Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsomme småjenter!


Yakine

Recommended Posts

Vel, saken var den at jeg satt på stua, og lillegutt sto ute i hundegården. Så hører jeg han bjeffer... "Aha, noen kommer", tenker jeg. Joda, rett som jeg da hadde, kom det to jenter i 12-13 årsalderen. "Får vi gå tur med hunden din??" Hehe, måtte virkelig holde meg for å ikke bryte ut i latter, og jeg sa kontant "nei."... For han liker ikke unger i den alderen. Rett og slett. Dessuten er han STOR, og alt for sterk for to småjenter.

Og de gikk, først ETTER å ha tatt opp kongen hans, og trigga han med å dingle den fram og tilbake... "Hva er dette da??" "Det er Atheos leke, og du legger den ned nå."

Og så gikk de etter litt da.

Så gikk jeg inn og fortsatte med det jeg holdt på med, så hører jeg Atheo kjefte og kjefte igjen, så jeg går ut for å se hva som står på.... Joda, der står jentene borti gata her og BJEFFER til han!! :wub: Ja, jeg ble pissed, de skal være glad for at jeg ikke hadde sko på meg. :glare:

Så jeg tok med meg lillegutt inn jeg, for det derre der trenger han ikke. For det hjelper ikke akkurat på at han ikke liker unger... Og det skal sies, det er ikke første gang de har vært her for å skulle gå tur med han... For hun ene har jo hatt St.Bernhards da... :rolleyes:

Puh, bare måtte få ut irritasjonen min! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger som bjeffer til hunder er irriterende, men sånn er det vel med disse barna noen ganger :rolleyes:

Vil bare legge til at da jeg var lita( begynte vel i 9års-alderen),så gikk jeg rundt i hele nabolaget å spurte om å få gå tur med hunder(bjeffa ikke til de jeg da,såpass hadde jeg lært).Og utrolig nok fikk jeg ofte ja,og jeg gikk fast med en ca 5-6hunder. Favoritten var blandig av flat og riesen. Og ellers gikk jeg en del med en beardis,en puddel,en ES og en springer spaniel.

Heldigvis virker det som om folk er mer forsiktige idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

litt annet da, men på toget på vei hjem fra Oslo. så var det en liten jente på 6-8 år, som falt foremma, først var det søtt, så ble det litt mye, etterhvelt holdt jeg på å sprekke.

Hu sto å tuppa emma i rumpen for å få henne til å stå. trev tak i hode til emma for å legge hode henns i fanget sitt, prøvde med tvangs foring med banan skall osv osv. Prøvde å si høffelig ifra i starten, men til slutt så måtte jeg bare bli drit sint.

Litt plagsomt med sanne ja, har møtt masse av de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Noe jeg har brukt når jeg ikke vil at barn skal bort og hilse på hunden er rett og slett at den er voldsom eller den hopper eller ting i den veien at den kan være farlig og dette har jeg brukt på flaten med hell. Det som er sant er da at han er voldsomt glad i folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bruk hunden som "unnskyldning" - prøv heller å fremstå som bisk og lite vennligsinnet overfor masete jentunger, det tror jeg gjør større nytte. Sier du at hunden din er si eller så, kan du banne på at enkelte vemmelige unger som hevn nettopp vil teste ut dette.

Jeg lar gjerne barn hilse på hundene, men du milde som jeg overvåker dem. Det sekundet en unge begynner å løpe etter en av hundene, som gikk i bånd, og ropte og fektet med en spade, så tverrsnur jeg og sier et svært strengt "NEI!" til ungen - og den stoppet tvert. Når ikke foreldrene gidder, så blir det min oppgave å passe på mine egne hunder.

Er man bestemt og kontant, så er min erfaring at det fungerer. Og det har det i grunnen gjort hele livet mitt som hundeeier. Men det er lurt å være føre var og kanskje ikke la hunden stå ute; er den i en pregbar fase, kan noen få dårlige opplevelser gjøre skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småunger er noe stress... <_< Noen er veldig greie og hensynsfulle mens noen tror det en hund er et leketøy og jeg må si ifra hele tiden at "hei, det der er ikke noe gøy for hunden". Jeg skal i alle fall ikke ha barn selv. :wub: Selv om jeg har måttet si ifra til voksne og, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Unger er slitsomme...

Jeg blir ofte stoppet når jeg går tur, av unger som vil hilse på. Særlig nå, etter at valpen kom i hus så er det umulig å gå en liten tur uten å bli stoppet. Har opplevd at unger har løpt rett bort til oss og nærmest overfalt hundene..

Jeg har begynt å bare si nei om noen spør om de får klappe på de på tur. Jeg er 15 år, og de fleste ungene her omkring er litt "redd" meg, og når jeg sier nei, så respekterer de faktisk det.

Men derimot, så har vi hatt et par episoder med en slitsom nabojente. Hu har kommet inn på tomta vår, står bak buskene og bjeffer/mjauer til bikkja, hu har kastet vannballonger og sprutet med vannslange på den eldste hunden, kommet og forstyrret treninger osv osv. Til slutt ble jeg så grundig lei at jeg ga både henne og søsteren en grundig lekse om at jeg overhodet ikke gidder dette mer. Nå har jeg ikke sett henne på en stund iallefall, så håper hu holder seg vekk fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har ei nabojente som de første ukene var helt forferdelig. Har gode naboer og jenta er 5 år og litt mektig å forholde seg til. Så tolmodighet er en god ting. Hun dundra på døren minst 5 ganger om dagen, og når hun fikk hilse på- noe som var ypperlig trening for valpen var det en del ting jeg måtte påpeke :wub: . Lillegutt er veldig fristende å bære på, selv om det ikke synes å ha gått inn der å da, fant jeg ut det når hun hadde en venninne eller to med. Da kom hun med direkte sitat om hvordan de ikke måtte løfte fordi... osv. Hehe joa å nå har hun nok mistet interessen en del, er innom bare en gang iblant. Men ja jeg holdt på å bli små gal, hvertfall den morningen vi sov og hun fant ut: hø døren er ikke låst, da går jeg inn :glare: . Da måtte jeg være streng og jaga henne ut, noen grenser må man jo ha. Dette er min erfaring med nabojenta. Ser jo at man kan lære disse jentene noe også. Men såklart, jeg hadde ikke gidda det med alle jentene i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  akela skrev:
Ikke bruk hunden som "unnskyldning" - prøv heller å fremstå som bisk og lite vennligsinnet overfor masete jentunger, det tror jeg gjør større nytte. Sier du at hunden din er si eller så, kan du banne på at enkelte vemmelige unger som hevn nettopp vil teste ut dette.

Jeg lar gjerne barn hilse på hundene, men du milde som jeg overvåker dem. Det sekundet en unge begynner å løpe etter en av hundene, som gikk i bånd, og ropte og fektet med en spade, så tverrsnur jeg og sier et svært strengt "NEI!" til ungen - og den stoppet tvert. Når ikke foreldrene gidder, så blir det min oppgave å passe på mine egne hunder.

Er man bestemt og kontant, så er min erfaring at det fungerer. Og det har det i grunnen gjort hele livet mitt som hundeeier. Men det er lurt å være føre var og kanskje ikke la hunden stå ute; er den i en pregbar fase, kan noen få dårlige opplevelser gjøre skade.

Jeg ser jo at hvis dette skjer en gang til, at de kommer hit, så kommer jeg ikke til å være så hyggelig nei... <_<

Og at han står ute er greit egentlig, for det er svært få unger i nabolaget her, det er et "gammelt" nabolag der vi er de yngste. Men jeg tar han inn dersom jeg hører masse unger her, for han blir så stressa av dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også unger på døren som vil gå tur med Prada. To jenter på 12-13år. Da de kom første gangen sa jeg blankt nei.

Andre gangen hadde jeg tenkt litt på det, så jeg sa at de kunne få leke med henne i hagen her heller.

På den måten fikk Prada trim, og jeg kunne holde øye med ungene.

Etterhvert har jeg forklart hvorfor hunden gjør som den gjør i enkelte situasjoner, hun har fått ha Prada i bånd på tur når jeg har vært med, og jeg har sagt hva hun skal gjøre hvis hun treffer andre folk med hunder.

Nå får hun gå små turer rundt feltet her alene med Prada.

Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Wulfi skrev:
Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Det er nok litt enklere å la noen småjenter passe en hund av liten rase, enn stor rase. Trur ikke så mange hadde sett det som forsvarlig å slippe to små jenter ut med en schäferhannhund akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Wulfi skrev:
Jeg har også unger på døren som vil gå tur med Prada. To jenter på 12-13år. Da de kom første gangen sa jeg blankt nei.

Andre gangen hadde jeg tenkt litt på det, så jeg sa at de kunne få leke med henne i hagen her heller.

På den måten fikk Prada trim, og jeg kunne holde øye med ungene.

Etterhvert har jeg forklart hvorfor hunden gjør som den gjør i enkelte situasjoner, hun har fått ha Prada i bånd på tur når jeg har vært med, og jeg har sagt hva hun skal gjøre hvis hun treffer andre folk med hunder.

Nå får hun gå små turer rundt feltet her alene med Prada.

Jeg er jo glad for at ungene elsker Prada, og i stedet for å gi dem en kald skulder, vil jeg heller lære dem hvordan de kan bli gode hundepassere.

Jo, det er jo fint at du har gjort det. Men nå er jo ikke Prada 40 kg ++ og generellt usikker på unger i den alderen kanskje? :unsure:

Det er jo flott at man kan lære ungene hvordan man hånterer en hund, men vår hund er ikke den rette å sende ut sammen med småunger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart det er forskjell på Prada og en schäfer. Jeg leste bare at dete sto "lillegutt", så jeg antok automatisk at det var noe lite noe.

Ser jo nå under avataren at det står Schäfer. Hehe...

Uansett så kunne jo kanskje småjentene få bli med en gang å gå tur sammen med trådstarter. Eller bare sitte i hagen, og gjerne ha noen godbiter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, kaller han lillegutt, for han er jo lillegutten vår! :lol:

Men joda, kan godt gjøre det med å la de gi han godbiter, etterhvert... Ikke sånn som det er nå nei, men når vi har fått trena mere, så jo- kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig fint når jenter/gutter i 12-13 årsalderen får interesse av hund og spør om å gå tur med de. Kanskje de ikke får lov til å ha hund selv, men har veldig lyst til å lære mer om de! Skulle ønske flere kunne sagt ja til slike spørsmål, så sant man ikke har en hund som biter og er umulig å kontrollere av andre enn eier. Hvis jeg hadde mistenkt at ungdommene ikke ville klart å gå med hunden min, ville jeg bedt de med meg når jeg skulle ut å lufte uansett. Da har man mulighet til å lære opp våre fremtidige hundeinteresserte!

EDIT: Jeg dro selv av gårde på telt-tur i skogen sammen med ei venninde og Marko (scäferen) når jeg var ca 11 år. Han er sint på andre hunder, men jeg hadde lært hvordan jeg kunne kontrollere han, så det var ikke noe problem. Man er ikke små barn når man er 13 år!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  bcAmira skrev:
EDIT: Jeg dro selv av gårde på telt-tur i skogen sammen med ei venninde og Marko (scäferen) når jeg var ca 11 år. Han er sint på andre hunder, men jeg hadde lært hvordan jeg kunne kontrollere han, så det var ikke noe problem. Man er ikke små barn når man er 13 år!!!

Hvordan man er som 13 åring er jo veldig forskjellig da, og det er litt forskjell på å være oppvokst med hund og gå tur med egen hund og å bare komme å låne en svær schäfer. Men jeg fikk jo kjøpe egen hund da jeg var 13 jeg. En berner sennenhund som ble 40 kg. Det var jeg som hadde alt ansvaret og gikk turer og trente, men tror aldri det var noen i familien (som riktignok ikke hadde erfaring med hund i det hele tatt) som tenkte at det kunne være no problem. Men jeg må også si at jeg fysisk hadde problemer med å holde henne igjen (jeg er ikke akkurat stor selv), men jeg tok igjen det med å trene mye og få henne lydig. Så jeg hadde kanskje ikke full kontroll fysisk, men jeg fikk veldig god kontroll "mentalt". Og kanskje nettopp fordi jeg måtte har hun blitt en veldig lydig hund og er enkel å ha med å gjøre. Og man får jo sine teknikker til å holde igjen også. Så at en 13 åring kan gå tur med en hund på schäferstørrelse er ikke noen umulighet, men ikke sånn uten videre. Så jeg ville heller ikke latt noen jentunger gått tur med hunden min, og ihvertfall ikke hvis den har problemer av noen slag. Også er det det at hvis det skulle skje noe og du ikke er der... nei, jeg lar aldri småjenter gå tur med hunden min, men hadde noen spurt kunne de godt fått leke med henne i hagen eller trene med henne eller no sånt.

Men på den andre siden. Den oppførselen de viste etter de hadde fått nei viser jo at de ikke akkurat var spesielt modne da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaja.. Barn er ikke alltid lette å ha med å gjøre. Har selv en søster(5-6 år), som kan vær veldig plagsom. Spesielt når hun har besøk. Da skal hun alltid vise frem katten(viss hun finner den) og hunden. Så blir det : labbetuss, sitt, sitt , SITT, Labbetuss, dekk ,Gi labb *'<ms osv. Han pleier å gjemme seg bort da. Jeg blir så klart dritsur, for jeg ser at han ikke liker det. Helldigvis så pleier han å gjemme seg bak meg.

Uff.. En gang så tok jeg han med på valpeutstilling, slik at han kunne få treffe andre hunder og sånn. Så fant søsteren min ei som hun kunne leke med. SElvfølgelig så skulle hun vise frem Labbetuss. Men da hun andre begjunte å fikle med en pinne langt oppi fjeset på han, så følte han seg nok truet. Da knurret han. Så gikk hun bare og mumlet noe om for en sur hund.

Jeg liker ikke å la andre passe ham. Føler at barn har lett for å bruke en sur/sint tone når de snakker. Tar gjerne med meg søsteren min på tur, men liker ikke at hun holder ppå med han alene. Morfaren min pleier å passe han av og til. Er så hvidt jeg tør dette. Men han kosre seg nok sammen med han, for han blir alltid så glad når han får se morfar :lol: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett par av nabo ungene kom en dag og spurte om de kunne få gå tur med Tassen. Jeg hadde så vondt i hodet og hadde allerede gått en lengre tur med han, men han kunne jo få en liten natta tur tenkte jeg. Dessuten så er det jo litt sosialisering også og Tassen er veldig glad i barn.

Så Tassen fikk være med dem, men jeg følgte nøye med i vinduet! Men så ringte telefonen min og jeg ble så opptatt med den telefon samtalen at jeg i 5 minutter ikke fulgte med. Men da jeg så ut av vinduet igjen fikk jeg sjokK! Der sto de to jentene og lo mens 3 gutter sykklet i ring rundt Tassen, nærmere og nærmere! :angry2: Jeg ble så sur! Så jeg tok på meg sko og sprang ned på gata til dem og ja.. skjelte dem ganske godt ut! -_- Og så kommer moren i huset ut og kjefter på meg da! "Det er bare en hund" osv.. Jeg klarte jo ikke å holde meg jeg da.. begynte å snakke om hvordan hun tror hunden hadde det når noen syklet truende rundt ham nærmere og nærmere.. For å si det slik de har ikke vært her og spurt om å gå tur med hundene flere ganger! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yakine...du burdte heller bruke disse barna til å venne hunden din til dem...du kunne tatt dem inn til deg og forklart dem feks at hunden er usikker på barn nettopp pga sånne "bjeffe" episoder(bare finne på noe)eller utfall fra barn.

Så kunne de sittet inne i sofaen din,så kunne du henta hunden inn fra hundegården..så han kunne hilset på dem..

På forhånd kunne du fortalt dem litt om hva de skulle gjøre..og ikke skulle gjøre

Og de kunne kanskje vært "bevæpnet" med godbiter der de satt...

Ikke vet jeg,men jeg ville nok benyttet meg av barna,om ikke hunden var direkte aggressiv da..

Det er lettere å nå inn til barna og fortelle når hunden ikke er der,istedenfor å avverge "feil" de gjør midt oppi situasjonen vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er ute på tur med Josie møter jeg ofte unger som vil hilse på henne, og jeg ser dem litt an før jeg sier ja eller nei. Er det bare én som er rolig pleier jeg å si at det er greit, og forklarer hvordan de skal hilse på henne. Er de flere enn tre sier jeg nei, fordi Josie stort sett blir veldig stressa av alle hendene som flyr over hodet hennes (det er også vanskeligere å få tre eller flere unger til å hilse"riktig" på en hund).

Nå har vi nettopp kommet tilbake fra en barn og hund leir, hvor Josie var utlånshund (til et av barna som kom uten egen hund) og det gikk kjempefint! Hun som hadde "ansvaret" for Josie fikk en enkel, men grundig innføring i hvordan man håndterer Josie. Hva man gjør når hun drar i båndet, vil hoppe opp og hvordan Josie skal ha belønning. Hadde det bodd flere unger i nærområdet her, og en av dem ville gå tur med Josie hadde de nok fått lov til det etter å ha vært med meg på tur (og etter å ha snakket med barnas foreldre, for meg er det en "greie").

Når det er sagt, så har jeg flere ganger sett at unger som går tur med familiens hund gjør mye teit, som f.eks. når to barn på 7-8 år er ute med en stor golden retriever, og den ene holder hunden i stramt bånd mens den andre står og fekter med en pinne i ansiktet på hunden. Heldig for de ungene at de har en hund som er stabil i nøtta. Det kom forøvrig en klar beskjed til de ungene fra vinduet om at de burde la det være, da jeg kjenner foreldrene og vet at dette ikke er noe de hadde godtatt i det hele tatt.

Som regel blander jeg meg ikke borti hva andre gjør med sine egne hunder, men av og til "må" man si ifra...

Ble kanskje litt OT, dette :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, jeg er vel "Liten jente" selv. Men jeg ville ikke gått å spurt om jeg kunne gå tur med en hund som jeg ikke kjenner. Og spessielt hvis jeg ikke kjente eieren heller. Også må man jo kunne akseptere et nei. Men likevel hehe x)

Alle har jo selv vært barn da, så man kunne jo tenke seg hva man ville følt om men voken kom å sjelte dem ut. Jeg selv har vokst opp med hund og konkurerer Junior handling. Men når jeg blir større og hvis noen hadde fektet med pinne eller syklet rundt den eller noe hadde jeg blitt SUR :closedeyes:

---

www.Elghunden.moo.no

*Dobbelpost, mod Nina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en liten gutt på rundt 6 år som kom første dagen etter at vi fikk Gipsy. Også kom det 2 jenter som jeg kjenner ganske godt og spurte om å få passe Blondie og Gipsy en gang men da hadde jeg vært på tur og mamma skulle på tur med Gipsy akkuratt da. Men selv om jeg kjenner dem slik som jeg gjør(hun ene har vært i hagen og lekt med henne i hagen) så syns jeg det er skummelt.

Jeg passet selv et par hunder når jeg var mindre. En gammel cocker spaniel, en dachs, en blanding tror jeg som var på størrelse med en pointer, en new foundlander(eller ossen det skrives), og en annen am. cocker som bare jeg fikk passe fordi hun hadde vært på valpe kurs hos mamma før så hun viste at jeg kunne gå tur med den, en belger og en labb blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg gikk jo også masse turer med andres hunder når jeg var mindre.. gikk fra dør til dør faktisk :lol:

Men vi skjønte faktisk det, at om noen sa nei, så betydde det nei, og dermed kom vi aldri tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...