Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennenhund


Wheaten terrier

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Heisann!

Vi har en Berner Sennenhund, som absolutt må være en av de herligste rasene som er å oppdrive :(

Dette er vår berner nr 2, da vi sørgelig nok måtte avlive den første grunnet kraftig HD. Hun ble ikkje 4 år en gang, og dette er absolutt det rasen sliter mest med. Levealderen er litt mindre enn det du skrev, men da er jo sånne som vår gamle hund med på å trekke snittet kraftig ned vel og merke. De som er sunne og friske, kan fint leve lenger, men noe særlig mye over 10 år er nok ikkje så ofte desverre :(

Det faktum at mange av de som har hatt bernere, kjøper samme rase når våre venner må forlate oss, sier vel litt om hvilken flott rase det er, på tross av lav levealder og HD problemer.

Tuva er snart 10 mnd gammel, og ei veldig snill og omgjengelig jente, som vår gamle berner også var. Hun kan vere noe reservert mot NOEN fremmende, men dette roer seg så snart hun har fått hilst på. Mot andre hunder er hun alltid vennlig, og selv om hun ble forsøkt jult opp av en ridgeback blandingshund, var hun like vennlig mot den etterpå.

Hun er 100% til å stole på når det gjelder barn og andre dyr, noe som er veldig betryggende med tanke på at vi er en stoor familie, med masse unger :mrgreen:

Treningsmessig, - vi har kun lært de vanligste tingene, men dette tok hun fort, og er lydig. Og går uten band, går fot, og er ei veldig kjekk jente sånn sett :(

Pelsstell er minimalt, en god gjennomgang med børsten innimellom, og en vask når man begynner å kjenne litt hundelukt, verre er det ikkje.

Berner Sennenhundene er nok en rase som har kommet for å bli her :P

bilde Uten tvil dyrevennlig!

25092005174716g2nJEdR3FyUS.jpg

Endret av Mod: for bredt bilde, maxbredde550 piksler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott da! Da har eg enten lest feil, eller så har levealderen gått opp! Og ingenting er vel bedre enn det :P

Joda, de kan fint være rampete. Som f.eks når de må noe de ikkje har lyst til, så får de opp et spesielt blikk, og så hopper og spretter de rundt, bjeffer og er helt klin umulige å få tak i.. Er sinnsykt vittig å se på, men ikkje minst frustrerende :mrgreen: Våre to har vert veldig lekne, og blir såå yre og glade om vi 'herjer' med dem. De er nok tyngre i bevegelsene enn overnevnte raser ja, hannhundene blir jo veldig bamsete. Tuva er ikkje akkurat grasiøs når hun hopper rundt i terrenget, for å si det sånn :P

Våre har vert lettlærte, men så har vi aldri vert opptatt av agility eller denslags trening heller da. Men det grunnleggende tar de fort!

I Førde er det to bernertisper som visst har gjort det veldig bra konkurransemessig, det er en fryd å se på hvor lydige de er.. Så at man kan trene bernere også, tror ikkje eg skal være så vanskelig!

Har du lyst på berner eller ?

Er en nydelig wheaten i hundeklubben her, artige hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av meg hadde en nydelig Berner, Tussi het hun. Hun var bestandig like lykkelig og full av energi!! :mrgreen:

Hun ble trent masse og det var en fryd å se på henne når hun skjønte at det var lp trening på gang, hun gikk som en Gudinne!!! :D:P:P

Hun hadde en matlyst som var helt sinnsyk.. Til hennes siste dag så klarte hun bare ikke la være å stjele... :roll: Vi så bestandig på henne før hun kastet seg over maten som stod på bordet, det var som hun tenkte: "Jeg vet jeg får kjeft, men det lukter såååå godt, men jeg vet jeg får kjeft, men det kan jo tenkes at jeg slipper unna denne gangen da..." Også kastet hun seg over maten og opplevde nok en gang at hun ikke slapp unna kjeften.... :roll:

Men hun var verdens deiligste jente som ikke kunne komme tett nok inntil deg når hun satt på fanget... Det svære dyret... :roll: :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Heisann.

Dette er kanskje liitt sent men;)

Gjennomsnittsalderen til en berner er absolutt ikke 10-12 år. Det sies at alt over 7 år er en bonus. Og det stemmer nok. De aller fleste dør av kreft. HD og AA forekommer også ofte på rasen.

Bernerene er veldig snille og behagelige, men kan også være skikkelig rampete til tider!!:D

Bernere kan være lettlærte, men kan ikke sammenlignes med en BC akkurat. Hverdagslydighet går helt fint.

Bare spør om det er noe du lurer på;)

Har hatt berner i 7 år og har nå 2 stk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei!

Har også hatt bernere i flere år, men dessverre ble ingen av dem gamle. I klubben ble det etter en undersøkelse sagt at gjennomsnittlig levealder (for noen år siden) var 5,6 år (fem komma seks), altså under 6 år! Det stemmer godt med mine erfaringer - førstemann (omplassering som var 3 da jeg fikk ham) døde 6 år gammel, full av kreft. Han var en utrolig flott hund, et arbeidsjern og med et supert humør. Ingen ville trodd at han var syk, før han ble veeeldig syk. Min andre berner ble ikke 5 år en gang, han fikk aseptisk meningitt som valp - en defekt i immunforsvaret gjør at de får en form for hjernehinnebetennelse. Han fikk alt mulig annet også, og var mer syk enn frisk, stort sett småting, betennelser fikk han alle steder osv. Det følger nok med når immunforsvaret ikke fungerer, og man har en valp som mer eller mindre må vokse opp på kortisonpreparater. Han var ikke så stødig mentalt, men det var nok mye pga alle plagene han hadde, men en god brukshund var han, selv om han ikke tålte belastninger uten å bli syk.

Dessverre ser jeg andre som sliter med mye sykdom på sine bernere, har fulgt rasen siden -83 da jeg fikk min første. I USA er arvelig livmorkreft hos berner det store problemet.

Pelsstell hos berner kan variere veldig, mine to var som dag og natt, en hadde rikelig pels som fort floket seg, og han måtte ha sin daglige runde med børste og kam, den andre kunne jeg gå over en gang i uka, og det var nok.

Jeg er veldig glad i berneren, men mest pga helsetilstanden, blir det aldr noen ny berner her i huset, heldigvis er både grosseren og entlisen friskere - og så er det jo mye lettere med mindre pels da. ;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...