Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennenhund


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Heisann!

Vi har en Berner Sennenhund, som absolutt må være en av de herligste rasene som er å oppdrive :(

Dette er vår berner nr 2, da vi sørgelig nok måtte avlive den første grunnet kraftig HD. Hun ble ikkje 4 år en gang, og dette er absolutt det rasen sliter mest med. Levealderen er litt mindre enn det du skrev, men da er jo sånne som vår gamle hund med på å trekke snittet kraftig ned vel og merke. De som er sunne og friske, kan fint leve lenger, men noe særlig mye over 10 år er nok ikkje så ofte desverre :(

Det faktum at mange av de som har hatt bernere, kjøper samme rase når våre venner må forlate oss, sier vel litt om hvilken flott rase det er, på tross av lav levealder og HD problemer.

Tuva er snart 10 mnd gammel, og ei veldig snill og omgjengelig jente, som vår gamle berner også var. Hun kan vere noe reservert mot NOEN fremmende, men dette roer seg så snart hun har fått hilst på. Mot andre hunder er hun alltid vennlig, og selv om hun ble forsøkt jult opp av en ridgeback blandingshund, var hun like vennlig mot den etterpå.

Hun er 100% til å stole på når det gjelder barn og andre dyr, noe som er veldig betryggende med tanke på at vi er en stoor familie, med masse unger :mrgreen:

Treningsmessig, - vi har kun lært de vanligste tingene, men dette tok hun fort, og er lydig. Og går uten band, går fot, og er ei veldig kjekk jente sånn sett :(

Pelsstell er minimalt, en god gjennomgang med børsten innimellom, og en vask når man begynner å kjenne litt hundelukt, verre er det ikkje.

Berner Sennenhundene er nok en rase som har kommet for å bli her :P

bilde Uten tvil dyrevennlig!

25092005174716g2nJEdR3FyUS.jpg

Endret av Mod: for bredt bilde, maxbredde550 piksler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott da! Da har eg enten lest feil, eller så har levealderen gått opp! Og ingenting er vel bedre enn det :P

Joda, de kan fint være rampete. Som f.eks når de må noe de ikkje har lyst til, så får de opp et spesielt blikk, og så hopper og spretter de rundt, bjeffer og er helt klin umulige å få tak i.. Er sinnsykt vittig å se på, men ikkje minst frustrerende :mrgreen: Våre to har vert veldig lekne, og blir såå yre og glade om vi 'herjer' med dem. De er nok tyngre i bevegelsene enn overnevnte raser ja, hannhundene blir jo veldig bamsete. Tuva er ikkje akkurat grasiøs når hun hopper rundt i terrenget, for å si det sånn :P

Våre har vert lettlærte, men så har vi aldri vert opptatt av agility eller denslags trening heller da. Men det grunnleggende tar de fort!

I Førde er det to bernertisper som visst har gjort det veldig bra konkurransemessig, det er en fryd å se på hvor lydige de er.. Så at man kan trene bernere også, tror ikkje eg skal være så vanskelig!

Har du lyst på berner eller ?

Er en nydelig wheaten i hundeklubben her, artige hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg hadde en nydelig Berner, Tussi het hun. Hun var bestandig like lykkelig og full av energi!! :mrgreen:

Hun ble trent masse og det var en fryd å se på henne når hun skjønte at det var lp trening på gang, hun gikk som en Gudinne!!! :D:P:P

Hun hadde en matlyst som var helt sinnsyk.. Til hennes siste dag så klarte hun bare ikke la være å stjele... :roll: Vi så bestandig på henne før hun kastet seg over maten som stod på bordet, det var som hun tenkte: "Jeg vet jeg får kjeft, men det lukter såååå godt, men jeg vet jeg får kjeft, men det kan jo tenkes at jeg slipper unna denne gangen da..." Også kastet hun seg over maten og opplevde nok en gang at hun ikke slapp unna kjeften.... :roll:

Men hun var verdens deiligste jente som ikke kunne komme tett nok inntil deg når hun satt på fanget... Det svære dyret... :roll: :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Heisann.

Dette er kanskje liitt sent men;)

Gjennomsnittsalderen til en berner er absolutt ikke 10-12 år. Det sies at alt over 7 år er en bonus. Og det stemmer nok. De aller fleste dør av kreft. HD og AA forekommer også ofte på rasen.

Bernerene er veldig snille og behagelige, men kan også være skikkelig rampete til tider!!:D

Bernere kan være lettlærte, men kan ikke sammenlignes med en BC akkurat. Hverdagslydighet går helt fint.

Bare spør om det er noe du lurer på;)

Har hatt berner i 7 år og har nå 2 stk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei!

Har også hatt bernere i flere år, men dessverre ble ingen av dem gamle. I klubben ble det etter en undersøkelse sagt at gjennomsnittlig levealder (for noen år siden) var 5,6 år (fem komma seks), altså under 6 år! Det stemmer godt med mine erfaringer - førstemann (omplassering som var 3 da jeg fikk ham) døde 6 år gammel, full av kreft. Han var en utrolig flott hund, et arbeidsjern og med et supert humør. Ingen ville trodd at han var syk, før han ble veeeldig syk. Min andre berner ble ikke 5 år en gang, han fikk aseptisk meningitt som valp - en defekt i immunforsvaret gjør at de får en form for hjernehinnebetennelse. Han fikk alt mulig annet også, og var mer syk enn frisk, stort sett småting, betennelser fikk han alle steder osv. Det følger nok med når immunforsvaret ikke fungerer, og man har en valp som mer eller mindre må vokse opp på kortisonpreparater. Han var ikke så stødig mentalt, men det var nok mye pga alle plagene han hadde, men en god brukshund var han, selv om han ikke tålte belastninger uten å bli syk.

Dessverre ser jeg andre som sliter med mye sykdom på sine bernere, har fulgt rasen siden -83 da jeg fikk min første. I USA er arvelig livmorkreft hos berner det store problemet.

Pelsstell hos berner kan variere veldig, mine to var som dag og natt, en hadde rikelig pels som fort floket seg, og han måtte ha sin daglige runde med børste og kam, den andre kunne jeg gå over en gang i uka, og det var nok.

Jeg er veldig glad i berneren, men mest pga helsetilstanden, blir det aldr noen ny berner her i huset, heldigvis er både grosseren og entlisen friskere - og så er det jo mye lettere med mindre pels da. ;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...