Gå til innhold
Hundesonen.no

Operasjon, kan jeg være tilstede ?


MonicaT

Recommended Posts

Hei.

Om en mnd skal bikkja fjerne en svulst i den ene patta.

Jeg er sikkelig hønemor ( jeg veit ) og det å levere hunden om morgningen og hente henne på ettermiddagen er sånt som frister lite og jeg gruer meg allerede.

Går det ann å spørre dyrlegen om jeg kan være tilstede når de doper henne ned og når hun våkner ? Jeg trenger ikke være tilstede under operasjonen. Eller er jeg helt på jordet her ?

Evt andre forslag ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nok lov å sitte på venterommet, men da bør du nok ta med deg en tjukk bok eller noe, for hun kommer til å være dopa en stund - de vekker sjeldent opp hunder etter operasjoner, da får de ligge og være bedøva til det går over av seg selv, stort sett :lol:

Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regnet jeg med, men det er ikke dumt å spørre om å være på venterommet med en bok ?

*Kremt*.... Jeg satt hele dagen på venterommet til Oslo Dyreklinikk jeg da yngstemann skulle trekke ei tann *Flir*... Hønemor jeg ??? Hehhehee... men ta med ei god bok eller en haug med aviser ja - det tar TIIIID :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe med noen av mine hunder som involverer neddoping og et inngrep, så SKAL jeg være der. Hvis ikke, drar vi til en annen klinikk. Det er ikke diskuterbart her i gården...

For mine hunder stoler på meg, og er riktig så samarbeidsvillige - da skal jeg heller ikke gå fra dem så de merker det. Da eldstemann nylig skulle opereres, var jeg der da hun fikk første sprøyten, da mente veterinær at hun sov godt. Men jeg sa nei, og ganske riktig - da jeg prøvde å gå, det var når hun skulle løftes opp på operasjonsbordet, så prøvde hun å følge etter... Det er trofast'en sin, det. Så da ble jeg der til hun fikk neste runde, rett før de satte igang gassnarkosen.

Så drar jeg, og da ringer de meg med en gang hunden er i ferd med å våkne. Men den biten er ganske grei, vanligvis. Men etter nevnte operasjon, så ringte de meg tidligere enn jeg hadde regnet med - da satt dyret resolutt på rumpa i buret med drypp i beinet og nistirret på døra, hun hadde dratt seg ut av rusen og ventet iherdig... og da jeg kom, kunne hun legge seg ned og slumre videre.

Men nå var det en real dyreklinikk, som setter hundens velbefinnende fremst, og ikke sin egen lettvinthet - som gjør at eiere regnes å "være i veien". Klinikker som sistnevnte liker vi ikke gitt.. og gidder ikke være med på å finansiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært med på selve operasjonene også, jeg.

Dvs. min mor var med hunden vår under hele keisersnittet på Oslo Dyreklinikk (endel år siden), og når jeg nå bruker en vet. som har klinikk hjemme hos seg selv så får man mer enn gjerne vært tilstede som operasjonssykepleier.. (Hvis man ikke greier det så får kona' hans hjelpe til, så det er ikke noe "tvang" selvsagt).

Jeg er ganske "pinglete" når det gjelder blod og gørr og sånt - men etter et par operasjoner på egne hunder så blir det bare mer og mer interessant å være med på. Men hvis man selv vet at man ikke greier å se slikt så bør man selvsagt ikke utsette seg selv (eller veterinæren) for en besvimt hundeeier inne i operasjonssalen.

Men det å få vente på venteværelset må selvsagt være helt greit for alle. Hvis ikke, så er jeg helt enig med Akela - bytt veterinær.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være der når de doper henne, så antar jeg de ringer deg når du kan komme å hente henne, evt når hun er i ferd med å våkne. Å oppta plass på venterommet er ikke så bra heller. Er ofte ikke så stort, og det kommer mange folk løpet av en helt dag! Samt bedre om de får arbeidsro...

At det kanskje blir trangt på venterommet, hadde jeg gitt ganske blanke i egentlig, jeg betaler for å få dyret mitt behandlet, da kan de jammen meg låne meg en stol i mens, liksom..

Jeg har forøvrig stort sett assistert når mine hunder har blitt dopet ned, samme hvilken grunn, men det er vel mest fordi jeg kjenner veterinærene og de veit at jeg takler det - jeg har assistert på andre dyr og, liksom. Men det var ikke helt med i betraktninga mi at det er mer "ekkelt" med egne dyr enn andres, ikke selve operasjonen nødvendigvis, men hvordan de reagerer på neddopinga.

Ene hunden min var jeg med når de kastrerte, jeg overvåket narkosen sjøl, og av en eller annen merkelig grunn, så satte han seg plutselig opp under operasjonen. Han burde ikke ha gjort det, jeg hadde akkurat sjekka refleksene og han så ut til å være langt nede, men satte seg opp gjorde han like fordømt. Eldstetispa mi kjempa mot narkosen nesten hele veien når vi fjerna tannstein for snart ett år siden - og av de operasjonene jeg har sett, så har det bare vært mine egne dyr som reagerer sånn. Jeg lurer litt på om det er fordi at jeg er der - noe ala Akelas "trofast'en", de hører at jeg er der og vil opp? At det er jeg som er den forstyrrende faktoren, liksom.. Det har ihvertfall gjort meg litt mer betenkt mot å faktisk være med på operasjoner på egne dyr.. Men sitte på venterommet med en bok, det kommer jeg nok helt sikkert til å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er stort sett alltid der til hunden sover godt. Har levert fra meg hundene noen ganger det har vært like guffent hver gang, men har alltid fått dem til å ringe meg med en gang hunden begynner å våkne igjen. Sist ringte faktisk vet. på eget initsiativ og sa at frk valp var meget våken og ville hentes. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er meget viktig for meg å være sammen med hunden ved neddoping og oppvåkning. Spurte vetten om jeg kunne det ved en evnt. sterilisering, og de svarte at at det var ingen problem. For å slippe å vente, skulle de ringe når hunden begynte å våkne opp, men jeg tror selv jeg ville bedt om ca tidspunkt når operasjonen skulle være, og så heller kommet i det tidspunktet sånn for sikkerhetsskyld og ventet. De gangene vi har måttet neddope hunden, har vi alltid tatt med oss hunden hjem mens den var neddopa og latt den våkne av seg selv hjemme. Men er det en større operasjon blir det vel litt anerledes, så da måtte jeg bare ha ventet der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt vært der med hunden både når den "sovner" og når den våkner. Rett og slett for vår begges skyld, jeg vet at han føler seg mye tryggere mens jeg er der. Han hadde, som i akela sitt tilfelle, prøvd å følge etter meg hvis han ikke hadde sovnet ordentlig før jeg gikk. I tillegg stikker det meg litt i hjertet å ikke skulle være der når han våkner, i tillegg til at jeg tror det ville stresse han å våkne på et fremmed sted "alene".

Heldigvis er det ikke noe problem å være med hos veterinæren vi går til, noe jeg setter stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...