Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennenhund


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Heisann!

Vi har en Berner Sennenhund, som absolutt må være en av de herligste rasene som er å oppdrive :(

Dette er vår berner nr 2, da vi sørgelig nok måtte avlive den første grunnet kraftig HD. Hun ble ikkje 4 år en gang, og dette er absolutt det rasen sliter mest med. Levealderen er litt mindre enn det du skrev, men da er jo sånne som vår gamle hund med på å trekke snittet kraftig ned vel og merke. De som er sunne og friske, kan fint leve lenger, men noe særlig mye over 10 år er nok ikkje så ofte desverre :(

Det faktum at mange av de som har hatt bernere, kjøper samme rase når våre venner må forlate oss, sier vel litt om hvilken flott rase det er, på tross av lav levealder og HD problemer.

Tuva er snart 10 mnd gammel, og ei veldig snill og omgjengelig jente, som vår gamle berner også var. Hun kan vere noe reservert mot NOEN fremmende, men dette roer seg så snart hun har fått hilst på. Mot andre hunder er hun alltid vennlig, og selv om hun ble forsøkt jult opp av en ridgeback blandingshund, var hun like vennlig mot den etterpå.

Hun er 100% til å stole på når det gjelder barn og andre dyr, noe som er veldig betryggende med tanke på at vi er en stoor familie, med masse unger :mrgreen:

Treningsmessig, - vi har kun lært de vanligste tingene, men dette tok hun fort, og er lydig. Og går uten band, går fot, og er ei veldig kjekk jente sånn sett :(

Pelsstell er minimalt, en god gjennomgang med børsten innimellom, og en vask når man begynner å kjenne litt hundelukt, verre er det ikkje.

Berner Sennenhundene er nok en rase som har kommet for å bli her :P

bilde Uten tvil dyrevennlig!

25092005174716g2nJEdR3FyUS.jpg

Endret av Mod: for bredt bilde, maxbredde550 piksler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott da! Da har eg enten lest feil, eller så har levealderen gått opp! Og ingenting er vel bedre enn det :P

Joda, de kan fint være rampete. Som f.eks når de må noe de ikkje har lyst til, så får de opp et spesielt blikk, og så hopper og spretter de rundt, bjeffer og er helt klin umulige å få tak i.. Er sinnsykt vittig å se på, men ikkje minst frustrerende :mrgreen: Våre to har vert veldig lekne, og blir såå yre og glade om vi 'herjer' med dem. De er nok tyngre i bevegelsene enn overnevnte raser ja, hannhundene blir jo veldig bamsete. Tuva er ikkje akkurat grasiøs når hun hopper rundt i terrenget, for å si det sånn :P

Våre har vert lettlærte, men så har vi aldri vert opptatt av agility eller denslags trening heller da. Men det grunnleggende tar de fort!

I Førde er det to bernertisper som visst har gjort det veldig bra konkurransemessig, det er en fryd å se på hvor lydige de er.. Så at man kan trene bernere også, tror ikkje eg skal være så vanskelig!

Har du lyst på berner eller ?

Er en nydelig wheaten i hundeklubben her, artige hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg hadde en nydelig Berner, Tussi het hun. Hun var bestandig like lykkelig og full av energi!! :mrgreen:

Hun ble trent masse og det var en fryd å se på henne når hun skjønte at det var lp trening på gang, hun gikk som en Gudinne!!! :D:P:P

Hun hadde en matlyst som var helt sinnsyk.. Til hennes siste dag så klarte hun bare ikke la være å stjele... :roll: Vi så bestandig på henne før hun kastet seg over maten som stod på bordet, det var som hun tenkte: "Jeg vet jeg får kjeft, men det lukter såååå godt, men jeg vet jeg får kjeft, men det kan jo tenkes at jeg slipper unna denne gangen da..." Også kastet hun seg over maten og opplevde nok en gang at hun ikke slapp unna kjeften.... :roll:

Men hun var verdens deiligste jente som ikke kunne komme tett nok inntil deg når hun satt på fanget... Det svære dyret... :roll: :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Heisann.

Dette er kanskje liitt sent men;)

Gjennomsnittsalderen til en berner er absolutt ikke 10-12 år. Det sies at alt over 7 år er en bonus. Og det stemmer nok. De aller fleste dør av kreft. HD og AA forekommer også ofte på rasen.

Bernerene er veldig snille og behagelige, men kan også være skikkelig rampete til tider!!:D

Bernere kan være lettlærte, men kan ikke sammenlignes med en BC akkurat. Hverdagslydighet går helt fint.

Bare spør om det er noe du lurer på;)

Har hatt berner i 7 år og har nå 2 stk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei!

Har også hatt bernere i flere år, men dessverre ble ingen av dem gamle. I klubben ble det etter en undersøkelse sagt at gjennomsnittlig levealder (for noen år siden) var 5,6 år (fem komma seks), altså under 6 år! Det stemmer godt med mine erfaringer - førstemann (omplassering som var 3 da jeg fikk ham) døde 6 år gammel, full av kreft. Han var en utrolig flott hund, et arbeidsjern og med et supert humør. Ingen ville trodd at han var syk, før han ble veeeldig syk. Min andre berner ble ikke 5 år en gang, han fikk aseptisk meningitt som valp - en defekt i immunforsvaret gjør at de får en form for hjernehinnebetennelse. Han fikk alt mulig annet også, og var mer syk enn frisk, stort sett småting, betennelser fikk han alle steder osv. Det følger nok med når immunforsvaret ikke fungerer, og man har en valp som mer eller mindre må vokse opp på kortisonpreparater. Han var ikke så stødig mentalt, men det var nok mye pga alle plagene han hadde, men en god brukshund var han, selv om han ikke tålte belastninger uten å bli syk.

Dessverre ser jeg andre som sliter med mye sykdom på sine bernere, har fulgt rasen siden -83 da jeg fikk min første. I USA er arvelig livmorkreft hos berner det store problemet.

Pelsstell hos berner kan variere veldig, mine to var som dag og natt, en hadde rikelig pels som fort floket seg, og han måtte ha sin daglige runde med børste og kam, den andre kunne jeg gå over en gang i uka, og det var nok.

Jeg er veldig glad i berneren, men mest pga helsetilstanden, blir det aldr noen ny berner her i huset, heldigvis er både grosseren og entlisen friskere - og så er det jo mye lettere med mindre pels da. ;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...