Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, kan jeg være tilstede ?


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Om en mnd skal bikkja fjerne en svulst i den ene patta.

Jeg er sikkelig hønemor ( jeg veit ) og det å levere hunden om morgningen og hente henne på ettermiddagen er sånt som frister lite og jeg gruer meg allerede.

Går det ann å spørre dyrlegen om jeg kan være tilstede når de doper henne ned og når hun våkner ? Jeg trenger ikke være tilstede under operasjonen. Eller er jeg helt på jordet her ?

Evt andre forslag ?

Skrevet

Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Skrevet
Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

Skrevet

Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

Skrevet
Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

*Kremt*.... Jeg satt hele dagen på venterommet til Oslo Dyreklinikk jeg da yngstemann skulle trekke ei tann *Flir*... Hønemor jeg ??? Hehhehee... men ta med ei god bok eller en haug med aviser ja - det tar TIIIID :lol:.

Skrevet

Er det noe med noen av mine hunder som involverer neddoping og et inngrep, så SKAL jeg være der. Hvis ikke, drar vi til en annen klinikk. Det er ikke diskuterbart her i gården...

For mine hunder stoler på meg, og er riktig så samarbeidsvillige - da skal jeg heller ikke gå fra dem så de merker det. Da eldstemann nylig skulle opereres, var jeg der da hun fikk første sprøyten, da mente veterinær at hun sov godt. Men jeg sa nei, og ganske riktig - da jeg prøvde å gå, det var når hun skulle løftes opp på operasjonsbordet, så prøvde hun å følge etter... Det er trofast'en sin, det. Så da ble jeg der til hun fikk neste runde, rett før de satte igang gassnarkosen.

Så drar jeg, og da ringer de meg med en gang hunden er i ferd med å våkne. Men den biten er ganske grei, vanligvis. Men etter nevnte operasjon, så ringte de meg tidligere enn jeg hadde regnet med - da satt dyret resolutt på rumpa i buret med drypp i beinet og nistirret på døra, hun hadde dratt seg ut av rusen og ventet iherdig... og da jeg kom, kunne hun legge seg ned og slumre videre.

Men nå var det en real dyreklinikk, som setter hundens velbefinnende fremst, og ikke sin egen lettvinthet - som gjør at eiere regnes å "være i veien". Klinikker som sistnevnte liker vi ikke gitt.. og gidder ikke være med på å finansiere.

Skrevet

Jeg har vært med på selve operasjonene også, jeg.

Dvs. min mor var med hunden vår under hele keisersnittet på Oslo Dyreklinikk (endel år siden), og når jeg nå bruker en vet. som har klinikk hjemme hos seg selv så får man mer enn gjerne vært tilstede som operasjonssykepleier.. (Hvis man ikke greier det så får kona' hans hjelpe til, så det er ikke noe "tvang" selvsagt).

Jeg er ganske "pinglete" når det gjelder blod og gørr og sånt - men etter et par operasjoner på egne hunder så blir det bare mer og mer interessant å være med på. Men hvis man selv vet at man ikke greier å se slikt så bør man selvsagt ikke utsette seg selv (eller veterinæren) for en besvimt hundeeier inne i operasjonssalen.

Men det å få vente på venteværelset må selvsagt være helt greit for alle. Hvis ikke, så er jeg helt enig med Akela - bytt veterinær.

Lykke til!

Susanne

Skrevet
Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

At det kanskje blir trangt på venterommet, hadde jeg gitt ganske blanke i egentlig, jeg betaler for å få dyret mitt behandlet, da kan de jammen meg låne meg en stol i mens, liksom..

Jeg har forøvrig stort sett assistert når mine hunder har blitt dopet ned, samme hvilken grunn, men det er vel mest fordi jeg kjenner veterinærene og de veit at jeg takler det - jeg har assistert på andre dyr og, liksom. Men det var ikke helt med i betraktninga mi at det er mer "ekkelt" med egne dyr enn andres, ikke selve operasjonen nødvendigvis, men hvordan de reagerer på neddopinga.

Ene hunden min var jeg med når de kastrerte, jeg overvåket narkosen sjøl, og av en eller annen merkelig grunn, så satte han seg plutselig opp under operasjonen. Han burde ikke ha gjort det, jeg hadde akkurat sjekka refleksene og han så ut til å være langt nede, men satte seg opp gjorde han like fordømt. Eldstetispa mi kjempa mot narkosen nesten hele veien når vi fjerna tannstein for snart ett år siden - og av de operasjonene jeg har sett, så har det bare vært mine egne dyr som reagerer sånn. Jeg lurer litt på om det er fordi at jeg er der - noe ala Akelas "trofast'en", de hører at jeg er der og vil opp? At det er jeg som er den forstyrrende faktoren, liksom.. Det har ihvertfall gjort meg litt mer betenkt mot å faktisk være med på operasjoner på egne dyr.. Men sitte på venterommet med en bok, det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre..

Skrevet

Jeg er stort sett alltid der til hunden sover godt. Har levert fra meg hundene noen ganger det har vært like guffent hver gang, men har alltid fått dem til å ringe meg med en gang hunden begynner å våkne igjen. Sist ringte faktisk vet. på eget initsiativ og sa at frk valp var meget våken og ville hentes. :lol:

Skrevet

Det er meget viktig for meg å være sammen med hunden ved neddoping og oppvåkning. Spurte vetten om jeg kunne det ved en evnt. sterilisering, og de svarte at at det var ingen problem. For å slippe å vente, skulle de ringe når hunden begynte å våkne opp, men jeg tror selv jeg ville bedt om ca tidspunkt når operasjonen skulle være, og så heller kommet i det tidspunktet sånn for sikkerhetsskyld og ventet. De gangene vi har måttet neddope hunden, har vi alltid tatt med oss hunden hjem mens den var neddopa og latt den våkne av seg selv hjemme. Men er det en større operasjon blir det vel litt anerledes, så da måtte jeg bare ha ventet der.

Skrevet

Jeg ville definitivt vært der med hunden både når den "sovner" og når den våkner. Rett og slett for vår begges skyld, jeg vet at han føler seg mye tryggere mens jeg er der. Han hadde, som i akela sitt tilfelle, prøvd å følge etter meg hvis han ikke hadde sovnet ordentlig før jeg gikk. I tillegg stikker det meg litt i hjertet å ikke skulle være der når han våkner, i tillegg til at jeg tror det ville stresse han å våkne på et fremmed sted "alene".

Heldigvis er det ikke noe problem å være med hos veterinæren vi går til, noe jeg setter stor pris på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...