskriver er ett typisk tegn på "ridderlighet" hos hannhunden. Han finner seg i ganske mange "frekkheter" fra tispa i den tro at han engang, forhåpendtligvis får seg et nummer.. Intet nytt under solen der :lol:

Skrevet

Sånn er det og har det vært her og. Fra dagen Aro kom i hus så har han viket til fordel for tispene. Litt rart å se at han viker unna for en valp på 3 kg. Men er man gentleman, så er man gentleman.

Personlig pleier jeg å gå inn og fjerne tispa om hun tar liggeplassene hans og sånt. Det får da være grenser for hva han skal finne seg i.

Skrevet

Jeg sørger også for at Pippin ikke blir for mye hundset med, Symra tar ikke akkurat hensyn til at han er en snill bamsefar...

Det som plager meg litt er at han virker litt mindre glad enn han var før. Han var alltid så veldig happy, full av lek og rampestreker. Nå har han blitt litt mer alvorlig på en måte. Hans sorgløse lille verden har blitt snudd på hodet av en sjarmerende terrorist av en pelskledd tornado! Jeg sier til meg selv at sånn er det bare, livet har forskjellige kapitler for noen og enhver av oss, ting forandrer seg. Jeg må liksom sørge for at det ikke går alt for mye utover godgutten min at jeg ville ha en hund til. Han er absolutt glad innimellom nå også, det er ikke sånn at han sturer hele tiden. Men jeg håper virkelig at han blir 100% seg selv igjen når Symra blir stor og fornuftig!

Er det flere som har vært bekymret for gamlehunden(e) når det kom en valp i huset? Og gikk det seg til etter hvert?

Skrevet
Det er som i menneskeverdenen dette vettu - damene har rangen og full kontroll *flir*.

Vi er til og med så smarte at vi får gutta til å tro at det er de som bestemmer! :lol:

Skrevet

I vårt hus har vi en veldig stor flokk med hunder. Med 3 malletisper på ca 2 år, Schäfertispe 4 år, Tervhann 6 år, Bc hann 7 år, mix 5 år, Bc/Ak tispe 6 år og 2 mallevalper, så er faktisk Bc/Ak tispen som er sjefen her i huset.

Hun har nok vært lederen av flokken siden hun var rundt 2-3 år, og samtlige vett veldig godt hvordan man oppfører seg når hun er i nærheten. Leker en av hundene med en pinne så kan fint Bc/Ak tispen gå bort å ta pinnen, og motparten slipper momentant.

Hun klarer fint å få de andre hundene til å legge seg, bare med å se på de. Hvordan hun klarer det, aner jeg ikke.

I vår flokk så er det aldri bråk. Det er enkelte ganger noen av tispene utfordrer Bc/Ak tispen, men da går hun vare overlegent forbi. Så hvordan hun har fått sin posisjon, det vet jeg ikke.

Mitt inntrykk er at det er ofte tispen som leder flokken.

Skrevet

Det er helt vanlig at tispene tar kontrollen/leder flokken, slik er det hos hundene, ulvene og diverse andre dyreslag (løver, elefanter mm. også menneskene :lol: )

Aner ikke hva som gjør dette, men det faller seg naturlig. Ei tispe og hannhund som møtes for første gang, vil med en gang "finne plassen sin" og tispa har kontroll (så sant begge er sosialisert). Hvis en hannhund møter på en tispevalp som nærmer seg den alderen hun begynner å bli "sjefen" (altså første løpetid) kan det hende hannhunden kan være litt streng/herje mot henne - akkurat som om det er "siste sjans" før tispa har fulle kontrollen.

Så når Symra tar kontroll, er ikke det noe nytt. På mange måter har du det enkelt, hvis Pippin ikke bryr seg om det/har akseptert det. Da kjenner han tydeligvis reglene i hundeverdenen.

Skrevet

Det er som Gråtass sier, hannhunden din oppfører seg høflig og greit mot en liten rakkerfrøken som vet å prøve seg.

Kanskje fordi han ikke er gammel nok eller overlegen nok til å fremtre som "uangripelig"? Her i huset så ser jeg stor forskjell på minsten nå, som han er en fem år gammel, svært selvsikker herremann, og da han var yngre. Eldstehunden har alltid vært streng, men hun har ikke den styringen hun kunne ha da han kunne regnes som "unghund". Nå har de et langt mer likeverdig forhold, preget av "høflighet og respekt" - hvis man kan si det om hunder. De lever parallelt, og begge har på en måte "like rettigheter" - noe som blir tydeligere og tydeligere jo mer voksen og selvbevisst minsten er blitt.

Men det er disse to hundene. Forrige "par" var av samme rase, og der var også tispen eldst - og den eneste ekte dominante tispen jeg har vært borti hittil. Hannhunden viste behørig respekt, men det pussige var å se de par gangene hvor denne damen gikk over streken - og tok i for hardt og urettferdig. Det skjedde en gang mot min egen, en gang mot en annen hann - og DA satte de skapet på plass, og det var de to gangene i sitt liv jeg har sett denne tispen hive seg ned på rygg.

Dette med "lederskap" er jo heller ikke absolutt, se http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705, der dette diskuteres med utgangspunkt i ulike teorier.

Det har jo med rase og individ å gjøre også; en mer intens hund, der småting betyr mer (jeg vil ha ditt, det lekedyret er mitt, mitt, mitt), kan "overkjøre" en fredeligere, mer tilbakeholden hund. Den oppkjeftige lille kan virke "sjefete" - men kanskje den andre, eldre er trygg nok til å la det gå - det betyr ikke så mye, når det kommer til stykket. Og så tolker vi mennesker det dit at "aha, den er sjefen ja". Er det flere hunder, og det er en tispe som har det "mest i seg", så betyr jo kanskje ikke det at hun ville vært sjef dersom hun hadde funnet sin "likehannhund", kanskje de hannhundene som er der av ulike grunner ikke er "der"?

Så kommer dette med alder naturligvis også.

I ulveflokken er det et lederpar som styrer, og som er de som får valper. Hunder er ikke ulver, og de får heller ikke velge selv - slik ulver på en måte kan sies å gjøre; det er vi som setter dem sammen. Men ifølge www.123hjemmeside.dk/fjeldhund, så: "Ser det ikke ud til, at ulvemoren og ulvefaren dominerer deres afkom med andre forbud end at æde først, når byttedyret er lille".

Der nevner hun et par eksempler, blant annet på en polarhundfamilie, der "Faren nedlagde dog aldrig forbud mod, at hans mage og deres afkom lagde sig i bestemte møbler eller hundekurve, og han jog aldrig nogen væk fra møbler eller hundekurve. På et tidspunkt blev hundefamilien midlertidigt forøget med en bedlingtonterrie, som medbragte sin egen lille hundekurv. Belingtonterrien lagde sig i den største af hundekurvene. Af tomme hundekurve stod nu kun belingtonterriens lille kurv tilbage, som faren med noget besvær fik krøllet sig sammen i". (http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705)

Interessant lesning.

Når det gjelder andre arter, så er det vel så at blant løvene så jakter løvinnene, og danner fundamentet for gruppen de lever i. Hannløver kommer og går, men en av dem er sjefen - to år (ifølge http://www.everything2.com/index.pl?node_id=20463 og http://www.columbuszoo.org/animaltracks/Mammals/Lion.htm) på det meste, og han starter sitt velde med å drepe avkommet til forgjengeren foran løvinnene. Hannløvene spiser også først.

Klart det er for en relativt ung hannhund er litt "tyngende" å bli den eldste, forøvrig. Men det går seg nok til, særlig når hun begynner å bli litt aldersmessig interessant så vil han nok synes det er verdt det :lol:

Så en ting er dem i mellom, en annen ting er at han må dele din oppmerksomhet, men det er bare å ha store nok armer og nok tid. Etterhvert så vil han nok trives godt med selskapet sitt, min erfaring er at de fleste hunder liker å ha gode venner - så lenge det er et godt forhold dem i mellom.

Jo, tenkte også på en ting: Man bør vel ikke forveksle dette med "lederskap" eller "hvem som styrer", med den naturlige respekten som hannhunder skal ha for tisper som avviser deres mer eller mindre påtrengende interesse. Den mest usikre av hundene jeg noensinne har hatt, hadde likevel bukten og begge endene på dette området med enhver hannhund hun traff - jo mer ranghøye de var, jo mer gentlemen, var min observasjon den gangen iallfall.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...