Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva betyr oppdretteren din for deg?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Nei, Knott sin oppdretter har jeg absolutt ingen kontakt med. Regner med at det blir bedre når vi begynner å trene gjeting! Både Puma og Felix sine oppdrettere har vært utrolig, utrolig greie, Puma sin kjente jeg fra før, men fra begge fikk jeg tilbudt ny, gratis valp fra hvilken som helst kombinasjon, unghund dersom jeg heller ville det, hjelp til trening osv. Veldig koselig! Men jeg liker å føle at hunden er "min", og en oppdretter som "blander" seg veldig mye utenom svar på mailer/telefoner og møter på utstillinger o.l. er ikke nødvendigvis noen hit for meg.

Helt enig med deg, jeg hadde ikke orket masse telefoner, mailer osv osv fra oppdretter hele tiden.

Greit med gratulasjoner mhht utstillinger, konkurranser, bra helse på HD/AA osv, det er bare koselig, men konstant kontakt hvor oppdretter stadig ringer, det ville jeg syntes var slitsomt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Jeg og min oppdretter har store planer framover, og ett veldig godt forhold.

vi har de samme tankene om hundehold, avl og oppdrett, så da blir det jo veldig naturlig at man blir venner, selv om aldersforskjellen er stor, 38 år for vår del... ^_^

Og jeg lærer meg masse av henne, noe jeg setter utrolig pris på, og føler meg ganske så priviligert!

Jeg er forsåvidt enig i at ikke oppdretter skal ringe å "mase", men man finner vel fort ut om man vil ha kontakt eller ikke.

Veldig enig i at man kjøper en hund ikke en venn, men er man så heldig at man kan få ett godt forhold til oppdretter,kan man jo lære masse av de osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en oppdretter som Nullet beskriver, og selv har en aktiv interesse for hund - og kanskje også videre oppdrett - så er det jo kjekt, det er jo en gullgruve å få følge i hælene der og få verdifull hjelp.

Men en som oppdretter gode eksteriørhunder, behøver ikke nødvendigvis ha mer enn normal "hundeeierviten" om atferd - det kommer litt an på rase, men på en god del raser er det ikke vanlig med ulike mentale tester, prøver, eller for den saks skyld aktiv bruk ut fra det opprinnelige.

Eller... de kan ha holdt på så lenge, at de gjør dressurbiten på gamlemåten. Hadde for noen få år siden tenkt å kjøpe meg en terrierrase, og fant frem til en anerkjent oppdretter på andre siden av grensen. Oppdretteren mente innbitt at man måtte være steinhard med denne type hunder, fordi de "ellers tok makten". Da jeg så snakket med en av de valpekjøperne derfra, så advarte vedkommende mot akkurat det - at om hundene var gode, så ble de tidvis behandlet for hardt hos denne oppdretteren, så det måtte man være obs på når man kjøpte derfra.

Oppdretteren på gamlerasen ville aldri ha hannhunder i huset, han klarte bare å få til tisper - og var kjapp med å anbefale avlivning for vanskelige tilfeller, og hadde lite å tilføre når hannhundene av denne rasen viste de sidene som var nokså typiske. Men mange toppremier i eksteriør hadde oppdretter på hundene sine.

Så akkurat som på hundeeiere, så er spekteret vidt hos oppdrettere også - man kan ha godt øye for hund, og selv få til egne hunder godt, uten å kunne gi de beste rådene om trening og mentalitet. Andre klarer begge deler så fabelaktig godt, at man bare kan ta av seg hatten. Men jeg har hørt så mange rare råd som valpekjøpere har fått, at jeg ikke "automatisk" tror at alle oppdrettere har noe strålende å tilføre.

Nei, så jeg er som sagt over på det Terrier sier også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt ganske god kontakt med oppdretter. Ikke kjempemye, men lurer vi på noe, synes både hun og vi at det er veldig koselig å snakke. Det har ikke vert så veldig mye nå i det siste, men vi vet at det er bare å spørre om vi lurer på noe. Har hatt lite kontakt via mail, siden de ikke sjekker den så ofte. Men de har jo hjemmeside, og det har jeg også. Oppdretter bor ca 7 timer unna, så vi er ikke på besøk så ofte. Vi besøkte oppdretter før vi fikk Tassen og når vi henta han. Dessuten har de vert på besøk her også en gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig god venn med min oppdretter ;) De bor ikke så langt unna, ca ein time, så vi er mye der på besøk, går turer sammen og trener våre hunder sammen. Jeg passer også på kennelen dere ofte, og overnatter der ofte i helgene. Vi trivest godt sammen med hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på linje med akela og Terrier på dette emnet. Oppdrettere er nødvendige for at vi skal få (forhåpentlig) gode hunder. De bør besitte den kunnskapen som skal til for at hundene våre får en best mulig start, og kan de svare på spørsmål som måtte dukke opp er det flott.

Utover det så er ikke oppdrettere mer interessante enn andre mennesker å ha kontakt med.

De har produsert en vare, jeg har kjøpt den.

De jeg har kjøpt hundene mine fra har det vært hyggelig å ha kontakt med innimellom, men ingen har blitt venner.

Vennene mine har jeg funnet blandt de som kjøper dyr, ikke blandt de som produserer dem.

Og dette er ikke ment som kritikk av mine oppdrettere, da de fleste, bortsett fra to, har gitt meg fantastiske hunder, både mentalt og fysisk:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freyas oppdretter er en god venninne av meg som jeg har kjent i mange år - lenge før noen av oss begynte med hund. Men jeg får minst like mye hjelp og støtte av schnauzerklubben.

Neste oppdretter vil sannsynligvis befinne seg for langt unna til å kunne ha en slik kontankt med, og jeg har da også valgt etter hund og ikke oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo skrevet i denne tråden tidligere, men kan oppdatere med tanke på hund nummer 2. Jeg venter jo valp nå, og har foreløpig masse kontakt med oppdretter. På dette stadiet synes jeg det er hyggelig med daglige oppdateringer, det er så utrolig spennende å følge med på hvordan valpene vokser seg til ;) Dette er også en veldig hyggelig og erfaren dame, som jeg setter stor pris på.

Kontakten blir kanskje mindre etter at valpen er levert, dog er jeg sikker på at jeg kommer til å få svar på alt jeg eventuelt skulle lure på. I tillegg er dette hennes første kull, så hun er nok også interessert i å vite hvordan det går ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Twiggy's oppdretter er kort fortalt verdens beste :console: Hun hjelper meg med ALT og jeg kan snakke med henne på tlf i timesvis.

Pito sin oppdretter bor i australia og jeg har ikke noe kontakt med henne. Skrev bittelitt mailer for en stund siden men har ikke hørt noe mer etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har god og ofte kontakt med oppdrettern til leo. Hun er av typen som hjerne følger opp valpene fra vuge til grav. Det førte 4 månene jeg hade leo var jeg på besøk 1 gang i månen. Så var jeg på besøk i gjen etter 3 månder ca etter det var det ingen besøk før jeg fik turbo og da ca etter 2 uker . Turbo har annen oppdretter men oppdretten til leo har faren til tubo. Og jeg passet kulsøstra til turbo som oppdretten min (oppdretten til leo) har ei helg ellers går det i sms og tlf ca vær 14 dag. turbo sin oppdrettr har jeg sent noen sms til og møt 1gang etter jeg hentet han. skall oppover snart i gjen . artig til hundene å det. (oppdretten til leo) desutn vet oppdretten til leo hele slekstre til leo og har bilder av veldi mange av di :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske mye kontakt med min oppdretter selv om hun bor helt på andre siden av landet. Hun engasjerer seg veldig i Nemi, og er det noe jeg lurer på så er hun der og hjelper så godt hun kan med én gang. Hun leder npvhk som har treff flere ganger i året, så da treffes en hel gjeng valpekjøpere og oppdretter. ganske stas! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god kontakt med dem jeg kjøpte sheltien min av. De er førstegang-oppdrettere så jeg føler ikke akkurat at jeg kan be så mye om råd...men vi har vært på kaffebesøk flere ganger og utviklet et vennskap. Utrolig koselige folk som jeg har tenkt til å beholde kontakten med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til Frida (Elin Dahl, Kennel Gullsteinen) har vi god kontakt med. Vi treffer henne flere ganger i måneden fordi retrieverklubben trener blodspor en gang i uken, og vi er der som regel begge to da. Hun skal også stille Frida for meg på utstillingen i september.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter bor en halvtimes kjøring herfra og vi har et veldig godt forhold.

Nå forventer ikke jeg noe fra en oppdretter generelt annet enn å evt. kunne svare på noen spørsmål i ny og ne, men etter mange hundeturer opp gjennom årene (mange av dem uten hund fra min side) og valpehjelp, valpekjøp osv har vi utviklet et godt vennskap og kontakten vår dreier seg nå også om mer enn bare hund.

Så kort sagt. Min oppdretter betyr mye for meg, men dette er ikke noe jeg verken ønsker eller forventer fra oppdrettere generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...