Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, kan jeg være tilstede ?


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Om en mnd skal bikkja fjerne en svulst i den ene patta.

Jeg er sikkelig hønemor ( jeg veit ) og det å levere hunden om morgningen og hente henne på ettermiddagen er sånt som frister lite og jeg gruer meg allerede.

Går det ann å spørre dyrlegen om jeg kan være tilstede når de doper henne ned og når hun våkner ? Jeg trenger ikke være tilstede under operasjonen. Eller er jeg helt på jordet her ?

Evt andre forslag ?

Skrevet

Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Skrevet
Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

Skrevet

Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

Skrevet
Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

*Kremt*.... Jeg satt hele dagen på venterommet til Oslo Dyreklinikk jeg da yngstemann skulle trekke ei tann *Flir*... Hønemor jeg ??? Hehhehee... men ta med ei god bok eller en haug med aviser ja - det tar TIIIID :lol:.

Skrevet

Er det noe med noen av mine hunder som involverer neddoping og et inngrep, så SKAL jeg være der. Hvis ikke, drar vi til en annen klinikk. Det er ikke diskuterbart her i gården...

For mine hunder stoler på meg, og er riktig så samarbeidsvillige - da skal jeg heller ikke gå fra dem så de merker det. Da eldstemann nylig skulle opereres, var jeg der da hun fikk første sprøyten, da mente veterinær at hun sov godt. Men jeg sa nei, og ganske riktig - da jeg prøvde å gå, det var når hun skulle løftes opp på operasjonsbordet, så prøvde hun å følge etter... Det er trofast'en sin, det. Så da ble jeg der til hun fikk neste runde, rett før de satte igang gassnarkosen.

Så drar jeg, og da ringer de meg med en gang hunden er i ferd med å våkne. Men den biten er ganske grei, vanligvis. Men etter nevnte operasjon, så ringte de meg tidligere enn jeg hadde regnet med - da satt dyret resolutt på rumpa i buret med drypp i beinet og nistirret på døra, hun hadde dratt seg ut av rusen og ventet iherdig... og da jeg kom, kunne hun legge seg ned og slumre videre.

Men nå var det en real dyreklinikk, som setter hundens velbefinnende fremst, og ikke sin egen lettvinthet - som gjør at eiere regnes å "være i veien". Klinikker som sistnevnte liker vi ikke gitt.. og gidder ikke være med på å finansiere.

Skrevet

Jeg har vært med på selve operasjonene også, jeg.

Dvs. min mor var med hunden vår under hele keisersnittet på Oslo Dyreklinikk (endel år siden), og når jeg nå bruker en vet. som har klinikk hjemme hos seg selv så får man mer enn gjerne vært tilstede som operasjonssykepleier.. (Hvis man ikke greier det så får kona' hans hjelpe til, så det er ikke noe "tvang" selvsagt).

Jeg er ganske "pinglete" når det gjelder blod og gørr og sånt - men etter et par operasjoner på egne hunder så blir det bare mer og mer interessant å være med på. Men hvis man selv vet at man ikke greier å se slikt så bør man selvsagt ikke utsette seg selv (eller veterinæren) for en besvimt hundeeier inne i operasjonssalen.

Men det å få vente på venteværelset må selvsagt være helt greit for alle. Hvis ikke, så er jeg helt enig med Akela - bytt veterinær.

Lykke til!

Susanne

Skrevet
Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

At det kanskje blir trangt på venterommet, hadde jeg gitt ganske blanke i egentlig, jeg betaler for å få dyret mitt behandlet, da kan de jammen meg låne meg en stol i mens, liksom..

Jeg har forøvrig stort sett assistert når mine hunder har blitt dopet ned, samme hvilken grunn, men det er vel mest fordi jeg kjenner veterinærene og de veit at jeg takler det - jeg har assistert på andre dyr og, liksom. Men det var ikke helt med i betraktninga mi at det er mer "ekkelt" med egne dyr enn andres, ikke selve operasjonen nødvendigvis, men hvordan de reagerer på neddopinga.

Ene hunden min var jeg med når de kastrerte, jeg overvåket narkosen sjøl, og av en eller annen merkelig grunn, så satte han seg plutselig opp under operasjonen. Han burde ikke ha gjort det, jeg hadde akkurat sjekka refleksene og han så ut til å være langt nede, men satte seg opp gjorde han like fordømt. Eldstetispa mi kjempa mot narkosen nesten hele veien når vi fjerna tannstein for snart ett år siden - og av de operasjonene jeg har sett, så har det bare vært mine egne dyr som reagerer sånn. Jeg lurer litt på om det er fordi at jeg er der - noe ala Akelas "trofast'en", de hører at jeg er der og vil opp? At det er jeg som er den forstyrrende faktoren, liksom.. Det har ihvertfall gjort meg litt mer betenkt mot å faktisk være med på operasjoner på egne dyr.. Men sitte på venterommet med en bok, det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre..

Skrevet

Jeg er stort sett alltid der til hunden sover godt. Har levert fra meg hundene noen ganger det har vært like guffent hver gang, men har alltid fått dem til å ringe meg med en gang hunden begynner å våkne igjen. Sist ringte faktisk vet. på eget initsiativ og sa at frk valp var meget våken og ville hentes. :lol:

Skrevet

Det er meget viktig for meg å være sammen med hunden ved neddoping og oppvåkning. Spurte vetten om jeg kunne det ved en evnt. sterilisering, og de svarte at at det var ingen problem. For å slippe å vente, skulle de ringe når hunden begynte å våkne opp, men jeg tror selv jeg ville bedt om ca tidspunkt når operasjonen skulle være, og så heller kommet i det tidspunktet sånn for sikkerhetsskyld og ventet. De gangene vi har måttet neddope hunden, har vi alltid tatt med oss hunden hjem mens den var neddopa og latt den våkne av seg selv hjemme. Men er det en større operasjon blir det vel litt anerledes, så da måtte jeg bare ha ventet der.

Skrevet

Jeg ville definitivt vært der med hunden både når den "sovner" og når den våkner. Rett og slett for vår begges skyld, jeg vet at han føler seg mye tryggere mens jeg er der. Han hadde, som i akela sitt tilfelle, prøvd å følge etter meg hvis han ikke hadde sovnet ordentlig før jeg gikk. I tillegg stikker det meg litt i hjertet å ikke skulle være der når han våkner, i tillegg til at jeg tror det ville stresse han å våkne på et fremmed sted "alene".

Heldigvis er det ikke noe problem å være med hos veterinæren vi går til, noe jeg setter stor pris på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...